Møteinnkalling

 

 

Utvalg:

Storfjord Kommunestyre

Møtested:

Rom 2 og 3, Storfjord Rådhus

Dato:

25.03.2009

Tidspunkt:

09:00

 

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00. 

Forfall kan også meldes pr. e-post til post@storfjord.kommune.no

Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

 

 

 

 

 

Hatteng, 18.03.2009

 

 

 

 

Hanne Braathen (s.)                                                  Klara Steinnes

ordfører                                                                     sekretær

 

                                        Saksliste

 

Utv.saksnr

Sakstittel

U.Off

Arkivsaksnr

PS 9/09

Referatsaker Kommunestyret 25. mars 2009

 

2009/3527

PS 10/09

Budsjettregulering drift og investeringer.

 

2009/3632

PS 11/09

Inntaksområder grunnskolene

 

2009/2680

PS 12/09

Elvevoll Oppvekstsenter - nedleggelse av grunnskoledel

 

2009/1186

PS 13/09

Overflytting av ungdomstrinnet fra Skibotn til Hatteng skole

 

2009/1193

PS 14/09

Rammetimetall 2009-2010

 

2009/2512

PS 15/09

Lyngenfjord - alternative lokaler

 

2009/1886

PS 16/09

Oteren Næringsbygg

 

2009/1912

PS 17/09

Strategisk næringsplan for Nord-Troms

 

2009/2548

PS 18/09

Strategisk næringsplan Tromsøregionen

 

2009/1918

PS 19/09

Kontrollutvalgets årsrapport for 2008

 

2009/3612

PS 20/09

Plan for selskapskontroll i Storfjord Kommune 2009-2012

 

2009/3611

PS 21/09

Reguleringsplan Skibotn kompostanlegg.

 

2009/972

PS 22/09

Reguleringsplan for hytter på eiendommen Gnr 52 Bnr 6, Hatteng.

 

2009/1429

PS 23/09

Storfjord kommune - innsigelser til arealplanen

 

2009/3609

 

 


 

Storfjord kommune

Arkivsaknr:           2009/3527 -1

Arkiv:                    

Saksbehandler:  Klara Steinnes

 Dato:                 13.03.2009

 

 

 

Saksfremlegg

 

 

Utvalgssak

Utvalgsnavn

Møtedato

9/09

Storfjord Kommunestyre

25.03.2009

 

Referatsaker Kommunestyret 25. mars 2009

Rådmannens innstilling

Sakene ble referert.

Saksopplysninger

 

1.      Rundskriv fra KS - vedtak/høringer fra hovedstyrets februarmøte 2009.

Forslag til lovendring med sikte på å bedre mulighetene til å kombinere arbeid med pleie- og omsorgsoppgaver.

Forvaltningsreformen - høringsnotater om endringer i lover mv. på samferdselsområdet.

Lovfesting av folkehelse som fylkeskommunal oppgave.

2.      Rundskriv fra KS - vedtak/høringer fra hovedstyrets februarmøte 2009.

Likeverdighet og handlingskompetanse - KS Helsegrep for samhandling.

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven.

3.      Kontrollutvalget - Kontrollutvalget fra møte 17.11.2008

4.      Brev fra Kåfjord Kommune - valg av representanter til styringsgruppa felles kystsoneplan.

5.      E-post fra Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar - nye eiendomsskattegrunnlag for kraftverk.

6.      Brev fra Fylkesmannen - Storfjord kommunes budsjett 2009/økonomiplan 2009-2012 - Fylkesmannens tilbakemelding.

7.      Nord-Troms Regionråd DA - utskrift fra styremøte 27.01 og innspill fra Nord-Troms til ny fylkesplan 2010-2013.

8.      Orientering om foreløpig byggeregnskap.

9.      Informasjon ang. jernbane.

10.  Brev fra Nord-Troms Regionråd - likhet i inntektssystemet for kommunene i tiltakssonen Nord-Troms og Finnmark

11.  Rundskriv fra kommunal- og regionaldep. - kommunedelen av tiltakspakken H-03/09

12.  Brev fra UDI - endring av satser vertskommunalt tilskudd

13.  Kontrollutvalget - møteprotokoll fra møte 26.02.2009

14.  Notat fra rådmannen - oppfølging organisasjonsjusteringsvedtaket i kommunestyret, sak 135/08

 

 


 

Storfjord kommune

Arkivsaknr:           2009/3632 -1

Arkiv:                     151

Saksbehandler:  Maar Stangeland

 Dato:                 17.03.2009

 

 

 

Saksfremlegg

 

 

Utvalgssak

Utvalgsnavn

Møtedato

10/09

Storfjord Kommunestyre

25.03.2009

 

Budsjettregulering drift og investeringer.

Vedlegg: 1: Oppjustert økonomiplanoversikt fra formannskapet 4.3.2009

                2:  Budsjettreguleringsark

 

Rådmannens innstilling

Rådmannens forslag til budsjettregulering vedtas slik det følger som vedlegg 2.

 

Saksopplysninger

I tiden etter budsjettbehandlingen i kommunestyret, har en del forhold endret seg som gjør det nødvendig med en budsjettregulering.

 

Nedenfor vil rådmannen gå inn på disse og foreslå endringer:

 

A: Drift

 

1: Midler til økte rammetimer i grunnskolen.

    I egen sak til kommunestyret via SOK 9.3.2009 er det fremlagt behov for styrking av

    bevilgningen til rammetimer til grunnskolen fra og med høsten 2009. Det bes om økning

    med kr 378 000 for fem måneder i 2009 og med helårsvirkning på 907 000 i 2010.

 

2: Utvidelse av stilling som gjeldsrådgiver fra 20 % til 100 % i 2009.

 

   Med grunnlag i finanskrisens forløp har behovet for gjeldsrådgivning vist seg å være

   betydelig større enn det rådmannen la til grunn i forbindelse med budsjettarbeidet høsten

   2009, og som resulterte i at kommunestyret opprettet en fast deltidsstilling på 20 % fra

   1.4.2009.

   Rådmannen legger nå til grunn at det vil være behov for en midlertidig utvidelse fra 20 til

   100 % i hvert fall for 2009. Rådmannen ser behovet som ekstraordinært og

   tidsavgrenset i den finanskrisetiden som nå er, og ber om midler til en utvidelse som omtalt

   for 2009. Merkostnad blir 350 000 i 2009. En god aktiv gjeldsrådgivning vil ha positiv

   innvirkning på kommunens sosialbudsjett.

 

3: Opprettholdelse av Elvevoll skole utover 1.8.2009.

 

   Saken fra SOK er oversendt kommunestyret til endelig behandling. Rådmannen viser til 

   sine avsluttende merknader til denne saken.

 

B: Investeringer

 

1: Merkostnader i forbindelse med gjennomføring av sentrumsplanen for Skibotn

 

    I forbindelse med dette regulerings- og planarbeidet vil det være behov for midler til

   ytterligere regulering utover den andel som tidligere er innlagt i spleiselaget med Staten

   vegvesen. Utvidelsene anses nødvendige i forhold til naturlig arrondering i Skibotn sentrum;

   bl a områder ved Skibotn skole, området ved den gamle Shellstasjonen/Politistasjonen ved

   innspill fra Kollektivgruppa, og ved Skibotn havn/ det mulige område for Nordkalotthuset.

 

   Merkostnad etter tilbud er oppgitt til kr 150 000, som må tilleggsbevilges.

 

2: Fullføring PCB – sanering innelys Elvevoll skole, helsehuset Samfunnshuset i Skibotn.

    Ut over det som er avsatt i investeringsbudsjettet for 2009, trengs det kr 356 000

     etter anbud.

 

3: Økte rammer trafikksikkerhetsmidler etter tildeling for 2009. Kommunens nettoandel økes

    med 60 000 med grunnlag i tildeling for 2009. Samlet bruttoramme i 2009 settes til

    900 000, hvorav statstilskudd utgjør 720 000 (80 %).

 

Økonomiske reserver.

 

Som det går fram av vedlagte oppdaterte økonomiplan etter at regjeringens konjunkturpakke er innarbeidet, viser denne et overskudd i form av avsetning til disposisjonsfond på

 kr 4 985 000 i 2009.

 

De merkostnader som foreslås inntatt i budsjettreguleringen, i alt kr 1 294 000 må dekkes ved tilsvarende reduksjon av denne avsetningen.

 

 

 


 

Storfjord kommune

Arkivsaknr:           2009/2680 -1

Arkiv:                    

Saksbehandler:  May-Tove Lilleng

 Dato:                 26.02.2009

 

 

 

Saksfremlegg

 

 

Utvalgssak

Utvalgsnavn

Møtedato

12/09

Storfjord Styret for oppvekst og kultur

09.03.2009

11/09

Storfjord Kommunestyre

25.03.2009

 

Inntaksområder grunnskolene

Henvisning til lovverk:

Styret for oppvekst og kulturs innstilling til kommunestyret:

Inntaksområder grunnskoler Storfjord kommune

 

1.

Skibotn inntaksområde: elever fom Galgo til Kåfjord grense til og med Falsnes.

Hatteng inntaksområde: elever fom Bentsjord til og med Melen

( Elvevoll skolekrets: elever fom Kileng til og med Rasteby) – avhengig av kommunestyrebehandling

 

2.

I hht Opplæringsloven § 8-1 kan enkeltelever tas inn på en annen skole enn nærskolen og da

følges saksbehandlingsregler gitt i hht Forvaltningsloven /Opplæringsloven. Der skolen ikke har kapasitet til å innvilge alle søknader om plass fra elever bosatt utenfor skolens inntaksområde, eller der flere skoler har ett felles inntaksområde, prioriteres elever som har søsken ved skolen.

 

3.

Dekning av kostnad skoleskyss:

I de tilfeller der det er vurdert som faglig og sosialpedagogisk riktig å bytte skole, dekker kommunen skoleskyss.

 

Saksprotokoll i Styret for Oppvekst og kultur

Rådmannens innstilling til Styret for oppvekst og kultur:

Inntaksområder grunnskoler Storfjord kommune

 

1.

Skibotn inntaksområde: elever fom Galgo til Kåfjord grense til og med Falsnes.

Hatteng inntaksområde: elever fom Bentsjord til og med Melen

( Elvevoll skolekrets: elever fom Kileng til og med Rasteby) – avhengig av kommunestyrebehandling

 

2.

I hht Opplæringsloven § 8-1 kan enkeltelever tas inn på en annen skole enn nærskolen og da

følges saksbehandlingsregler gitt i hht Forvaltningsloven /Opplæringsloven. Der skolen ikke har kapasitet til å innvilge alle søknader om plass fra elever bosatt utenfor skolens inntaksområde, eller der flere skoler har ett felles inntaksområde, prioriteres elever som har søsken ved skolen.

 

3.

Dekning av kostnad skoleskyss:

I de tilfeller der det er vurdert som faglig og sosialpedagogisk riktig å bytte skole, dekker kommunen skoleskyss.

Behandling:

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

 

Saksopplysninger

    

Kommunestyret vedtok i møte 3. februar sak 5/09:

Vedtak:

”Storfjord kommune organiseres fra 2009 slik med hensyn til lokal forskrift for grunnskoletilhørighet: Storfjord kommune endres til 1 felles skolekrets.”

 

Slik vedtakets ordlyd er, har administrasjonen ingen retningslinjer eller kriterier å handle ut i fra for å fordele hvilke elever som skal gå på hvilke skoler i kommunen. Det er nødvendig at kommunestyret deler kommunen inn i inntaksområder med kriterier for overflytting mellom skoler

 

Opplæringsloven § 8-1, sier flg. om skolekretser og opptaksområder: 8-1:

 

       Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til.

 

Med dette menes den skolen som geografisk ligger nærmest bosted og gir kortest skolevei. Kommunen skal med andre ord fordele elevene etter nærhetsprinsippet.

 

Unntak fra nærhetsprinsippet

Unntak fra nærhetsprinsippet § 8-1 tredje ledd, er i de tilfeller der atferden til enkeltelev i alvorlig grad går ut over de øvrige elevene. I noen tilfeller kan unntak fra nærhetsprinsippet avtales når det gjelder f.eks særskilte omstendigheter ved funksjonshemmede elever og da i samråd med foreldre. Opplæringsloven § 8-1 andre ledd åpner også for muligheten til å søke om skifte av skole begrunnet i praktiske, sosiale eller pedagogiske årsaker. Kommunen har da adgang til å sette vilkår mht skoleskysskostnader. Søknad om bytte av skole skal følge forvaltningslovens saksbehandlings regler for enkeltvedtak. I forkant av innskriving av nye elever på første trinn må kommunen sørge for at foreldrene er gjort kjent med hvilken skole deres barn tilhører.

 

 

 


 

Storfjord kommune

Arkivsaknr:           2009/1186 -4

Arkiv:                     B12

Saksbehandler:  May-Tove Lilleng

 Dato:                 02.03.2009

 

 

 

Saksfremlegg

 

 

Utvalgssak

Utvalgsnavn

Møtedato

6/09

Storfjord Styret for oppvekst og kultur

28.01.2009

12/09

Storfjord Kommunestyre

25.03.2009

 

Elvevoll Oppvekstsenter - nedleggelse av grunnskoledel

Vedlegg: høringsuttalelser, dokument arbeidsrapport Vestersida-prosjektet, elevtall ved skolene pr. 1.oktober 2008, barnetallsoversikt over fødte/innflyttere i kommunen tom 2008

 

Rådmannen uttaler:

 

Rådmannen viser til budsjettreguleringssak til kommunestyret 25.3.2009.

 

Vedlagt budsjettreguleringssaken er en oppdatert økonomiplanoversikt etter formannskapets behandling av regjeringens konjunkturpakke.

