Møteinnkalling
Utvalg: |
|
Møtested: |
|
Dato: |
|
Tidspunkt: |
Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00
eller pr. e-post til
Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.
Til sak 66/09,
kommunedelplan småkraftverk i Storfjord kommune:
Vedlegget til denne saken er sendt ut tidligere, med beskjed om at den skulle tas vare på til
saken behandles i kommunestyret.
Hvis du ikke har vedlegget, ta kontakt.
Hatteng, 14.09.2009
ordfører sekretær
Utv.saksnr |
Sakstittel |
U.Off |
Arkivsaksnr |
Referatsaker Kommunestyret 21. september 2009 |
|
2009/8463 |
|
PS 55/09 |
Ny eldreplan, ...Borte bra, hjemme best! |
|
2009/5980 |
PS 56/09 |
420 kV-ledning Balsfjord-Hammerfest. Konsesjonssøknad m.v. fra Statnett SF. |
|
2009/8164 |
PS 57/09 |
Revisjon av Forskrift om vann- og avløpsgebyr i Storfjord kommune. |
|
2009/6009 |
PS 58/09 |
Reguleringsplan Steindalen/Elvestrand |
|
2009/1439 |
PS 59/09 |
Reguleringsplan fritidsbebyggelse Parasmoen |
|
2009/1611 |
PS 60/09 |
Tillatelse til bygging i områder definert som rasområder i Storfjord kommune. |
|
2009/6432 |
PS 61/09 |
Godkjenning av intensjonsavtale mellom Storfjord kommune og Statskog |
|
2009/8457 |
PS 62/09 |
Anke - avslag ny snøscooterløype til Didno |
|
2009/1673 |
PS 63/09 |
Sentrumsplan Hatteng: Behandling av innkomne innspill til planarbeidet |
|
2009/6174 |
PS 64/09 |
Lokal forskrift om tilsyn i brannobjekter. |
|
2009/4512 |
PS 65/09 |
Ansettelse av driftssjef - Stilling 286, 100% fast |
|
2009/6463 |
PS 66/09 |
Kommunedelplan småkraftverk i Storfjord kommune. |
|
2009/1383 |
PS 67/09 |
Skibotnsenteret - situasjon og muligheter. Kommunens støttearbeid. |
|
2009/7683 |
PS 68/09 |
Framtidig tilknytning til fiberanlegget i Signaldalen. Revisjon av de inngåtte avtaler. |
|
2009/6461 |
PS 69/09 |
Valg av taktsutvalg |
|
2009/8398 |
PS 70/09 |
Seniorpolitisk plan - evaluering |
|
2009/5979 |
Storfjord
kommune |
Arkiv: 033 Dato: 11.09.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
Storfjord Kommunestyre |
21.09.2009 |
Sakene ble referert.
1. Nord-Troms Regionråd DA – utskrift fra styremøte 1. og 2. september 2009
2. Bredbåndsfylket Troms AS – protokoll fra ordinær generalforsamling 17.06.09
3. Kommunekraft AS – protokoll fra generalforsamling 3. juni 2009
4. Lyngenfjord ASVO – protokoll fra generalforsamling 18. juni 2009
5. KomRev Nord – møtebok fra representantskapsmøte 28. april 2009
6. Avfallsservice AS – protokoll fra ordinær generalforsamling 26.06.09
7. E-post fra Sten Nystad – utbygging skyggenett
8. Utmarkskommunenes Sammenslutning – referat fra USS landsmøte 16. – 17.04.09
9. Brev fra K-Sekretariatet – revisjonsstrategi 2008 – rapportering fra revisor
10. Lyngen kommune – melding om vedtak – godkjenning av planprogram til felles kystsoneplan og igangsetting av kartlegging
11. Lyngen kommune – melding om vedtak – samarbeidsavtale om Årøyholmen, valg av styrerepresentant
12. Lyngen kommune – avtale om samarbeid om kystsoneplanlegging mellom Lyngen, Storfjord og Kåfjord
13. Troms fylkeskommune – avslag på søknad om spillemidler til Hatteng skole, flerbrukshall
14. Lyngen kommune – melding om vedtak – strategisk næringsplan for Tromsøregionen
15. Halti kvenkultursenter – informasjon om framdriften i etableringen av Halti kvenkultursenter IKS SUS
16. Fra Storfjord kommune – innspill til fylkesvegplan 2010-2019, handlingplanprogram 2010-2013
|
Arkivsaknr: 2009/5980
-2 Arkiv: Saksbehandler: Dato: 15.06.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
13/09 |
Storfjord Styret for helse og sosial |
22.06.2009 |
52/09 |
Storfjord Kommunestyre |
24.06.2009 |
55/09 |
Storfjord Kommunestyre |
21.09.2009 |
Forslag fra SP/FRP/H/KRF v/Tor-Erik Skoglund:
Foreslår å utsette saken til neste møte.
Forslaget fra SP/FRP/H/KRF v/Tor-Erik Skoglund ble tatt opp til votering.
Forslaget fra Tor-Erik Skoglund ble vedtatt med 7 mot 7 stemmer.
Ordføreren stemte for forslaget.
Saken utsettes til neste møte.
Tillegg på vedleggslista:
8. Sak 08/09 i Styret for helse og sosial, vedtaket.
Forslag fra Styret for helse og sosial:
Styret for helse og sosial støtter rådmannens innstilling med følgende tillegg:
1) K.styret slutter seg til omleggingen av å snu fokus fra institusjonsbaserte til hjemmebaserte tjenester, og ber rådmannen arbeide videre med dette.
2) Hjemmebasert
omsorg i S
3) Beboere skal flytte minst mulig når de trenger institusjonsplass, men det opprettholdes en viss form for spesialisering på sentrene. (demens på Skibotn, rehabilitering og langtidsavdeling på Åsen)
4) Institusjonsplasser vurderes slik det fremkommer i planen, til avlastning, korttid, langtid, terminal omsorg og tjenester innenfor samhandlingsreformen. Ressurser skal vurderes ut fra dette.
Videre behov er:
Til punktene 5-11:
Her ligger det inne 560.000 kr i driftsmidler i 2009, inkl øremerkede midler. Dessuten behøves det en økning for 2010 på 1.060.000 kr.
a) Rådmannen gis fullmakt til å disponere kr 560.000 til tiltak som underbygger omleggingen fra institusjonsbasert omsorg til hjemmebasert omsorg, uten at det bindes opp midler i 2010.
b) I forhold til økt behov på 1.060.000 kr ber kommunestyret rådmannen om å arbeide videre med sikte på å innpasse midler i 2010; relatert til to forhold:
I. omorganiseringen av eldreomsorgen krever det.
II.
trolige samhandlingsmidler konf. S
5) 150 % stilling natt-tjeneste ved Skibotn omsorgssenter/hjemmetjenesten Skibotn distriktet. Årskostnad: 600.000 kr. Kostnad for 2009 fra 01.07.09 300.000 kr. Det er ikke dekning for 2009 internt. Søkes inn i Økplan 2010.
6) 100 % stilling sykepleier i hjemmetjenesten. Årskostnad 400.000 kr. Kostnad 2009 fra 01.07.09 200.000 kr. Dekning 2009 internt. Søkes inn i Økplan 2010.
7) 50 % stilling kommunal hjelpemiddelkontakt til å serve alle hjelpemiddeltjenester. Årskostnad: 200.00 kr. Kostnad 2009 fra 01.07.09 100.000 kr. Dekning 2009 i etaten. Søkes inn i Økplan 2010.
8) 80 % stilling psykisk helsearbeider, fra snarest. Årskostnad 320.000. Kostnad 2009 fra 01.07.09 160.000 kr. Dekning 2009 internt. Søkes inn i Økplan 2010.
9) 50 % miljøarbeider, brukertjenesten, fra snarest. Årskostnad 200.000 kr. Dekning 2009 eksternt prosjekt. Kostnad 2010 fra 01.07.10 100.000 kr. Kostnad 2011 200.000 kr. Søkes inn i Økplan 2010.
10) Styrke omsorgslønn 100.000 kr pr år fra 2010. Søkes inn i Økplan 2010.
11) Ny plan legges fram i desembermøtet, der
a) gjennomførte tiltak og nye tiltak for å styrke hjemmebasert omsorg fremkommer.
b) Der 3 årsplan synliggjøres, både kostnader og innsparinger.
Styret for helse og sosial støtter rådmannens innstilling med følgende tillegg:
12) Lage liste over navnene på ansatte jfr. forkortelser.
13) Økt legetjeneste for sentrene og hjemmetjenesten tas med, jfr. demensplan.
14) Rehabiliteringstilbud må styrkes.
15) Planen skal orienteres om på personalmøter/avdelingsmøter både på institusjonene, i hjemmetjenesten og Brukertjenesten.
16) Det må holdes folkemøter til høsten (september) i Skibotn, Hatteng og Elvevoll.
Vedlegg:
Se vedlegg 2.
Kommunestyret vedtok i sak
0133/09, pkt 5 d: ” I løpet av første
halvår utarbeides en helhetlig eldreplan, som fremlegges for kommunestyret. I
den forbindelse må stillingshjemler vurderes.”
Etaten legger nå fram en planskisse med stillingsbehov for 2009. Prosjektleder ble tilsatt
23.03.09, så prosjektet trenger mer tid til å utarbeide en endelig eldreplan. I prosjektet mener vi at denne eldreplanen, ... borte bra, hjemme best! må underlegges en prosess i planperioden, 2009 – 2012, og legges fram til rullering i kommunestyret i juni- og desembermøtet hvert år.
Det er en s
I tillegg er kommunene inne i en ny situasjon pga en ny
helsereform, Samhandlingsreformen, som
regjeringa legger fram som en s
400 000
liggedøgn i norske sykehus kunne vært spart i fjor. Dette utgjør 800 millioner
kroner. - I dag er det mange pasienter som legges inn på sykehus som kunne fått
et alternativt tilbud i kommunehelsetjenesten, sier helse- og omsorgsminister
Bjarne Håkon Hanssen.
Dersom kompetansen og kapasiteten hadde vært tilrettelagt, kunne mange av disse pasientene fått tilbud for eksempel ved et forsterket sykehjem, sier helse- og omsorgsministeren.
Regjeringen har startet arbeidet med en helsereform – en samhandlingsreform – for å kunne gi pasientene et bedre og mer helhetlig helsetilbud. Dette medfører at kommunen må ha plasser for å ivareta denne tjenesten. Dette tar vi inn i arbeidet.
Denne skisseplan til Eldreplan …Borte bra, hjemme best! har vært behandlet i styringsgruppemøter, referansegruppa (styret helse-sos) 14.05.09, eldrerådet 10.06.09, råd for funksjonshemmede 09.06.09, HTV Sykepleieforbundet og Fagforbundet, og i samtale med kommuneoverlegen.
