En barnevernssak kan starte med at foreldrene selv tar kontakt med barneverntjenesten for å drøfte en bekymring rundt omsorgssituasjonen for sitt barn.

Barneverntjenesten får også henvendelser fra naboer, andre som kjenner barnet godt, eller fra politi, barnevernsvakt, pedagogisk personale, samt helse institusjoner ol. som fanger opp en bekymring rundt barnets omsorgsituasjon. Barnevernloven benevner henvendelser til barneverntjenesten som en «bekymringsmelding».

I de tilfeller der offentlige embetsutøvere er bekymret for et barns situasjon, og usikker på hvorvidt barnevernstjenesten skal eller bør kontaktes eller ikke, vil unntakene fra taushetspliktreglene være beskrevet i de ulike tjenesters lovverk med tilhørende rundskriv. Eksempler på unntakene fra taushetsplikt finner man blant annet i Helsepersonellovens § 33 samt Opplæringslovens § 15-3. Felles for alle henvendelser fra offentlige meldere er kravet om at meldingen skal være skriftlig. Offentlige etaters opplysningsplikt inntrer etter pålegg fra barneverntjenesten. Opplysninger fra barneverntjenesten til andre forvaltnings organer gis unntaksvis når det er nødvendig for å fremme barneverntjenestens oppgave.

Her finner du lenke til barnevernloven.