Konsesjon og boplikt

Egenerklæring om konsesjonsfrihet

Når du kjøper eller arver en eiendom, må eiendomsretten overføres til deg ved å bruke skjøte eller hjemmelserklæring.
Du må i mange tilfeller også fylle ut egenerklæring om konsesjonsfrihet og sende inn til kommunen. Vi vurderer egenerklæringen og hvis alt er riktig utfylt legger vi informasjonen om eierskiftet inn i matrikkelen (det nasjonale eiendomsregisteret). Når du mottar en bekreftelse på at dette er gjort kan du sende over dokumentene dine til kartverket (Tinglysingen).
Eiendommer som er fritatt for konsesjon
 
  • Hovedregelen er at du kan overta en eiendom som ikke er større enn 100 dekar og ikke mer enn 35 dekar (fra 1. sept. 2017. Tidligere 25 dekar) dyrket jord uten å søke om konsesjon.

  • En tomt som er lagt ut til bolig- eller fritidsfområl er også som regel fritatt fra konsesjonsplikt. De fleste typer leiligheter er også konsesjonsfrie.

  • Ubebygd areal som ikke skal bruks til landbruk

  • Overtakelse av eiendom fra nær familie

  • Når du som overtar eiendommen er odelsberettiget. Men da har eiendommen boplikt.

Som regel må du sende inn et skjema om egenerklæring om konsesjonsfrihet. Dette gjør du til kommunen.

Skjema: Egenerklæring om konsesjonsfrihet
Søke om konsesjon

Dersom eiendommen er en landbrukseiendom over 100 dekar eller en ubebygd eiendom i Landbruks-, Natur-, frilufts- og reidnriftsområder (LNFR) er den ikke fritatt for konsesjon.
Det er en del kriterier for å få en slik konsesjon, blant andre:
  • at den avtalte prisen er innenfor en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling

  • hensynet til bosettingen i området,

  • at overtakelsen ivaretar en driftsmessig god løsning,

  • at den som overtar anses skikket til å drive eiendommen,

  • at overtakelsen ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.

Skjema: Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom 


 
Konsesjon og boplikt

Hvis du ikke har tenkt å bo på eiendommen må du søke om konsesjon uten boplikt.
 

Pris for tjenesten 
Du må betale et gebyr for behandlingen av søknader om konsesjon. Dette gebyret er på 5000,- per d.d. i Storfjord kommune.

 

Omdisponering og deling

Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord og deling av landbrukseiendom krever tillatelse etter jordlova.
I de fleste tilfeller søkes det tillatelse etter plan- og bygningsloven, og behandlingen etter jordlova blir da et ekstra ledd i behandlingen av byggesaken eller delingssaken.
Når søknaden omfatter omdisponering av dyrka og dyrkbar jord, eller deling av landbrukseiendom, er det viktig at en begrunner søknaden i forhold til landbrukshensyn.
Landbruks- og matdepartementet har utarbeidet et rundskriv som beskriver saksbehandlingen og de hensyn som skal ivaretas.

De viktigste momentene er:
- Det er et nasjonalt mål å redusere tapet av dyrka og dyrkbar jord.
- Det er et nasjonalt mål å skape rasjonelle driftsenheter i landbruket. Dvs. deling med formål tilleggsjord vurderes som positivt.
- I områder preget av fraflytting kan det legges stor vekt på bosettingshensyn, mens det i mer tettstedsnære områder bør styres av kommunens arealplan.

 

 

Dyrka og dyrkbar jord er en grunnleggende ressurs for å sikre matforsyning på kort og lang sikt. Dersom eieren av en landbrukseiendom ønsker å bruke dyrket jord til annet enn jordbruksproduksjon, må det derfor søkes om tillatelse til dette.

 

Skjema: Søknad om deling av eiendom

Pris for tjenesten
Gebyrsatsen for behandling av delingssaker etter jordlova er per d.d. på 2000,- 

 

Tjenester A-Å

Bo- og driveplikt

Er du eier av en eiendom med en størrelse på over 500 dekar eller 25 dekar fulldyrka mark, oppstår det som hovedregel bo- og driveplikt.
Etter jordlovas § 8, har du plikt til å sørge for at jorda drives i hele eiertiden.

Boplikt
Bestemmelser om boplikt følger av konsesjonsloven. Det er to tilfeller av boplikt på en landbrukseiendom. Først og fremst følger det automatisk bo- og driveplikt når ny eier er i slekt med tidligere eier og har overtatt eiendommen konsesjonsfritt.
For det andre kan landbruksmyndighetene sette det som vilkår når det gis konsesjon for en eiendom.
Når en eiendom overtas i medhold av odelsloven, stilles det tilsvarende vilkår i lovverket om bo- og driveplikt.
 

Driveplikt
Formålet med driveplikten er å holde jorbruksareal i kontinuerlig drift. Driveplikten er en varig plikt som følger eierforholdet, slik at driveplikten varer til eiendommen blir solgt, da den overføres til ny eier.
Ny eier av en landbrukseiendom har en frist på et år på å bestemme seg for om de vil drive jorden selv eller leie den bort.

Driveplikten kan oppfylles ved at du selv driver arealet eller leier bort arealet som tilleggsjord til en annen landbrukseiendom for minimum 10 år om gangen. Avtalen kan ikke gi eier av arealet mulighet til å si opp, men leietaker kan gis mulighet til å si opp avtalen. 
Kopi av denne avtalen skal sendes til kommunen som kontrollerer om vilkårene for bortleie er oppfylt.

Dersom du ikke ønsker å drive jordbruksarealet selv eller ikke er i stand til å leie det ut, kan du søke kommunen om midlertidig eller varig fritak fra driveplikten.
Kommunen kan sette vilkår for fritaket.

Søknad om fritak - avgjøres av kommunen
Det kan søkes om helt eller delvis fritak fra bo- og/eller driveplikten. Søknad om fritak må sendes til kommunen.
Kommunen fatter vedtak i saken og dette kan påklages til fylkesmannen. ved avgjørelsen av søknaden legges det bl.a. vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og søkers tilknytning til eiendommen. I saker om fritak fra driveplikten legges det også vekt på om det er interesse for jordbruksarealet som tilleggsjord og hvor viktig det er å holde arealet i hevd.
I saker om fritak fra boplikten vektlegges ønsket om å styrke og opprettholde bosettingen i området. Mislighold av bo- og driveplikten kan medføre offentlige pålegg som kan følges opp gjennom tvangssalg av eiendommen.


Skjema: Jordleieavtale PDF document ODT document