Storfjord
kommune |
Arkivsaknr: 2009/8164
-1 Arkiv: T30 Saksbehandler: Dato: 01.09.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
66/09 |
Storfjord Plan- og driftsstyre |
07.09.2009 |
56/09 |
Storfjord Kommunestyre |
21.09.2009 |
Henvisning til lovverk:
Forslag fra Odd Geir Fagerli:
Endring av første avsnitt i rådmannens innstilling:
Storfjord kommunestyre ser behovet for å bygge ut en ny 420 kv kraftoverføringsledning på strekningen Balsfjord-Hammerfest. Med de positive virkninger dette vil har for etableringer i nord, og ikke minst den beredskapsmessige effekt.
Men samlet sett vil en ny ledning på land ha enorme negative konsekvenser for Storfjord.
Storfjord kommunestyre mener derfor at en sjøledning vil være det eneste alternativet for framtida.
Subsidiært i forhold til ledningstrase på land ønsker Storfjord kommune å presisere følgende:
Rådmannens innstilling første avsnitt ble satt opp mot forslaget fra Odd Geir Fagerli.
Forslaget fra Odd Geir Fagerli ble enstemmig vedtatt.
Rådmannens innstilling, unntatt første avsnitt, ble enstemmig
vedtatt.
Storfjord kommunestyre ser behovet for å bygge ut en ny 420 kv kraftoverføringsledning på strekningen Balsfjord-Hammerfest. Med de positive virkninger dette vil har for etableringer i nord, og ikke minst den beredskapsmessige effekt.
Men samlet sett vil en ny ledning på land ha enorme negative konsekvenser for Storfjord.
Storfjord kommunestyre mener derfor at en sjøledning vil være det eneste alternativet for framtida.
Subsidiært i forhold til ledningstrase på land ønsker Storfjord kommune å presisere følgende:
Anbefalt ledningstrase:
Kommunen ønsker at den nye ledningstraseen i all hovedsak følger dagens 132 kV-trase da dette vil gi færrest ulemper. I enkelte områder er det ønskelig å justere eller flytte traseen noe:
Landbruk:
Under anleggsperioden bør følgende forhold ivaretas av hensyn til jordbruket:
Det bør også tas hensyn til smittefaren som anleggsarbeidere kan utgjøre – spesielt i forhold til besetninger som er underlagt ”Friskere geit-prosjektet”.
Etter anleggsperioden kan en ikke se noen vesentlige ulemper i forhold til jordbrukets beiteinteresser.
Ved eventuell bygging av anleggsveier i utmarka, bør partene etablere avtaler om framtidig utnytting av disse vegene. Dette kan gi positive ringvirkninger i forbindelse med uttak av skog osv.
Kulturminner:
Friluftsliv, rekreasjon og hytter
Den anbefalte linjetraseen er i direkte konflikt med friluftsliv, rekreasjon og hytter i området Oteren, Åsen ved Hatteng og i Kitdal. Her er det i arealplanen avsatt områder til disse formålene. Konsekvensene vil bli at en del av prosjektene må skrinlegges eller flyttes dersom det er mulig. Utbyggeren må her gjøre avbøtende tiltak dersom det er mulig, eventuelt erstatte tap etter takst.
Reiseliv og turisme
Det antas at den planlagte 420 kV-ledningen vil få negative følger for turisme og reiseliv. Dette kommer i all hovedsak av de negative synsinntrykk ledningen vil ha. Her bør det gjøres avbøtende tiltak så langt det er mulig.
Reindrift.
Kommunen antar at reindriftsnæringen i all hovedsak vil få negative konsekvenser av utbyggingen, men siden kommunen har for liten innsikt i denne problematikken, vil kommunen overlate til næringen selv å komme med innspill til planene.
Ønsket vurdering:
For enkelte felt synes ikke konsekvensene å være tilstrekkelig utredet.
Kompensasjonsordninger for kommuner som bidrar med ekstra ovenfor storsamfunnet bør utredes.
Det er vanskelig å finne justeringer som vil redusere de negative virkningene av prosjektet i Storfjord kommune.
Rådmannens
innstilling:
Storfjord kommunestyre er tilfreds med at Statnett SF planlegger å bygge ut ny 420 kV-ledning på strekningen Balsfjord – Hammerfest. Ledningsnettet vil i all hovedsak ha positive virkninger på samfunnene i nord og ikke minst ha en betydelig beredskapsmessig effekt. I tillegg vil ledningen åpne for framtidig kraftutbygging i hele regionen.
Anbefalt ledningstrase:
Kommunen ønsker at den nye ledningstraseen i all hovedsak følger dagens 132 kV-trase da dette vil gi færrest ulemper. I enkelte områder er det ønskelig å justere eller flytte traseen noe:
Landbruk:
Under anleggsperioden bør følgende forhold ivaretas av hensyn til jordbruket:
Det bør også tas hensyn til smittefaren som anleggsarbeidere kan utgjøre – spesielt i forhold til besetninger som er underlagt ”Friskere geit-prosjektet”.
Etter anleggsperioden kan en ikke se noen vesentlige ulemper i forhold til jordbrukets beiteinteresser.
Ved eventuell bygging av anleggsveier i utmarka, bør partene etablere avtaler om framtidig utnytting av disse vegene. Dette kan gi positive ringvirkninger i forbindelse med uttak av skog osv.
Kulturminner:
Friluftsliv, rekreasjon og hytter
Den anbefalte linjetraseen er i direkte konflikt med friluftsliv, rekreasjon og hytter i området Oteren, Åsen ved Hatteng og i Kitdal. Her er det i arealplanen avsatt områder til disse formålene. Konsekvensene vil bli at en del av prosjektene må skrinlegges eller flyttes dersom det er mulig. Utbyggeren må her gjøre avbøtende tiltak dersom det er mulig, eventuelt erstatte tap etter takst.
Reiseliv og turisme
Det antas at den planlagte 420 kV-ledningen vil få negative følger for turisme og reiseliv. Dette kommer i all hovedsak av de negative synsinntrykk ledningen vil ha. Her bør det gjøres avbøtende tiltak så langt det er mulig.
Reindrift.
Kommunen antar at reindriftsnæringen i all hovedsak vil få negative konsekvenser av utbyggingen, men siden kommunen har for liten innsikt i denne problematikken, vil kommunen overlate til næringen selv å komme med innspill til planene.
Ønsket vurdering:
For enkelte felt synes ikke konsekvensene å være tilstrekkelig utredet.
Kompensasjonsordninger for kommuner som bidrar med ekstra ovenfor storsamfunnet bør utredes.
Det er vanskelig å finne justeringer som vil redusere de negative virkningene av prosjektet i Storfjord kommune.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i brev av 12.06.09 sendt på høring søknad og konsekvensutredning fra Statnett vedr bygging av en ny 420 kV-kraftledning mellom Balsfjord og Hammerfest. Statnett begrunner søknaden med at det ventes en betydelig økning i forbruket av elektrisk kraft i Finnmark. Økningen kan bli mellom en dobling og tredobling i forhold til dagens forbruk og skyldes bl.a. gjenåpning av gruvedriften i Sør-Varanger, utbygging av Goliat feltet utenfor Hammerfest, og en eventuell etablering av Snøhvit trinn 2. Eksisterende nett har ikke kapasitet til en slik forbruksvekst. Nettet er også en begrensende faktor i forbindelse med etablering av ny kraftproduksjon. Den planlagte ledningen vil øke kapasiteten i nettet og bedre forsyningssikkerheten i regionen.
Gjennom høring av konsesjonssøknad og konsekvensutredning ønsker NVE bl.a. innspill på følgende:
Konsekvensutredning er en integrert del av planleggingen av større prosjekt, og skal sikre at forhold knyttet til miljø, naturressurser og samfunn blir inkludert i planarbeidet på linje med de tekniske, økonomiske og sikkerhetsmessige forhold.
Kun forhold i
Linjetraseer:
Gjennom
Den konsesjonssøkte traseen gjennom
Vurdering:
Landskap
Den konsekvenssøkte linja vil bli svært synlig fra E-6/8 og vil bli det en legger merke til når en kjører mot Storfjord fra sør. Linja vil bli svært synlig mot himmelen når den passerer Oteren og Åsen. Synsinntrykket ved kryssing av også Skibotndalen vil bli svært merkbart uansett hvilket alternativ som velges. Kommunen er noe usikker på hva som menes når det i utredningen sies at det ikke er registrert spesielle landskapsverdier i fjellområdene øst for Skibotndalen. Etter kommunens vurdering representerer også det flatere fjellandskapet landskapsverdier som er verdifull for naturopplevelsen.
Kulturminner og kulturmiljø
Utredningen bærer preg av at kulturminnene i dette området er dårlig kartlagt. Områder med så lang tids bosetning og naturutnyttelse skulle ha langt flere kulturminner. Kartlegging av kulturminner burde vært gjennomført før nye tiltak gjennomføres i kommunen.
Friluftsliv, rekreasjon og hytter
Utredningen nevner lite om at svært mye folk fra omliggende områder og Tromsø søker til Storfjord for friluftsliv. Det nevnes hytteområdet i Skibotndalen, men det er også i kommuneplanen åpnet for hyttebygging på Åsen og i Kitdalen. Også disse hytteområdene blir sterkt berørt av kraftledningen. Både på Oteren og i Åsen er det under planlegging alpinanlegg som blir sterkt påvirket av eventuell kraftledning.
Inntegning av friluftslivsområder synes å være noe mangelfull og tilfeldig. Etter administrasjonens vurdering er det områder som skulle vært klassifisert som områder med stor verdi for friluftslivet. Uten at en skal lage noen utredning over viktige områder vil en peke på dalførene i Kitdalen og Lulle i Skibotn er områder som kanskje skulle hatt en annen vurdering.
Naturmiljø
Etter administrasjonens vurdering er også beskrivelsen av naturmiljøet i Storfjor mangelfullt. Det blir direkte feil når det skrives at i Signaldalen er det definert et A-område i forvaltningsplanen hvor en ønsker å etablere bjørnestamme. A-området strekker seg langs hele riksgrensen og en stor del av Skibotndalen er også med i dette A-område. Det er noe mangelfullt når det sies at ledningene krysser flere yngle- og beiteområder for elg samt influensområder for jerv og gaupe. Med kanskje landets tetteste bestand av jerv og rimelig tett bestand av gaupe er det klart at med en slik linje berører deres leveområder i sterk grad. Spesielt i anleggsperioden vil aktiviteten kunne gi en negativ påvirkning for disse dyrene. Også tekst og figur 58 gir et feil bilde av gaupenes bruk av området. Gaupene bruker høyfjellet i langt større grad en det som har vært oppfatningen tidligere. Områdene rundt disse kraftledningene vil neppe bli brukt på samme måte som i dag av noen dyr. Det er langt flere arter fredede rovfugler som hekker langs karaftledningstrasen enn de som er nevnt i utredningen. Skibotndalen er kjent som en trekkrute for flere fuglearter. Med disse høye linjene og den turbulens en kan få gjennom denne trange dalen vil en hyppig kunne få kollisjoner mellom fugl og ledninger. Etter administrasjonens vurdering vil denne kraftledningen ha sterkt negativt omfang for biologisk mangfold. Temakartet som følger utredningen er mangelfull i forhold til naturtypelokaliteter og viltområder.