Før disponering, slik rådmannen har foreslått i budsjettreguleringen, var det et udisponert overskudd på 4 491 000 i hele økonomiplanperioden. Forutsatt at kommunestyret følger rådmannens forslag, reduseres dette overskuddet, og det er da ikke midler til å dekke fortsatt opprettholdelse av Elvevoll i økonomiplanperioden, basert på dagens rammer og fordeling innenfor SOK sitt område.

 

Forutsatt dette må rådmannen konstatere at saken må finne sin løsning enten ved at skole og SFO - delen av Elvevoll nedlegges pr 1.8.2009, eller at fortsatt drift av Elvevoll som skole og SFO må skje ved at det innenfor SOK sin ramme gjennomføres omdisponeringer tilsvarende driften av Elvevoll.

 

Mulig voteringstema blir etter dette, forutsatt at rådmannens forslag til budsjettregulering vedtas:

Rådmannens innstilling til kommunestyret:

 

1: Kommunestyrevedtak i sak 101/08 iverksettes. Rådmannen forbereder og iverksetter

     flyttevedtaket m h t elever og ansatte ved skoledelen

 

2: Elvevoll opprettholdes og dekkes etter 1.8.2009 gjennom omdisponeringer innenfor SOK

    sin ramme. Rådmannen bes fremlegge forslag til dekning snarest.

 

Saksprotokoll i Storfjord Styret for oppvekst og kultur - 28.01.2009

Rådmannens innstilling til styret for oppvekst og kultur:

 

1. Elvevoll Oppvekstsenter opprettholdes med dagens driftsform.

2. Det oppfordres til styringsgruppa for Vestersidaprosjektet ”Det gode liv på Vestersida” å     jobbe aktivt mot økt bosetting av barnefamilier.

3. ”Mangfold styrker” – landets første tre-språklige språksenter, etablerer sin base med oppstart aug. 2009 på Elvevoll Oppvekstsenter, forutsatt ekstern finansiering

4. Budsjettet for skoledelen av Elvevoll Oppvekstsenter tilføres kr. 560 000 for 2009 ved neste budsjettrevisjon, tilsvarende innsparing effektiviseringstiltak som er lagt inn for grunnskole.

Økonomiplanens langsiktige del revideres i hht forutsetning om fortsatt drift av skoledelen.

5. Inndekning: se egen sak fra Rådmannen om budsjettrevisjon

Behandling:

Forslag fra Hallgeir Naimak, SP

Saken utsettes

 

Forslag fra Hallgeir Naimak, SP, enstemmig vedtatt

Vedtak:

Saken utsettes

 

Saksopplysninger

Saka har sitt utgangspunkt i oppfølging av pk 3 i vedtak i sak 101/08 Oppfølging økonomiplan.

Saka har vært lagt fram for Styre for Oppvekst og kultur januar 2009. Flertallet i SOK ønsket ikke å behandle sak og utsatte den. Begrunnelse: det måtte foreligge et forslag til inndekning av driftsdel Elvevoll grunnskoledel 2009 og i økonomiplanen framover. SOK gav videre sin tilslutning til at saka kunne gå direkte til k-styret etter at administrasjonen hadde beskrevet økonomisk inndekning.

 

Punkt III Oppvekst/kultur:

”Barneskoleelevene og skolefritidsordningen overflyttes fra Elvevoll til Hatteng skole fra høst 2009. Skolebygget skal stå disponibelt for beboere på Vestersida.”

 

HØRINGSUTTALELSER

 

I hht Opplæringsloven og Forvaltningslovens bestemmelser om saksgang, har saka vært ute på høring hos berørte parter. Det er kommet inn høringsuttalelser fra flg. instanser:

 

Personalet Elvevoll Oppvekstsenter, Samarbeidsutvalget, foreldrerådet og elevrådet Elvevoll Oppvekstsenter.

 

Høringsuttalelsene er i sin helhet vedlagt saka. En kort sammenfatning følger her.

 

 

Konklusjon:

Ingen av høringsinstansene ønsker at skoledelen av Oppvekstsenteret skal nedlegges.

 

Begrunnelsene er som følger:

  • Vestersidaprosjektet er igangsatt og har som mål å få mennesker til å bosette seg på Vestersida.
  • Det er viktig å ha skole å tilby de som vil flytte til Vestersida.
  • Å legge ned en skole i ei bygd vil medføre pessimisme og fraflytting.
  • Positive elevprognoser iflg. Samarbeidsutvalget ved skolen.
  • Det blir lengre bussreise for elevene og spesielt de yngste barna.
  • Skolebussene er allerede overfylte.
  • Skoledagen blir lengre.
  • Redusert lærertetthet, lengre tid å vente på hjelp.
  • Mer plaging på store skoler.
  • Kommunen bør være offensiv og vurdere å for eksempel flytte elever fra Hatteng til Elvevoll Oppvekstsenter. Dette pga plassmangel på Hatteng skole. Elvevoll OS er nyere og godt utstyrt
  • Når en skole først er lagt ned, er det vanskelig å få den re-etablert.

 

  • Elevrådet har flg. positive faktor med dersom elevene må flytte: flere unger å leke med.

 

Fakta om Elvevoll Oppvekstsenter:

 

Elvevoll Oppvekstsenter ble etablert som fast ordning på slutten av 90-tallet. Pr. i dag består

Oppvekstsenteret av en barnehagedel som er en en-avdelingsbarnehage med 18 plasser fra 0-6.år. grunnskoledel, SFO og voksenopplæring. I tillegg er kontor for prosjektleder Vestersidaprosjektet og en snekkerbedrift lokalisert til Oppvekstsenteret.

 

OPPVEKSTDEL

Økonomi, ansatte og ”tjenesteproduksjon”

 

Avdeling

Budsjett 08

Budsjett 09

Antall årsverk

avrundet

Antall barn

Barnehage

   220 000

   532 000

2,5

7 (12 plasser)

Skole

1 330 000

   682 000 (7 mnd)

2,4

8

SFO

   204 000

     48 000 (12 mnd?)

0,2

2

 

 

Voksenopplæringskostnader (utgifter og inntekter) som er en gjennomgående kommunale tjeneste, vil være de samme uansett organisering av tjenesten og er derfor ikke tatt med i oversikten

 

 

 

Innsparing pr. år - AVRUNDET:

Overflytte barneskoleelevene og SFO fra Elvevoll til Hatteng skole

1 331 000

 

 

Kostnader

Økte inntekter

Reduserte utgifter

Økte utgifter

Drift

1 338 000

 

Skoleskyss 9 elever x32 x 190
SFO


    48 000

55 000

Innsparing:

1 283 000

 

 

TEKNISK DRIFTSDEL – OPPVARMING, RENHOLD MED MER

Vedtaket presiserer at bygninga skal stå disponibel for beboere på Vestersida, noe administrasjonen har tolket dithen, at de aktiviteter som pr. i dag er i bygget, skal

opprettholdes. Det vil i hovedsak medføre de samme renholds - og driftsutgifter som er pr. i dag.

 

Lokalsamfunnsutvikling

Det pågår et utviklingsprosjekt med kommunal og fylkeskommunal støtte som har som målsetting å stimulere til økt bosetting på Vestersida. Prosjektet varer ut 2009. Det er initiert flere konkrete tiltak for å styrke vestersida av Storfjord, slik at befolkningsgrunnlaget gradvis skal styrkes. Prosjektets hovedide er langsiktig og det er vedtatt ulike strategier som det arbeides med og mot. Se vedlegg

 

Mangfold styrker –

Etablering av språksenter.

 

Storfjord kommune har søkt om prosjektmidler til å etablere landets første tre-språklige språksenter. Pr. dato har vi kunnskaper om at utviklingsprosjektet Mangfold styrker med språksenter-delen, vil få en fylkeskommunal tildeling kr. 300 000 til delfinansiering for drift av senteret i 2009. Vi vet at Sametinget behandler sin del av søknaden i januar/februar og vi venter også svar fra AID.

Vurdering

Lokalsamfunnsutvikling.

Stedsutvikling i Storfjord kommune.

 

Vestersida har gjennom årtier etablert en egen bygdekultur og bygdeidentitet. Pga Oppvekstsenterets sentrale rolle i livet på Vestersida, vil tapet av barneskoledelen kunne bety omveltninger både på kort og lang sikt. Fom bygda Elvevoll til Rasteby, vil lang skolevei til Hatteng kunne medføre redusert tilbakeflytting og færre barn generelt. Storfjord kommune har bidratt med økonomiske midler til Vestersidaprosjektet og dermed signalisert håp og kommunal satsning på å få opp folketallet.

 

Oppvekst – sammenhenger og overganger

Oppvekstsentre er blitt en vanlig driftsform i hele landet. Mange bygdesamfunn har tette og gode oppvekstvilkår, noe som innbyr til alternative driftformer for barnehage, SFO og grunnskole. Elvevoll OS har også vært modell for flere andre etableringer og det sist tilkomne Oppvekstsenteret i vårt nærområde er på Furuflaten i Lyngen kommune. Det vil være lite hensiktsmessig å fjerne ”motoren” i et Oppvekstsenter, dersom en ønsker at ideen om helhet i oppvekstmiljøet i et lite bygdesamfunn skal eksistere.

 

Mange andre bygdemiljø i Storfjord kommune kan vise til like mange og flere antall barn, men samhandlingsmønstrene i bygdene er unike for hver enkelt bygd. Elvevoll har en allerede bygd skolebygning, de arrangerer egen 17.mai, juletrefester, bygdekvelder med mer, der innbyggere fra 0-100 møtes og opplever bygdefellesskapet.

 

Ved overflytting av grunnskoleelevene til Hatteng, vil en fjerne en del av idegrunnlaget for etableringa av språksenteret lagt til Elvevoll. Språksenterutvikling (tre likeverdige språk og kulturer) vil være avhengig av et oppegående fagmiljø som kan være pådrivere, rådgivere og støttespillere gjennom prosessen. Oppvekstsenteret vil ikke lenger kunne ha benevnelsen

Oppvekstsenter, men være en en-avdelings barnehage med en faglært ansatt (pedagogisk leder), samt en- to assistenter. Oppvekstsenterets fagmiljø mister tre høykompetente lærerne og pedagoger som er tilknyttet skoledelen, samt samisklærer. Fagpersonene ved Oppvekstsenteret har hatt evne til å aldersblande barna og dra veksler på hverandre som fagpersoner. Styrer og rektor har hatt begge funksjoner og dermed sett helhet i opplæringsløpet fra 0-12 år. Denne arbeidsformen har også barnehagene og skolene i resten av kommunen dratt veksler av i faglig sammenheng.

 

Forutsetningene for etablering og utvikling av språksenteret vil i stor grad være fjernet og en vellykket etablering mht engasjement, innholdsutvikling med mer vil bli en krevende prosess og oppgave. Elvevoll Oppvekstsenter har gjennom flere år utmerket seg med en helhetlig og spennende pedagogikk som har gitt elevene solide kunnskaper om Storfjord sine tre likeverdige kulturer og språk. Skoledelen har også fått nasjonal anerkjennelse for utstrakt evne til utviklingsarbeid mht internasjonalisering. Dette har ført til at lærerne har vært i flere europeiske land og besøkt skoler for å hente erfaringer til å utvikle Oppvekstsenteret. I juni får Elvevoll Oppvekstsenter gjennom Comenius-prosjektet, nok en gang gjester fra flere europeiske land som skal studere Oppvekstsenterets måte å drive en helhetlig og lokalt tilpasset modell for oppvekst og læring.

 

I Storfjord har hver av skolene sin plattform og det vil være et pedagogisk-faglig tap dersom vi ender opp med ett skolefaglig miljø mindre. På den annen side vil Elvevoll-filosofien kunne tas med over til Hatteng skole, men utvikling og endring (innovasjon) kan være utfordrende der to tradisjonsrike og sterke skolekulturer møtes.

 

Faglig – pedagogisk vurdering grunnskoleopplæring:

 

Mht opplæringstilbudet til de åtte elevene som er vedtatt overflyttet til Hatteng, er det de individuelle utviklingsløp, både personlig og faglig, som bestemmer læringsutbytte i pedagogisk tap eller gevinst. Skoletilbudet til enkelteleven, isolert sett, vil ikke forringes vesentlig ved overflytting av grunnskoleelever mellom skoler i kommunen.

 

Barnehagedel:

 

Elvevoll barnehage er nå en naturlig del av den helhetlige driften av Oppvekstsenteret. Dersom skoledelen blir borte, må en vurdere om Elvevoll barnehage administrativt skal underlegges Oteren barnehage med felles styrer. Dette vil medføre at det faglige barnehagemiljøet på Elvevoll Oppvekstsenter svekkes ytterligere og den godt utviklede samhandlingsarenaen som er etablert mellom barnehage, skole, SFO og små og store barn i samme bygning, forsvinner. Kommunen må da vurdere om det er faglig og økonomisk hensiktmessig å drive en en-avdelingsbarnehage på Elvevoll. På nåværende tidspunkt vil det ikke være plass til barna i Elvevoll barnehage i de andre barnehagene i kommunen.

 

ØKONOMI

Kommunestyrevedtak 101/09 er gjort som en del av kommunens økonomiplanvedtak. Det foreligger ikke andre begrunnelser i vedtaket, og da leses vedtaket slik at det er økonomisk motivert. Isolert sett er drift av skoledelen en dyr grunnskoledel for kommunen der utgiften pr. elev ved Elvevoll er dyrere enn ved de to andre og større skolene.

 

Det vil alltid være slik at små driftsenheter er dyrere å drive og jo større enhetene er, vil stordriftsfordeler gjøre seg gjeldende økonomisk. Det vil derfor være en politisk prinsipiell debatt om skoledelen skal ses isolert fra resten av drifta ved Oppvekstsenteret og økonomiens plass i den helhetlige vurderinga som må gjøres.