Reindrift
Administrasjonen i
Landbruk
Det er lite dyrket mark som blir berørt av de konsesjonssøkte linjetrasene gjennom Storfjord kommune. Skogen blir sterkt berørt og linjebyggingen får konsekvenser for langt større areal enn det som blir under selve linja. På sine plasser blir det produktive skogareal så mye redusert at det neppe vil være mulig å få tilskudd til eller det vil være økonomisk forsvarlig å bygge veier som skal gi økonomisk drivbar skog i området. Av disse grunner burde linja legges så høyt i liene at en kom over den produktive skogen. Kommunen er tilfreds med at linja er planlagt høyt i lia og ovenfor den produktive skogen vest for Oteren
Dyrka mark blir i liten grad berørt av utbyggingen. Konsekvensene for jordbruket anses å være lite berørt av utbyggingen, men i anleggsperioden vil støy fra helikopter og anleggsmaskiner kunne føre til uønskede konsekvenser for husdyra, f.eks forstyrrelser på beite, tidligfødsler, stress osv. Anleggsarbeider nær jordbruk bør derfor helst foregå i perioden 1.10.-01.06.
Reiseliv og turisme
Planen toner ned de mulige negative konsekvenser eventuell
linje vil få for reiselivet. Administrasjonen i
Planstatus, inngrepsfrie naturområder og verneinteresser
Den planlagte linja vil berøre flere områder som allerede er
under planlegging til alpinanlegg eller hytteområder. Imidlertid vil en slik linje for all framtid
ødelegge for mulige turistanlegg i nærheten av en slik linje. Dette vil klar få
negative konsekvenser i framtida. De inngrepsfrie områdene blir redusert og
størrelsen på mastene gjør at anlegget vil være synlig lengre enn de
Ett alternativ berører et naturreservat. Nærføring og elektromagnetiske felt.
Støy, vibrasjon m.m.
Under hørbar støy blir ikke sus fra ledningene nevnt. I våre dalfører har en ofte sterk vind nedover dalene. I trange passasjer som øvre del av Kitdalen og Halsebakkan vil en ofte få sterk støy fra linjer som krysser dalen.
Ønsket vurdering:
For enkelte felt synes ikke konsekvensene å være tilstrekkelig utredet.
Kompensasjonsordninger for kommuner som bidrar med ekstra ovenfor storsamfunnet bør utredes.
Det er vanskelig å finne justeringer som vil redusere de negative virkningene av prosjektet i Storfjord kommune.
Storfjord
kommune |
Arkivsaknr: 2009/6009
-4 Arkiv: 231 Saksbehandler: Dato: 27.08.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
75/09 |
Storfjord Plan- og driftsstyre |
07.09.2009 |
57/09 |
Storfjord Kommunestyre |
21.09.2009 |
Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
Storfjord kommunestyre vedtar følgende endringer i gebyrregulativet vedr beregning av abonnementsgebyr for næringsbygg:
Gebyrregulativets intervall for næringsbygg 1000 – 10000 m3/år splittes opp i følgende grupper:
Næringsbygg 1000-3000 m3/år og 3000-6000 m3/år og 6000-10000 m3/år.
Endringene i intervall med tilhørende kategorifaktorer vedtas som vist i tabellformat:
Vann:
Bygningstype |
Kategorifaktor |
Abonnementsgebyr |
Næringsbygg 1000-3000 m3/år |
8
|
|
Næringsbygg 3000-6000 m3/år |
12
|
|
Næringsbygg 6000-10000 m3/år |
16
|
|
Avløp:
Bygningstype |
Kategorifaktor |
Abonnementsgebyr |
Næringsbygg 1000-3000 m3/år |
5
|
|
Næringsbygg 3000-6000 m3/år |
7
|
|
Næringsbygg 6000-10000 m3/år |
10
|
|
Det gjøres ingen endringer i kategoriene næringsbygg under 1000 m3/år og over 10000 m3/år.
Disse beholder de kategorifaktorer de har i dag.
Endringen i
regulativet trer i kraft 01.01.2010.
Henvisning til lovverk:
Storfjord kommunestyre vedtar følgende endringer i gebyrregulativet vedr beregning av abonnementsgebyr for næringsbygg:
Gebyrregulativets intervall for næringsbygg 1000 – 10000 m3/år splittes opp i følgende grupper:
Næringsbygg 1000-3000 m3/år og 3000-6000 m3/år og 6000-10000 m3/år.
Endringene i intervall med tilhørende kategorifaktorer vedtas som vist i tabellformat:
Vann:
Bygningstype |
Kategorifaktor |
Abonnementsgebyr |
Næringsbygg 1000-3000 m3/år |
8
|
|
Næringsbygg 3000-6000 m3/år |
12
|
|
Næringsbygg 6000-10000 m3/år |
16
|
|
Avløp:
Bygningstype |
Kategorifaktor |
Abonnementsgebyr |
Næringsbygg 1000-3000 m3/år |
5
|
|
Næringsbygg 3000-6000 m3/år |
7
|
|
Næringsbygg 6000-10000 m3/år |
10
|
|
Det gjøres ingen endringer i kategoriene næringsbygg under 1000 m3/år og over 10000 m3/år.
Disse beholder de kategorifaktorer de har i dag.
Endringen i
regulativet trer i kraft 01.01.2010.
Storfjord plan- og driftstyre har i sak 46/09 den 11.06.09
vedtatt å fremme sak vedr revisjon i gjeldende ”Forskrift om vann- og
avløpsgebyr i
Arbeidet med revisjon av forskriften er kunngjort i Nordlys
og
Dagens regulativ vedr abonnementsgebyr er vist under:
2.1 Abonnementsgebyr.
Kommunens totale årsinntekter fra abonnementsgebyrer skal dekke kommunens faste kostnader for disse tjenestene. Abonnementsgebyret er felles for alle. For de forskjellige bygningstyper vedtas etterfølgende kategorifaktorer som benyttes ved utregningen av eiendommens totale abonnementsgebyr.
Vann:
Bygningstype |
Kategorifaktor |
Abonnementsgebyr |
Bolig |
1 |
|
Hytte/fritidshus |
0,7 |
|
Næringsbygg, areal BRA |
2 |
|
Næringsbygg < 500 m3/år |
2 |
|
Næringsbygg 500 – 1000 m3/år |
4 |
|
Næringsbygg 1000 – 10 000 m3/år |
15 |
|
Næringsbygg > 10 000 m3/år |
30 |
|
Avløp:
Bygningstype |
Kategorifaktor |
Abonnementsgebyr |
Bolig |
1 |
|
Hytte/fritidshus |
0,7 |
|
Næringsbygg, areal BRA |
2 |
|
Næringsbygg < 500 m3/år |
2 |
|
Næringsbygg 500 – 1000 m3/år |
3 |
|
Næringsbygg 1000 – 10 000 m3/år |
10 |
|
Næringsbygg > 10 000 m3/år |
30 |
|
Intervallet i abonnementsgebyr for næringsbygg kan kanskje sies å være for stort og vil føles urettferdig for de bedrifter som har et forbruk ned mot 1000 m3/år. På den bakgrunn anbefales det at intervallet 1000 – 10000 m3/år deles i følgende tre grupper:
Vann:
Bygningstype |
Kategorifaktor |
Abonnementsgebyr |
Næringsbygg 1000-3000 m3/år |
8
|
|
Næringsbygg 3000-6000 m3/år |
12
|
|
Næringsbygg 6000-10000 m3/år |
16
|
|
Avløp:
Bygningstype |
Kategorifaktor |
Abonnementsgebyr |
Næringsbygg 1000-3000 m3/år |
5
|
|
Næringsbygg 3000-6000 m3/år |
7
|
|
Næringsbygg 6000-10000 m3/år |
10
|
|
Endringen i regulativet trer i kraft 01.01.2010.
Det gjøres ingen endringer i kategoriene næringsbygg under 1000 m3/år og over 10000 m3/år.
Disse beholder de kategorifaktorer de har i dag.
Storfjord
kommune |
Arkivsaknr: 2009/1439
-6 Arkiv: L12 Saksbehandler: John Egil
Ottosen Dato: 15.06.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
57/09 |
Storfjord Plan- og driftsstyre |
17.06.2009 |
37/09 |
Storfjord Kommunestyre |
24.06.2009 |
58/09 |
Storfjord Kommunestyre |
21.09.2009 |
Henvisning til lovverk:
Plan- og bygningsloven, kap VII.
Plan- og driftsstyrets innstilling ble enstemmig vedtatt.
Reguleringsplan Elvestrand i Steindalen godkjennes i samsvar med planforslag utlagt til offentlig ettersyn, jfr sak 27/09 i Storfjord plan- og driftstyre og revisjon datert 10.06.2009. Da det ikke foreligger merknader eller innsigelser til reguleringsplanen, tilfredsstiller kommunestyrets vedtak vilkårene for egengodkjenning av reguleringsplanen.
Storfjord kommunestyre tar forbehold om eventuelle merknader eller innsigelser fra Troms Fylkeslandbruksstyre.
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt med følgende endring:
Siste del av siste setning strykes.
Reguleringsplan Elvestrand i Steindalen godkjennes i samsvar med planforslag utlagt til offentlig ettersyn, jfr sak 27/09 i Storfjord plan- og driftstyre og revisjon datert 10.06.2009. Da det ikke foreligger merknader eller innsigelser til reguleringsplanen, tilfredsstiller kommunestyrets vedtak vilkårene for egengodkjenning av reguleringsplanen.
Storfjord kommunestyre tar forbehold om eventuelle merknader eller innsigelser fra Troms Fylkeslandbruksstyre.
TIL
KOMMUNESTYREMØTE 21.09.2009:
Det innarbeides i vedtektene for reguleringsplanen Steindalen/Elvestrand fritidsboliger følgende under avsnitt
Offentlig
trafikkområde
1. Veien skal kunne brukes etter behov til transport av beitedyr og skogvirke.
2. Parkeringsplass 1 og 2 kan brukes til samme formål.
3. Punktene gjøres gjeldende når veien og parkeringsplassen er opparbeidet.
SAKSOPPLYSNINGER:
Reguleringsplanen Steindalen/Elvestrand fritidsboliger har vært behandlet i kommunestyret tidligere. Det var gitt rom for uttalelse fra fylkesmannens landbruksavdeling for uttalelse etter at de hadde bedt om det.
Fylkesmannens landbruksavdeling kan slutte seg til kommunenes landbruksfaglige utredning. En ny veg til planområde gir nye muligheter for skogdrift. Det gir også en ny mulighet for transport av beitedyr inn i området.
Fylkesmannens landbruksavdeling mener derfor at dette innarbeides i reguleringsplanen og at det samtidig gis tillatelse å parkere på parkeringsplass 1 og 2 for samme formål.
Fylkesmannens landbruksavdeling har ingen andre merknader til plankartet eller bestemmelsene.
Innstilling til vedtak som også ble endelig fra fylkeslandbruksstyre:
1. Fylkeslandbruksstyre fremmer følgende innsigelse til reguleringsplan Steindalen/Elvestrand fritidsboliger.
2. Utbyggingen kan stenge for drift av bakenforliggende arealer og der derfor viktig at planen sikrer mulighetene for fremtidig drift på tilgrensende arealer og bakenforliggende arealer. Det må innarbeides i planbestemmelsene at vegsystemet kan brukes til transport av beitedyr og skogsvirke etter behov. Videre må det innarbeides at parkeringsplass 1 og 2 kan brukes til samme formål etter behov.
3. Fylkeslandbruksstyre fremmer ingen merknader til plankartet eller bestemmelsene.
VURDERING:
Reguleringsplan Elvestrand i Steindalen godkjennes i samsvar med planforslag utlagt til offentlig ettersyn, jfr sak 27/09 i Storfjord plan- og driftstyre og revisjon datert 10.06.2009. Da det ikke foreligger merknader eller innsigelser til reguleringsplanen, tilfredsstiller kommunestyrets vedtak vilkårene for egengodkjenning av reguleringsplanen.
Storfjord kommunestyre tar forbehold om eventuelle merknader eller innsigelser fra Troms Fylkeslandbruksstyre eller andre høringsparter som ikke er mottatt innen fristens utløp.
Reguleringsplan Elvestrand i Steindalen ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av plan- og driftstyret 22.04.09. Planen har ligget til offentlig ettersyn i tiden 11.05.-11.06.2009. Den er sendt til berørte parter for uttalelse 30.04.09.
Planstatus:
Arealplan: Reguleringsplanen er i hovedsak i samsvar med arealformålene i kommunens arealplan vedtatt av Storfjord kommunestyre 02.08.2007.
Reguleringsplan: Det er ingen tidligere reguleringsplaner innenfor planområdet.
Innkomne innsigelser:
Innkomne uttalelser og merknader:
Det er mottatt følgende uttalelser og merknader til planen:
Innsigelser: Det foreligger ikke innsigelser til reguleringsplanen.
Merknader: Det foreligger ikke merknader til reguleringsplanen etter at vegkrysset ble korrigert i samsvar med vegvesenets krav 10.06.09.
Da det ikke foreligger merknader eller innsigelser til reguleringsplanen, anbefales det at den godkjennes i samsvar med høringsforslag behandlet i plan- og driftstyret 22.04.09 og revisjon datert 10.06.09 vedr vegkryss med rv 868.
Forbehold: Det tas forbehold om eventuelle merknader eller innsigelser fra Troms Fylkeslandbruksstyre eller andre høringsparter som ikke er mottatt innen høringsfristens utløp.
Storfjord
kommune |
Arkivsaknr: 2009/1611
-7 Arkiv: L12 Saksbehandler: Dato: 18.06.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
62/09 |
Storfjord Plan- og driftsstyre |
29.06.2009 |
59/09 |
Storfjord Kommunestyre |
21.09.2009 |
Tidligere sak 189/08 i plan- og driftstyret.
Henvisning til lovverk:
Plan- og bygningsloven.
Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
Storfjord kommunestyre godkjenner reguleringsplan for fritidsboliger på eiendommen 54/34, Parasmoen datert 16.09.08. Det er ikke mottatt innsigelser til reguleringsplanen. Kommunestyrets vedtak er derfor egengodkjenning av reguleringsplanen.
Merknader fra ”eksisterende beboere” på forlengelse av felles avkjørsel tas ikke til følge.
Den planlagte felles avkjørsel er tilfredsstillende for
utviklingen av feltet.
Storfjord kommunestyre godkjenner reguleringsplan for fritidsboliger på eiendommen 54/34, Parasmoen datert 16.09.08. Det er ikke mottatt innsigelser til reguleringsplanen. Kommunestyrets vedtak er derfor egengodkjenning av reguleringsplanen.
Merknader fra ”eksisterende beboere” på forlengelse av felles avkjørsel tas ikke til følge.
Den planlagte felles avkjørsel er tilfredsstillende for
utviklingen av feltet.
Jørgensen Plankontor har på vegne av grunneierne av 54/34, Vigdis og Gunnar Sandvik, fremmet forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse med til sammen 11 hyttetomter, felles avkjørsel og felles grøntanlegg i utløpet av Parasdalen og Stordalen. Planområdet er på ca 19,6 dekar. Det er oppført flere hytter i nabolaget.
Planstatus: Areal merket BH31 er tatt med i arealplanen som hyttefelt med inntil 6 hyttetomter. Planen omfatter med dette 5 flere hyttetomter enn det som er skissert i arealplanen.
Reguleringsplanen har ligget til offentlig ettersyn i tiden 27.04-29.05.09 og har vært sendt til berørte parter for uttalelse.
Følgende merknader er mottatt:
1.Brev fra
2.Kopi av brev fra Reindriftsforvaltningen i Troms til Helligskogen rbd og Kønkæmææ rbd. De gis frist til å gi merknader til planforslaget innen 25.05.09 til reindriftskontoret.
3.Brev av 17.05.09 fra ”eksisterende beboere”.
4. Brev fra Reindriftsforvaltningen i Troms av 29.05.09. Ingen merknader.
1.Fylkesmannen og
2.”Eksisterende beboere”:
Det er ikke kommet innsigelser eller merknader ut over dette til reguleringsplanen. Storfjord kommunestyre kan på bakgrunn av dette egengodkjenne reguleringsplanen.
Storfjord
kommune |
Arkivsaknr: 2009/6432
-4 Arkiv: X53 Saksbehandler: Dato: 11.09.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
60/09 |
Storfjord Kommunestyre |
21.09.2009 |
Henvisning til lovverk:
LOV 2008-06-27 nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og
bygningsloven)
Plan- og bygningsloven fastsetter i
§ 28-1 at ”Grunn
kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er
tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur-
eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller
vesentlig ulempe som følge av tiltak.
For grunn som ikke er
tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot
opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille
særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal.
Departementet kan gi
nærmere forskrifter om sikkerhetsnivå og krav til undersøkelser, sikringstiltak
for person eller eiendom, dokumentasjon av tiltaket og særskilte
sikringstiltak”
Storfjord kommunestyre forholder seg til de til enhver tid gjeldende bestemmelser i plan- og bygningsloven.
Tore Isaksen tok opp sak vedrørende tillatelse til bygging i områder definert som rasområder i møte i plan- og driftstyret 11.06.09.
BEHANDLING I PLAN- OG DRIFTSTYRET
11.06.2009:
FORSLAG FRA TORE ISAKSEN:
Det sendes sak til kommunestyret for prinsipiell behandling om hvorvidt det skal tillatelse til
bygging i slike områder.
Store områder i kommunen er definert som såkalt rasområde. Det betyr igjen at det hindrer
bygging i mange områder. All bygging av fritids- og bolighus kan ikke foregå i sentrale
områder. Dette hindrer utvikling i kommunen.
Saken oversendes kommunestyret til prinsipielle debatt.
Forslaget fra Tore Isaksen ble enstemmig vedtatt.
Vedtak
11.06.09:
Det sendes sak til kommunestyret for prinsipiell behandling om hvorvidt det skal tillatelse til
bygging i slike områder.
Store områder i kommunen er definert som såkalt rasområde. Det betyr igjen at det hindrer
bygging i mange områder. All bygging av fritids- og bolighus kan ikke foregå i sentrale
områder. Dette hindrer utvikling i kommunen.
Saken oversendes kommunestyret til prinsipielle debatt.
Saken ble fremmet av Tore Isaksen og tatt opp som ekstrasak direkte i møtet.
Rådmannens vurdering av saken til kommunestyret 21.09.09:
I plan- og bygningsloven er det innskjerpet at bygningsmyndighetene ikke kan tillate fradeling av tomt eller gi byggetillatelse på eiendom i områder som rasfarlige m.v. Dette er fastsatt i lovens § 28-1 som er vist her:
Ӥ 28-1.
Byggegrunn, miljøforhold mv.
Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er
tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur-
eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller
vesentlig ulempe som følge av tiltak.
For
grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge
forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk,
eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om sikkerhetsnivå og krav til
undersøkelser, sikringstiltak for person eller eiendom, dokumentasjon av
tiltaket og særskilte sikringstiltak”
Storfjord
kommune |
Arkivsaknr: 2009/8457
-1 Arkiv: Saksbehandler: Maar
Stangeland Dato: 11.09.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
61/09 |
Storfjord Kommunestyre |
21.09.2009 |
Vedlegg: Utkast til intensjonsavtale undertegnet av Statskog.
1:
som vedlegg 1.
2:
næringsutviklingsselskap som et operativt verktøy.
3: Storfjord kommunestyre vil senere behandle dette næringsutviklingsselskapets form,
eierskap og fastsette kommunens egenandel/innskudd.
Ved behandlingen av økonomiplanen for 2009 -2012, sak 59/08 den 27.6.2008 vedtok kommunestyret bl a å prioritere næringsutvikling.
I møte 17.12.2008, sak 135/08 vedtok kommunestyret å opprette en egen stabsenhet, ”utviklingsavdelingen” som skulle omfatte plan – og næringsarbeidet. I samme sak vedtok kommunestyret at rådmannen skulle ha stort fokus på plan- og utviklingsoppgaver.
Ved behandlingen av økonomiplanen for 2010-2012, sak 34/09, vedtok kommunestyret å opprette en prosjektstilling i to år ved utviklingsavdelingen. Stillingen var forutsatt å ha kompetanse på areal- og planarbeid.
De tre vedtakene underbygger kommunens satsing på plan- og utviklingsarbeid.
Det foreliggende utkast til intensjonsavtale legger opp til at Statskog, som den første samarbeidspartner, inngår i samarbeid med kommunen med sikte på å etablere et næringsutviklingsselskap.
Det er aktuelt å samarbeide med andre næringsaktører også som kan komme til å bidra inn i det næringsutviklingsselskapet.
Gjennom det påtenkte næringsutviklingsselskapet kan det gis støtte til etablering av nye ”hjørnesteinsbedrifter” i kommunen tilpasset den profil og det naturressursgrunnlaget som kommunen satser på, konferer kommunens strategiske næringsplan, vedtatt av kommunestyret 27.6.2008, sak 74/08.