 

 

Alternativer som etter Rådmannens vurdering pr. i dag er aktuelle:

 

A:

Kommunestyrevedtaket i sak 101/08 iverksettes.

Rådmannen forbereder og iverksetter flyttevedtaket mht elever og ansatte ved skoledelen.


B:

Elvevoll Oppvekstsenter opprettholdes med dagens driftsform.

Styringsgruppa for Vestersidaprosjektet oppfordres å jobbe aktivt for å stimulere til økt bosetting av barnefamilier.

”Mangfold styrker” – tre-språklig språksenter, etablerer sin base med oppstart aug 2009 på Elvevoll Oppvekstsenter.

Budsjettet for skoledelen av Elvevoll Oppvekstsenter tilføres kr. 560 000 for 2009 ved neste budsjettrevisjon i kommunestyret.

Økonomiplanens langsiktige del revideres i hht forutsetning om fortsatt drift av skoledelen

 

Begrunnelse for å bringe inn alternativ 2:

 

Saka har vært ute på høring og høringsuttalelsene bringer alltid inn nye og mer helhetlige perspektiver. Det er viktig å lytte til både brukere av tjenestene og innbyggere i en demokratisk prosess som en høring er.

 

Det er en langsiktig og noe dramatisk beslutning å legge ned en velfungerende skoleenhet uten å se både bakover og framover i tid og da med utvikling og tro på framtida som det bærende element. Her kan en selvsagt legge ulike vurderinger inn om hva som er utvikling. Saksutredningen sier noe om den kunnskap en har i forhold til Vestersida pr. i dag. Ringvirkningene kan være lite synlig i dag, men om noen år vil virkningene kanskje være utilsiktede negative. De midlene som går med i å opprettholde Oppvekstsenteret er ikke dramatisk store for kommunens totale budsjett og drift. Den opprettholdelseskraften som pr. i dag preger Vestersida, bør få en sjanse til å vokse og styrke både Vestersida og Storfjord kommune. Kommunestyret kan ellers når de måtte ønske det, vurdere driftsformer for tjenestetilbudene i hele kommunen.

 

 

 

 

 

 


 

Storfjord kommune

Arkivsaknr:           2009/1193 -1

Arkiv:                     B12

Saksbehandler:  May-Tove Lilleng

 Dato:                 02.03.2009

 

 

 

Saksfremlegg

 

 

Utvalgssak

Utvalgsnavn

Møtedato

7/09

Storfjord Styret for oppvekst og kultur

28.01.2009

13/09

Storfjord Kommunestyre

25.03.2009

 

Overflytting av ungdomstrinnet fra Skibotn til Hatteng skole.

Styret for oppvekst og kulturs innstilling til kommunestyret:

Dagens grunnskolestruktur for ungdomstrinnene i kommunen opprettholdes.

 

Saksprotokoll i Storfjord Styret for oppvekst og kultur - 28.01.2009

Rådmannens innstilling til Styret for oppvekst og kultur:

Dagens grunnskolestruktur for ungdomstrinnene i kommunen opprettholdes.

Behandling:

Rådmannens innstilling vedtatt med 3 mot 1 stemme.

 

 

 

Vedlegg: høringsuttalelser, elevtall ved skolene pr. 1.oktober 2008, barnetallsoversikt over fødte/innflyttere i kommunen tom 2008

Saksopplysninger

Saka har sitt utgangspunkt i oppfølging av pk 3 i vedtak i sak 101/08 Oppfølging økonomiplan

Vedtaket i kommunestyret Sak 101/08- Oppfølging økonomiplan

 

 

Punkt III Oppvekst/kultur:

”Administrasjonen bes også utrede om ungdomsskoletrinnet skal være fordelt på en eller to skoler. Dette må ses i forhold til: økonomi, kapasitet i skole/klasser, ”brukerundersøkelse” - hos elever/foreldre både på Skibotn og Hatteng.”

 

 

HØRINGSUTTALELSER

 

I hht Opplæringsloven og Forvaltningslovens bestemmelser om saksgang, har saka vært ute på høring hos berørte parter. Det er kommet inn høringsuttalelser fra flg. instanser:

 

Personalet Skibotn skole, Samarbeidsutvalget og foreldrerådet Skibotn skole, Samarbeidsutvalget og foreldrerådet Hatteng skole, Skibotn Folkeliste og Utdanningsforbundet klubben Skibotn skole

 

Høringsuttalelsene er i sin helhet vedlagt saka. En kort sammenfatning følger her.

 

Hovedkonklusjon fra høringsuttalelsene:

Det er pga fysiske forutsetninger på Hatteng skole ikke tilrådelig å overflytte ungdomstrinnet fra Skibotn til Hatteng p.t.

 

Andre innspill fra høringsdokumentene:

 

Bygda Skibotn er i vekst mht folketall og elevtall.

Det er etablert asylmottak i bygda som avgir elever til grunnskolen.

Større elevgrupper vil kreve flere delingstimer, slik at beregnet innsparing ikke vil kunne bli en realitet.
Fagmiljøet ved Skibotn skole reduseres.

 

Læringsmiljøet vil kunne forringes for alle ungdomstrinnselever i kommunen ved store elevgrupper.

Fremmedgjøring i form av ”gjesteelever” fra Skibotn i tre år.

ØKONOMISKE KONSEKVENSER

 

Kommunestyrevedtak 101/09 er gjort som en del av kommunens økonomiplanvedtak. Det foreligger ikke andre begrunnelser i vedtaket, og da leses vedtaket slik at det er økonomisk motivert.

 

Revidert tabell, stipulerte tall.

 

Tiltak

Innsparing pr. år.:

Slå sammen ungdomsskolene:

Overflytte ungdomsskoleelevene fra Skibotn til Hatteng skole

Ca. 760 000 (tilsvarer 1, 5 lærerstilling)

i reduserte driftskostnader på dagens nivå. Med utbygging av Hatteng skole innebærer det en investeringskostnad og i tillegg medfører en utbygging også økte driftsutgifter og nytt inventar.

 

Det mest nærliggende kostnadsmessig sett er at elevene tilhørende Skibotn krets overføres til Hatteng ungdomsskole der det vil være større romkapasitet og færre elever blir berørt av lang skoleskyss.

 

 

Innsparing:

 

Kostnader

Økte inntekter

(reduserte utgifter)

Økte utgifter

Lønn 60 lærertimer (”høg sats”)

1. 500.000

0

Delingstimer/spes-timer

Kan slå ut begge veier

Kan slå ut begge veier

Inspektørstilling, 50 %

250 000

0

Skoleskyss. 25 elever x 60 x 190

0

285 000

Økt leder- og rådgiverressurs Hatteng

0

100 000

Økt rektorressurs Skibotn

0

50 000

Inventar

0

50 000 (engangskostnad)

Læremidler

0

0

Utvidelse Hatteng skole
(I flg.opplysninger fra Hatteng skole )

 

En utvidelse må beregnes og innarbeides i investeringsbudsjettet

 

1 750 000

985 000

 

 

DRIFTSDEL – OPPVARMING, RENHOLD, UTBYGGING MM

Skolebygningen vil være i bruk så det kan ikke kalkuleres inn sparte driftsutgifter mht renhold, oppvarming med mer. Når det gjelder planlagt utbygging vil flytting av ungdomstrinnet frigjøre areal. Det vil da være mer realistisk å utføre en ombygging til bl. a personalrom, noe som vil medføre redusert kostnad mht planlagt investering i utbygging 2011.

Dersom overflytting av ungdomstrinnet skal kunne gjennomføres på en forsvarlig måte, vil nye investeringskostnader være knyttet til utvidelse av eksisterende skolebygning på Hatteng jfr. tidligere utredning til sak 101/08 og vedlagte høringsuttalelse fra SU og rektor Hatteng skole.

 

Vurdering

 

Lokalsamfunnsutvikling.

Stedsutvikling i Storfjord kommune.

 

Skibotn er kommunens største tettsted og har pr. i dag en stabil og noe økende barnetallsutvikling. Det er i tillegg etablert asylmottak i bygda som avgir en del grunnskoleelever til skolen. Skibotn ligger slik til geografisk, at det er et naturgitt skille til indre del av kommunen. Bygda har på mange måter også sin egen unike identitet både gjennom historien og i nåtid. Det er knyttet mange forventninger til hvilke tilbud innbyggerne skal ha i den enkelte bygd, og ungdomstrinnet på Skibotn skole ble etablert i 1987;- mao ca. 20 års eksistens. Et helhetlig grunnskoleløp på samme skole kan bidra til sterkere bånd til egen bygd og slik stimulere bl. a ønske om å flytte tilbake til hjembygda pga nettverk og solide røtter. Dette skjer ikke på bekostning av resten av kommunens utvikling eller andre bygdesamfunn sin identitet til nærstedet de har vokst opp på. Levende bygdesamfunn rundt fjorden og i dalene vil kunne styrke og utvikle Storfjord kommune som helhet.

 

Høringsuttalelsene påpeker viktigheten av at ungdommer i kommunen skal bli kjente med hverandre. Dette aspektet er allerede drøftet internt i etaten og flere alternativer der bl. a ungdomsklubbene, kulturskolen og lag/foreninger kan bidra til å videreutvikle den sosiale samhandlingen i hele kommunen. Dette er vurdert dithen at andre arenaer er bedre egnet til utstrakt sosial virksomhet, mens skolen har målt læringsutbytte som sitt hovedfokus. Oppnådde kompetansemål i alle fag har stor prioritet i norsk skole og da er det viktig å holde fast ved skolen som først og fremst en opplæringsarena, mer enn en sosial samlingsplass.

 

 

Faglig – pedagogisk vurdering grunnskoleopplæring – overganger og sammenhenger:

 

Mht opplæringstilbudet til ungdomstrinnselevene både på Hatteng og Skibotn dersom de slås sammen til ett trinn på en skole, er det de individuelle utviklingsløp, både personlig og faglig, som bestemmer læringsutbytte i pedagogisk tap eller gevinst. Den slås fast i St. mld nr. 31 ”Kvalitet i skolen” 2008, at den største enkeltfaktoren som forklarer en elevs læringsutbytte (for eksempel karakterer), er elevens hjemmebakgrunn.

 

Ungdomstrinnet er en viktig fase i ungdommenes utvikling, både personlig, sosialt og faglig. Relasjoner og identitetsbygging skjer samtidig som faglig læringsutbytte blir mer og mer fremtredende for valg og muligheter inn i framtida. Det er viktig at kommunen legger til rette for gode og trygge læringsmiljø slik at plattformen er robust og varig positiv for den enkelte ungdom.

 

Skoletilbudet, isolert sett, vil ikke forringes vesentlig ved overflytting av grunnskoleelever mellom skoler i kommunen. For ungdomstrinnselevene ved Skibotn skole vil en lengre skoledag slå negativt ut i forhold til dagens ordning. Elever som kommer ny til en skole i 13 års alderen vil trenge tid til sosialisering og å finne sin plass. Dette kan bidra til at noen elever

blomstrer opp og nye vennerelasjoner oppstår, mens andre vil kjenne seg fremmedgjort og utrygge og ikke finne sin rolle i det nye landskapet.

 

For barnetrinnselevene ved Hatteng skole vil et overdimensjonert ungdomstrinn kunne skape utrygghet og mindre tumleplass både inne og ute på skolen. For barnetrinnselevene ved Skibotn skole vil det gi større tumleplass både inne og ute. Noen barnetrinnselever ved Skibotn skole vil kunne savne tryggheten både på skoleveien, i friminutt og etter skoletid dersom større søsken reiser med bussen til Hatteng i stedet.

 

 

Alternativer som etter Rådmannens vurdering pr. i dag er aktuelle:

 

 

A:

Kommunestyret ber Rådmannen utrede og legge fram en plan for overflytting av elevene i ungdomstrinnet ved Skibotn skole til Hatteng skole fom høst 2009.

 


B:

Dagens skolestruktur opprettholdes for ungdomstrinnene i kommunen.

 

 

 

 

 


 

Storfjord kommune

Arkivsaknr:           2009/2512 -2

Arkiv:                     B14

Saksbehandler:  May-Tove Lilleng

 Dato:                 23.02.2009

 

 

 

Saksfremlegg

 

 

Utvalgssak

Utvalgsnavn

Møtedato

14/09

Storfjord Styret for oppvekst og kultur

09.03.2009

14/09

Storfjord Kommunestyre

25.03.2009

 

Rammetimetall 2009-2010

Henvisning til lovverk:

Opplæringsloven § 2-2, § 2-6, § 5-1, § 8-1 og 2

 

Styret for oppvekst og kulturs innstilling til kommunestyret:

1.

Ressursteamet for skolene etableres som fast ordning fom skoleåret 2009-2010

2009- budsjettet: kr. 36 000

 

Økonomisk inndekning: budsjettregulering 2009

 

2.

Rammetimetall skoleåret 2009/2010:

 

Elvevoll: egen sak

Hatteng: 491, 5 timer per uke

Skibotn: 311,5 t/u

 

Hatteng skole  1.210.202. 0120 - tilføres                     kr.   92 000

Skibotn skole  1.212.202.0120  – tilføres                     kr. 250 000

Alle skolene - ressursteam – 1.210.202.0120:             kr.   36 000

 

 

3. Sum – behov for økt bevilgning for 2009 kr. 378 000

 

4. Inndekning: budsjettregulering juni 2009, etter at regnskapet er klart.

 

 

Saksprotokoll i Styret for Oppvekst og kultur

Rådmannens innstilling til Styret for oppvekst og kultur:

1.

Ressursteamet for skolene etableres som fast ordning fom skoleåret 2009-2010

2009- budsjettet: kr. 36 000

 

Økonomisk inndekning: budsjettregulering 2009

 

2.