Intensjonsavtalen er en rammeavtale, og det må arbeides videre med for å få fram et operativt grunnlag i form av den næringsutviklingsorganisasjonen man ser for seg.
Statskog vil for sin del kunne være villig til å satse et
betydelig beløp, i et slikt selskap.
I forbindelse med oppfølging av intensjonsavtalen, vil det være naturlig å komme nærmere tilbake til vedtekter, partnere, selskapsavtaler og partneres innskudd i selskapet m m.
Vurderinger
Intensjonsavtalen legger grunnlaget for samarbeid mellom kommunen og den desidert største grunneier i kommunen og i landsdelen. Statskog ønsker gjennom intensjonsavtalen å markere seg som en samarbeids – og næringsaktør. Ved å se på intensjonsavtalen som en ramme og som et prinsipp, kan avtaleformen senere utvides til andre næringspartnere.
De midler som er tenkt kanalisert inn i selskapet, er forutsatt å gi grunnlag for etablering av næringsaktører som vår kommune vil ha nytte av, og derigjennom også vår region.
Intensjonsavtalen er holdt i en form som ikke fratar kommunen sin frie kompetanse til å opptre helt uavhengig som arealplanmyndighet, f eks gjennom løfter om noen bestemt behandling av f eks kommunedelplan småkraftstrategi.
Storfjord
kommune |
Arkivsaknr: 2009/1673
-4 Arkiv: K01 Saksbehandler: Dato: 01.04.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
26/09 |
Storfjord Plan- og driftsstyre |
22.04.2009 |
62/09 |
Storfjord Kommunestyre |
21.09.2009 |
FORSLAG FRA TORE ISAKSEN:
Det bør åpnes for snøscooterløype mellom Galgo til Didno, på fjellet, når løypa i dalen må stenge pga reinbeite.
Forslag fra Tore Isaksen ble vedtatt med 3 mot 2 stemmer.
Det bør åpnes for snøscooterløype mellom Galgo til Didno, på fjellet, når løypa i dalen må stenge pga reinbeite.
Klagen tas ikke til følge. Klagen inneholder ingen nye momenter som skal tilsi endret holdning fra styret.
Storfjord motorsportklubb klager på styrets vedtak i sak 2009/1673-2. Her vedtok plan- og driftsstyret at det ikke skulle åpnes løype fra Galgo til Didno.
Klubben mener at når beite i fjellet er så dårlig at reinen må ned i dalen burde det være mulig med løype i fjellet.
Forholdene for reindrifta har vært vanskelig i år. Det meste av beite i fjellet har vært låst av is. Imidlertid har rein i år beitet i nærmest alle høydelag. Små flokker har en sett ulike plasser og noen av reinsdyrene har vært preget av det dårlige beite. Med det ustabile vinterværet vi har hatt de siste årene må en forvente at reinen må oppholde seg svært spredt hele vinteren. Didnodalen er og vil være et viktig vinterbeiteområde. Gjennom mange år med snøscooterløype gjennom Didnodalen fikk en erfare hvor problematisk det var i det området. Årlig ble det brukt mye ressurser på befaringer og etter hvert fikk en åpnet løype vestover fra Skibotndalen i stede for den konfliktfulle løypa gjennom Didnodalen.
Storfjord
kommune |
Arkivsaknr: 2009/6174
-1 Arkiv: L05 Saksbehandler: Dato: 03.06.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
38/09 |
Storfjord Plan- og driftsstyre |
11.06.2009 |
63/09 |
Storfjord Kommunestyre |
21.09.2009 |
Gruppas vurdering av innspillene:
Det er ikke kommet inn andre innspill til gruppas forslag enn de tilbakemeldinger som kom fram under folkemøtet. Gruppa har gått gjennom og kommentert noen av innspillene.
Gruppa er av den oppfatning at alternativet med rundkjøring fortsatt er det desidert beste forslaget. Interne veier må bygges uansett hvilket alternativ som velges, og den eneste forskjellen er valg av avkjørsel fra E6.
Fordeler med rundkjøring sammenlignet med å beholde dagens kryss og bygge
internveier er store:
Gruppa må arbeide videre med sentrumsplanen for å få til en god arealdisponering utover det som er skissert av utviklingsområder, i samarbeid med landskapsarkitekt/landskapsplanlegger, skoler, lag og foreninger og andre berørte og interesserte parter.
Av viktig punkt nevnes:
FORSLAG FRA PLAN- OG DRIFTSTYRET:
Driftstyret oppfordrer kommunestyret til å vedta gruppas forslag til veiløsning og å bevilge midler til reguleringsplan for rundkjøring på E6, ca. kr. 130.000,-.
Driftstyret ønsker at gruppa skal fortsette arbeidet med sentrumsplan ihht beskrivelse i vurderingen.
Driftstyret ber også om at det settes av midler til dette arbeidet til kjøp av konsulenttjenester, befaring av andre områder, og lignende. Kr. 100.000,- for 2009, og at det settes av midler til utarbeidelse av reguleringsplan for Hatteng i forbindelse med budsjettarbeidet for 2010.
RÅDMANNENS KOMMENTAR TIL KOMMUNESTYRETS BEHANDLING AV SAKEN:
Denne saken har ikke gått gjennom administrasjonen på vanlig måte. Planfaglig og økonomiske vurderinger forligger derfor ikke.
Forslaget fra Plan- og driftsstyret ble enstemmig vedtatt.
Driftstyret oppfordrer kommunestyret til å vedta gruppas forslag til veiløsning og å bevilge midler til reguleringsplan for rundkjøring på E6, ca. kr. 130.000,-.
Driftstyret ønsker at gruppa skal fortsette arbeidet med sentrumsplan ihht beskrivelse i vurderingen.
Driftstyret ber også om at det settes av midler til dette arbeidet til kjøp av konsulenttjenester, befaring av andre områder, og lignende. Kr. 100.000,- for 2009, og at det settes av midler til utarbeidelse av reguleringsplan for Hatteng i forbindelse med budsjettarbeidet for 2010.
Driftstyrets leder har bedt om at saken settes på sakskartet.
Gruppa har ikke fått gått gjennom innspillene, men driftstyrets leder vil legge dette fram direkte i møtet.
Driftstyret oversender deretter sin innstilling til kommunestyret.
Storfjord
kommune |
Arkivsaknr: 2009/4512
-5 Arkiv: M71 Saksbehandler: Dato: 04.08.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
73/09 |
Storfjord Plan- og driftsstyre |
07.09.2009 |
64/09 |
Storfjord Kommunestyre |
21.09.2009 |
Henvisning til lovverk:
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Storfjord kommunestyre vedtar etterfølgende ”Lokal forskrift om tilsyn i brannobjekter i Storfjord kommune”. Forskriften trer i kraft 01.01.2010.
Lokal
forskrift om tilsyn i brannobjekter i Storfjord kommune.
Lokal forskrift om tilsyn med bygninger, områder m.m. i Storfjord kommune.
Fastsatt av Storfjord kommunestyre i møte xx.xx.2009, sak xx/09, med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoffer og om brannvesenets redningsoppgaver § 13, 4. ledd.
§ 1. Formål
Den lokale forskriften skal gjennom bestemmelser om tilsyn bidra til å forebygge brann i nærmere bestemte bygninger eller områder som ikke omfattes av brann- og eksplosjonsvernlovens bestemmelser om særskilte brannobjekt.
§ 2. Virkeområde
Den lokale forskriften gjelder følgende bygninger, driftsformer eller områder i kommunen:
§ 3. Gjennomføring av tilsyn
Tilsyn med bygninger, områder som følger av § 2, skal gjennomføres hvert år.
Gjennom tilsynet skal det vurderes om det er hensiktsmessig å la kravene til særskilte brannobjekt i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn gjelde helt eller delvis.
§ 4. Myndighet
Den myndighet som er tillagt kommunestyret delegeres til leder av brannvesenet.
§ 5. Pålegg
Leder av brannvesenet kan etter delegert myndighet, jf. § 4, gi pålegg om retting av avvik i henhold til gjeldende lovgivning eller gjennomføring av nødvendige sikringstiltak i medhold av brann- og eksplosjonsvernloven § 14.
§ 6. Klage
Vedtak truffet av leder av brannvesenet etter delegert myndighet kan påklages i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven § 41.
§ 7. Ikrafttredelse
Den lokale forskriften trer i kraft 01.01.2010.
brannvesenets redningsoppgaver § 13, 4.ledd.
Storfjord kommunestyre vedtar etterfølgende ”Lokal forskrift om tilsyn i brannobjekter i Storfjord kommune”. Forskriften trer i kraft 01.01.2010.
Lokal
forskrift om tilsyn i brannobjekter i Storfjord kommune.
Lokal forskrift om tilsyn med bygninger, områder m.m. i Storfjord kommune.
Fastsatt av Storfjord kommunestyre i møte xx.xx.2009, sak xx/09, med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoffer og om brannvesenets redningsoppgaver § 13, 4. ledd.
§ 1. Formål
Den lokale forskriften skal gjennom bestemmelser om tilsyn bidra til å forebygge brann i nærmere bestemte bygninger eller områder som ikke omfattes av brann- og eksplosjonsvernlovens bestemmelser om særskilte brannobjekt.
§ 2. Virkeområde
Den lokale forskriften gjelder følgende bygninger, driftsformer eller områder i kommunen:
§ 3. Gjennomføring av tilsyn
Tilsyn med bygninger, områder som følger av § 2, skal gjennomføres hvert år.
Gjennom tilsynet skal det vurderes om det er hensiktsmessig å la kravene til særskilte brannobjekt i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn gjelde helt eller delvis.
§ 4. Myndighet
Den myndighet som er tillagt kommunestyret delegeres til leder av brannvesenet.
§ 5. Pålegg
Leder av brannvesenet kan etter delegert myndighet, jf. § 4, gi pålegg om retting av avvik i henhold til gjeldende lovgivning eller gjennomføring av nødvendige sikringstiltak i medhold av brann- og eksplosjonsvernloven § 14.
§ 6. Klage
Vedtak truffet av leder av brannvesenet etter delegert myndighet kan påklages i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven § 41.
§ 7. Ikrafttredelse
Den lokale forskriften trer i kraft 01.01.2010.
Storfjord plan- og driftstyre har i møte 22.04.09, sak 29/09 vedtatt å igangsette arbeidet med å utarbeide lokal forskrift om tilsyn i omsorgsboliger, asylmottak og liknende. Hensikten med forskriften er å gi kommunen hjemmel til å føre branntilsyn i objektene.
Arbeidet er kunngjort i Nordlys og
Det er ikke mottatt innspill eller merknader til saken.
Branntilsynet utføres av kommunens tilsynspersonell, vanligvis brannsjefen. Dersom det må leies inn tilsynspersonell for å utføre oppdraget, vil kostnadene bli omkring kr 4000 pr bygning.
Storfjord
kommune |
Arkivsaknr: 2009/6463
-1 Arkiv: 411 Saksbehandler: Dato: 03.07.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
22/09 |
Storfjord Administrasjonsutvalg |
06.07.2009 |
12/09 |
Storfjord Formannskap |
09.07.2009 |
17/09 |
Storfjord Formannskap |
07.09.2009 |
65/09 |
Storfjord Kommunestyre |
21.09.2009 |
Det vises til tidligere sak oversendt til kommunestyret.
Formannskapet tok saken til orientering.
Det vises til tidligere sak oversendt til kommunestyret.
Formannskapet tok saken til orientering.
Forslag fra
Bernt Døhl tilbys stillingen som driftsjef.
Lønnsplassering for den tilsatte settes til kr. 460.000,- i årslønn ved oppstart.
Administrasjonsutvalgets vedtak ble satt opp mot forslaget
fra
Forslaget fra
Anke fra
Vi fremmer mindretallsanke i sak om tilsetting av driftsjef.
Dette på grunn av at vi mener det kun er en søker som tilfredsstiller de krav det er satt i stillingsannonse.
Vi mener at denne søkeren er forbigått i hht. den utdanning søkeren har.
Bernt Døhl tilbys stillingen som driftsjef.
Lønnsplassering for den tilsatte settes til kr. 460.000,- i årslønn ved oppstart.
Anke fra
Vi fremmer mindretallsanke i sak om tilsetting av driftsjef.
Dette på grunn av at vi mener det kun er en søker som tilfredsstiller de krav det er satt i stillingsannonse.
Vi mener at denne søkeren er forbigått i hht. den utdanning søkeren har.
Forslag fra Arvid Lilleng:
Stillingen lyses ut på nytt i august med annonse i fagblader for bransjen og i landsdekkende avis.
Begrunnelse:
Utlysningstidspunktet har vært uheldig og søkergrunnlaget er tynt. Høsten er erfaringsmessig en bedre tid å lyse ut stillinger på.
Driftsetaten har behov for en godt kvalifisert leder med
ledererfaring, bredere yrkeserfaring, ingeniørutdanning og
forvaltningskompetanse for offentlig sektor. Ett av kriteriene er ikke
tilstrekkelig for å ivareta en krevende topplederjobb i kommunen. Rådmannen
inngår forhandling med
Terje Malin trakk sitt forslag.
Det ble først votert over Arvid Lilleng`s forslag.
Arvid Lilleng`s forslag fikk 1 stemme.
Fagforbundets og ordfører/rådmann`s forslag ble satt opp mot hverandre.
Forslag fra Fagforbundet fikk 4 stemmer, ordfører/rådmann`s forslag fikk 2 stemmer.
Ordfører anket saken til formannskapet:
Jeg anker herved saken til formannskapet sak 22/09 adm.utvalget iflg. Delegasjonsreglementet vedtatt av k-styret.
I)
Begrunnelse:
Det stilles krav om ingeniørkompetanse/masterkompetanse i utlysningsteksten. Av de to søkerne som har vært inne til intervju, har kun en høyskoleutdanning.
II)
Dersom
Ordfører anket saken til formannskapet.
Se forslag fra intervjugruppen.
Vedlegg:1:Utlysningstekst
2: Oversikt over søknader ved andre gangs utlysning
3 og 4: Søknader fra de innkalte kandidater
5: Notat vedr. mindretallsanke m.m.
Saksopplysninger.
Stillingen som driftssjef har vært utlyst to ganger. Ved første gangs utlysning kom det inn tre søknader. Disse var: Karl Grusmark
Bernt Jacobsen
Ståle Johannesen
Intervjugruppen har bestått av ordfører
Ved andre gangs utlysning kom det inn tre nye søknader, se
vedlegg. Intervjugruppen innkalte to av søkerne; nemlig
Bernt Døhl har om lag 14 års praksis fra anlegg samt teknisk
fagskole, som ble gjennomført ved siden av fullt arbeid (to-årig skole over tre
år i 2004 - 2007). I tillegg har han en del kurs gjennom Maskinentreprenørenes
Forbund, til sammen 320 timer (ikke høyskoleutdanning) Han er nå driftsleder i
anleggsfirmaet
Behandling i
intervjuutvalget:
Utvalget er uenige om formelt krav til kompetanse i forhold til utlysningsteksten er oppfylt av de to søkere som har vært inne til intervju etter andre gangs utlysning. En av søkerne har høyskoleutdannelse og en teknisk fagskole.
Det foreligger tre forslag til innstilling fra intervjuutvalget.
1: Fra fagforbundet. Dette forslaget lyder:
III)
Begrunnelse:
Det stilles krav om ingeniørkompetanse/masterkompetanse i utlysningsteksten. Av de to søkerne som har vært inne til intervju, har kun en høyskoleutdanning.
IV)
Dersom
2: Fra Terje Malin. Dette lyder:
3: Fra ordfører og rådmann. Dette lyder:
I)
Det godkjennes to kvalifiserte søkere,
II)
Bernt Døhl tilbys stillingen som driftssjef som nr 1 og
Hele intervjuutvalget er enig i at lønnsplassering for den tilsatte settes til kr 460 000 i årslønn ved oppstart.
TIL FORMANNSKAPETS MØTE
7. SEPTEMBER 2009:
Vedlegg:1: E-postkorrespondanse mellom rådmannen til de to aktuelle kandidater pr
9.7.2009, fra kandidat Helen Ryeng 12.8.2009 til rådmannen, samt svar fra
rådmannen 12.8.2009.
2: E-postkorrespondanse mellom Arvid Lilleng 3.7.2009 og avd direktør Jan Peder
Andreassen 28.7.2009 hos fylkesmannen i Troms
Saksopplysninger
Som kjent ble denne ansettelsessaken anket fra administrasjonsutvalget til formannskapet, og deretter videre fra formannskapet til k.styret.
I e-post 12.8 trekker den ene kandidaten sin søknad. Etter dette gjenstår en av de innstilte søkere.
Siden det var formannskapet som anket til kommunestyret, er det formannskapet som naturlig nå må ta stilling til om saken, etter de nye opplysninger, skal behandles på ny i formannskapet.
Rådmannen kan opplyse om at han har hatt kontakt med kandidaten Bernt Døhl om flere referanser etter anmodning fra Fagforbundet og i samråd med ordfører. Pr dags dato foreligger det ikke svar.
Vurderinger
Ingen nye etter behandlingen i formannskapet.
Innstilling:
Saken fremlegges for formannskapet etter opplysning om at en av de aktuelle kandidater har trukket sin søknad.
Storfjord
kommune |
Arkivsaknr: 2009/1383
-4 Arkiv: 143 Saksbehandler: Dato: 31.08.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
65/09 |
Storfjord Plan- og driftsstyre |
07.09.2009 |
66/09 |
Storfjord Kommunestyre |
21.09.2009 |
Henvisning til lovverk:
Tilleggsforslag fra Odd Geir Fagerli:
Videre på punkt 1:
Men alle mulige utbygginger i et område/”klynge” må vurderes samlet i forhold til negative konsekvenser før tillatelse til ett anlegg gis.
Videre endres tekst i punkt 1 til:
…..av grønne/gule/blå områder….
Nytt punkt 6:
Biologiske konsekvenser i forhold til fiske og planter må kartlegges grundig før tillatelser gis. Videre må andelen av ”urørt” natur totalt i Storfjord vektlegges i vurderingene.
Rådmannens innstilling og tilleggsforslaget fra Odd Geir Fagerli ble enstemmig vedtatt.
Kommunedelplan for småkraftverk vedtas som veiledende med følgende presiseringer:
1. Storfjord kommunestyre vil legge vekt på at utbyggingen samordnes og gjennomføres ”klyngevis” av grønne/gule/blå områder mens røde områder skal skjermes. Men alle mulige utbygginger i et område/”klynge” må vurderes samlet i forhold til negative konsekvenser før tillatelse til ett anlegg gis.
2. Utbyggingen av småkraftverk må ses i sammenheng med utbygging og forsterking av eksisterende kraftlinjenett i kommunen. Netteieren må derfor samordne sine utbygginger og forsterkinger av kraftledningsnettet i samråd med utbyggerne av småkraftanlegg.
3. Rørgater må som hovedregel nedgraves i terrenget.
4. Veianlegg som utbygges i forbindelse med småkraftanlegg er en ressurs for grunneiere og andre rettighetshavere i forbindelse med uttak av skogsvirke og annen næringsvirksomhet. Det bør opprettes avtaler mellom partene om rettighet til framtidig bruk av disse veiene i områder hvor det er skogressurser.
5. Innspill
fra
6. Biologiske konsekvenser i forhold til fiske og planter må kartlegges grundig før tillatelser gis. Videre må andelen av ”urørt” natur totalt i Storfjord vektlegges i vurderingene.
Kommunedelplan for småkraftverk vedtas som veiledende med følgende presiseringer:
1.Storfjord kommunestyre vil legge vekt på at utbyggingen samordnes og gjennomføres ”klyngevis” av grønne/blå områder mens røde områder skal skjermes.
2.Utbyggingen av småkraftverk må ses i sammenheng med utbygging og forsterking av eksisterende kraftlinjenett i kommunen. Netteieren må derfor samordne sine utbygginger og forsterkinger av kraftledningsnettet i samråd med utbyggerne av småkraftanlegg.
3.Rørgater må som hovedregel nedgraves i terrenget.
4.Veianlegg som utbygges i forbindelse med småkraftanlegg er en ressurs for grunneiere og andre rettighetshavere i forbindelse med uttak av skogsvirke og annen næringsvirksomhet. Det bør opprettes avtaler mellom partene om rettighet til framtidig bruk av disse veiene i områder hvor det er skogressurser.
5.Innspill fra
Plan- og driftstyret har i sak 160/08 den 08.10.2008 vedtatt å legge kommunedelplan for småkraftverk ut til offentlig ettersyn i medhold av bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Planen har ligget til offentlig ettersyn i tiden 06.11.-06.12.2008. Følgende innspill er mottatt:
1.Troms
Fylkeskommune. Brev av 05.01.2009.
a).En kommunedelplan består vanligvis av kart og bestemmelser med tilhørende planbeskrivelse. Kulturetaten kan ikke se at den foreliggende planen oppfyller disse kravene. Det foreslås derfor at planen kalles en temaplan for utbygging av småkraftverk.
b).Det er ikke dekkende konfliktvurderinger i forhold til kjente kulturminner. Det er heller ikke gjort noen vurderinger i forhold til hittil ukjente kulturminner og kulturmiljø.
c). Kartgrunnlagets detaljeringsnivå gjør det vanskelig å si noe konkret om planens innvirkning på automatisk fredede kulturminner. Områder ved munningen av Steindalselva kan være et mulig konfliktområde.
d).Da planene for de enkelte vassdrag ikke er endelig avklaret i forhold til Lov om kulturminner av 1978, bes det om at dette framgår av planen. Dersom ikke, vil det bli reist innsigelse.