Rammetimetall skoleåret 2009/2010:

 

Elvevoll: egen sak

Hatteng: 491, 5 timer per uke

Skibotn: 311,5 t/u

 

Hatteng skole  1.210.202. 0120 - tilføres                     kr.   92 000

Skibotn skole  1.212.202.0120  – tilføres                     kr. 250 000

Alle skolene - ressursteam – 1.210.202.0120:             kr.   36 000

 

3. Sum – behov for økt bevilgning for 2009 kr. 378 000

 

4. Inndekning: budsjettregulering juni 2009, etter at regnskapet er klart.

 

Behandling:

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt

 

Saksopplysninger

Rammetimetallet for skoleåret 2009-2010 er økonomisk normert gjennom budsjettvedtak (sak 133/08) i kommunestyret 17. desember 2008.  Rammetimetallet utgjør lønnsbudsjett for den enkelte skole mht undervisning med lærer og andre funksjoner som følger med drift av grunnskole, herunder administrasjonsressurs, kontaktlærertimer med mer (se spesifikasjon av funksjoner i vedlagte rammetimetallsskjema). Lønn til assistenter, sekretær og SFO berøres ikke av rammetimetallet.

 

Skolene leverer sine budsjettforslag i september, noe som også ble gjort i 2008. Det ble da budsjettert med tall som opprettholder drift pr. september 2008, bortsett fra nedskjøring på ei lærerstilling ved Hatteng skole, sum kr. 250 000 i 2009 budsjettet fom høst 2009 og i langtidsbudsjettet kr. 500 000 pr. år.

 

Skolens (og også kulturskole og barnehage) drift er halvårig sett i relasjon til budsjett- og regnskapsår, dvs. skoleåret følger ikke budsjettår. Det vanskeliggjør budsjetterings- og regnskapsprosessen. Tallene må til en viss grad stipuleres, da enkeltbarn og elevgruppers utvikling ikke kan vurderes så langt fram i tid. I tillegg kommer det inn et nytt kull barn hver høst som kan utløse behov en ikke vet om ett år i forveien. Derfor må rammetimetallet opp til revurdering og vedtak gjøres i vår - halvåret før nytt skoleår tar til. Rammetimetallsvedtaket som nå gjøres, binder lønnsbudsjettet på skolene for aug. - des. dvs. 5 måneder, inneværende budsjettår 2009 og de første 7 mnd. av 20010.

 

2. Rammetimetall inkl. spesialundervisning

 

  • Den enkelte skole legger til grunn elevtall og sentrale føringer og beregninger for rammetimetall til de ulike funksjoner. Det legges i tillegg vekt på størrelse av elevgrupper og at ikke rammetimetallet ikke ligger under de minimumsrammene som tidligere var bestemt gjennom sentrale rundskriv. Fra 01.08.03 ble reglene om klassedeling fjerna, men med en sikringsbestemmelse som sikrer hver skole et minimumstimetall regnet ut etter de gamle reglene. Dette forholdet vil bl. annet være tilsynstrema i Fylkesmannsembetets nasjonale tilsyn 2009. Opplæringsloven § 8-2, sammensetning av elevgrupper og pedagogisk- og faglig forsvarlighet.

 

  • I løpet av skoleåret evalueres og diagnostiseres elever og det utarbeides Individuelle Opplæringsplaner for det enkelte barn som har spesielle behov. På bakgrunn av utredninger, kartlegging og søknader fra foreldre /skole utarbeider PPT sin sakkyndige vurdering som angir det faglige innhold og omfang av barnets spesielle opplæringsbehov. Dette i hht Opl l. § 5-3-

 

  • Det er sakkyndig vurdering som legges til grunn for omfanget av de enkeltvedtak som gjøres for hver enkelt elev. Spesialundervisning er en sterk rettighetsbestemmelse for enkeltelever jfr. Opl. § 5 -1. Fylkesmannen er derfor klageinstans, jfr. Opl. Kap 15 § 15-2. Som hovedregel er det ikke store muligheter for en rektor å overprøve den sakkyndige vurderinga, men rektor kan til en viss og i noen enkelttilfeller organisere opplæringa gjennom alternative metoder og organisering slik at behovene imøtekommes. Dette krever imidlertid at det kan dokumenteres at det alternative opplegget er fullgodt sammenlignet med PPTs sakkyndige tilråding og opplæringstilbudet..

 

Undervisning tilknyttet elever boende på asylmottak

Det er etablert asylmottak i Skibotn og barn i grunnskolealder integreres i klassene der fortløpende etter hvert som de kommer til mottaket. Disse er med i elevgrunnlaget ved skolen. Kommunen mottar særskilt tilskudd fra Staten for opplæring grunnskoleelever boende i asylmottak. Tilskuddet skal primært gå til norskopplæring og barna er ellers i klassen som alle andre elever.

 

3. Rammevilkår for de enkelte skoler skoleåret 2009-2010 (kunnskap pr. februar 2009)

 

Elevtall  pr. 1. okt.

 

 

2006

2007

2008

*2009 (ferske tall)

Elvevoll

14

12

8 (7)

    6

Skibotn

84

86

95

102

Hatteng

164

154

156

154

 

Spesialundervisning elever pr. 1.okt. (kilde GSI)

 

 

2006

2007

2008

2009 -10

(prognose pr. febr.)

Elvevoll

0

0

0

0

Skibotn

5

10

8

11

Hatteng

11

13

16

106 t/u

22

 

 

Rammetimetall per uke

 

 

07/08

08/09

Skolens meldte behov/ønske for 09/10

Rådmannens innstilling

09/10

Elvevoll

61

49

 

47

K-sak

( 42, 5 t/u)

Skibotn

272

285 t/u

(inkl. seniortiltak)

338

 

311,5 t/u

Hatteng

481

529 t/u

 (inkl.

5 t/u særskilt norsk og seniortiltak)

528, 5

(merknad: optimal)

491,5 t/u

 

 

VURDERING

 

Rammetimetallet for skolene er i stor grad bestemmende for kvaliteten på undervisningstilbudet Storfjord kommune tilrettelegger for. Grunnskolen bygger på prinsippet om lekeverdig og tilpasset opplæring for alle, i en inkluderende skole. Elevene har krav på et godt miljø, både fysisk og psykososialt. Barn og unge tilbringer en stor del av sin oppvekst på skolen. Grunnlaget for et barns utvikling personlig, faglig og sosialt betinger at voksenverden: foreldre, skole osv samhandler til beste for optimal utvikling, bygd på barnets forutsetninger. Opplæringsloven § 8-2, gir føringer for organisering av elevene i grupper. Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007) – og ingen stod igjen og Stortingsmelding nr. 31 Kvalitet i skolen setter et sterkt fokus på grunnskolens muligheter og forutsetninger for å lykkes med sitt samfunnsmandat.

 

Flg. faktorer (blant mange andre) er viktige å vite om:

 

Tidlig innsats (jfr.: finsk skole)

Nok lærerressurser for å kunne gi tidlig innsats, styrke elevgrupper

Skolens interne organisering og ressursbruk

Lærernes kompetanse – faglig og mht klasseledelse

Variert metodebruk og arbeidsmåter – tilpasset opplæring

Konstruktivt samarbeid skole-foreldre/foresatte til beste for barnets utvikling

Overgang barnehage/skole

 

Annet:

Videregående skole melder om stadig økende frafall. Av elevene på yrkesfag er det ca. 50 % som slutter før oppnådd eksamen/fagbrev.

 

For skoleåret 2009-2010 er flg. faktorer vurdert som viktig og riktig å ha med seg i vurderinga.

 

 

1.

Ressursteam for skolene i Storfjord kommune

 

Formål:

Å ha en ”mellomstasjon” for observasjon, kartlegging og tiltaksrekke før elever meldes opp til PPT. Lærere og/eller i samarbeid med foreldre

 

Utdrag fra Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)

 

”Tidlig innsats innebærer at elever som har problemer med læringen, får hjelp så snart problemet avdekkes. Det er spesielt viktig at tiltak settes inn så tidlig som mulig i livet. Regjeringens barnehageløft og St.meld. nr. 16 (2006–2007) inngår i satsingen på tidlig innsats og livslang læring. Tidlig innsats innebærer at det etableres en kultur for å gripe inn uansett alder. Dette er spesielt viktig for å hindre at elever og lærlinger faller fra i videregående opplæring. For å kunne sette inn tiltak tidlig må det legges vekt på å kartlegge barn og unge som ikke har tilfredsstillende læringsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen, og det må finnes kompetanse ved skolen for elever som har behov for ekstra hjelp. Det er også viktig at skolen har et godt samarbeid med barnehagen slik at overgangen fra barnehage til skole blir best mulig for barna.”

 

Storfjordskolene har i rektormøte de to siste årene vært enige om at 4 timer pr. uke fordelt på to lærere, skulle benyttes til et kommunalt ressurs- og innsatsteam med særlig relevant erfaring og spesialutdanning innafor ADHD, atferdsobservasjon, kartlegging og tiltaksprogram. Denne ordningen er en kommunal nyutviklet og utprøvd modell. Erfaringene blant lærere og skoler er udelt positive og anbefales etablert som en fast modell for Storfjordskolene. Ressursteamet er kommunens egne fagfolk (her: lærere) og de er raskt tilstede i klasserom der lærere trenger råd og veiledning. Det innebærer at observasjon, kartlegging og tiltak kan iverksettes relativt hurtig. Lærerne i ressursteamet er til daglig selv lærere i klasserom og kan bidra med det eksterne blikket som er så viktig for å kunne endre praksis og organisering uten at tiden jobber i mot oss. Slik blir også samarbeidet mellom skolene styrket og vi veileder hverandre på tvers av skoler med henblikk på økt faglighet og økt kompetanse.

 

Ressursteam: 4 t/u

Kostnad høst 2009 (aug. des.): kr. 36 000

Kostnad budsjettåret 2010: kr. 87 000

 

Alternativet til kommunale ressursteam er at PPT er førsteinstans, noe som medfører lengre ventetid og bruk av PPT ressurser som kunne vært benyttet mer målrettet mot systemarbeid og andre prioriterte oppgaver. PPT har stadig økende antall henvisninger, noe som gjør at de har mindre tid til hver kommune og tjenesten er skåret ned med en fagstilling fom 2009.

 

 

NB! Samisk og finskundervisning er ikke inkludert i det ”kommunale” rammetimetallet, da dette avhenger av påmelding og deretter innrapportering i GSI (Grunnskolenes informasjonssystem). Refusjon pr. time samisk/finsk fra Staten (via Fylkesmannen) er pt. kr.406 pr. time

 

Da budsjettforarbeidet for 2009 ble gjort, var intensjonen å opprettholde drifta som i skoleåret 2008-2009. Ved gjennomgang og planlegging for nytt skoleår ved de enkelte skolene, er erfaringer og søknader om T-timer (spesialundervisning) klarere. Det er foretatt kartlegging av flere elever ved Skibotn og Hatteng skoler. Det er i tillegg flyttet elever til kommunen med store hjelpebehov i hht Opl.loven § 5 a – individuell rett til spesialundervisning.

 


 

Storfjord kommune

Arkivsaknr:           2009/1886 -1

Arkiv:                     614

Saksbehandler:  May-Tove Lilleng

 Dato:                 05.02.2009

 

 

 

Saksfremlegg

 

 

Utvalgssak

Utvalgsnavn

Møtedato

15/09

Storfjord Kommunestyre

25.03.2009

 

Lyngenfjord - alternative lokaler

Henvisning til lovverk  mm:

 

Vedtak i sak 119/08 Storfjord kommunestyre

 

”Lyngenfjord rives innen 01.09.09. Dagens brukere må få alternativ lokalisering innen samme frist. Kostnader ved riving og opprydding innarbeides i budsjett for 2009”

Rådmannens innstilling

 

  1. Rådmannen gis fullmakt til å inngå forhandlinger og avtale med eierne av Otertun, jamfør Rådmannens forutsetninger i saksutredningen.

 

  1. En evt. overtakelse av Otertun og evt. istandsetting og tilrettelegging av Otertun fremlegges for kommunestyret som egen sak når dette er avklaret.

 

Saksopplysninger

Storfjord kommune overtok som eier av Lyngenfjordbygget på slutten av 1970, og huser i dag ungdomsklubb, undervisningsrom til voksenopplæring, kulturskolen og Hatteng husflidslag.

Oppvekst og kulturetaten er de som i hovedsak bruker bygget, og rivingsvedtaket medfører at kommunen må finne egnet lokalitet til brukerne. Her følger en kort redegjørelse for de ulike brukergruppene, og deres behov for lokalitet.

 

Hatteng ungdomsklubb:

Ungdomsklubben holder åpent hver mandag og torsdag, samt annen hver fredag.  Ungdomsklubben er blitt en positiv og viktig møteplass for ungdommen i indre del av kommunen, og har ca 25-35 brukere hver gang. Dagens lokale har en positiv oppdeling av kiosk og disco, men rommene er gamle og dårlig utnyttet, samt at det er dårlig luft i lokalet. 

 

Det vurderes som viktig at ungdomsklubben får et fast tilholdssted, og lokaler som arealmessig er egnet til denne brukergruppen. Det vurderes også som viktig at de ikke blir å dele samme oppholdslokale som andre, bortsett fra ved spesielle arrangement der multibruk må og kan vurderes. Dette pga at ungdomsklubben ønsker å ha et lokale som appellerer til brukergruppen, og at de slipper å måtte rydde ut og inn utstyr for hver gang det er klubbkveld.

 

Kulturskolen:

Kulturskolen lever i dag en omflakkende tilværelse med undervisning på skolene. Kulturskolerektor har også kontor på Lyngenfjord, men hun vil etter ombygginga på kommunehuset, overta et av kontorene der. Kulturskolen har også personalrom og et lite kontor for de andre lærerne på Lyngenfjord. Det tilsettes nå i kombinert stilling kulturskole /grunnskole så det vil være mulig å ha arbeidsplass for en av lærerne på en av skolene. Kulturskolen ønsker på sikt å få et felles arbeidsrom for alle lærerne i kulturskolen (en base)

og undervisningsrom på alle skolene.

 

Av aktuelle bygg i området i indre del av kommunen, vurderes Otertun som arealmessig godt egnet til å huse ungdomsklubben. Bygget er stort, og vil ha kapasitet til å huse dagens brukerstørrelse, og eventuell økning i antall brukere. Otertun kan bli et flerbrukshus med multifunksjoner og det vil være mulighet til å tenke flere aktiviteter inn i huset. Dette kan gjelde for eksempel deler av kulturskoletilbudet, f.eks bandøving, work-shops, konserter, andre kunst og maleaktiviteter, utstillinger mm. Beliggenheten er midt i indre del avkommunen (fra Rasteby tom Bentsjord) og er noe skjermet. Utearealet er tilfredsstillende og det er startet opp arbeid med en slalombakke like ved bygget. Det vil også være hensiktmessig å vurdere å inngå samarbeid med frivillige lag og foreninger både når det gjelder bruk og sambruk

 

Imidlertid må eierform avklares. Dersom kommunen skal inn, må forutsetningen fra kommunens side være avklart på en slik måte at det ikke forhindrer kommunens daglige bruk. Den beste løsningen vil trolig være at kommunen innleder forhandlinger med eier med sikte på kommunal overtakelse, og sanering av lån (kommunal garanti), og at det arbeides mot en kommunal eierform. I denne kan brukere få medbestemmelse etter noenlunde samme retningslinjer som det er for Samfunnshuset i Skibotn. Kommunens behov må ha prioritet.

 

Det foreligger ingen bygningsmessig vurdering av Otertun.  I dag garanterer Storfjord kommune for et lån på ca. 600 000.

 

Et annet bygg som har vært inne i fasen med å kartlegge mulige lokaler, er HV-bygget på Brenna. Dette bygget vil iflg. HV tas i bruk av eierne sjøl i løpet av høst 2009

 

Voksenopplæringa:

Voksenopplæringa har undervisning for innvandrere tre til fire dager pr. uke. De trenger et lokale med tavle og pc, som kan huse ca 10 elever. De bør helst ha lokale på en skole, men også Otertun vil kunne benyttes på dagtid til dette formålet. Det er ikke areal/plass til å drive voksenopplæring på Hatteng skole.

 

Hatteng husflidslag:

Hatteng Husflidslag har lokale på Lyngenfjord. De to andre husflidlagene i kommunen benytter i dag kommunale bygg; - Elvevoll Oppvekstsenter og Skibotn Samfunnshus. Det vil være riktig at også Husflidlaget på Hatteng får tilgang til kommunale lokaler dersom mulig.

 

VURDERING

Det er pt liten tilgang på egnede lokaler som står ledige og som kan huse de aktivitetene som nå

blir ”husløse”. Utfordringene er knyttet til flg.  behov:

 

Ungdomsklubben

Voksenopplæring – lokale for undervisning

Hatteng Husflidslag

Kulturskolebase for kulturskolens ansatte

 

Flg. innspill er kommet som mulige lokaler:

 

a) Otertun b) boligen bak Storfjord Rådhus som driftsetaten i dag disponerer og c) HV - bygget ved Brenna skytesenter

 

Vurdering av byggenes egnethet til formålet:

 

Boligen bak Storfjord Rådhus: Eies av Storfjord kommune. Boligen kan ikke romme alle de aktivitetene som i dag trenger lokaler. Innspillet om å benytte boligen til ungdomsklubben er kommet fra Storfjord Senterparti og ungdomsrådet ved forrige behandling i k-styret. (vedlagt). I etterkant av denne er det kommet innsigelse fra naboer til boligen som ikke ønsker at det skal huses en ungdomsklubb i boligfeltet (vedlegg) Beliggenheten vil være inneklemt mellom bolighus og Storfjord Rådhus og vil kunne medføre uønsket oppmerksomhet både for klubbdeltakerne og naboer til klubben. Det foreligger videre et kommunestyrevedtak på at boligen skal selges.

 

HV - bygget: Eies av Heimevernet. Bygget skal tas i bruk av HV høst 2009 og er ikke lenger aktuell for vurdering i denne sammenhangen

 

Otertun: Eies av Folkets hus.

Bygget er forholdsvis nytt og godt vedlikeholdt. Storfjord kommune står videre allerede som lånegarantist for ca kr. 600 000. Det er stort lokale i bygget med scene, kjøkken og div andre mindre rom. Bygget er mye benyttet til kulturarrangement, møter mm og ligger geografisk midt i indre del av Storfjord. Bygget ligger også noe skjermet fra boligområder og aktiviteter som konserter, små-skalafestivaler, ulike treff  mm vil ikke bli påtrengende nære for nabolag. I dette bygget vil da ungdomsklubben kunne ha sitt faste lokale og det vil kunne legges til rette også for noen av aktivitetene i kulturskolen. Det vil kunne være mulig å også få plass til voksenopplæringa, da det finnes et middels stort rom mellom kjøkken og hovedlokalet der undervisning kan foregå, - på dagtid spesielt. Utearealet rundt Otertunbygget er stort og vidt med begynnende tilrettelegging av alpinbakke i lia ved siden av Otertun. Bygget ”Gamle Otertun” kan vurderes benyttet til for eksempel mekkeaktiviteter/praktiske ferdigheter.

 

Otertun vurderes på bakgrunn av denne vurderinga å framstå som det beste alternativet til Lyngenfjord mht til de bygningene i indre del av kommunen som er aktuelle. Ved å forhandle om kjøp og overtakelse av Otertun vil det ligge godt til rette for å kunne etablere kommunens første multibygg for kultur: ungdomsklubb, kulturskole og evt. andre lag og foreninger som har aktiviteter der ungdom er blant målgruppene. Det vil være viktig å ta med ulike brukergrupper med i planlegging dersom kommunestyret velger en slik løsning for å oppnå synergieffekt og utvikling av tilbudene i kommunen. Bebyggelsen i indre del av kommunen er spredt og kanskje bør en vurdere ulike skyssordninger fra ytterkantene/dalene for noen av tilbudene i kommunen,

 

Husflidslaget på Hatteng vil neppe kunne vurderes som en del av dette konseptet et multi- ungdoms - og kulturhus, så her må andre løsninger finnes og vurderes i samråd med laget.

 

 


 

Storfjord kommune

Arkivsaknr:           2009/1912 -1

Arkiv:                     614

Saksbehandler:  John Egil Ottosen

 Dato:                 18.02.2009

 

 

 

Saksfremlegg

 

 

Utvalgssak

Utvalgsnavn

Møtedato

16/09

Storfjord Kommunestyre

25.03.2009

 

Oteren Næringsbygg

Næringsutvalgets innstilling til kommunestyret:

1. Næringsutvalget anbefaler at ”gamle helsehuset” på Oteren gjøres om til næringsbygg, Oteren Næringsbygg.

 

2. Det utarbeides kostnadsoversikt for bygget som gir grunnlag for finansiering av gjenstående arbeider.

 

3. Næringsutvalget anbefaler at K-styret snarest fatter et prinsippvedtak om å utrede et kommunalt eiendomsaksjeselskap.

 

4. Saken oversendes kommunestyret for endelig godkjenning.

 

 

Saksprotokoll i Storfjord Næringsutvalg - 02.03.2009

Rådmannens innstilling

 

  1. Storfjord kommune gjør de nødvendige oppgraderinger som må til etter dagens standarder og leier ut hele næringsbygget til næringsaktører.

2.      Det utarbeides kostnadsoversikt for bygget som gir grunnlag for finansiering av gjenstående arbeider.

  1. Saken oversendes kommunestyret for endelig godkjenning.

Behandling:

Forslag fra Hanne Braathen, nytt pkt.|1:

Næringsutvalget anbefaler at ”gamle helsehuset” på Oteren gjøres om til næringsbygg, Oteren Næringsbygg.

 

Forslag fra Malvin Nygård, nytt pkt. 3:

Næringsutvalget anbefaler at K-styret snarest fatter et prinsippvedtak om å utrede et kommunalt eiendomsaksjeselskap.

 

Rådmannens innstilling med tilleggsforslag fra Hanne Braathen og Malvin Nygård ble enstemmig vedtatt.

 

Saksopplysninger

Faktiske opplysninger:

Etter at Storfjord kommune flyttet deler av sin kommunale virksomhet fra Oteren, har det etter hvert blitt utleid kontorer til næringsvirksomhet i den gamle delen av helsehuset. Det kom aktører på banen som var villig å få leie kontorer i bygget.

 

Det ble derfor nødvendig å få utført noe vedlikeholdsarbeider på de kontorene slik at de ble presentabel for næringsutleie. Driftsetaten gjør i dag veldikehold av utvendig- og indre tak som har lekket vann inn på grunn av skader på takkonstruksjon.

 

Plan for etasjene

Bygget har i dag lagerlokaler i kjelleretasjen. Om disse lokalene skal omgjøres til kontorer kreves det betydelige resurser for en oppgradering til dagens krav. Det anbefales at denne etasjen blir beholdt som lager.

 

I 1 etasje må bygget oppgraderes før det blir leid ut til leietakere. Det er mulighet for 3 kontorer i denne etasjen. Inngangspartiet har blitt vurdert og med en mindre justering i dette området kan det også bli et kontor til der. Toalettene i denne etasjen har ikke hatt oppgradering siden bygget ble tatt i bruk. Derfor må også toaletter oppgraderes til dagens standard.

 

Kontorene i 2 etasje er oppgradert og har utleie i dag. Der finnes også spiserom som kan brukes av hele næringsbygget.

 

På loftet kan det gjøres noen justeringer for at lokalet kan brukes til arkiv, lager og eventuelt ventilasjonsrom.

 

Oteren Næringsbygg har i dag 2 leietakere, med potensiale for å leie ut til 4 leietakere til. Det har vært flere henvendelser fra næringsaktører til Oteren Næringsbygg. Om man får utført vedlikeholdsarbeidet som er av nødvendighet så snart som mulig, kan kontorene leies ut til interesserte næringsaktører så snart som mulig.

 

 


 

Storfjord kommune

Arkivsaknr:           2009/2548 -1

Arkiv:                     143

Saksbehandler:  John Egil Ottosen

 Dato:                 18.02.2009

 

 

 

Saksfremlegg

 

 

Utvalgssak

Utvalgsnavn

Møtedato

25/09

Storfjord Næringsutvalg

23.03.2009

17/09

Storfjord Kommunestyre

25.03.2009

 

Strategisk næringsplan for Nord-Troms

Saken behandles i Næringsutvalget 23.03, og deres innstilling til kommunestyret deles ut på kommunestyremøte.

 

Rådmannens innstilling til næringsutvalget 23.03.2009:

1.      Den strategiske næringsplanen for Nord-Troms regionen er et godt grunnlag for aktivt samarbeid mellom kommunene og næringslivet i årene framover.

 

2.      Storfjord kommune vil følge opp samarbeidet med kommunene og næringsforeningene med henblikk på en videreføring av utviklingsarbeidet.

 

3.      Saken oversendes kommunestyret for gjennomgang med henblikk på innspill og godkjenning.

 

Saksprotokoll i Storfjord Næringsutvalg - 02.03.2009

Behandling:

Vedtaket er enstemmig.

Vedtak:

Saken utsettes til 23.03.09

 

Saksopplysninger

Strategisk næringsplan for Nord Troms ble behandlet i Nord-Troms Regionråd den 26. januar 2009 og er nå sendt ut til gjennomgang i alle kommunene i Nord-Troms. Det opp til hver enkelt kommune å komme med innspill til planen.

 

 

Hovedmål for planen er:

”Gjennom aktivt samarbeid mellom næringslivet i Nord-Troms, offentlig sektor og Tromsø Regionen skal Nord-Troms bli en ledende region for næringsvirksomhet basert på styrking av eksisterende næringsliv samt på naturresursene, kompetanse og ny kunnskap.”

 

Planen har innarbeidet viktige strategier for regionen i Nord-Troms og bygger også på en samhandling med strategisk næringsplan for Tromsø-regionen.

 

Det blir nå viktig å gjennomgå planen nøye med tanke på våre strategier i kommunen. Planen blir et dokument for virkemidler og strategier i fremtiden for Nord-Troms.

 

Vurdering

Planen har vært jobbet frem uten at noen fra Storfjord kommune har bidradd i arbeidet. Derfor blir det ekstra viktig å følge opp planen med henblikk på fremtidig næring og utvikling.

 

Det skjer mye innen næring og utvikling i Storfjord kommune for tiden og dette bør flettes inn i planen. Næringssjefen vil spesielt nevne jobben rundt Ishavsbanen som vil kunne bli den største næringsetableringen noen sinne i Nord- Troms.

 

Det er også viktig å få sakt noe i planen om det tette samarbeidet med Tornedalen og kommunene i denne regionen som også styrker Nord-Troms kommunene på turisme og annen virksomhet.

 

Innspill til planen må oversendes Nord-Troms Regionråd innen 31.mars.2009

 

 

 

 

 


 

Storfjord kommune

Arkivsaknr:           2009/1918 -1

Arkiv:                     143

Saksbehandler:  John Egil Ottosen

 Dato:                 18.02.2009

 

 

 

Saksfremlegg

 

 

Utvalgssak

Utvalgsnavn

Møtedato

24/09

Storfjord Næringsutvalg

23.03.2009

18/09

Storfjord Kommunestyre

25.03.2009

 

Strategisk næringsplan Tromsøregionen

Saken behandles i Næringsutvalget 23.03, og deres innstilling til kommunestyret deles ut på kommunestyremøte.

Rådmannens innstilling til næringsutvalget 23.03.2009:

1.      Den strategiske næringsplanen for Tromsø-regionen er et godt grunnlag for aktivt samarbeid mellom næringslivet og kommunene i regionen i årene framover.

 

2.      Storfjord kommune vil følge opp samarbeidet med kommunene og næringsforeningene med henblikk på en videreføring av utviklingsarbeidet.

 

3.      Den strategiske næringsplanen for Tromsø-regionen oversendes Storfjord kommunestyre for endelig godkjenning.

 

Saksprotokoll i Storfjord Næringsutvalg - 02.03.2009

Behandling:

Vedtaket er enstemmig.

Vedtak:

Saken utsettes til 23.03.09.

 

Saksopplysninger

Tromsø, Karlsøy og Balsfjord kommune, samt alle kommunene i Nord-Troms, ble invitert til å være med i arbeidet rundt en strategisk næringsplan. Det samme gjaldt Næringsforeningen for Tromsø-regionen og Nord-Troms næringsforum. Alle sa ja til å delta.

Tromsø kommune tok på seg det økonomiske ansvaret for utarbeidelse av planen.

 

Planen har sitt utspring i følgende vedtak i kommunestyret i Tromsø 25. april 2007:

Kommunestyret ønsker å prioritere det regionale utviklingsarbeidet i tida framover. Etablering av et regionalt utviklingsselskap og utarbeiding av en strategisk næringsplan er i denne sammenheng sentrale bidrag…. Kommunestyret ber om at det snarest blir satt i gang arbeid med en strategisk næringsplan for Tromsø-regionen. Regionrådene i Nord-Troms og Tromsø/interesserte kommuner og næringsforeninger i regionen inviteres til å delta.

 

Prosess

Arbeidet med den strategiske næringsplanen startet opp høsten 2007 med introduksjonsmøte hvor IRIS (tidligere Rogalandsforskning) orienterte om hvordan arbeidet med den strategiske næringsplanen for Stavanger-regionen hadde foregått. En første analyse av vår region ble også presentert.

 

Den formelle konstitueringen av styringsgruppen skjedde februar 2008. Ordføreren i Tromsø ble leder av den bredt sammensatte styringsgruppen. Konsulentfirmaet Sjurelv var engasjert som prosjektleder, og plan- og næringssjefen var prosjektansvarlig.

 

På dette møtet ble det vedtatt at planen skulle være overordnet. Tre næringsområder skulle prioriteres. Disse var: Mat fra land og hav, KRO-næringene (kultur, reiseliv og opplevelse) og energi.  Til hver av disse næringsområdene ble det opprettet arbeidsgrupper hvor fagfolk fra næringsliv, FoU, organisasjoner og kommunene deltok.

 

Arbeidsgruppenes analyser og konklusjoner ble, sammen med det overordnede perspektivet, sydd sammen i et utkast til strategisk næringsplan som ble presentert for styringsgruppen på et møte på Lyngskroa i midten av juni 2008. Styringsgruppen sluttet seg til den strategiske næringsplanen og mente den var et godt grunnlag for utviklingsarbeidet framover. Noen mindre tilføyelser og endringer er kommet til senere.

 

Innhold

Den strategiske næringsplanen er bevisst utformet så kort og oversiktlig som mulig. Gjennom en analyse av Tromsø-regionens sterke og svake sider, samt muligheter og trusler (SWOT-analyse), er det formulert særtrekk ved regionen. Denne er grunnlaget for målsettingene og strategiene i planen. 

 

Tromsø-regionen er, som det går klart fram av planen, en sentral nordområderegion preget av mangfold. I hovedmålsettingen for planen er det lagt vekt på å utnytte alle typer av ressurser og gjennom nyskaping legge grunnlaget for vekst. Et aktivt samspill er en nødvendig forutsetning for utvikle næringslivet i hele regionen.

 

For hvert av de tre næringsområdene er det formulert kun én hovedmålsetting. De er ambisiøse og utfordrende. Under hver av målsettingene er det utviklet en del strategier som viser retning og konkrete temaområder det bør arbeides med. Det er også nevnt eksempler på aktuelle tiltak. Lista over tiltak er ikke uttømmende. I tida framover blir det derfor ikke bare en oppgave å forsøke å realisere mest mulig av tiltakene, men også å formulere flere relevante tiltak som kan bidra til å styrke strategiene og dermed målsettingene i næringsplanen.     

 

Regionalt utviklings/næringsselskap

Etablering av et regionalt utviklingsselskap, som var nevnt i kommunestyrevedtaket fra april 2007, er et av de mest aktuelle tiltakene i den strategiske næringsplanen. Spørsmålet om etablering av et slikt selskap, har også RDA-styret tatt fatt i. I styremøtet 12. des.  fattet styret følgende vedtak: ” RDA-styret ber om en utredning i forhold til mulig organisering av strategisk næringsselskap”. For ikke å drive dobbeltarbeid på dette området, vil kommunen avvente dette arbeidet. Det forutsettes at kommunen blir trukket inn i dette utredningsarbeidet og at kommunens egen utredning om et regionalt utviklingsselskap fra januar 2007 tas i betraktning.  

 

Forankring og bruk

Det er viktig at den strategiske næringsplanen forankres i kommunene og næringslivet og blir brukt som et utgangspunkt for handlingsorientert utviklingsarbeid framover. Planen sier lite konkret om næringstiltak i hver kommune. Den er overordnet og strategisk. Oppgaven for de lokale aktørene blir å ta fatt i de enkelte målsettingene og strategiene og derfra utvikle egne lokale næringstiltak som er med på å realisere planen. Mange kommuner holder på med oppgaver som er i full overensstemmelse med planens utviklingsmål.

 

Den strategiske næringsplanen for Tromsø-regionen bygger på en regional forståelse og et regionalt perspektiv. Mange næringsutviklingsspørsmål er av en karakter som omfatter både sentrum og omland. Det gjelder ikke minst de utfordringene som er knyttet til de tre prioriterte næringsområdene. Når kommunene og næringslivet står sammen, vil det være lettere å nå fram i arbeidet med næringsutvikling i en nasjonal konkurranse om oppmerksomhet og støtte.   

 


 

Storfjord kommune

Arkivsaknr:           2009/3612 -1

Arkiv:                     033

Saksbehandler:  Klara Steinnes

 Dato:                 16.03.2009

 

 

 

Saksfremlegg

 

 

Utvalgssak

Utvalgsnavn

Møtedato

19/09

Storfjord Kommunestyre

25.03.2009

 

Kontrollutvalgets årsrapport for 2008

Vedlegg: Kontrollutvalgets årsrapport for 2008.

 

Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret:

Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport for 2008 til orientering.

 

 

Saksopplysninger

Kontrollutvalget har i møte 26.02.2009 i sak 6/09 behandlet ovenfornevnte sak

og innbyr kommunestyret til å fatte følgende vedtak:

 

Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport for 2008 til orientering.

 

 

 


 

Storfjord kommune

Arkivsaknr:           2009/3611 -1

Arkiv:                    

Saksbehandler:  Klara Steinnes

 Dato:                 16.03.2009

 

 

 

Saksfremlegg

 

 

Utvalgssak

Utvalgsnavn

Møtedato

20/09

Storfjord Kommunestyre

25.03.2009

 

Plan for selskapskontroll i Storfjord Kommune 2009-2012

Vedlegg: Utkast til plan for selskapskontroll 2009-2012.

               

Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret:

Kommunestyret godkjenner framlagte forslag til selskapskontroll for 2009 – 2012 for Storfjord kommune.

 

Saksopplysninger

Kontrollutvalget har i møte 26.02.2009 i sak 5/09 behandlet ovenfornevnte sak.

 

Kontrollutvalget godkjenner forslaget til plan for selskapskontroll for 2009 – 2012 for Storfjord kommune og innbyr kommunestyret til å fatte slikt vedtak:

 

Kommunestyret godkjenner framlagte forslag til selskapskontroll for 2009 – 2012 for Storfjord kommune.

 

 

 


 

Storfjord kommune

Arkivsaknr:           2009/972 -1

Arkiv:                     L12

Saksbehandler:  Steinar Engstad

 Dato:                 28.01.2009

 

 

 

Saksfremlegg

 

 

Utvalgssak

Utvalgsnavn

Møtedato

6/09

Storfjord Plan- og driftsstyre

09.02.2009

21/09

Storfjord Kommunestyre

25.03.2009

 

Reguleringsplan Skibotn kompostanlegg.

Henvisning til lovverk:

Plan- og bygningsloven

Særlover

Styret for plan og drifts innstilling til kommunestyret:

Merknad 3 og 12. Fylkesmannen i Troms, fylkeslandbruksstyret sak 81/08 av 04.07.08. og brev av 02.12.08.

Fylkeslandbruksstyrets merknad tas til følge

Merknad: ” Iflg planbestemmelsene skal arealet etter endt bruk planeres og tilplantes. Driftsperioden for anlegget er ikke stipulert, men etterbehandlingen er angitt. Det er ikke angitt hvem som skal forestå arbeidet.  Kommunen bør føre tilsyn med at tiltakshaver iverksetter etterbehandlingen.”

 

Merknad 4 og 7 og 10. Advokat Geir Haugen, brev av 08.07.08 og 06.08.08 og brev fra  Helligskogen rbd av 03.11.08.

Merknadene tas ikke til følge.

Kravet om konsekvensutredning tas ikke til følge da reguleringsplanen ikke forutsetter endret/økt drift ved anlegget.

Områdestyret er på vegne av reindriften rette innsigelsesmyndighet. De har i møte 17.10.08 samtykket i den foreslåtte arealendringen.

Fylkesmannen i Troms er rette myndighet når det gjelder konsesjonskravene til lukt, miljø, støy osv.

 

Merknad 6 og 13.Statens vegvesen, brev av 16.07.08 og 03.12.08.

Merknadene tas til følge.

”I reguleringsbestemmelsen må det fremkomme at eier av atkomsten inn mot vegkrysset er ansvarlig for framtidig vedlikehold og at tilfredsstillende siktrydding blir ivaretatt.”

 

Merknad 11.Brev av 26.11.08 fra Troms Fylkeskommune, kulturetaten.

Merknaden tas til følge:

Tiltakshaver skal melde fra til kulturvernmyndighetene hvis det oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet. Dette skal framgå av reguleringsplanen (bestemmelsene).

 

 

Innsigelser: Det foreligger ikke innsigelser til reguleringsplanen. Vilkårene for egengodkjenning er derfor oppfylt.

 

Storfjord kommunestyre egengodkjenner med dette vedtak reguleringsendring vedr utvidelse av Skibotndalen kompostanlegg.

 

Saksprotokoll i Storfjord Plan- og driftsstyre - 09.02.2009

Rådmannens innstilling:

 

Merknad 3 og 12. Fylkesmannen i Troms, fylkeslandbruksstyret sak 81/08 av 04.07.08. og brev av 02.12.08.

Fylkeslandbruksstyrets merknad tas til følge

Merknad: ” Iflg planbestemmelsene skal arealet etter endt bruk planeres og tilplantes. Driftsperioden for anlegget er ikke stipulert, men etterbehandlingen er angitt. Det er ikke angitt hvem som skal forestå arbeidet.  Kommunen bør føre tilsyn med at tiltakshaver iverksetter etterbehandlingen.”

 

Merknad 4 og 7 og 10. Advokat Geir Haugen, brev av 08.07.08 og 06.08.08 og brev fra  Helligskogen rbd av 03.11.08.

Merknadene tas ikke til følge.

Kravet om konsekvensutredning tas ikke til følge da reguleringsplanen ikke forutsetter endret/økt drift ved anlegget.

Områdestyret er på vegne av reindriften rette innsigelsesmyndighet. De har i møte 17.10.08 samtykket i den foreslåtte arealendringen.

Fylkesmannen i Troms er rette myndighet når det gjelder konsesjonskravene til lukt, miljø, støy osv.

 

Merknad 6 og 13.Statens vegvesen, brev av 16.07.08 og 03.12.08.

Merknadene tas til følge.

”I reguleringsbestemmelsen må det fremkomme at eier av atkomsten inn mot vegkrysset er ansvarlig for framtidig vedlikehold og at tilfredsstillende siktrydding blir ivaretatt.”

 

Merknad 11.Brev av 26.11.08 fra Troms Fylkeskommune, kulturetaten.

Merknaden tas til følge:

Tiltakshaver skal melde fra til kulturvernmyndighetene hvis det oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet. Dette skal framgå av reguleringsplanen (bestemmelsene).

 

 

 

Innsigelser: Det foreligger ikke innsigelser til reguleringsplanen. Vilkårene for egengodkjenning er derfor oppfylt.

 

Storfjord kommunestyre egengodkjenner med dette vedtak reguleringsendring vedr utvidelse av Skibotndalen kompostanlegg.

 

Behandling:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

 

 

Saksopplysninger

Tidligere saksbehandling:

0097/08     Driftstyret  14.05.2008

/                 Driftstyret   27.08.08                                                              

/                 Kommunestyret                                                                      

 

AR-ing as har på vegne av tiltakshaver Avfallsservice as fremmet forslag til reguleringsplan for Skibotn kompostanlegg. Reguleringsplanen omfatter ca 33 dekar grunnareal som reguleres som tilleggsareal til eksisterende komposteringsanlegg. Formålet med planen er å sikre bedriften et større areal for å få en mer effektiv og miljøriktig drift av kompostanlegget. Bedriften ønsker også bedre forhold for containermottak og behandling av forurensede masser.

 

Planarbeidet ble varslet i dagspressen med frist for uttalelse 30.04.2008. Noen berørte parter har kommet med innspill til saken. Disse er vurdert og bearbeidet i forbindelse med reguleringsarbeidet.

 

Storfjord kommunestyre har egengodkjent reguleringsplan for eksisterende behandlingsanlegg for organisk avfall 14.12.2000, sak 136/00.