Kommunedelplanen for småkraftverk er ikke et juridisk dokument slik den framkommer. Den viser Storfjord kommunes samlede oversikt og til dels prioriteringer over vassdrag som kan utbygges.
Merknader fra
Kommunedelplanen har ikke som hensikt å detaljvurdere hvert vassdrag med hensyn til kjente og hittil ukjente kulturminner. Dette arbeidet skal utføres som en del av konsesjonssøknaden for det enkelte småkraftanlegg.
Kommunens småkraftplan tar ikke mål av seg til å være et juridisk dokument med detaljerte bestemmelser. Planen skal først og fremst gi en oversikt over småkraftpotensialet i kommunen og kommunens vurderinger i forhold til de enkelte vassdragsutbygginger. Det er spesielt viktig for kommunen å få fram eventuelle vassdrag eller områder hvor det ikke bør foretas utbygging av småkraftanlegg.
Det er viktig at både utbyggerne av småkraftanlegg og eieren av kraftlinjenettet samarbeider. Dagens kraftlinjenett er for svake til å ta imot strøm fra småkraftanlegg. Utbyggingen av småkraftanlegg og kraftlinjer bør derfor samordnes områdevis slik at kraftstasjoner og linjenett er klar til bruk omtrent samtidig.
Storfjord
kommune |
Arkivsaknr: 2009/7683
-3 Arkiv: H15 Saksbehandler: Maar
Stangeland Dato: 11.09.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
67/09 |
Storfjord Kommunestyre |
21.09.2009 |
Vedlegg:1: brev datert 3.8.2009 fra daglig leder ved LHL- senteret
2: Pressemelding fra Skibotnsenteret pr 24.8.2009
3: Oversikt over mulige tiltak fra rådmannen datert 17.8.2009
4: Brev datert 23.1.2009 fra ordfører til helse- og omsorgsministeren
5: Svar datert 17.4.2009 fra helse- og omsorgsministeren
Storfjord kommunestyre slutter seg til rådmannens orientering om arbeidet med aktuelle tiltak ved Skibotnsenteret.
Saksopplysninger
Økonomisk og
kapasitetsmessig status for senteret
Skibotnsenteret hadde for 2008 et betydelig underskudd, og har av eier fått melding om at de ikke har mulighet til å dekke underskudd i fremtiden. Eier har stilt krav om balanse/overskudd allerede i 2010.
Senteret har kapasitet til å ta imot 47 personer, og har i dag avtale med Helse Nord på 20 plasser, med to av fire pasientfløyer i bruk. Dette er mindre enn halv kapasitetsutnyttelse, og den viktigste grunnen til at senteret går med underskudd.
Den økonomiske situasjonen er ikke ny. Etter at staten endret reglene/mulighetene for frivillige organisasjoner til å skaffe seg egne inntekter/spilleinntekter, har inntektsgrunnlaget for bl a LHL, eieren, endret seg betydelig. Dette er en viktig grunn til at eier skjerper kravene til lønnsomhet for LHL -senteret i Skibotn.
Mulige tiltak
Innledning
I den situasjonen som Skibotnsenteret er i, er det viktig i arbeide langs flere spor.
For det første i forhold til eksisterende avtalepartner; Helse Nord, for å få flere plasser og prisjusterte/nyforhandlede avtaler.
Dernest er det viktig for senteret å få flere bein å stå på, for ikke å gjøre seg så avhengig av en samarbeidspart.
Det er viktig at de ulike bein henger sammen faglig, slik at Skibotnsenterets behandlingsprofil ikke ”spriker”.
Nærmere om tiltak og ansvarsfordeling
Skibotnsenteret, med daglig leder og styre, samt eier, har et selvstendig ansvar for å komme ut av den vanskelig økonomiske situasjonen. For tiltak de arbeider med, se vedlegg 2.
Rådmannen ser kommunens rolle som å støtte opp under senterets egen aktivitet, samt å bidra til ny virksomhet der de offentlige muligheter byr seg, f eks gjennom samhandlingsreformen, samarbeid via NAV-system, regionalt tilbud gjennom Nord – Tromskommunene, og endelig gjennom plassering av kommunale tjenester, f eks legedag.
Rådmannen har utarbeidet en oversikt over aktuelle tiltak, se vedlegg 3. Det arbeides nå med å følge opp de enkelte tiltak, særlig der kommunen er direkte involvert. For senterets del er det spesielt viktig å få tilknyttet seg medisinsk faglig kompetanse, på sterkt nok faglig nivå.
Offentlige muligheter de nærmeste årene
I forbindelse med den varslede samhandlingsreformen, sendte kommunen, ved ordfører en henvendelse til helse- og omsorgsministeren 23.1.2009 (vedlegg 4), med innspill om å ta i bruk Skibotnsenterets ressurser helt ut. I svaret 17.4.2009 fra statsråden (vedlegg 5) ble kommunens innspill kvittert og sendt over til departementets prosjektorganisasjon. Det foreligger ikke noe senere oppfølgende svar derfra.
Dette betyr ikke at senteret ikke vil kunne spille noen rolle i forbindelse med samhandlingsreformen, som ventes oppstartet i 2012, men at dette vil være mer langsiktige tiltak.
Rådmannen deltok for øvrig i et møte med Skibotnsenteret i begynnelsen av februar 2009, der NAV – Trom s ved fylkedirektøren hadde invitert statssekretær Laila Gustavsen i AID. Der kom også problemstillinger i forhold tilbruk av Skibotnsenteret opp gjennom NAV – Systemet. Dette en parallell tilknytning mot staten, og illustrerer at det er flere veier mot staten enn bare Helse- og omsorgsdepartementet.
Rådmannen har deltatt i flere styremøter i Skibotnsenteret i 2008/2009, der disse tanker har vært fremmet.
I partnerskapsmøte med fylkesdirektør NAV 3.9.2009 kom på ny opp en tanke om å etablere tiltak gjennom NAV- systemet ved Skibotnsenteret. Det aktuelle tiltak, ”I bedrift”, er under nærmere avklaring.
Det arbeides for øvrig fra ordførerens side med å få til oppfølgende møte med Helse- og omsorgsdepartementets politiske ledelse i forhold til Skibotnsenteret.
LHL- senteret vil bli påmeldt en dialogkonferanse på kommunens kvote den 25.9.2009 i Nordreisa, i forbindelse med UVETT- dagene der.
Vurderinger
LHL- senteret i Skibotn er en av kommunens hjørnesteinsbedrifter. Som sådan, betyr den mye for kommunen. Dette tilsier at kommunen arbeider aktivt for å støtte opp under senteret.
Som det framgår av det ovenstående, arbeider kommunen i flere retninger, i samarbeid med Skibotnsenteret.
Storfjord
kommune |
Arkivsaknr: 2009/6461
-1 Arkiv: Saksbehandler: Dato: 15.06.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
51/09 |
Storfjord Kommunestyre |
24.06.2009 |
68/09 |
Storfjord Kommunestyre |
21.09.2009 |
Forslag fra AP v/Malvin Nygård:
1. Signaldalen fiberlag organiseres som en del av Storfjord Aksess.
2. Gjeldende vedtekter tilpasses Storfjord Aksess.
Forslag fra SP/FRP/H/KRF v/
Saken utsettes.
Forslaget fra SP/FRP/H/KRF v/
Forslaget fra
Saken utsettes.
1: Forslaget til endringer av tidligere inngått avtale
mellom
Signaldalen Fiberlag godkjennes slik det fremgår av rådmannens innstilling.
2: Fibernettet skal eies av
3:
slik som rådmannen har foreslått.
Vedlegg: 1: Anmodning om revisjon av de inngått avtale
mellom
Signaldalen Fiberlag.
2: Kopi av den inngått avtale mellom kommune og fiberlaget
3: Kopi av vedtektene for Signaldalen Fiberlag
4: Kopi av avtale mellom
Saksopplysninger
Ved at fiberanlegget nå er utbygd i forhold til de planer og behov som forelå, er det naturlig å se hvordan avtaleforholdet mellom kommunen og fiberlaget skal etableres i en mer regulær drift av anlegget, og da slik at det tas hensyn til nye innbyggere/brukere av anlegget i Signaldalen.
Gjeldende avtaleverk, som primært var basert på utbygging, må nå tilpasses en driftssituasjon.
Det vil også være naturlig å skjele til at nye andelshavere ikke skal ha bedre vilkår enn de som deltok i utbyggingen av fibernettet (dugnadsinnsats). Her må en gjøre gjeldende rimelighetsbetraktninger.
Innledningsvis er det klart at nåværende avtalepart på
lyssetting av fibernettet, Pronea, aksepterer at ubrukte andeler opp til øvre
grense på 40 abbonenter/andelshavere, ikke skal betale noen tilknytningsandel
inn til selskapet utover andel etter vedtektene for Fiberlaget. Det betyr at et
slik beløp kan tilføres fibereier (
De endringer som i det følgende omtales, må innarbeides i så
vel gjeldende avtale mellom
Rådmannen vil også peke på en mulighet, som kunne ha vært aktuell; nemlig å overføre kommunens nett til kommunens egne heleide selskap Storfjord Aksess. Forholdet er at kommunen formelt må eie fiberanlegget i minst ti år. I annet fall kan kommunen bli krevd for tilbakeført momskompensasjon for investeringen. Denne ble i sin tid godskrevet som en delfinansiering av prosjektet etter eget vedtak i kommunestyret.
Ved at kommunen formelt også skal eie fibernettet i fortsettelsen, må kommunen føre endringer og tillegg i fibernettet i sitt driftsregnskap/investeringsselskap. Herav følger også at det vil bli gitt momskompensasjon etter gjeldende regler.
Derimot vil arbeid som Fiberlaget måtte komme til å utføre, f eks dugnad, ikke godskrives i kommunens regnskap.
I forhold til Storfjord Aksess, gjenstår da det at kommunen antakelig kan overlate til selskapet å administrere kommunens nett; dette som en praktisk ordning. Slik netteierskapet må være, ser rådmannen dette som mindre aktuelt av praktiske grunner. Det blir en ekstra administrativ etappe.
Rådmannen hadde 8.2.2009 møte med styret i Fiberlaget, med grunnlag i deres brev fra
23 juli 2008. Her deltok også styreleder i Storfjord Aksess.
I dette møtet konsentrerte man seg om de aktuelle endringer som må gjøres i avtalen og i Fiberlagets vedtekter.
Til avtalens enkelte punkter som må endres:
Avtalens pkt 1 og 2: De endringer som gjøres, må relateres til ny behandling i kommunestyret
og til godkjenning av Fiberlagets årsmøte.
Avtalens pkt 3: Ingen formell endring; men:
Med henvisning til det ovenstående, skal tillegg til fiberanlegget føres inn i
kommunens regnskap fordi anlegget skal være kommunalt eid.