 

VURDERING:

Skibotn kompostanlegg har det trangt innenfor eksisterende arealer fordi deler av det området de fester er gammel fylling som er gjenlagt og som man ikke ønsker å ta i bruk til annet formål. Driftstyret ser at det er hensiktsmessig å utvide det regulerte området mot vest slik at kompostanlegget får en mer hensiktsmessig utforming og logistikk.

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Reguleringsplan for utvidelse av Skibotn kompostanlegg legges ut til offentlig ettersyn i 30 dager i samsvar med bestemmelsene i plan og bygningsloven.

 

Behandling/vedtak i Driftstyret den 14.05.2008

 

Behandling:

Willy Ørnebakk deltok i møtet og orienterte om Avfallsservices planer.

 

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

 

Vedtak:

 

Reguleringsplan for utvidelse av Skibotn kompostanlegg legges ut til offentlig ettersyn i 30 dager i samsvar med bestemmelsene i plan og bygningsloven.

 

BEHANDLING AV SAKEN ETTER OFFENTLIG ETTERSYN:

 

Planforslaget har vært sendt til berørte parter og har ligget til offentlig ettersyn i tiden 07.06.08 til 07.07.08. Det er innkommet følgende merknader til planforslaget:

 

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Planforslaget har vært lagt ut til offentlig ettersyn og tilsendt berørte parter. Ved høringsfristens utløp 07.07.08 var følgende merknader kommet inn:

 

1.Brev fra Reindriftsforvaltningen til Helligskogen Reinbeitedistrikt (rbd) av 20.06.08.

Oversendelsesbrev til Helligskogen rbd.

 

2.Troms fylkeskommune, kulturetaten, brev av 23.06.08.

Ingen merknader.

 

3.Fylkesmannen i Troms, fylkeslandbruksstyret sak 81/08 av 04.07.08.

Ingen innsigelser.

Merknad: ” Iflg planbestemmelsene skal arealet etter endt bruk planeres og tilplantes. Driftsperioden for anlegget er ikke stipulert, men etterbehandlingen er angitt. Det er ikke angitt hvem som skal forestå arbeidet.  Kommunen bør føre tilsyn med at tiltakshaver iverksetter etterbehandlingen.”

 

4.Advokat Geir Haugen, brev av 08.07.08 på vegne av Helligskogen rbd.

Merknad: Anlegget er beliggende i et område hvor reindriften har vårbeiter.  Reinbeitedistriktet mangler gode vårbeiter, og det kan derfor ikke aksepteres at disse blir ytterligere innskrenket.  Helligskogen rbd vil ikke gi sitt samtykke til utvidelsen av avfallsanlegget. I saksbehandlingen kreves det at en reindriftssakkyndig konsekvensanalyse utarbeides.

 

5.Reindriftsforvaltningen Troms, brev av 09.07.08.

Helligskogen rbd har kommet med uttalelse til saken som innebærer at saken må forelegges områdestyret til behandling. Det bes om utsettelse av høringsfristen til 1.september 2008.

 

6.Statens vegvesen, brev av 16.07.08.

Merknad: I reguleringsbestemmelsen må det fremkomme at eier av atkomsten inn mot vegkrysset er ansvarlig for framtidig vedlikehold og at tilfredsstillende siktrydding blir ivaretatt.

 

7.Advokat Geir Haugen, brev av 06.08.08. på vegne av Helligskogen rbd.

Advokaten bekrefter at Områdestyret for Troms er reindriftens rette organ for å gi endelig uttalelse til reguleringsplanen på reindriftens vegne. Han mener likevel at kommunen er pliktig til å ta hensyn til relevante innvendinger som kommer fra private rettighetshavere, slik som reinbeitedistriktet. Ethvert forvaltningsorgan er pliktig til i henhold til Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr 1 1996 å vurdere om vedtaket kan være i strid med folkeretten. For å avgjøre det spørsmålet, må det framskaffes et beslutningsgrunnlag som går ut på kartlegging av alle vesentlige inngrep i reindriften som har foregått etter 1900. De samlede inngrep innebærer at det er tapt områder som tilsier beitegrunnlag for en siida-andel (tidligere driftsenhet), og ethvert nytt inngrep anses å være i strid med folkeretten.

 

8.Områdestyret for Troms, sak 30/08.

Områdestyrets vedtak: ”Saken utsettes til neste møte som er fastsatt til 17.10.2008. Områdestyret ønsker å gjennomføre befaring av området for å se reguleringsplanen i sammenheng dvs kommuneplanens arealdel. Den foreslåtte utvidelsen er ikke vurdert i forbindelse med konsekvensutredningen for reindrift i Storfjord kommune.”

 

 

VURDERING:

Saken utsettes til Områdestyret for Troms har gitt uttalelse i saken.

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Saken utsettes til Områdestyret for Troms har gitt uttalelse i saken.

 

Behandling/vedtak i Driftstyret den 27.08.2008

 

Behandling:

 

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

 

Vedtak:

Saken utsettes til Områdestyret for Troms har gitt uttalelse i saken.

 

9.NY BEHANDLING AV SAKEN I OMRÅDESTYRET:

Områdestyret foretok befaring av planområdet 17.10.08 sammen med representanter for Avfallsservice as. Samme dag fattet områdestyret slikt vedtak:

”Det vises til befaring av den 17.10.d.å. og den enighet som ble oppnådd vedrørende utvidelse av planområdet for komposteringsanlegget. Områdestyret forutsetter at planområdet lengst mot nord tas ut av planen. Dette for å unngå konflikt med trekklei for rein ved fjellfoten. Styret aksepterer at planområdet i stedet utvides i retning nordvest som avtalt på befaringen, jfr kart. Videre forutsettes det at en i framtiden ikke får ytterligere utvidelse av anleggsområdet. Styret vil også kreve at det bygges støyvoller for å dempe støyproblemer fra anlegget. En støyvoll med industrigjerde vil også bidra til å begrense forsøplingen rundt anlegget.”

 

NY HØRINGSRUNDE MED REVIDERT REGULERINGSPLAN.

På bakgrunn av områdestyrets vedtak fremmet Avfallsservice as revidert reguleringsplan med utvidelse av arealet mot nordvest. Utvidelsen var samsvarende med overenskomst med områdestyret under felles befaring 17.10.08.

Storfjord kommune sendte den reviderte planen på høring til berørte parter 13.11.08 med høringsfrist 08.12.08. Det kom inn følgende merknader til denne utsendelsen:

 

10.Brev fra Helligskogen reinbeitedistrikt av 03.11.08.

Helligskogen reinbeitedistrikt er imot reguleringen av flere grunner;

  • Negative ringvirkninger for reindriften
  • Miljømessige negative konsekvenser
  • Illeluktende gasser
  • Det anbefales at anlegget flyttes ut av kommunen.

 

11.Brev av 26.11.08 fra Troms Fylkeskommune, kulturetaten.

Det er ikke kjent automatisk fredede kulturminner som vedrører deres ansvarsområde. Tiltakshaver skal melde fra til kulturvernmyndighetene hvis det oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet. Dette skal framgå av reguleringsplanen.

 

12.Brev fra Fylkesmannen i Troms, landbruksavdelingen, av 02.12.08.

Ingen innsigelser. Fylkeslandbruksstyrets merknad i sak 81/08 står ved lag:

Merknad: ” Iflg planbestemmelsene skal arealet etter endt bruk planeres og tilplantes. Driftsperioden for anlegget er ikke stipulert, men etterbehandlingen er angitt. Det er ikke angitt hvem som skal forestå arbeidet.  Kommunen bør føre tilsyn med at tiltakshaver iverksetter etterbehandlingen.”

 

13.Brev fra Statens vegvesen av 03.12.08.

Ingen merknader. Det forutsettes at tidligere innspill til saken i skriv datert 16.07.08 blir ivaretatt i nye reguleringsbestemmelser.

 

14.Brev fra Sametinget av 09.12.08.

Ingen merknader.

 

Vurdering:

Merknad 3 og 12.Fylkesmannen i Troms, fylkeslandbruksstyret sak 81/08 av 04.07.08. og brev av 02.12.08.

Fylkeslandbruksstyrets merknad tas til følge

 

Merknad 4 og 7 og 10. Advokat Geir Haugen, brev av 08.07.08  og 06.08.08 og brev fra  Helligskogen rbd av 03.11.08.

Merknadene tas ikke til følge.

Kravet om konsekvensutredning tas ikke til følge da reguleringsplanen ikke forutsetter endret/økt drift ved anlegget.

Områdestyret er på vegne av reindriften rette innsigelsesmyndighet. De har i møte 17.10.08 samtykket i den foreslåtte arealendringen.

Fylkesmannen i Troms er rette myndighet når det gjelder konsesjonskravene til lukt, miljø, støy osv.

 

Merknad 6 og 13.Statens vegvesen, brev av 16.07.08 og 03.12.08.

Merknadene tas til følge.

I reguleringsbestemmelsen må det fremkomme at eier av atkomsten inn mot vegkrysset er ansvarlig for framtidig vedlikehold og at tilfredsstillende siktrydding blir ivaretatt.

 

 

 

 

 

 

 


 

Storfjord kommune

Arkivsaknr:           2009/1429 -2

Arkiv:                     L12

Saksbehandler:  Steinar Engstad

 Dato:                 03.03.2009

 

 

 

Saksfremlegg

 

 

Utvalgssak

Utvalgsnavn

Møtedato

20/09

Storfjord Plan- og driftsstyre

11.03.2009

22/09

Storfjord Kommunestyre

25.03.2009

 

REGULERINGSPLAN FOR HYTTER PÅ EIENDOMMEN GNR 52 BNR 6, HATTENG.

Henvisning til lovverk:

Plan- og bygningsloven.

 

Styret for plan og drifts innstilling til kommunestyret:

Storfjord kommunestyre egengodkjenner reguleringsplan for hytter på eiendommen Kirkenes gnr 52 bnr 6, beliggende på Åsen.

Det settes følgende vilkår for egengodkjenningen:

1. Grad av utnytting er endret og følger ny forskrift av 26.01.07.

2. Felles parkering må også angis for hvem den skal tilhøre, jfr § 4 i reguleringsbestemmelsene.

 

Vilkårene for egengodkjenning foreligger da det ikke er framkommet innsigelser til reguleringsplanen.

 

Saksprotokoll i Storfjord Plan- og driftsstyre - 11.03.2009

Rådmannens innstilling til Styret for plan og drift:

Storfjord kommunestyre egengodkjenner reguleringsplan for hytter på eiendommen Kirkenes gnr 52 bnr 6, beliggende på Åsen.

Det settes følgende vilkår for egengodkjenningen:

1. Grad av utnytting må endres og følge ny forskrift av 26.01.07.

2. Felles parkering må også angis for hvem den skal tilhøre, jfr § 4 i reguleringsbestemmelsene.

 

Vilkårene for egengodkjenning foreligger da det ikke er framkommet innsigelser til reguleringsplanen.

 

Behandling:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

 

Saksopplysninger

Grunneier Kristen Are og Hege Figenschau fremmet forslag til reguleringsplan vedr hytter på Åsen i 2005. Planarbeidet ble varslet 1.februar 2005 ved konsulentfirma Tromsbygg as. Hovedtrekkene i saksbehandlingen kan skisseres slik:

 

01.02.05 Varsel om planarbeid mottatt fra konsulentfirma Tromsbygg as.

30.03.05  Reguleringsplan mottatt til behandling i kommunen.

18.04.05  Driftstyret 1.gangsbehandling, sak 25/05. Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn.

02.05.05  Offentlig ettersyn i 30 dager.

18.10.05  Sak 102/05 i driftstyret. Utsettelsesvedtak. Nødvendig med befaring osv.

17.11.05  Felles befaring med fylkesmannens landbruksavdeling.

21.12.05  Sak 124/05 i driftstyret. Plan- og driftstyret anbefalte kommunestyret om å godkjenne

                at området benyttes som hyttefelt.

23.02.06. Kommunestyresak 2/06. Området på Åsen anses å være egnet til boligfelt.

02.05.06. Plan- og driftstyret sak 54/06. Kommunestyret anmodes om å omgjøre vedtak i sak

                 2/06 og godkjenne at området på Åsen kan reguleres til hyttefelt.

21.06.06. Kommunestyresak 53/06. Omgjøring av sak 2/06. Området Åsen kan reguleres til

                 hytter.       

02.05.07  Tromsbygg as sender ut ny reguleringsplan til kommunen. Flateplan uten tomter.

25.06.08   Plan- og driftstyret sak 134/08. Krav om at plankartet blir korrigert, jfr krav fra

                Statens vegvesen og Troms Fylkeskommune, regional utviklingsetat.

                .

17.09.08  Kommunestyresak 87/08. Saken var satt opp på kommunestyrets sakskart,

                 men var ikke klar til behandling.

 

Kort høringsrunde:

På bakgrunn av sak 134/08 i plan- og driftstyret, ble revidert plankart sendt til følgende parter med anmodning om frafall av innsigelser og merknader:

25.09.08. Statens vegvesen.

01.10.08. Troms Fylkeskommune, regional utviklingsetat.

01.10.08. Troms Fylkeskommune, kulturetaten.

 

Følgende tilbakesvar er mottatt:

04.11.08. Brev fra Troms Fylkeskommune, kulturetaten.

Ingen merknader til revidert plan.

 

11.11.08. Brev fra Troms fylkeskommune, fylkesrådsleders kontor.

  • Grad av utnytting må endres og følge ny forskrift av 26.01.07.
  • Felles parkering må også angis for hvem den skal tilhøre.

 

Statens vegvesen har ikke gitt skriftlig tilbakesvar.

Vurdering

1. Reguleringsbestemmelsene vedr felles parkering endres slik at det framgår av bestemmelsene hvem hver parkeringsplass skal tilhøre.

2. Grad av utnytting endres og følger ny forskrift av 26.01.07

3. Reguleringsplankartet og reguleringsbestemmelsene er revidert i samsvar med de merknader Statens vegvesen har hatt til reguleringsplanen.

4. Det foreligger ingen innsigelser til reguleringsplanen.

 

Rådmannen anbefaler at Storfjord kommunestyre egengodkjenner reguleringsplan for hytter på Kirkenes gnr 52 bnr 6.

 

 

 

 


 

Storfjord kommune

Arkivsaknr:           2009/3609 -2

Arkiv:                     142

Saksbehandler:  Steinar Engstad

 Dato:                 17.03.2009

 

 

 

Saksfremlegg

 

 

Utvalgssak

Utvalgsnavn

Møtedato

23/09

Storfjord Kommunestyre

25.03.2009

 

Storfjord kommune - innsigelser til arealplanen

Henvisning til lovverk:

Plan- og bygningsloven.

Sektorlover tilhørende berørte parter

 

Rådmannens innstilling

 

1. Innsigelse fra Områdestyret for reindrifta.

Storfjord kommunestyre aksepterer ikke innsigelse fra områdestyret for reindriften vedr de planlagte utbyggingsområdene i Skibotndalen. Kommunen mener at det er mulig å utbygge de nedre deler av Skibotndalen til og med deler av Lullesletta uten at dette skal få alvorlige konsekvenser for reindriften. Områdene BH25 – BH8 – BE7 – BI4 - og S3 opprettholdes.

 

2. Innsigelse fra Sametinget.

Storfjord kommune har utarbeidet KU samiske kulturminner og kulturmiljø. Rapporten legges til grunn ved utarbeidelse av fremtidige reguleringsplaner og arealplaner. Storfjord kommune har fattet plankrav der det skal oppføres 3 eller flere boliger eller hytter. Med dette vil man unngå å nedbygge samiske kulturminner og kulturmiljø.

Sametinget bes på bakgrunn av dette frafalle innsigelse.

 

3. Innsigelse fra fylkesmannen, beredskapsavdelingen.

Kommunen vil utarbeide egen risiko- og sårbarhetsanalyse for alle sider av samfunnssikkerhet og beredskap i skjemasammenheng. Dersom det viser seg nødvendig med mer omfattende undersøkelser, må dette arbeidet konkretiseres gjennom rapporter utarbeidet av fagekspertise.

Fylkesmannen bes trekke innsigelsen etter at skjemaanalysen er gjennomgått av kommunen og fylkesmannen i samarbeide.

 

4. Innsigelse fra fylkesmannen.

  • Storfjord kommune har tatt nødvendig hensyn til innsigelse fra fylkesmannens miljøvernavdeling vedr hyttefelt BH25. Kommunen og miljøvernavdelingen har i felles møte blitt enige om justering av hyttefelt BH 25 ved Brennfjell.
  • Storfjord kommunestyre opprettholder arealene K3 mellom E6/E8 og BE17.
  • Ervervsområde BE17 er et viktig område for etablering av landbasert oppdrettsanlegg for villfanget innlandsfisk.

Fylkesmannen bes trekke innsigelsene vedr områdene BH25 – deler av K3 mellom E6/E8 og BE17 samt for hele BE17.

 

5. Storfjord kommunestyre egengodkjenner for øvrig arealplanen som helhet, med unntak av følgende delområder som alle ligger på strekningen Brennfjell – Lullemoen i Skibotndalen:

BH 25 - Hyttefelt Brennfjell

BH 8   - ervervsområde Brennfjell (området rundt den gamle militærkaserna)

BE 7  ­ -  Golfbaneområde ved Brennfjell

BI 4    - industriområde Lullesletta

S 3       - arealer til bruk for motorsykkelsport

 

6. Fylkesmannen i Troms bes innkalle partene til mekling vedr innsigelser til de planlagte utbyggingsområder i Skibotndalen under pkt 1, og evt under punktene 2, 3 og 4 dersom disse innsigelser ikke trekkes.

 

 

Saksopplysninger

Storfjord kommunestyre har i sak 61/07  den 02.08.2007 vedtatt arealplanen for Storfjord kommune. Innsigelser til arealplanen ble behandlet på følgende vis i kommunestyrets møte:

 

 

22. Brev fra Fylkesmannen i Troms av 02.07.2007. Innsigelse.

Innsigelser:

1. Området for hyttefeltet BH25 må enten tas ut av arealdelen eller så må det settes krav

om konsekvensutredning gjennom en reguleringsplanprosess. Dette p.g.a konflikter med

biologisk mangfold.

 

Vedtak:

Området ved Brennfjell – BH25- er omarbeidet av kommunen etter særmøter mellom kommunen og fylkesmannen og på bakgrunn av fylkeslandbruksstyrets vedtak. Storfjord kommune mener å ha tatt hensyn til innsigelsene ved utarbeiding av revidert forslag til hyttefelt. Revidert område BH25 bes akseptert av innsigelsesmyndighetene.

 

2. Området for spredt hyttebebyggelse LH17 må tas ut av arealdelen p.g.a konflikter med

friluftsliv og villmarkspreget natur.

 

Vedtak:

Storfjord kommune aksepterer innsigelsen. Område LH17 tas ut av arealplanen og endres til LNF-område.

 

3. Området for kaianlegg (K5), industriområde (K3) og ervervsområde (BE17) må tas ut av

arealdelen eller kun avsettes som en informasjon i kartet p.g.a konflikter med Skibotn

naturreservat og biologisk mangfold.

 

Vedtak: Storfjord kommune aksepterer deler av innsigelsen.

  • Område K5 og vestligste delen av K3 tas ut av planen og reguleres til LNF-område.
  • Den delen av K3 som ligger mellom E6/E8 og BE17 ønsker Storfjord kommune å opprettholde. Kommunen ber fylkesmannen frafalle innsigelsen for den østlige delen av K3.
  • Ervervsområde BE17 er et viktig område for etablering av landbasert oppdrettsanlegg for villfanget innlandsfisk. Kommunen ber fylkesmannen frafalle innsigelsen.

 

Fylkesmannen har fremmet innsigelse av hensynet til samfunnssikkerhet og risikoforhold, basert på følgende:

 

• Behovet for utfyllende redegjørelse for risikotema i arealplanens tekstdel

• Krav i veiledende retningslinjer om risikovurdering ved utarbeidelse av regulerings-og

bebyggelsesplaner, fradelings-og dispensasjonssaker samt byggesaksbehandling

• Tydeligere henvisninger i plangrunnlaget til nasjonale standarder for sikkerhetsklasser,

fareintervaller og grenseverdier knyttet opp mot konkret risiko.

Avslutningsvis vil Fylkesmannen understreke at vi ønsker å få til et best mulig samarbeid med

Storfjord kommune om arealsaker. Vi deltar gjerne i møte med kommunen for å avklare

uklarheter og sikre en best mulig oppfølging av den videre planprosessen.

 

Vedtak:

På bakgrunn av fylkesmannens innsigelse vedr risiko og sårbarhet (ROS) gjøres følgende vedtak:

Bestemmelser vedr risiko og sårbarhet (ROS).

Risiko og sårbarhet:

Ved alle regulerings- eller bebyggelsesplaner skal tiltakshaver utarbeide ROS-analyse.

Grunn kan bare deles og bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold, jfr PBL § 68. Tiltakshaver skal ved delings- eller byggesøknad framlegge en ROS-vurdering. Det tillates ikke utbygging i områder ovenfor avsatte skredlinjer på arealplankartet uten at det er gjort nærmere undersøkelser av sakkyndige og etter at nødvendig skredsikring er foretatt.

 

ROS- veiledende retningslinjer:

Alle ROS-vurderinger skal forholde seg til NVE,s retningslinje 1/2007.

Kommunen har gjort skjemaROS for alle byggeområder.

 

Rasfare.

Det er gjort rasundersøkelser for skredfare 1:1000 år for de fleste byggeområder, jfr rapport fra NGI nr. 20051778-1 av 03.07.06 og fra Multiconsult nr.710517-1 av 02.07.07. I tillegg er generell skredgrense 1:1000 år tegnet inn på kart fra Statens Kartverk over deler av Storfjord kommune. Disse undersøkelsene er retningsgivende for saksbehandlingen av delings- og byggesaker.

Dersom det er grunn til å tro at området er utsatt for ras, flom, erosjon, isgang, ekstremvær eller liknende skal tiltakshaver/byggherre innhente fagkyndig uttalelse til planen. Delings- eller byggetillatelse kan ikke gis før det er dokumentert at byggegrunnen er tilstrekkelig sikker, eller at det er utført tilstrekkelige sikringstiltak etter plan utarbeidet av sakkyndige.

 

Kvikkleire.

Tiltakshaver skal kartlegge grunnforholdene i forhold til kvikkleire i de områder der en utbygging kan tenkes å berøre marine avsetninger.

 

Forurenset grunn.

I områder hvor det er påvist forurenset grunn skal tiltakshaver kartlegge forurensningsgrad før oppstart av ethvert utbyggingsprosjekt. Tiltakshaver har ansvar for å sikre at forurensede masser blir levert til godkjent mottak eller deponert etter forurensningsmyndighetens anvisning.

 

Radon.

I områder hvor det er eller blir påvist radon skal tiltakshaver dokumentere at det er utført risiko- og sårbarhetsvurderinger. Nye boliger bør konstrueres slik at radonverdier ikke overstiger 200 Bq/m3.

 

Ekstremvær.

I områder som er eller kan bli utsatt for ekstremvær i framtiden skal tiltakshaver kartlegge de meteorologiske forhold og dokumentere at grunnen kan bebygges på sikker måte.

 

 

 

25. Brev fra Sametinget av 05.07.07. Krav om konsekvensutredninger for samiske kulturminner og kulturmiljø.

Innsigelse:

  1. Krav om konsekvensutredning aksepteres.
  2. Plankrav til foreslåtte utbygginger i LNF sonen aksepteres.

 

 

29. Områdestyret for reindriften.

a: Krav om konsekvensutredning i forhold til reindrift for de områder som er påpekt av områdestyret aksepteres.

b: LH10 og LH17 utgår av arealplanen. Fortetting av BH1 utgår.

c: Forslagene til arealbruk for BE7, BE8, BH25, BI4 og S3 opprettholdes som innstilt til kommunestyret.

 

 

SAKSBEHANDLING ETTER AUGUST 2007:

 

Storfjord kommune har som en oppfølging av kommunestyrets behandling av saken 02.08.07 gjort følgende undersøkelser:

 

Konsekvensutredninger (KU) reindrift:

Konsulentfirma Asplan Viak ble engasjert til å utarbeide KU reindrift. Arbeidet ble fullført med rapport datert 30.05.2008 utgave B.

 

Konsekvensutredningene er forelagt områdestyret for reindriften som behandlet saken 22.08.2008. Følgende vedtak ble fattet i områdestyret:

 

Områdestyret viser til vurderingene og konklusjonene i Storjord kommune - konsekvensutredning reindrift, og finner at disse underbygger områdestyrets tidligere vedtak med innsigelser i sak ST 35/07.

Styret vil bemerke at området for utvidelse av kompostanlegg ikke er tatt med i konsekvensutredningen.

Styret opprettholder på denne bakgrunn innsigelsene, som også vil gjelde for fritidsbebyggelse BH28 som i ettertid er foreslått.

 

 

Konsekvensutredning (KU) samiske kulturminner og kulturmiljø.

Konsulentfirma Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) ble engasjert av kommunen til å utarbeide KU samiske kulturminner og kulturmiljø. Rapport Arealplan ble levert til Storfjord kommune 02.11.2007.

 

 

Innsigelse fra Fylkesmannen i Troms vedr samfunnssikkerhet og beredskap:

Det er utarbeidet rapporter fra NGU vedr rasfare fra Nordnesfjellene. I rapporten konkluderes det foreløpig med at en eventuell flodbølge i forbindelse med steinskred i verste fall vil berøre Skibotn med en oppskyllingshøyde på 3-5 m. Innover fjorden vil flodbølgen bli lavere.

 

Kommunen vil i tillegg vurdere andre sider av samfunnssikkerhet og beredskap i samarbeide med fylkesmannen.

 

VURDERING:

 

Ku reindrift:

Konsekvensutredningen viser at foreslåtte utbyggingstiltak i Skibotndalen vil ha større eller mindre konsekvenser for reindriften. De største konsekvensene vil den planlagte utbyggingen av hytter med golfbaneanlegg i Brennfjellområdet ha. Det planlagte industriområdet på Lullemoen og arealene til motorsykkelbane vil også ha konsekvenser for reindriften, men i atskillig mindre grad.

Da kommunen og reindriften ikke vil kunne komme til enighet om arealbruken i Skibotndalen anses det at eneste mulighet for å komme til en omforent løsning er gjennom mekling der fylkesmannen og partene gjennom forhandlinger finner varige løsninger.

 

KU samiske kulturminner og kulturmiljø.

Konsekvensutredningen viser en grov oversikt over samiske kulturminner og kulturmiljø i Storfjord. Sametinget og kommunen vil med dette ha et godt verktøy i den videre planleggingen av arealbruken i kommunen. Storfjord kommune og private utbyggere må benytte rapporten aktivt og ta hensyn til samiske kulturminner og kulturmiljø.

Storfjord kommune har etterkommet innsigelsen fra Sametinget og ber derfor om at Sametinget frafaller innsigelsen.

 

Samfunnssikkerhet og beredskap.

Kommunen vil utarbeide egen risiko- og sårbarhetsanalyse for alle sider av samfunnssikkerhet og beredskap i skjemasammenheng. Dersom det viser seg nødvendig med mer omfattende undersøkelser, må dette arbeidet konkretiseres gjennom rapporter utarbeidet av fagekspertise.