Fiberanlegget skal være kommunalt eid helt fram til vegg hos andelshaveren.
(Dugnadsinnsats skal ikke føres i kommunens regnskap, kun faktiske,
dokumenterte kostnader; inntekter og utgifter.)
Avtalens pkt 4: Endring:
Kontantinnskuddet pr andelshaver føres inn i kommunens regnskap
sammen med inntekt belastet nye andelshavere som er stort nok til å dekke
den aktuelle fiberutbygging. Signaldalen fiberlag administrerer
enkeltutbyggingene og gir kommunen dokumenterte regnskapdata i samsvar
med god kommunal regnskapsskikk. (Momskompensasjonen tilfaller
kommunen som eier.)
Utdyping av den foreslåtte endring i pkt 4:
I dette ligger at
kan gå med til å finansiere merkostnadene til det nye fibernettet. Dersom
kostnaden blir mindre enn andelsinnskuddet, skal andelshaveren i alle fall
dekke andelen. Differensen kan i det tilfelle stå i fiberlaget som buffer mot
andre og mer kostbare utbygginger.
Dersom kostnaden blir større, må andelshaver (eventuelt flere), dekke
merkostnaden selv.
Avtalens pkt 5: Andelshavere svarer den andelen som årsmøtet i Signaldalen fastsetter.
I tillegg skal andelshavere utover 40 dekke tilknytningsavgifter/forpliktelser til
bredbåndsselskapet Pronea (tidligere Troms Kraft Fiber AS) i samsvar med
selskapets regler til enhver tid.
Avtalens pkt 6: Signaldalens Fiberlag har ansvaret for å inngå de avtaler med grunneiere som
er nødvendig i forbindelse med utbygging. Fiberlaget er også ansvarlig for
oppmåling og kartfesting i geometikkbasen av anlegget, eventuelt inngå avtale
med annen kompetent organisasjon om dette. (F eks kan Fiberlaget inngå
avtale med Relacom om å sikre teknisk kvalitet og kartfesting)
Avtalens pkt 7, 8 og 9: Ingen endringer.
Endringer i vedtektene for Signaldalen Fiberlag:
Gjeldende § 3 gjøres om til §
Det opprettes en ny § 3b: med følgende ordlyd: Andelshavere som kommer til etter utbyggingsperioden, skal betale fastsatt andelspris og i tillegg selv dekke kostnader som overstiger andelsprisen.
De ovenstående endringer skal ivareta hensynet til balanserte justeringer av avtaleverket, slik at varig, rasjonell driftssituasjon kan etableres. Endringene er i samsvar med det som Fiberlaget så langt har tilkjennegitt som sine ønsker, og er likeledes godkjent av Pronea som gjeldende avtalepart i forhold til den inngåtte avtale med Troms Kraft Fiber AS.
Det er også lagt til grunn at fibernettet formelt skal eies helt ut av kommunen.
Storfjord
kommune |
Arkivsaknr: 2009/8398
-1 Arkiv: 033 Saksbehandler: Dato: 10.09.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
69/09 |
Storfjord Kommunestyre |
21.09.2009 |
Det velges 3 medlemmer til takstutvalget. En leder, en nestleder og et utvalgsmedlem.
I henhold til endringslov av 12. desember 2008 nr 90 fikk eiendomsskatteloven § 4 et nytt tredje ledd som gir hjemmel for utskrivning av eiendomsskatt på oppdrettsanlegg.
Det er i sak k-styre sak 133/08 vedtatt eiendomskatt på bruk og verker på 7 promille, takst er utformet av Noomas Sertifisering as, og eiendomskatten er utskrevet.
I følge eiendomskattelova § 20 skal klager behandles av nemnd som kommunestyret utnevner, eventuelt at oppgavene legges til ei anna kommunal nemnd.
Storfjord
kommune |
Arkivsaknr: 2009/5979
-1 Arkiv: 400 Saksbehandler: Trond-Roger
Larsen Dato: 05.06.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
18/09 |
Storfjord Administrasjonsutvalg |
10.06.2009 |
48/09 |
Storfjord Kommunestyre |
24.06.2009 |
70/09 |
Storfjord Kommunestyre |
21.09.2009 |
Steffen E. Dreyer fikk permisjon fra kl 15.20 under behandling av sak 48/09.
Forslag fra SP/FRP/H/KRF v/Tor-Erik Skoglund:
Foreslår å utsette saken og at administrasjonen undersøker hvordan nabokommunene har løst dette med innstillingens punkt 6.
Saken tas tilbake til kommunestyret.
Forslag fra AP v/
Saken behandles i dagens møte.
Forslaget fra SP/FRP/H/KRF v/Tor-Erik Skoglung ble satt opp mot forslaget fra AP v/Terje Malin.
Forslaget fra Tor-Erik Skoglund ble vedtatt med 10 mot 5 stemmer.
Saken utsettes og administrasjonen undersøker hvordan nabokommunene har løst dette med innstillingens punkt 6.
Saken tas tilbake til kommunestyret.
Forslag fra Tor-Erik Skoglund:
Rådmannens innstilling tiltredes utenom punkt 6.
Punkt 6 bør endres slik at man ikke jobber 100 % med 120 % lønn som er pensjonsgivende, men finner annen passende ordning.
Det ble først votert over rådmannens innstilling punkt 1-5 og 7-9.
Rådmannens innstilling punkt 1-5 og 7-9 ble enstemmig vedtatt.
Det ble deretter votert over rådmannens innstilling punkt 6 mot forslaget fra Tor-Erik Skoglund.
Rådmannens innstilling punkt 6 ble vedtatt med 6 mot 1 stemme.
Saken oversendes kommunestyret.
Ved fylte 63 år - inntil 25.000,-
Ved fylte 64 år - inntil 25.000,-
Ved fylte 65-67år - inntil 25.000,-
Rådmannen tilrår adm.utvalget overfor kommunestyret fremme slik innstilling:
Ved fylte 63 år - inntil 25.000,-
Ved fylte 64 år - inntil 25.000,-
Ved fylte 65-67år - inntil 25.000,-
Seniorpolitisk plan ble vedtatt med virkning fra 01.07.06.
Dette var en plan med tilhørende ”verktøykasse” for bl.a. å redusere fremtidige afp-kostnader, men også for å beholde kompetent arbeidskraft utover fylte 62 år. De av ansatte som er pensjonsforsikret i Storebrand, må kommunen stå 100% økonomisk ansvarlig for ved eventuell afp-uttak. Da er det viktig å ha en ordning som stimulerer til at ansatte har lyst å fortsette i arbeide i kommunen.
De virkemidler som ble vedtatt er disse:
- alle ansatte kan fra fylte 62 år få tilrettelagt sin arbeidssituasjon der kostnadene begrenses til kr. 25.000,- pr. år, dersom man i tillegg velger bonusordning og/eller kombinert ferietillegg.
- Fra fylte 63-65 år, kan man velge årlig en ikke-pensjonsgivende bonus på h.h.v. kr. 15.000,-, 25.000,-, 35.000,-. Fra fylte 66-67 år utgjør denne bonusen kr. 35.000,- pr. år.
- Fra fylte 62 år, kan man kombinere bonusen med ekstra ferie/fridager. Denne øker fra 1 uke, 1,5 uker til 2 uker frem til fylte 65 år. Fra fylte 65 år til 67 år kan man avtale 2 uker ferie/fridager pr. år.
- Fra fylte 62 år kan man avtale en 80/100-løsning, dvs. man jobber 80% og mottar 100% lønn. Da tilkommer ikke tilretteleggingstilskuddet på 25.000,-.
- Alle seniorer som ønsker å ta ut afp-pensjon, har mulighet til å avtale en angrefrist på 12 måneder.
- Deltidsansatte kan avtale økonomiske tiltak forholdsvis sin stillingsstørrelse
- Alle ansatte kan nyttiggjøre seg ordningen, også de som er i Statens pensjonskasse og KLP
- Kommunens utgifter til verktøykassa i seniorpolitisk plan finansieres årlig ved bruk av kommunens premiefond i Storebrand.
Pr. 01.07.06 var det tre ansatte som var innenfor ”seniorgruppen”. Alle har valgt bonus og er nå ute av ordningen.
I 2007 var det en som fylte 63 år i januar og som valgte bonus. Gikk deretter ut i afp om sommeren .
Samme år kom det sju nye 62-åringer – en valgte å gå av med afp med angrefrist.
I løpet av 2008 var resterende seks blitt 63 år – fire med bonus, en med bonus/ferie og en med 80/100-ordning. En av disse tok afp ved fylte 63 år.
Samme år (2008) kom det tre nye 62 åringer – en valgte bonus, en med bonus/ferie og en med 80/100-ordning.
Hittil i 2009 har/er ni ansatte i ordningene hvorav to nyansatte over 63 år. En er gått ut i afp i april. I tillegg kommer det ni nye 62 åringer. Fire av disse har allerede valgt å fortsette en stund til. De andre kommer til eventuell avtale etter hvert. Dersom alle i Storebrand-ordningen tok ut afp i 2009, ville kommunens kostnader vært 2,98 millioner kroner. Det er budsjettert med ca. kr. 350.000,- til seniortiltak i 2009.
Det er altså fire personer som har valgt å gå av med afp siden planen kom. Målet i planen er at 60% av de som kan ta ut afp (i 2007) skal fortsette. Vi holder oss i gjennomsnitt godt over dette målet.
Det har vært en intern evaluering, der avdelingene har kommet med kommentarer og innspill til planen. I tillegg har ledere, mellomledere og tillitsvalgte drøftet saken i fellesmøte 27.04.09 (Vi Leder-møte):
- innføre nytt verktøy 100/120 – arbeider 100% og mottar 120% lønn
- ledere kan benytte 80/100-ordningen dersom det passer, og tilfredsstillende stedfortrederordning etableres – noe ulikt syn på dette
- øke satsene på sluttbonusen – for eksempel 20` + 20` + 40`
- bonusene på være pensjonsgivende – dette må regnes på
- retrettstillinger
Naturligvis kan ikke verktøykassa i seg selv skape ny energi eller reparere slitne rygger gjennom et langt arbeidsliv. Men et bidrag er den iallefall hvor kommunen viser vilje til både tilrettelegging, men også der en tilbyr en form for bonus (penger, fritid) ved å fortsette. Rådmannen vil gå så langt som å antyde at det er oppnådd et fantastisk resultat når bare fire ansatte hittil har tatt ut afp. Det er enighet om at tiltakene må fortsette, gjerne i utbedret utgave.
Rådmann, kontorsjef og personalkonsulent har gått igjennom innspillene fra Vi Leder-møte og drøftet tiltakene sammen. Rådmannen vil med utgangspunkt i denne drøftingen foreslå en del endringer i verktøykassa som det fremgår av innstillingen.
Det er tre prinsipielle forhold som kommer opp: