Møteinnkalling
Utvalg: |
|
Møtested: |
|
Dato: |
|
Tidspunkt: |
Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00.
Forfall kan også meldes pr. e-post til post@storfjord.kommune.no
Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.
Hatteng, 18.03.2009
ordfører sekretær
Utv.saksnr |
Sakstittel |
U.Off |
Arkivsaksnr |
Referatsaker Kommunestyret 25. mars 2009 |
|
2009/3527 |
|
PS 10/09 |
Budsjettregulering drift og investeringer. |
|
2009/3632 |
PS 11/09 |
Inntaksområder grunnskolene |
|
2009/2680 |
PS 12/09 |
Elvevoll Oppvekstsenter - nedleggelse av grunnskoledel |
|
2009/1186 |
PS 13/09 |
Overflytting av ungdomstrinnet fra Skibotn til Hatteng skole |
|
2009/1193 |
PS 14/09 |
Rammetimetall 2009-2010 |
|
2009/2512 |
PS 15/09 |
Lyngenfjord - alternative lokaler |
|
2009/1886 |
PS 16/09 |
Oteren Næringsbygg |
|
2009/1912 |
PS 17/09 |
Strategisk næringsplan for Nord-Troms |
|
2009/2548 |
PS 18/09 |
Strategisk næringsplan Tromsøregionen |
|
2009/1918 |
PS 19/09 |
Kontrollutvalgets årsrapport for 2008 |
|
2009/3612 |
PS 20/09 |
Plan for selskapskontroll i Storfjord Kommune 2009-2012 |
|
2009/3611 |
PS 21/09 |
Reguleringsplan Skibotn kompostanlegg. |
|
2009/972 |
PS 22/09 |
Reguleringsplan for hytter på eiendommen Gnr 52 Bnr 6, Hatteng. |
|
2009/1429 |
PS 23/09 |
Storfjord kommune - innsigelser til arealplanen |
|
2009/3609 |
Storfjord
kommune |
Saksbehandler: Klara Steinnes Dato: 13.03.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
Storfjord Kommunestyre |
25.03.2009 |
Sakene ble referert.
1. Rundskriv fra KS - vedtak/høringer fra hovedstyrets februarmøte 2009.
Forslag til lovendring med sikte på å bedre mulighetene til å kombinere arbeid med pleie- og omsorgsoppgaver.
Forvaltningsreformen - høringsnotater om endringer i lover mv. på samferdselsområdet.
Lovfesting av folkehelse som fylkeskommunal oppgave.
2. Rundskriv fra KS - vedtak/høringer fra hovedstyrets februarmøte 2009.
Likeverdighet og handlingskompetanse - KS Helsegrep for samhandling.
Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven.
3. Kontrollutvalget - Kontrollutvalget fra møte 17.11.2008
4. Brev fra Kåfjord Kommune - valg av representanter til styringsgruppa felles kystsoneplan.
5. E-post fra Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar - nye eiendomsskattegrunnlag for kraftverk.
6. Brev fra Fylkesmannen - Storfjord kommunes budsjett 2009/økonomiplan 2009-2012 - Fylkesmannens tilbakemelding.
7. Nord-Troms Regionråd DA - utskrift fra styremøte 27.01 og innspill fra Nord-Troms til ny fylkesplan 2010-2013.
8. Orientering om foreløpig byggeregnskap.
9. Informasjon ang. jernbane.
10. Brev fra Nord-Troms Regionråd - likhet i inntektssystemet for kommunene i tiltakssonen Nord-Troms og Finnmark
11. Rundskriv fra kommunal- og regionaldep. - kommunedelen av tiltakspakken H-03/09
12. Brev fra UDI - endring av satser vertskommunalt tilskudd
13. Kontrollutvalget - møteprotokoll fra møte 26.02.2009
14. Notat fra rådmannen - oppfølging organisasjonsjusteringsvedtaket i kommunestyret, sak 135/08
Storfjord
kommune |
Arkivsaknr: 2009/3632
-1 Arkiv: 151 Saksbehandler: Maar
Stangeland Dato: 17.03.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
10/09 |
Storfjord Kommunestyre |
25.03.2009 |
Vedlegg: 1: Oppjustert økonomiplanoversikt fra formannskapet 4.3.2009
2: Budsjettreguleringsark
Rådmannens forslag til budsjettregulering vedtas slik det følger som vedlegg 2.
I tiden etter budsjettbehandlingen i kommunestyret, har en del forhold endret seg som gjør det nødvendig med en budsjettregulering.
Nedenfor vil rådmannen gå inn på disse og foreslå endringer:
A: Drift
1: Midler til økte rammetimer i grunnskolen.
I egen sak til kommunestyret via SOK 9.3.2009 er det fremlagt behov for styrking av
bevilgningen til rammetimer til grunnskolen fra og med høsten 2009. Det bes om økning
med kr 378 000 for fem måneder i 2009 og med helårsvirkning på 907 000 i 2010.
2: Utvidelse av stilling som gjeldsrådgiver fra 20 % til 100 % i 2009.
Med grunnlag i finanskrisens forløp har behovet for gjeldsrådgivning vist seg å være
betydelig større enn det rådmannen la til grunn i forbindelse med budsjettarbeidet høsten
2009, og som resulterte i at kommunestyret opprettet en fast deltidsstilling på 20 % fra
1.4.2009.
Rådmannen legger nå til grunn at det vil være behov for en midlertidig utvidelse fra 20 til
100 % i hvert fall for 2009. Rådmannen ser behovet som ekstraordinært og
tidsavgrenset i den finanskrisetiden som nå er, og ber om midler til en utvidelse som omtalt
for 2009. Merkostnad blir 350 000 i 2009. En god aktiv gjeldsrådgivning vil ha positiv
innvirkning på kommunens sosialbudsjett.
3: Opprettholdelse av
Saken fra SOK er oversendt kommunestyret til endelig behandling. Rådmannen viser til
sine avsluttende merknader til denne saken.
B: Investeringer
1: Merkostnader i forbindelse med gjennomføring av sentrumsplanen for Skibotn
I forbindelse med dette regulerings- og planarbeidet vil det være behov for midler til
ytterligere regulering utover den andel som tidligere er innlagt i spleiselaget med Staten
vegvesen. Utvidelsene anses nødvendige i forhold til naturlig arrondering i Skibotn sentrum;
bl a områder ved
innspill fra Kollektivgruppa, og ved Skibotn havn/ det mulige område for Nordkalotthuset.
Merkostnad etter tilbud er oppgitt til kr 150 000, som må tilleggsbevilges.
2: Fullføring PCB – sanering innelys
Ut over det som er avsatt i investeringsbudsjettet for 2009, trengs det kr 356 000
etter anbud.
3: Økte rammer trafikksikkerhetsmidler etter tildeling for 2009. Kommunens nettoandel økes
med 60 000 med grunnlag i tildeling for 2009. Samlet bruttoramme i 2009 settes til
900 000, hvorav statstilskudd utgjør 720 000 (80 %).
Økonomiske reserver.
Som det går fram av vedlagte oppdaterte økonomiplan etter at regjeringens konjunkturpakke er innarbeidet, viser denne et overskudd i form av avsetning til disposisjonsfond på
kr 4 985 000 i 2009.
De merkostnader som foreslås inntatt i budsjettreguleringen, i alt kr 1 294 000 må dekkes ved tilsvarende reduksjon av denne avsetningen.
Storfjord
kommune |
Arkivsaknr: 2009/2680
-1 Arkiv: Saksbehandler: Dato: 26.02.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
12/09 |
Storfjord Styret for oppvekst og kultur |
09.03.2009 |
11/09 |
Storfjord Kommunestyre |
25.03.2009 |
Henvisning til lovverk:
Inntaksområder
grunnskoler Storfjord kommune
1.
Skibotn inntaksområde: elever fom Galgo til Kåfjord grense til og med Falsnes.
Hatteng inntaksområde: elever fom Bentsjord til og med Melen
(
2.
I hht Opplæringsloven § 8-1 kan enkeltelever tas inn på en annen skole enn nærskolen og da
følges saksbehandlingsregler gitt i hht Forvaltningsloven /Opplæringsloven. Der skolen ikke har kapasitet til å innvilge alle søknader om plass fra elever bosatt utenfor skolens inntaksområde, eller der flere skoler har ett felles inntaksområde, prioriteres elever som har søsken ved skolen.
3.
Dekning av kostnad
skoleskyss:
I de tilfeller der det er vurdert som faglig og sosialpedagogisk riktig å bytte skole, dekker kommunen skoleskyss.
Inntaksområder
grunnskoler Storfjord kommune
1.
Skibotn inntaksområde: elever fom Galgo til Kåfjord grense til og med Falsnes.
Hatteng inntaksområde: elever fom Bentsjord til og med Melen
(
2.
I hht Opplæringsloven § 8-1 kan enkeltelever tas inn på en annen skole enn nærskolen og da
følges saksbehandlingsregler gitt i hht Forvaltningsloven /Opplæringsloven. Der skolen ikke har kapasitet til å innvilge alle søknader om plass fra elever bosatt utenfor skolens inntaksområde, eller der flere skoler har ett felles inntaksområde, prioriteres elever som har søsken ved skolen.
3.
Dekning av kostnad skoleskyss:
I de tilfeller der det er vurdert som faglig og sosialpedagogisk riktig å bytte skole, dekker kommunen skoleskyss.
Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
Kommunestyret vedtok i møte 3. februar sak 5/09:
Vedtak:
”Storfjord kommune
organiseres fra 2009 slik med hensyn til lokal forskrift for
grunnskoletilhørighet:
Slik vedtakets ordlyd er, har administrasjonen ingen retningslinjer eller kriterier å handle ut i fra for å fordele hvilke elever som skal gå på hvilke skoler i kommunen. Det er nødvendig at kommunestyret deler kommunen inn i inntaksområder med kriterier for overflytting mellom skoler
Opplæringsloven § 8-1, sier flg. om skolekretser og opptaksområder: 8-1:
Grunnskoleelevane har rett til å gå på den
skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til.
Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar
til.
Med dette menes den skolen som geografisk ligger nærmest bosted og gir kortest skolevei. Kommunen skal med andre ord fordele elevene etter nærhetsprinsippet.
Unntak fra
nærhetsprinsippet
Unntak fra nærhetsprinsippet § 8-1 tredje ledd, er i de tilfeller der atferden til enkeltelev i alvorlig grad går ut over de øvrige elevene. I noen tilfeller kan unntak fra nærhetsprinsippet avtales når det gjelder f.eks særskilte omstendigheter ved funksjonshemmede elever og da i samråd med foreldre. Opplæringsloven § 8-1 andre ledd åpner også for muligheten til å søke om skifte av skole begrunnet i praktiske, sosiale eller pedagogiske årsaker. Kommunen har da adgang til å sette vilkår mht skoleskysskostnader. Søknad om bytte av skole skal følge forvaltningslovens saksbehandlings regler for enkeltvedtak. I forkant av innskriving av nye elever på første trinn må kommunen sørge for at foreldrene er gjort kjent med hvilken skole deres barn tilhører.
Storfjord
kommune |
Arkivsaknr: 2009/1186
-4 Arkiv: B12 Saksbehandler: Dato: 02.03.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
6/09 |
Storfjord Styret for oppvekst og kultur |
28.01.2009 |
12/09 |
Storfjord Kommunestyre |
25.03.2009 |
Vedlegg: høringsuttalelser,
dokument arbeidsrapport Vestersida-prosjektet, elevtall ved skolene pr.
1.oktober 2008, barnetallsoversikt over fødte/innflyttere i kommunen tom 2008
Rådmannen uttaler:
Rådmannen viser til budsjettreguleringssak til kommunestyret 25.3.2009.
Vedlagt budsjettreguleringssaken er en oppdatert økonomiplanoversikt etter formannskapets behandling av regjeringens konjunkturpakke.
Før disponering, slik rådmannen har foreslått i budsjettreguleringen, var det et udisponert overskudd på 4 491 000 i hele økonomiplanperioden. Forutsatt at kommunestyret følger rådmannens forslag, reduseres dette overskuddet, og det er da ikke midler til å dekke fortsatt opprettholdelse av Elvevoll i økonomiplanperioden, basert på dagens rammer og fordeling innenfor SOK sitt område.
Forutsatt dette må rådmannen konstatere at saken må finne sin løsning enten ved at skole og SFO - delen av Elvevoll nedlegges pr 1.8.2009, eller at fortsatt drift av Elvevoll som skole og SFO må skje ved at det innenfor SOK sin ramme gjennomføres omdisponeringer tilsvarende driften av Elvevoll.
Mulig voteringstema blir etter dette, forutsatt at rådmannens forslag til budsjettregulering vedtas:
1: Kommunestyrevedtak i sak 101/08 iverksettes. Rådmannen forbereder og iverksetter
flyttevedtaket m h t elever og ansatte ved skoledelen
2: Elvevoll opprettholdes og dekkes etter 1.8.2009 gjennom omdisponeringer innenfor SOK
sin ramme. Rådmannen bes fremlegge forslag til dekning snarest.
Rådmannens
innstilling til styret for oppvekst og kultur:
1. Elvevoll Oppvekstsenter opprettholdes med dagens driftsform.
2. Det oppfordres til styringsgruppa for Vestersidaprosjektet ”Det gode liv på Vestersida” å jobbe aktivt mot økt bosetting av barnefamilier.
3. ”Mangfold styrker” – landets første tre-språklige språksenter, etablerer sin base med oppstart aug. 2009 på Elvevoll Oppvekstsenter, forutsatt ekstern finansiering
4. Budsjettet for skoledelen av Elvevoll Oppvekstsenter tilføres kr. 560 000 for 2009 ved neste budsjettrevisjon, tilsvarende innsparing effektiviseringstiltak som er lagt inn for grunnskole.
Økonomiplanens langsiktige del revideres i hht forutsetning om fortsatt drift av skoledelen.
5. Inndekning: se egen sak fra Rådmannen om budsjettrevisjon
Forslag fra Hallgeir Naimak, SP
Saken utsettes
Forslag fra Hallgeir Naimak, SP, enstemmig vedtatt
Saken utsettes
Saka har sitt utgangspunkt i oppfølging av pk 3 i vedtak i sak 101/08 Oppfølging økonomiplan.
Saka har vært lagt fram for Styre for Oppvekst og kultur januar 2009. Flertallet i SOK ønsket ikke å behandle sak og utsatte den. Begrunnelse: det måtte foreligge et forslag til inndekning av driftsdel Elvevoll grunnskoledel 2009 og i økonomiplanen framover. SOK gav videre sin tilslutning til at saka kunne gå direkte til k-styret etter at administrasjonen hadde beskrevet økonomisk inndekning.
Punkt III Oppvekst/kultur:
”Barneskoleelevene og
skolefritidsordningen overflyttes fra Elvevoll til
HØRINGSUTTALELSER
I hht Opplæringsloven og Forvaltningslovens bestemmelser om saksgang, har saka vært ute på høring hos berørte parter. Det er kommet inn høringsuttalelser fra flg. instanser:
Personalet Elvevoll
Oppvekstsenter, Samarbeidsutvalget, foreldrerådet og elevrådet Elvevoll Oppvekstsenter.
Høringsuttalelsene er i sin helhet vedlagt saka. En kort sammenfatning følger her.
Konklusjon:
Ingen av høringsinstansene ønsker at skoledelen av Oppvekstsenteret skal nedlegges.
Begrunnelsene er som
følger:
Fakta om Elvevoll
Oppvekstsenter:
Elvevoll Oppvekstsenter ble etablert som fast ordning på slutten av 90-tallet. Pr. i dag består
Oppvekstsenteret av en barnehagedel som er en en-avdelingsbarnehage med 18 plasser fra 0-6.år. grunnskoledel, SFO og voksenopplæring. I tillegg er kontor for prosjektleder Vestersidaprosjektet og en snekkerbedrift lokalisert til Oppvekstsenteret.
OPPVEKSTDEL
Økonomi, ansatte og ”tjenesteproduksjon”
Avdeling |
Budsjett 08 |
Budsjett 09 |
Antall årsverk avrundet |
Antall barn |
Barnehage |
220 000 |
532 000 |
2,5 |
7 (12 plasser) |
Skole |
1 330 000 |
682 000 (7 mnd) |
2,4 |
8 |
SFO |
204 000 |
48 000 (12 mnd?) |
0,2 |
2 |
Voksenopplæringskostnader (utgifter og inntekter) som er en gjennomgående kommunale tjeneste, vil være de samme uansett organisering av tjenesten og er derfor ikke tatt med i oversikten
|
Innsparing pr. år - AVRUNDET: |
Overflytte barneskoleelevene og SFO fra Elvevoll til |
1 331 000 |
Kostnader |
Økte inntekter Reduserte utgifter |
Økte utgifter |
Drift |
1 338 000 |
|
Skoleskyss 9 elever x32 x 190 |
|
55 000 |
Innsparing: |
1 283 000 |
|
TEKNISK DRIFTSDEL –
OPPVARMING, RENHOLD MED MER
Vedtaket presiserer at bygninga skal stå disponibel for beboere på Vestersida, noe administrasjonen har tolket dithen, at de aktiviteter som pr. i dag er i bygget, skal
opprettholdes. Det vil i hovedsak medføre de samme renholds - og driftsutgifter som er pr. i dag.
Lokalsamfunnsutvikling
Det pågår et utviklingsprosjekt med kommunal og fylkeskommunal støtte som har som målsetting å stimulere til økt bosetting på Vestersida. Prosjektet varer ut 2009. Det er initiert flere konkrete tiltak for å styrke vestersida av Storfjord, slik at befolkningsgrunnlaget gradvis skal styrkes. Prosjektets hovedide er langsiktig og det er vedtatt ulike strategier som det arbeides med og mot. Se vedlegg
Mangfold styrker –
Etablering av
språksenter.
Lokalsamfunnsutvikling.
Stedsutvikling i Storfjord kommune.
Vestersida har gjennom årtier etablert en egen bygdekultur
og bygdeidentitet. Pga Oppvekstsenterets sentrale rolle i livet på Vestersida,
vil tapet av barneskoledelen kunne bety omveltninger både på kort og lang sikt.
Fom bygda Elvevoll til Rasteby, vil lang skolevei til Hatteng kunne medføre
redusert tilbakeflytting og færre barn generelt.
Oppvekst –
sammenhenger og overganger
Oppvekstsentre er blitt en vanlig driftsform i hele landet. Mange bygdesamfunn har tette og gode oppvekstvilkår, noe som innbyr til alternative driftformer for barnehage, SFO og grunnskole. Elvevoll OS har også vært modell for flere andre etableringer og det sist tilkomne Oppvekstsenteret i vårt nærområde er på Furuflaten i Lyngen kommune. Det vil være lite hensiktsmessig å fjerne ”motoren” i et Oppvekstsenter, dersom en ønsker at ideen om helhet i oppvekstmiljøet i et lite bygdesamfunn skal eksistere.
Mange andre bygdemiljø i
Ved overflytting av grunnskoleelevene til Hatteng, vil en fjerne en del av idegrunnlaget for etableringa av språksenteret lagt til Elvevoll. Språksenterutvikling (tre likeverdige språk og kulturer) vil være avhengig av et oppegående fagmiljø som kan være pådrivere, rådgivere og støttespillere gjennom prosessen. Oppvekstsenteret vil ikke lenger kunne ha benevnelsen
Oppvekstsenter, men være en en-avdelings barnehage med en faglært ansatt (pedagogisk leder), samt en- to assistenter. Oppvekstsenterets fagmiljø mister tre høykompetente lærerne og pedagoger som er tilknyttet skoledelen, samt samisklærer. Fagpersonene ved Oppvekstsenteret har hatt evne til å aldersblande barna og dra veksler på hverandre som fagpersoner. Styrer og rektor har hatt begge funksjoner og dermed sett helhet i opplæringsløpet fra 0-12 år. Denne arbeidsformen har også barnehagene og skolene i resten av kommunen dratt veksler av i faglig sammenheng.
Forutsetningene for etablering og utvikling av språksenteret vil i stor grad være fjernet og en vellykket etablering mht engasjement, innholdsutvikling med mer vil bli en krevende prosess og oppgave. Elvevoll Oppvekstsenter har gjennom flere år utmerket seg med en helhetlig og spennende pedagogikk som har gitt elevene solide kunnskaper om Storfjord sine tre likeverdige kulturer og språk. Skoledelen har også fått nasjonal anerkjennelse for utstrakt evne til utviklingsarbeid mht internasjonalisering. Dette har ført til at lærerne har vært i flere europeiske land og besøkt skoler for å hente erfaringer til å utvikle Oppvekstsenteret. I juni får Elvevoll Oppvekstsenter gjennom Comenius-prosjektet, nok en gang gjester fra flere europeiske land som skal studere Oppvekstsenterets måte å drive en helhetlig og lokalt tilpasset modell for oppvekst og læring.
I Storfjord har hver av skolene sin plattform og det vil
være et pedagogisk-faglig tap dersom vi ender opp med ett skolefaglig miljø
mindre. På den annen side vil Elvevoll-filosofien kunne tas med over til
Faglig – pedagogisk
vurdering grunnskoleopplæring:
Mht opplæringstilbudet til de åtte elevene som er vedtatt overflyttet til Hatteng, er det de individuelle utviklingsløp, både personlig og faglig, som bestemmer læringsutbytte i pedagogisk tap eller gevinst. Skoletilbudet til enkelteleven, isolert sett, vil ikke forringes vesentlig ved overflytting av grunnskoleelever mellom skoler i kommunen.
Barnehagedel:
Elvevoll barnehage er nå en naturlig del av den helhetlige
driften av Oppvekstsenteret. Dersom skoledelen blir borte, må en vurdere om
Elvevoll barnehage administrativt skal underlegges
ØKONOMI
Kommunestyrevedtak 101/09 er gjort som en del av kommunens økonomiplanvedtak. Det foreligger ikke andre begrunnelser i vedtaket, og da leses vedtaket slik at det er økonomisk motivert. Isolert sett er drift av skoledelen en dyr grunnskoledel for kommunen der utgiften pr. elev ved Elvevoll er dyrere enn ved de to andre og større skolene.
Det vil alltid være slik at små driftsenheter er dyrere å drive og jo større enhetene er, vil stordriftsfordeler gjøre seg gjeldende økonomisk. Det vil derfor være en politisk prinsipiell debatt om skoledelen skal ses isolert fra resten av drifta ved Oppvekstsenteret og økonomiens plass i den helhetlige vurderinga som må gjøres.
Alternativer som
etter Rådmannens vurdering pr. i dag er aktuelle:
A:
Kommunestyrevedtaket i sak 101/08 iverksettes.
Rådmannen forbereder og iverksetter flyttevedtaket mht elever og ansatte ved skoledelen.
B:
Elvevoll Oppvekstsenter opprettholdes med dagens driftsform.
Styringsgruppa for Vestersidaprosjektet oppfordres å jobbe aktivt for å stimulere til økt bosetting av barnefamilier.
”Mangfold styrker” – tre-språklig språksenter, etablerer sin base med oppstart aug 2009 på Elvevoll Oppvekstsenter.
Budsjettet for skoledelen av Elvevoll Oppvekstsenter tilføres kr. 560 000 for 2009 ved neste budsjettrevisjon i kommunestyret.
Økonomiplanens langsiktige del revideres i hht forutsetning om fortsatt drift av skoledelen
Begrunnelse for å bringe inn alternativ 2:
Saka har vært ute på høring og høringsuttalelsene bringer alltid inn nye og mer helhetlige perspektiver. Det er viktig å lytte til både brukere av tjenestene og innbyggere i en demokratisk prosess som en høring er.
Det er en langsiktig og noe dramatisk beslutning å legge ned en velfungerende skoleenhet uten å se både bakover og framover i tid og da med utvikling og tro på framtida som det bærende element. Her kan en selvsagt legge ulike vurderinger inn om hva som er utvikling. Saksutredningen sier noe om den kunnskap en har i forhold til Vestersida pr. i dag. Ringvirkningene kan være lite synlig i dag, men om noen år vil virkningene kanskje være utilsiktede negative. De midlene som går med i å opprettholde Oppvekstsenteret er ikke dramatisk store for kommunens totale budsjett og drift. Den opprettholdelseskraften som pr. i dag preger Vestersida, bør få en sjanse til å vokse og styrke både Vestersida og Storfjord kommune. Kommunestyret kan ellers når de måtte ønske det, vurdere driftsformer for tjenestetilbudene i hele kommunen.
Storfjord
kommune |
Arkivsaknr: 2009/1193
-1 Arkiv: B12 Saksbehandler: Dato: 02.03.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
7/09 |
Storfjord Styret for oppvekst og kultur |
28.01.2009 |
13/09 |
Storfjord Kommunestyre |
25.03.2009 |
Dagens grunnskolestruktur for ungdomstrinnene i kommunen opprettholdes.
Dagens grunnskolestruktur for ungdomstrinnene i kommunen opprettholdes.
Rådmannens innstilling vedtatt med 3 mot 1 stemme.
Vedlegg: høringsuttalelser,
elevtall ved skolene pr. 1.oktober 2008, barnetallsoversikt over
fødte/innflyttere i kommunen tom 2008
Saka har sitt utgangspunkt i oppfølging av pk 3 i vedtak i sak 101/08 Oppfølging økonomiplan
Vedtaket i kommunestyret Sak 101/08- Oppfølging økonomiplan
Punkt III Oppvekst/kultur:
”Administrasjonen bes
også utrede om ungdomsskoletrinnet skal være fordelt på en eller to skoler.
Dette må ses i forhold til: økonomi, kapasitet i skole/klasser,
”brukerundersøkelse” - hos elever/foreldre både på Skibotn og Hatteng.”
HØRINGSUTTALELSER
I hht Opplæringsloven og Forvaltningslovens bestemmelser om saksgang, har saka vært ute på høring hos berørte parter. Det er kommet inn høringsuttalelser fra flg. instanser:
Personalet
Høringsuttalelsene er i sin helhet vedlagt saka. En kort sammenfatning følger her.
Hovedkonklusjon fra
høringsuttalelsene:
Det er pga fysiske forutsetninger på Hatteng skole ikke tilrådelig å overflytte ungdomstrinnet fra Skibotn til Hatteng p.t.
Andre innspill fra
høringsdokumentene:
Bygda Skibotn er i vekst mht folketall og elevtall.
Det er etablert asylmottak i bygda som avgir elever til grunnskolen.
Større elevgrupper vil kreve flere delingstimer, slik at
beregnet innsparing ikke vil kunne bli en realitet.
Fagmiljøet ved Skibotn skole reduseres.
Læringsmiljøet vil kunne forringes for alle ungdomstrinnselever i kommunen ved store elevgrupper.
Fremmedgjøring i form av ”gjesteelever” fra Skibotn i tre
år.
ØKONOMISKE
KONSEKVENSER
Kommunestyrevedtak 101/09 er gjort som en del av kommunens økonomiplanvedtak. Det foreligger ikke andre begrunnelser i vedtaket, og da leses vedtaket slik at det er økonomisk motivert.
Revidert tabell,
stipulerte tall.
Tiltak |
Innsparing pr. år.: |
Slå sammen ungdomsskolene: Overflytte ungdomsskoleelevene fra Skibotn til Hatteng skole |
Ca. 760 000 (tilsvarer 1, 5 lærerstilling) i reduserte driftskostnader på dagens nivå. Med utbygging av Hatteng skole innebærer det en investeringskostnad
og i tillegg medfører en utbygging også økte driftsutgifter og nytt inventar. |
Det mest nærliggende kostnadsmessig sett er at elevene tilhørende Skibotn krets overføres til Hatteng ungdomsskole der det vil være større romkapasitet og færre elever blir berørt av lang skoleskyss.
Innsparing:
Kostnader
|
Økte inntekter (reduserte utgifter) |
Økte utgifter |
Lønn 60 lærertimer (”høg
sats”) |
1. 500.000 |
0 |
Delingstimer/spes-timer |
Kan slå ut begge veier |
Kan
slå ut begge veier |
Inspektørstilling, 50 % |
250 000 |
0 |
Skoleskyss. 25 elever x 60
x 190 |
0 |
285 000 |
Økt leder- og
rådgiverressurs Hatteng |
0 |
100 000 |
Økt rektorressurs Skibotn |
0 |
50 000 |
Inventar |
0 |
50 000
(engangskostnad) |
Læremidler |
0 |
0 |
Utvidelse Hatteng skole |
|
En utvidelse må beregnes og
innarbeides i investeringsbudsjettet |
|
1 750 000 |
985 000 |
DRIFTSDEL –
OPPVARMING, RENHOLD, UTBYGGING MM
Skolebygningen vil være i bruk så det kan ikke kalkuleres inn sparte driftsutgifter mht renhold, oppvarming med mer. Når det gjelder planlagt utbygging vil flytting av ungdomstrinnet frigjøre areal. Det vil da være mer realistisk å utføre en ombygging til bl. a personalrom, noe som vil medføre redusert kostnad mht planlagt investering i utbygging 2011.
Dersom overflytting av ungdomstrinnet skal kunne gjennomføres på en forsvarlig måte, vil nye investeringskostnader være knyttet til utvidelse av eksisterende skolebygning på Hatteng jfr. tidligere utredning til sak 101/08 og vedlagte høringsuttalelse fra SU og rektor Hatteng skole.
Lokalsamfunnsutvikling.
Stedsutvikling i Storfjord kommune.
Skibotn er kommunens største tettsted og har pr. i dag en stabil og noe økende barnetallsutvikling. Det er i tillegg etablert asylmottak i bygda som avgir en del grunnskoleelever til skolen. Skibotn ligger slik til geografisk, at det er et naturgitt skille til indre del av kommunen. Bygda har på mange måter også sin egen unike identitet både gjennom historien og i nåtid. Det er knyttet mange forventninger til hvilke tilbud innbyggerne skal ha i den enkelte bygd, og ungdomstrinnet på Skibotn skole ble etablert i 1987;- mao ca. 20 års eksistens. Et helhetlig grunnskoleløp på samme skole kan bidra til sterkere bånd til egen bygd og slik stimulere bl. a ønske om å flytte tilbake til hjembygda pga nettverk og solide røtter. Dette skjer ikke på bekostning av resten av kommunens utvikling eller andre bygdesamfunn sin identitet til nærstedet de har vokst opp på. Levende bygdesamfunn rundt fjorden og i dalene vil kunne styrke og utvikle Storfjord kommune som helhet.
Høringsuttalelsene påpeker viktigheten av at ungdommer i
kommunen skal bli kjente med hverandre. Dette aspektet er allerede drøftet
internt i etaten og flere alternativer der bl. a ungdomsklubbene, kulturskolen
og lag/foreninger kan bidra til å videreutvikle den sosiale samhandlingen i
hele kommunen. Dette er vurdert dithen at andre arenaer er bedre egnet til
utstrakt sosial virksomhet, mens skolen har målt læringsutbytte som sitt
hovedfokus. Oppnådde kompetansemål i alle fag har stor prioritet i norsk skole
og da er det viktig å holde fast ved skolen som først og fremst en
opplæringsarena, mer enn en sosial samlingsplass.
Faglig – pedagogisk
vurdering grunnskoleopplæring – overganger og sammenhenger:
Mht opplæringstilbudet til ungdomstrinnselevene både på
Hatteng og Skibotn dersom de slås sammen til ett trinn på en skole, er det de individuelle
utviklingsløp, både personlig og faglig, som bestemmer læringsutbytte i
pedagogisk tap eller gevinst. Den slås fast i St. mld nr. 31 ”Kvalitet i
skolen” 2008, at den største enkeltfaktoren som forklarer en elevs
læringsutbytte (for eksempel karakterer), er elevens hjemmebakgrunn.
Ungdomstrinnet er en viktig fase i ungdommenes utvikling, både personlig, sosialt og faglig. Relasjoner og identitetsbygging skjer samtidig som faglig læringsutbytte blir mer og mer fremtredende for valg og muligheter inn i framtida. Det er viktig at kommunen legger til rette for gode og trygge læringsmiljø slik at plattformen er robust og varig positiv for den enkelte ungdom.
Skoletilbudet, isolert sett, vil ikke forringes vesentlig ved overflytting av grunnskoleelever mellom skoler i kommunen. For ungdomstrinnselevene ved Skibotn skole vil en lengre skoledag slå negativt ut i forhold til dagens ordning. Elever som kommer ny til en skole i 13 års alderen vil trenge tid til sosialisering og å finne sin plass. Dette kan bidra til at noen elever
blomstrer opp og nye vennerelasjoner oppstår, mens andre vil kjenne seg fremmedgjort og utrygge og ikke finne sin rolle i det nye landskapet.
For barnetrinnselevene ved Hatteng skole vil et overdimensjonert ungdomstrinn kunne skape utrygghet og mindre tumleplass både inne og ute på skolen. For barnetrinnselevene ved Skibotn skole vil det gi større tumleplass både inne og ute. Noen barnetrinnselever ved Skibotn skole vil kunne savne tryggheten både på skoleveien, i friminutt og etter skoletid dersom større søsken reiser med bussen til Hatteng i stedet.
Alternativer som
etter Rådmannens vurdering pr. i dag er aktuelle:
A:
Kommunestyret ber Rådmannen utrede og legge fram en plan for overflytting av elevene i ungdomstrinnet ved Skibotn skole til Hatteng skole fom høst 2009.
B:
Dagens skolestruktur opprettholdes for ungdomstrinnene i kommunen.
Storfjord
kommune |
Arkivsaknr: 2009/2512
-2 Arkiv: B14 Saksbehandler: May-Tove
Lilleng Dato: 23.02.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
14/09 |
Storfjord Styret for oppvekst og kultur |
09.03.2009 |
14/09 |
Storfjord Kommunestyre |
25.03.2009 |
Henvisning til lovverk:
Opplæringsloven § 2-2, § 2-6, § 5-1, § 8-1 og 2
1.
Ressursteamet for skolene etableres som fast ordning fom skoleåret 2009-2010
2009- budsjettet: kr. 36 000
Økonomisk inndekning:
budsjettregulering 2009
2.
Rammetimetall
skoleåret 2009/2010:
Elvevoll: egen sak
Hatteng: 491, 5 timer per uke
Skibotn: 311,5 t/u
Hatteng skole 1.210.202.
0120 - tilføres kr. 92
000
Skibotn skole 1.212.202.0120 – tilføres kr.
250 000
Alle skolene - ressursteam – 1.210.202.0120: kr. 36 000
3. Sum – behov for
økt bevilgning for 2009 kr. 378 000
4. Inndekning: budsjettregulering
juni 2009, etter at regnskapet er klart.
1.
Ressursteamet for skolene etableres som fast ordning fom skoleåret 2009-2010
2009- budsjettet: kr. 36 000
Økonomisk inndekning:
budsjettregulering 2009
2.
Rammetimetall
skoleåret 2009/2010:
Elvevoll: egen sak
Hatteng: 491, 5 timer per uke
Skibotn: 311,5 t/u
Hatteng skole 1.210.202.
0120 - tilføres kr. 92
000
Skibotn skole 1.212.202.0120 – tilføres kr. 250 000
Alle skolene - ressursteam – 1.210.202.0120: kr. 36 000
3. Sum – behov for
økt bevilgning for 2009 kr. 378 000
4. Inndekning: budsjettregulering juni 2009, etter at regnskapet er klart.
Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt
Rammetimetallet for skoleåret 2009-2010 er økonomisk normert gjennom budsjettvedtak (sak 133/08) i kommunestyret 17. desember 2008. Rammetimetallet utgjør lønnsbudsjett for den enkelte skole mht undervisning med lærer og andre funksjoner som følger med drift av grunnskole, herunder administrasjonsressurs, kontaktlærertimer med mer (se spesifikasjon av funksjoner i vedlagte rammetimetallsskjema). Lønn til assistenter, sekretær og SFO berøres ikke av rammetimetallet.
Skolene leverer sine budsjettforslag i september, noe som også ble gjort i 2008. Det ble da budsjettert med tall som opprettholder drift pr. september 2008, bortsett fra nedskjøring på ei lærerstilling ved Hatteng skole, sum kr. 250 000 i 2009 budsjettet fom høst 2009 og i langtidsbudsjettet kr. 500 000 pr. år.
Skolens (og også kulturskole og barnehage) drift er halvårig sett i relasjon til budsjett- og regnskapsår, dvs. skoleåret følger ikke budsjettår. Det vanskeliggjør budsjetterings- og regnskapsprosessen. Tallene må til en viss grad stipuleres, da enkeltbarn og elevgruppers utvikling ikke kan vurderes så langt fram i tid. I tillegg kommer det inn et nytt kull barn hver høst som kan utløse behov en ikke vet om ett år i forveien. Derfor må rammetimetallet opp til revurdering og vedtak gjøres i vår - halvåret før nytt skoleår tar til. Rammetimetallsvedtaket som nå gjøres, binder lønnsbudsjettet på skolene for aug. - des. dvs. 5 måneder, inneværende budsjettår 2009 og de første 7 mnd. av 20010.
2. Rammetimetall
inkl. spesialundervisning
Undervisning
tilknyttet elever boende på asylmottak
Det er etablert asylmottak i Skibotn og barn i grunnskolealder integreres i klassene der fortløpende etter hvert som de kommer til mottaket. Disse er med i elevgrunnlaget ved skolen. Kommunen mottar særskilt tilskudd fra Staten for opplæring grunnskoleelever boende i asylmottak. Tilskuddet skal primært gå til norskopplæring og barna er ellers i klassen som alle andre elever.
3. Rammevilkår for de enkelte skoler skoleåret 2009-2010 (kunnskap pr. februar 2009)
Elevtall pr. 1. okt.
|
2006 |
2007 |
2008 |
*2009 (ferske tall) |
Elvevoll |
14 |
12 |
8 (7) |
6 |
Skibotn |
84 |
86 |
95 |
102 |
Hatteng |
164 |
154 |
156 |
154 |
Spesialundervisning elever
pr. 1.okt. (kilde GSI)
|
2006 |
2007 |
2008 |
2009 -10 (prognose pr. febr.) |
Elvevoll |
0 |
0 |
0 |
0 |
Skibotn |
5 |
10 |
8 |
11 |
Hatteng |
11 |
13 |
16 106 t/u |
22 |
Rammetimetall per uke
|
07/08 |
08/09 |
Skolens meldte
behov/ønske for 09/10 |
Rådmannens
innstilling 09/10 |
Elvevoll |
61 |
49 |
47 |
K-sak ( 42, 5 t/u) |
Skibotn |
272 |
285 t/u (inkl. seniortiltak) |
338 |
311,5 t/u |
Hatteng |
481 |
529 t/u (inkl. 5 t/u særskilt norsk
og seniortiltak) |
528, 5 (merknad: optimal) |
491,5 t/u |
VURDERING
Rammetimetallet for skolene er i stor grad bestemmende for kvaliteten på undervisningstilbudet Storfjord kommune tilrettelegger for. Grunnskolen bygger på prinsippet om lekeverdig og tilpasset opplæring for alle, i en inkluderende skole. Elevene har krav på et godt miljø, både fysisk og psykososialt. Barn og unge tilbringer en stor del av sin oppvekst på skolen. Grunnlaget for et barns utvikling personlig, faglig og sosialt betinger at voksenverden: foreldre, skole osv samhandler til beste for optimal utvikling, bygd på barnets forutsetninger. Opplæringsloven § 8-2, gir føringer for organisering av elevene i grupper. Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007) – og ingen stod igjen og Stortingsmelding nr. 31 Kvalitet i skolen setter et sterkt fokus på grunnskolens muligheter og forutsetninger for å lykkes med sitt samfunnsmandat.
Flg. faktorer (blant
mange andre) er viktige å vite om:
Tidlig innsats (jfr.: finsk skole)
Nok lærerressurser for å kunne gi tidlig innsats, styrke elevgrupper
Skolens interne organisering og ressursbruk
Lærernes kompetanse – faglig og mht klasseledelse
Variert metodebruk og arbeidsmåter – tilpasset opplæring
Konstruktivt samarbeid skole-foreldre/foresatte til beste for barnets utvikling
Overgang barnehage/skole
Annet:
Videregående skole melder om stadig økende frafall. Av elevene på yrkesfag er det ca. 50 % som slutter før oppnådd eksamen/fagbrev.
For skoleåret
2009-2010 er flg. faktorer vurdert som viktig og riktig å ha med seg i
vurderinga.
1.
Ressursteam for
skolene i Storfjord kommune
Formål:
Å ha en ”mellomstasjon” for observasjon, kartlegging og tiltaksrekke før elever meldes opp til PPT. Lærere og/eller i samarbeid med foreldre
Utdrag fra Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)
”Tidlig innsats innebærer at elever som har problemer
med læringen, får hjelp så snart problemet avdekkes. Det er spesielt viktig at
tiltak settes inn så tidlig som mulig i livet. Regjeringens barnehageløft og
St.meld. nr. 16 (2006–2007) inngår i satsingen på tidlig innsats og livslang
læring. Tidlig innsats innebærer at det etableres en kultur for å gripe inn
uansett alder. Dette er spesielt viktig for å hindre at elever og lærlinger
faller fra i videregående opplæring. For å kunne sette inn tiltak tidlig må
det legges vekt på å kartlegge barn og unge som ikke har tilfredsstillende
læringsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen, og det må finnes kompetanse
ved skolen for elever som har behov for ekstra hjelp. Det er også viktig at
skolen har et godt samarbeid med barnehagen slik at overgangen fra barnehage
til skole blir best mulig for barna.”
Storfjordskolene har i rektormøte de to siste årene vært enige om at 4 timer pr. uke fordelt på to lærere, skulle benyttes til et kommunalt ressurs- og innsatsteam med særlig relevant erfaring og spesialutdanning innafor ADHD, atferdsobservasjon, kartlegging og tiltaksprogram. Denne ordningen er en kommunal nyutviklet og utprøvd modell. Erfaringene blant lærere og skoler er udelt positive og anbefales etablert som en fast modell for Storfjordskolene. Ressursteamet er kommunens egne fagfolk (her: lærere) og de er raskt tilstede i klasserom der lærere trenger råd og veiledning. Det innebærer at observasjon, kartlegging og tiltak kan iverksettes relativt hurtig. Lærerne i ressursteamet er til daglig selv lærere i klasserom og kan bidra med det eksterne blikket som er så viktig for å kunne endre praksis og organisering uten at tiden jobber i mot oss. Slik blir også samarbeidet mellom skolene styrket og vi veileder hverandre på tvers av skoler med henblikk på økt faglighet og økt kompetanse.
Ressursteam: 4 t/u
Kostnad høst 2009 (aug. des.): kr. 36 000
Kostnad budsjettåret 2010: kr. 87 000
Alternativet til kommunale ressursteam er at PPT er førsteinstans, noe som medfører lengre ventetid og bruk av PPT ressurser som kunne vært benyttet mer målrettet mot systemarbeid og andre prioriterte oppgaver. PPT har stadig økende antall henvisninger, noe som gjør at de har mindre tid til hver kommune og tjenesten er skåret ned med en fagstilling fom 2009.
NB! Samisk og
finskundervisning er ikke inkludert i det ”kommunale” rammetimetallet, da dette
avhenger av påmelding og deretter innrapportering i GSI (Grunnskolenes
informasjonssystem). Refusjon pr. time samisk/finsk fra Staten (via Fylkesmannen)
er pt. kr.406 pr. time
Da budsjettforarbeidet for 2009 ble gjort, var intensjonen å opprettholde drifta som i skoleåret 2008-2009. Ved gjennomgang og planlegging for nytt skoleår ved de enkelte skolene, er erfaringer og søknader om T-timer (spesialundervisning) klarere. Det er foretatt kartlegging av flere elever ved Skibotn og Hatteng skoler. Det er i tillegg flyttet elever til kommunen med store hjelpebehov i hht Opl.loven § 5 a – individuell rett til spesialundervisning.
Storfjord
kommune |
Arkivsaknr: 2009/1886
-1 Arkiv: 614 Saksbehandler: May-Tove
Lilleng Dato: 05.02.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
15/09 |
Storfjord Kommunestyre |
25.03.2009 |
Henvisning til lovverk mm:
Vedtak i sak 119/08
Storfjord kommunestyre
”Lyngenfjord rives
innen 01.09.09. Dagens brukere må få alternativ lokalisering innen samme frist.
Kostnader ved riving og opprydding innarbeides i budsjett for 2009”
Storfjord kommune overtok som eier av Lyngenfjordbygget på slutten av 1970, og huser i dag ungdomsklubb, undervisningsrom til voksenopplæring, kulturskolen og Hatteng husflidslag.
Oppvekst og kulturetaten er de som i hovedsak bruker bygget, og rivingsvedtaket medfører at kommunen må finne egnet lokalitet til brukerne. Her følger en kort redegjørelse for de ulike brukergruppene, og deres behov for lokalitet.
Hatteng ungdomsklubb:
Ungdomsklubben holder åpent hver mandag og torsdag, samt annen hver fredag. Ungdomsklubben er blitt en positiv og viktig møteplass for ungdommen i indre del av kommunen, og har ca 25-35 brukere hver gang. Dagens lokale har en positiv oppdeling av kiosk og disco, men rommene er gamle og dårlig utnyttet, samt at det er dårlig luft i lokalet.
Det vurderes som viktig at ungdomsklubben får et fast tilholdssted, og lokaler som arealmessig er egnet til denne brukergruppen. Det vurderes også som viktig at de ikke blir å dele samme oppholdslokale som andre, bortsett fra ved spesielle arrangement der multibruk må og kan vurderes. Dette pga at ungdomsklubben ønsker å ha et lokale som appellerer til brukergruppen, og at de slipper å måtte rydde ut og inn utstyr for hver gang det er klubbkveld.
Kulturskolen:
Kulturskolen lever i dag en omflakkende tilværelse med undervisning på skolene. Kulturskolerektor har også kontor på Lyngenfjord, men hun vil etter ombygginga på kommunehuset, overta et av kontorene der. Kulturskolen har også personalrom og et lite kontor for de andre lærerne på Lyngenfjord. Det tilsettes nå i kombinert stilling kulturskole /grunnskole så det vil være mulig å ha arbeidsplass for en av lærerne på en av skolene. Kulturskolen ønsker på sikt å få et felles arbeidsrom for alle lærerne i kulturskolen (en base)
og undervisningsrom på alle skolene.
Av aktuelle bygg i området i indre del av kommunen, vurderes Otertun som arealmessig godt egnet til å huse ungdomsklubben. Bygget er stort, og vil ha kapasitet til å huse dagens brukerstørrelse, og eventuell økning i antall brukere. Otertun kan bli et flerbrukshus med multifunksjoner og det vil være mulighet til å tenke flere aktiviteter inn i huset. Dette kan gjelde for eksempel deler av kulturskoletilbudet, f.eks bandøving, work-shops, konserter, andre kunst og maleaktiviteter, utstillinger mm. Beliggenheten er midt i indre del avkommunen (fra Rasteby tom Bentsjord) og er noe skjermet. Utearealet er tilfredsstillende og det er startet opp arbeid med en slalombakke like ved bygget. Det vil også være hensiktmessig å vurdere å inngå samarbeid med frivillige lag og foreninger både når det gjelder bruk og sambruk
Imidlertid må eierform avklares. Dersom kommunen skal inn, må forutsetningen fra kommunens side være avklart på en slik måte at det ikke forhindrer kommunens daglige bruk. Den beste løsningen vil trolig være at kommunen innleder forhandlinger med eier med sikte på kommunal overtakelse, og sanering av lån (kommunal garanti), og at det arbeides mot en kommunal eierform. I denne kan brukere få medbestemmelse etter noenlunde samme retningslinjer som det er for Samfunnshuset i Skibotn. Kommunens behov må ha prioritet.
Det foreligger ingen bygningsmessig vurdering av Otertun. I dag garanterer Storfjord kommune for et lån på ca. 600 000.
Et annet bygg som har vært inne i fasen med å kartlegge mulige lokaler, er HV-bygget på Brenna. Dette bygget vil iflg. HV tas i bruk av eierne sjøl i løpet av høst 2009
Voksenopplæringa:
Voksenopplæringa har undervisning for innvandrere tre til fire dager pr. uke. De trenger et lokale med tavle og pc, som kan huse ca 10 elever. De bør helst ha lokale på en skole, men også Otertun vil kunne benyttes på dagtid til dette formålet. Det er ikke areal/plass til å drive voksenopplæring på Hatteng skole.
Hatteng husflidslag:
Hatteng Husflidslag har lokale på Lyngenfjord. De to andre husflidlagene i kommunen benytter i dag kommunale bygg; - Elvevoll Oppvekstsenter og Skibotn Samfunnshus. Det vil være riktig at også Husflidlaget på Hatteng får tilgang til kommunale lokaler dersom mulig.
VURDERING
Det er pt liten tilgang på egnede lokaler som står ledige og som kan huse de aktivitetene som nå
blir ”husløse”. Utfordringene er knyttet til flg. behov:
Ungdomsklubben
Voksenopplæring – lokale for undervisning
Hatteng Husflidslag
Kulturskolebase for kulturskolens ansatte
Flg. innspill er
kommet som mulige lokaler:
a) Otertun b) boligen bak Storfjord Rådhus som driftsetaten i dag disponerer og c) HV - bygget ved Brenna skytesenter
Vurdering av byggenes egnethet til formålet:
Boligen bak Storfjord Rådhus: Eies av Storfjord kommune. Boligen kan ikke romme alle de aktivitetene som i dag trenger lokaler. Innspillet om å benytte boligen til ungdomsklubben er kommet fra Storfjord Senterparti og ungdomsrådet ved forrige behandling i k-styret. (vedlagt). I etterkant av denne er det kommet innsigelse fra naboer til boligen som ikke ønsker at det skal huses en ungdomsklubb i boligfeltet (vedlegg) Beliggenheten vil være inneklemt mellom bolighus og Storfjord Rådhus og vil kunne medføre uønsket oppmerksomhet både for klubbdeltakerne og naboer til klubben. Det foreligger videre et kommunestyrevedtak på at boligen skal selges.
HV - bygget: Eies av Heimevernet. Bygget skal tas i bruk av HV høst 2009 og er ikke lenger aktuell for vurdering i denne sammenhangen
Otertun: Eies av Folkets hus.
Bygget er forholdsvis nytt og godt vedlikeholdt. Storfjord kommune står videre allerede som lånegarantist for ca kr. 600 000. Det er stort lokale i bygget med scene, kjøkken og div andre mindre rom. Bygget er mye benyttet til kulturarrangement, møter mm og ligger geografisk midt i indre del av Storfjord. Bygget ligger også noe skjermet fra boligområder og aktiviteter som konserter, små-skalafestivaler, ulike treff mm vil ikke bli påtrengende nære for nabolag. I dette bygget vil da ungdomsklubben kunne ha sitt faste lokale og det vil kunne legges til rette også for noen av aktivitetene i kulturskolen. Det vil kunne være mulig å også få plass til voksenopplæringa, da det finnes et middels stort rom mellom kjøkken og hovedlokalet der undervisning kan foregå, - på dagtid spesielt. Utearealet rundt Otertunbygget er stort og vidt med begynnende tilrettelegging av alpinbakke i lia ved siden av Otertun. Bygget ”Gamle Otertun” kan vurderes benyttet til for eksempel mekkeaktiviteter/praktiske ferdigheter.
Otertun vurderes på bakgrunn av denne vurderinga å framstå som det beste alternativet til Lyngenfjord mht til de bygningene i indre del av kommunen som er aktuelle. Ved å forhandle om kjøp og overtakelse av Otertun vil det ligge godt til rette for å kunne etablere kommunens første multibygg for kultur: ungdomsklubb, kulturskole og evt. andre lag og foreninger som har aktiviteter der ungdom er blant målgruppene. Det vil være viktig å ta med ulike brukergrupper med i planlegging dersom kommunestyret velger en slik løsning for å oppnå synergieffekt og utvikling av tilbudene i kommunen. Bebyggelsen i indre del av kommunen er spredt og kanskje bør en vurdere ulike skyssordninger fra ytterkantene/dalene for noen av tilbudene i kommunen,
Husflidslaget på Hatteng vil neppe kunne vurderes som en del av dette konseptet et multi- ungdoms - og kulturhus, så her må andre løsninger finnes og vurderes i samråd med laget.
Storfjord
kommune |
Arkivsaknr: 2009/1912
-1 Arkiv: 614 Saksbehandler: John Egil
Ottosen Dato: 18.02.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
16/09 |
Storfjord Kommunestyre |
25.03.2009 |
1. Næringsutvalget anbefaler at ”gamle helsehuset” på Oteren gjøres om til næringsbygg, Oteren Næringsbygg.
2. Det utarbeides kostnadsoversikt for bygget som gir grunnlag for finansiering av gjenstående arbeider.
3. Næringsutvalget anbefaler at K-styret snarest fatter et prinsippvedtak om å utrede et kommunalt eiendomsaksjeselskap.
4. Saken oversendes kommunestyret for endelig godkjenning.
2. Det utarbeides kostnadsoversikt for bygget som gir grunnlag for finansiering av gjenstående arbeider.
Forslag fra Hanne Braathen, nytt pkt.|1:
Næringsutvalget anbefaler at ”gamle helsehuset” på Oteren gjøres om til næringsbygg, Oteren Næringsbygg.
Forslag fra Malvin Nygård, nytt pkt. 3:
Næringsutvalget anbefaler at K-styret snarest fatter et prinsippvedtak om å utrede et kommunalt eiendomsaksjeselskap.
Rådmannens innstilling med tilleggsforslag fra Hanne
Braathen og Malvin Nygård ble enstemmig vedtatt.
Faktiske opplysninger:
Etter at Storfjord kommune flyttet deler av sin kommunale virksomhet fra Oteren, har det etter hvert blitt utleid kontorer til næringsvirksomhet i den gamle delen av helsehuset. Det kom aktører på banen som var villig å få leie kontorer i bygget.
Det ble derfor nødvendig å få utført noe vedlikeholdsarbeider på de kontorene slik at de ble presentabel for næringsutleie. Driftsetaten gjør i dag veldikehold av utvendig- og indre tak som har lekket vann inn på grunn av skader på takkonstruksjon.
Plan for etasjene
Bygget har i dag lagerlokaler i kjelleretasjen. Om disse lokalene skal omgjøres til kontorer kreves det betydelige resurser for en oppgradering til dagens krav. Det anbefales at denne etasjen blir beholdt som lager.
I 1 etasje må bygget oppgraderes før det blir leid ut til leietakere. Det er mulighet for 3 kontorer i denne etasjen. Inngangspartiet har blitt vurdert og med en mindre justering i dette området kan det også bli et kontor til der. Toalettene i denne etasjen har ikke hatt oppgradering siden bygget ble tatt i bruk. Derfor må også toaletter oppgraderes til dagens standard.
Kontorene i 2 etasje er oppgradert og har utleie i dag. Der finnes også spiserom som kan brukes av hele næringsbygget.
På loftet kan det gjøres noen justeringer for at lokalet kan brukes til arkiv, lager og eventuelt ventilasjonsrom.
Oteren Næringsbygg har i dag 2 leietakere, med potensiale for å leie ut til 4 leietakere til. Det har vært flere henvendelser fra næringsaktører til Oteren Næringsbygg. Om man får utført vedlikeholdsarbeidet som er av nødvendighet så snart som mulig, kan kontorene leies ut til interesserte næringsaktører så snart som mulig.
Storfjord
kommune |
Arkivsaknr: 2009/2548
-1 Arkiv: 143 Saksbehandler: John Egil
Ottosen Dato: 18.02.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
25/09 |
Storfjord Næringsutvalg |
23.03.2009 |
17/09 |
Storfjord Kommunestyre |
25.03.2009 |
1. Den strategiske næringsplanen for Nord-Troms regionen er et godt grunnlag for aktivt samarbeid mellom kommunene og næringslivet i årene framover.
2. Storfjord kommune vil følge opp samarbeidet med kommunene og næringsforeningene med henblikk på en videreføring av utviklingsarbeidet.
3. Saken oversendes kommunestyret for gjennomgang med henblikk på innspill og godkjenning.
Vedtaket er enstemmig.
Saken utsettes til 23.03.09
Strategisk næringsplan for Nord Troms ble behandlet i Nord-Troms Regionråd den 26. januar 2009 og er nå sendt ut til gjennomgang i alle kommunene i Nord-Troms. Det opp til hver enkelt kommune å komme med innspill til planen.
Hovedmål for planen er:
”Gjennom aktivt samarbeid mellom næringslivet i Nord-Troms, offentlig sektor og Tromsø Regionen skal Nord-Troms bli en ledende region for næringsvirksomhet basert på styrking av eksisterende næringsliv samt på naturresursene, kompetanse og ny kunnskap.”
Planen har innarbeidet viktige strategier for regionen i Nord-Troms og bygger også på en samhandling med strategisk næringsplan for Tromsø-regionen.
Det blir nå viktig å gjennomgå planen nøye med tanke på våre strategier i kommunen. Planen blir et dokument for virkemidler og strategier i fremtiden for Nord-Troms.
Planen har vært jobbet frem uten at noen fra Storfjord kommune har bidradd i arbeidet. Derfor blir det ekstra viktig å følge opp planen med henblikk på fremtidig næring og utvikling.
Det skjer mye innen næring og utvikling i Storfjord kommune for tiden og dette bør flettes inn i planen. Næringssjefen vil spesielt nevne jobben rundt Ishavsbanen som vil kunne bli den største næringsetableringen noen sinne i Nord- Troms.
Det er også viktig å få sakt noe i planen om det tette samarbeidet med Tornedalen og kommunene i denne regionen som også styrker Nord-Troms kommunene på turisme og annen virksomhet.
Innspill til planen må oversendes Nord-Troms Regionråd innen 31.mars.2009
Storfjord
kommune |
Arkivsaknr: 2009/1918
-1 Arkiv: 143 Saksbehandler: John Egil
Ottosen Dato: 18.02.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
24/09 |
Storfjord Næringsutvalg |
23.03.2009 |
18/09 |
Storfjord Kommunestyre |
25.03.2009 |
1. Den strategiske næringsplanen for Tromsø-regionen er et godt grunnlag for aktivt samarbeid mellom næringslivet og kommunene i regionen i årene framover.
2. Storfjord kommune vil følge opp samarbeidet med kommunene og næringsforeningene med henblikk på en videreføring av utviklingsarbeidet.
3. Den strategiske næringsplanen for Tromsø-regionen oversendes Storfjord kommunestyre for endelig godkjenning.
Vedtaket er enstemmig.
Saken utsettes til 23.03.09.
Tromsø, Karlsøy og Balsfjord kommune, samt alle kommunene i Nord-Troms, ble invitert til å være med i arbeidet rundt en strategisk næringsplan. Det samme gjaldt Næringsforeningen for Tromsø-regionen og Nord-Troms næringsforum. Alle sa ja til å delta.
Tromsø kommune tok på seg det økonomiske ansvaret for utarbeidelse av planen.
Planen har sitt utspring i følgende vedtak i kommunestyret i
Tromsø 25. april 2007:
Kommunestyret ønsker å prioritere det regionale utviklingsarbeidet i tida framover. Etablering av et regionalt utviklingsselskap og utarbeiding av en strategisk næringsplan er i denne sammenheng sentrale bidrag…. Kommunestyret ber om at det snarest blir satt i gang arbeid med en strategisk næringsplan for Tromsø-regionen. Regionrådene i Nord-Troms og Tromsø/interesserte kommuner og næringsforeninger i regionen inviteres til å delta.
Den formelle konstitueringen av styringsgruppen skjedde februar 2008. Ordføreren i Tromsø ble leder av den bredt sammensatte styringsgruppen. Konsulentfirmaet Sjurelv var engasjert som prosjektleder, og plan- og næringssjefen var prosjektansvarlig.
På dette møtet ble det vedtatt at planen skulle være overordnet. Tre næringsområder skulle prioriteres. Disse var: Mat fra land og hav, KRO-næringene (kultur, reiseliv og opplevelse) og energi. Til hver av disse næringsområdene ble det opprettet arbeidsgrupper hvor fagfolk fra næringsliv, FoU, organisasjoner og kommunene deltok.
Arbeidsgruppenes analyser og konklusjoner ble, sammen med det overordnede perspektivet, sydd sammen i et utkast til strategisk næringsplan som ble presentert for styringsgruppen på et møte på Lyngskroa i midten av juni 2008. Styringsgruppen sluttet seg til den strategiske næringsplanen og mente den var et godt grunnlag for utviklingsarbeidet framover. Noen mindre tilføyelser og endringer er kommet til senere.
Innhold
Den strategiske næringsplanen er bevisst utformet så kort og oversiktlig som mulig. Gjennom en analyse av Tromsø-regionens sterke og svake sider, samt muligheter og trusler (SWOT-analyse), er det formulert særtrekk ved regionen. Denne er grunnlaget for målsettingene og strategiene i planen.
Tromsø-regionen er, som det går klart fram av planen, en sentral nordområderegion preget av mangfold. I hovedmålsettingen for planen er det lagt vekt på å utnytte alle typer av ressurser og gjennom nyskaping legge grunnlaget for vekst. Et aktivt samspill er en nødvendig forutsetning for utvikle næringslivet i hele regionen.
For hvert av de tre næringsområdene er det formulert kun én hovedmålsetting. De er ambisiøse og utfordrende. Under hver av målsettingene er det utviklet en del strategier som viser retning og konkrete temaområder det bør arbeides med. Det er også nevnt eksempler på aktuelle tiltak. Lista over tiltak er ikke uttømmende. I tida framover blir det derfor ikke bare en oppgave å forsøke å realisere mest mulig av tiltakene, men også å formulere flere relevante tiltak som kan bidra til å styrke strategiene og dermed målsettingene i næringsplanen.
Regionalt
utviklings/næringsselskap
Etablering av et regionalt utviklingsselskap, som var nevnt i kommunestyrevedtaket fra april 2007, er et av de mest aktuelle tiltakene i den strategiske næringsplanen. Spørsmålet om etablering av et slikt selskap, har også RDA-styret tatt fatt i. I styremøtet 12. des. fattet styret følgende vedtak: ” RDA-styret ber om en utredning i forhold til mulig organisering av strategisk næringsselskap”. For ikke å drive dobbeltarbeid på dette området, vil kommunen avvente dette arbeidet. Det forutsettes at kommunen blir trukket inn i dette utredningsarbeidet og at kommunens egen utredning om et regionalt utviklingsselskap fra januar 2007 tas i betraktning.
Forankring og bruk
Det er viktig at den strategiske næringsplanen forankres i kommunene og næringslivet og blir brukt som et utgangspunkt for handlingsorientert utviklingsarbeid framover. Planen sier lite konkret om næringstiltak i hver kommune. Den er overordnet og strategisk. Oppgaven for de lokale aktørene blir å ta fatt i de enkelte målsettingene og strategiene og derfra utvikle egne lokale næringstiltak som er med på å realisere planen. Mange kommuner holder på med oppgaver som er i full overensstemmelse med planens utviklingsmål.
Den strategiske næringsplanen for Tromsø-regionen bygger på en regional forståelse og et regionalt perspektiv. Mange næringsutviklingsspørsmål er av en karakter som omfatter både sentrum og omland. Det gjelder ikke minst de utfordringene som er knyttet til de tre prioriterte næringsområdene. Når kommunene og næringslivet står sammen, vil det være lettere å nå fram i arbeidet med næringsutvikling i en nasjonal konkurranse om oppmerksomhet og støtte.
Storfjord
kommune |
Arkivsaknr: 2009/3612
-1 Arkiv: 033 Saksbehandler: Klara
Steinnes Dato: 16.03.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
19/09 |
Storfjord Kommunestyre |
25.03.2009 |
Vedlegg: Kontrollutvalgets årsrapport for 2008.
Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport for 2008 til orientering.
Kontrollutvalget har i møte 26.02.2009 i sak 6/09 behandlet ovenfornevnte sak
og innbyr kommunestyret til å fatte følgende vedtak:
Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport for 2008 til orientering.
Storfjord
kommune |
Arkivsaknr: 2009/3611
-1 Arkiv: Saksbehandler: Klara
Steinnes Dato: 16.03.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
20/09 |
Storfjord Kommunestyre |
25.03.2009 |
Vedlegg: Utkast til plan for selskapskontroll 2009-2012.
Kommunestyret godkjenner framlagte forslag til selskapskontroll for 2009 – 2012 for Storfjord kommune.
Kontrollutvalget har i møte 26.02.2009 i sak 5/09 behandlet ovenfornevnte sak.
Kontrollutvalget godkjenner forslaget til plan for selskapskontroll for 2009 – 2012 for Storfjord kommune og innbyr kommunestyret til å fatte slikt vedtak:
Kommunestyret godkjenner framlagte forslag til selskapskontroll for 2009 – 2012 for Storfjord kommune.
Storfjord
kommune |
Arkivsaknr: 2009/972
-1 Arkiv: L12 Saksbehandler: Steinar
Engstad Dato: 28.01.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
6/09 |
Storfjord Plan- og driftsstyre |
09.02.2009 |
21/09 |
Storfjord Kommunestyre |
25.03.2009 |
Henvisning til lovverk:
Plan- og bygningsloven
Særlover
Merknad 3 og 12. Fylkesmannen
i Troms, fylkeslandbruksstyret sak 81/08 av 04.07.08. og brev av 02.12.08.
Fylkeslandbruksstyrets merknad tas til følge
Merknad: ” Iflg planbestemmelsene skal arealet etter endt bruk planeres og tilplantes. Driftsperioden for anlegget er ikke stipulert, men etterbehandlingen er angitt. Det er ikke angitt hvem som skal forestå arbeidet. Kommunen bør føre tilsyn med at tiltakshaver iverksetter etterbehandlingen.”
Merknad 4 og 7 og 10.
Advokat Geir Haugen, brev av 08.07.08 og 06.08.08 og brev fra Helligskogen rbd av 03.11.08.
Merknadene tas ikke til følge.
Kravet om konsekvensutredning tas ikke til følge da reguleringsplanen ikke forutsetter endret/økt drift ved anlegget.
Områdestyret er på vegne av reindriften rette innsigelsesmyndighet. De har i møte 17.10.08 samtykket i den foreslåtte arealendringen.
Fylkesmannen i Troms er rette myndighet når det gjelder konsesjonskravene til lukt, miljø, støy osv.
Merknad 6 og
13.Statens vegvesen, brev av 16.07.08 og 03.12.08.
Merknadene tas til følge.
”I reguleringsbestemmelsen må det fremkomme at eier av atkomsten inn mot vegkrysset er ansvarlig for framtidig vedlikehold og at tilfredsstillende siktrydding blir ivaretatt.”
Merknad 11.Brev av
26.11.08 fra Troms Fylkeskommune, kulturetaten.
Merknaden tas til følge:
Tiltakshaver skal melde fra til kulturvernmyndighetene hvis det oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet. Dette skal framgå av reguleringsplanen (bestemmelsene).
Innsigelser: Det foreligger ikke innsigelser til reguleringsplanen. Vilkårene for egengodkjenning er derfor oppfylt.
Storfjord kommunestyre egengodkjenner med dette vedtak reguleringsendring vedr utvidelse av Skibotndalen kompostanlegg.
Merknad 3 og 12. Fylkesmannen
i Troms, fylkeslandbruksstyret sak 81/08 av 04.07.08. og brev av 02.12.08.
Fylkeslandbruksstyrets merknad tas til følge
Merknad: ” Iflg planbestemmelsene skal arealet etter endt bruk planeres og tilplantes. Driftsperioden for anlegget er ikke stipulert, men etterbehandlingen er angitt. Det er ikke angitt hvem som skal forestå arbeidet. Kommunen bør føre tilsyn med at tiltakshaver iverksetter etterbehandlingen.”
Merknad 4 og 7 og 10.
Advokat Geir Haugen, brev av 08.07.08 og 06.08.08 og brev fra Helligskogen rbd av 03.11.08.
Merknadene tas ikke til følge.
Kravet om konsekvensutredning tas ikke til følge da reguleringsplanen ikke forutsetter endret/økt drift ved anlegget.
Områdestyret er på vegne av reindriften rette innsigelsesmyndighet. De har i møte 17.10.08 samtykket i den foreslåtte arealendringen.
Fylkesmannen i Troms er rette myndighet når det gjelder konsesjonskravene til lukt, miljø, støy osv.
Merknad 6 og
13.Statens vegvesen, brev av 16.07.08 og 03.12.08.
Merknadene tas til følge.
”I reguleringsbestemmelsen må det fremkomme at eier av atkomsten inn mot vegkrysset er ansvarlig for framtidig vedlikehold og at tilfredsstillende siktrydding blir ivaretatt.”
Merknad 11.Brev av
26.11.08 fra Troms Fylkeskommune, kulturetaten.
Merknaden tas til følge:
Tiltakshaver skal melde fra til kulturvernmyndighetene hvis det oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet. Dette skal framgå av reguleringsplanen (bestemmelsene).
Innsigelser: Det foreligger ikke innsigelser til reguleringsplanen. Vilkårene for egengodkjenning er derfor oppfylt.
Storfjord kommunestyre egengodkjenner med dette vedtak reguleringsendring vedr utvidelse av Skibotndalen kompostanlegg.
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Tidligere saksbehandling:
0097/08 Driftstyret 14.05.2008
/ Driftstyret 27.08.08
/ Kommunestyret
AR-ing as har på vegne av tiltakshaver Avfallsservice as fremmet forslag til reguleringsplan for Skibotn kompostanlegg. Reguleringsplanen omfatter ca 33 dekar grunnareal som reguleres som tilleggsareal til eksisterende komposteringsanlegg. Formålet med planen er å sikre bedriften et større areal for å få en mer effektiv og miljøriktig drift av kompostanlegget. Bedriften ønsker også bedre forhold for containermottak og behandling av forurensede masser.
Planarbeidet ble varslet i dagspressen med frist for uttalelse 30.04.2008. Noen berørte parter har kommet med innspill til saken. Disse er vurdert og bearbeidet i forbindelse med reguleringsarbeidet.
Storfjord kommunestyre har egengodkjent reguleringsplan for eksisterende behandlingsanlegg for organisk avfall 14.12.2000, sak 136/00.
VURDERING:
Skibotn kompostanlegg har det trangt innenfor eksisterende arealer fordi deler av det området de fester er gammel fylling som er gjenlagt og som man ikke ønsker å ta i bruk til annet formål. Driftstyret ser at det er hensiktsmessig å utvide det regulerte området mot vest slik at kompostanlegget får en mer hensiktsmessig utforming og logistikk.
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
Reguleringsplan for utvidelse av Skibotn kompostanlegg legges ut til offentlig ettersyn i 30 dager i samsvar med bestemmelsene i plan og bygningsloven.
Behandling/vedtak i
Driftstyret den 14.05.2008
Willy Ørnebakk deltok i møtet og orienterte om Avfallsservices planer.
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Reguleringsplan for utvidelse av Skibotn kompostanlegg legges ut til
offentlig ettersyn i 30 dager i samsvar med bestemmelsene i plan og
bygningsloven.
BEHANDLING AV
SAKEN ETTER OFFENTLIG ETTERSYN:
Planforslaget har vært sendt til berørte parter og har ligget til offentlig ettersyn i tiden 07.06.08 til 07.07.08. Det er innkommet følgende merknader til planforslaget:
FAKTISKE
OPPLYSNINGER:
Planforslaget har vært lagt ut til offentlig ettersyn og tilsendt berørte parter. Ved høringsfristens utløp 07.07.08 var følgende merknader kommet inn:
1.Brev fra Reindriftsforvaltningen til Helligskogen
Reinbeitedistrikt (rbd) av 20.06.08.
Oversendelsesbrev til Helligskogen rbd.
2.Troms fylkeskommune, kulturetaten, brev av 23.06.08.
Ingen merknader.
3.Fylkesmannen i Troms, fylkeslandbruksstyret sak 81/08
av 04.07.08.
Ingen innsigelser.
Merknad: ” Iflg planbestemmelsene skal arealet etter endt bruk planeres og tilplantes. Driftsperioden for anlegget er ikke stipulert, men etterbehandlingen er angitt. Det er ikke angitt hvem som skal forestå arbeidet. Kommunen bør føre tilsyn med at tiltakshaver iverksetter etterbehandlingen.”
4.Advokat Geir Haugen, brev av 08.07.08 på vegne av
Helligskogen rbd.
Merknad: Anlegget er beliggende i et område hvor reindriften har vårbeiter. Reinbeitedistriktet mangler gode vårbeiter, og det kan derfor ikke aksepteres at disse blir ytterligere innskrenket. Helligskogen rbd vil ikke gi sitt samtykke til utvidelsen av avfallsanlegget. I saksbehandlingen kreves det at en reindriftssakkyndig konsekvensanalyse utarbeides.
5.Reindriftsforvaltningen Troms, brev av 09.07.08.
Helligskogen rbd har kommet med uttalelse til saken som innebærer at saken må forelegges områdestyret til behandling. Det bes om utsettelse av høringsfristen til 1.september 2008.
6.Statens vegvesen, brev av 16.07.08.
Merknad: I reguleringsbestemmelsen må det fremkomme at eier av atkomsten inn mot vegkrysset er ansvarlig for framtidig vedlikehold og at tilfredsstillende siktrydding blir ivaretatt.
7.Advokat Geir Haugen, brev av 06.08.08. på vegne av
Helligskogen rbd.
Advokaten bekrefter at Områdestyret for Troms er reindriftens rette organ for å gi endelig uttalelse til reguleringsplanen på reindriftens vegne. Han mener likevel at kommunen er pliktig til å ta hensyn til relevante innvendinger som kommer fra private rettighetshavere, slik som reinbeitedistriktet. Ethvert forvaltningsorgan er pliktig til i henhold til Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr 1 1996 å vurdere om vedtaket kan være i strid med folkeretten. For å avgjøre det spørsmålet, må det framskaffes et beslutningsgrunnlag som går ut på kartlegging av alle vesentlige inngrep i reindriften som har foregått etter 1900. De samlede inngrep innebærer at det er tapt områder som tilsier beitegrunnlag for en siida-andel (tidligere driftsenhet), og ethvert nytt inngrep anses å være i strid med folkeretten.
8.Områdestyret for Troms, sak 30/08.
Områdestyrets vedtak: ”Saken utsettes til neste møte som er fastsatt til 17.10.2008. Områdestyret ønsker å gjennomføre befaring av området for å se reguleringsplanen i sammenheng dvs kommuneplanens arealdel. Den foreslåtte utvidelsen er ikke vurdert i forbindelse med konsekvensutredningen for reindrift i Storfjord kommune.”
VURDERING:
Saken utsettes til Områdestyret for Troms har gitt uttalelse i saken.
RÅDMANNENS INNSTILLING:
Saken utsettes til Områdestyret for Troms har gitt uttalelse i saken.
Behandling/vedtak i
Driftstyret den 27.08.2008
Behandling:
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Saken utsettes til Områdestyret for Troms har gitt uttalelse i saken.
9.NY BEHANDLING AV
SAKEN I OMRÅDESTYRET:
Områdestyret foretok befaring av planområdet 17.10.08 sammen med representanter for Avfallsservice as. Samme dag fattet områdestyret slikt vedtak:
”Det vises til
befaring av den 17.10.d.å. og den enighet som ble oppnådd vedrørende utvidelse
av planområdet for komposteringsanlegget. Områdestyret forutsetter at
planområdet lengst mot nord tas ut av planen. Dette for å unngå konflikt med
trekklei for rein ved fjellfoten. Styret aksepterer at planområdet i stedet utvides
i retning nordvest som avtalt på befaringen, jfr kart. Videre forutsettes det
at en i framtiden ikke får ytterligere utvidelse av anleggsområdet. Styret vil
også kreve at det bygges støyvoller for å dempe støyproblemer fra anlegget. En
støyvoll med industrigjerde vil også bidra til å begrense forsøplingen rundt
anlegget.”
NY HØRINGSRUNDE
MED REVIDERT REGULERINGSPLAN.
På bakgrunn av områdestyrets vedtak fremmet Avfallsservice as revidert reguleringsplan med utvidelse av arealet mot nordvest. Utvidelsen var samsvarende med overenskomst med områdestyret under felles befaring 17.10.08.
Storfjord kommune sendte den reviderte planen på høring til berørte parter 13.11.08 med høringsfrist 08.12.08. Det kom inn følgende merknader til denne utsendelsen:
10.Brev fra Helligskogen reinbeitedistrikt av 03.11.08.
Helligskogen reinbeitedistrikt er imot reguleringen av flere grunner;
11.Brev av 26.11.08 fra Troms Fylkeskommune, kulturetaten.
Det er ikke kjent automatisk fredede kulturminner som vedrører deres ansvarsområde. Tiltakshaver skal melde fra til kulturvernmyndighetene hvis det oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet. Dette skal framgå av reguleringsplanen.
12.Brev fra Fylkesmannen i Troms, landbruksavdelingen, av 02.12.08.
Ingen innsigelser. Fylkeslandbruksstyrets merknad i sak 81/08 står ved lag:
Merknad: ” Iflg planbestemmelsene skal arealet etter endt bruk planeres og tilplantes. Driftsperioden for anlegget er ikke stipulert, men etterbehandlingen er angitt. Det er ikke angitt hvem som skal forestå arbeidet. Kommunen bør føre tilsyn med at tiltakshaver iverksetter etterbehandlingen.”
13.Brev fra Statens vegvesen av 03.12.08.
Ingen merknader. Det forutsettes at tidligere innspill til saken i skriv datert 16.07.08 blir ivaretatt i nye reguleringsbestemmelser.
14.Brev fra Sametinget av 09.12.08.
Ingen merknader.
Vurdering:
Merknad 3 og
12.Fylkesmannen i Troms, fylkeslandbruksstyret sak 81/08 av 04.07.08. og brev
av 02.12.08.
Fylkeslandbruksstyrets merknad tas til følge
Merknad 4 og 7 og 10.
Advokat Geir Haugen, brev av 08.07.08 og
06.08.08 og brev fra Helligskogen rbd av
03.11.08.
Merknadene tas ikke til følge.
Kravet om konsekvensutredning tas ikke til følge da reguleringsplanen ikke forutsetter endret/økt drift ved anlegget.
Områdestyret er på vegne av reindriften rette innsigelsesmyndighet. De har i møte 17.10.08 samtykket i den foreslåtte arealendringen.
Fylkesmannen i Troms er rette myndighet når det gjelder konsesjonskravene til lukt, miljø, støy osv.
Merknad 6 og
13.Statens vegvesen, brev av 16.07.08 og 03.12.08.
Merknadene tas til følge.
I reguleringsbestemmelsen må det fremkomme at eier av atkomsten inn mot vegkrysset er ansvarlig for framtidig vedlikehold og at tilfredsstillende siktrydding blir ivaretatt.
Storfjord
kommune |
Arkivsaknr: 2009/1429
-2 Arkiv: L12 Saksbehandler: Steinar
Engstad Dato: 03.03.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
20/09 |
Storfjord Plan- og driftsstyre |
11.03.2009 |
22/09 |
Storfjord Kommunestyre |
25.03.2009 |
Henvisning til lovverk:
Plan- og bygningsloven.
Storfjord kommunestyre egengodkjenner reguleringsplan for hytter på eiendommen Kirkenes gnr 52 bnr 6, beliggende på Åsen.
Det settes følgende vilkår for egengodkjenningen:
1. Grad av utnytting er endret og følger ny forskrift av 26.01.07.
2. Felles parkering må også angis for hvem den skal tilhøre, jfr § 4 i reguleringsbestemmelsene.
Vilkårene for egengodkjenning foreligger da det ikke er framkommet innsigelser til reguleringsplanen.
Storfjord kommunestyre egengodkjenner reguleringsplan for hytter på eiendommen Kirkenes gnr 52 bnr 6, beliggende på Åsen.
Det settes følgende vilkår for egengodkjenningen:
1. Grad av utnytting må endres og følge ny forskrift av 26.01.07.
2. Felles parkering må også angis for hvem den skal tilhøre, jfr § 4 i reguleringsbestemmelsene.
Vilkårene for egengodkjenning foreligger da det ikke er framkommet innsigelser til reguleringsplanen.
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Grunneier Kristen Are og Hege Figenschau fremmet forslag til reguleringsplan vedr hytter på Åsen i 2005. Planarbeidet ble varslet 1.februar 2005 ved konsulentfirma Tromsbygg as. Hovedtrekkene i saksbehandlingen kan skisseres slik:
01.02.05 Varsel om planarbeid mottatt fra konsulentfirma Tromsbygg as.
30.03.05 Reguleringsplan mottatt til behandling i kommunen.
18.04.05 Driftstyret 1.gangsbehandling, sak 25/05. Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn.
02.05.05 Offentlig ettersyn i 30 dager.
18.10.05 Sak 102/05 i driftstyret. Utsettelsesvedtak. Nødvendig med befaring osv.
17.11.05 Felles befaring med fylkesmannens landbruksavdeling.
21.12.05 Sak 124/05 i driftstyret. Plan- og driftstyret anbefalte kommunestyret om å godkjenne
at området benyttes som hyttefelt.
23.02.06. Kommunestyresak 2/06. Området på Åsen anses å være egnet til boligfelt.
02.05.06. Plan- og driftstyret sak 54/06. Kommunestyret anmodes om å omgjøre vedtak i sak
2/06 og godkjenne at området på Åsen kan reguleres til hyttefelt.
21.06.06. Kommunestyresak 53/06. Omgjøring av sak 2/06. Området Åsen kan reguleres til
hytter.
02.05.07 Tromsbygg as sender ut ny reguleringsplan til kommunen. Flateplan uten tomter.
25.06.08 Plan- og driftstyret sak 134/08. Krav om at plankartet blir korrigert, jfr krav fra
Statens vegvesen og Troms Fylkeskommune, regional utviklingsetat.
.
17.09.08 Kommunestyresak 87/08. Saken var satt opp på kommunestyrets sakskart,
men var ikke klar til behandling.
Kort høringsrunde:
På bakgrunn av sak 134/08 i plan- og driftstyret, ble revidert plankart sendt til følgende parter med anmodning om frafall av innsigelser og merknader:
25.09.08. Statens vegvesen.
01.10.08. Troms Fylkeskommune, regional utviklingsetat.
01.10.08. Troms Fylkeskommune, kulturetaten.
Følgende tilbakesvar er mottatt:
04.11.08. Brev fra Troms Fylkeskommune, kulturetaten.
Ingen merknader til revidert plan.
11.11.08. Brev fra Troms fylkeskommune, fylkesrådsleders kontor.
Statens vegvesen har ikke gitt skriftlig tilbakesvar.
1. Reguleringsbestemmelsene vedr felles parkering endres slik at det framgår av bestemmelsene hvem hver parkeringsplass skal tilhøre.
2. Grad av utnytting endres og følger ny forskrift av 26.01.07
3. Reguleringsplankartet og reguleringsbestemmelsene er revidert i samsvar med de merknader Statens vegvesen har hatt til reguleringsplanen.
4. Det foreligger ingen innsigelser til reguleringsplanen.
Rådmannen anbefaler at Storfjord kommunestyre egengodkjenner reguleringsplan for hytter på Kirkenes gnr 52 bnr 6.
Storfjord
kommune |
Arkivsaknr: 2009/3609
-2 Arkiv: 142 Saksbehandler: Steinar
Engstad Dato: 17.03.2009 |
Saksfremlegg
Utvalgssak |
Utvalgsnavn |
Møtedato |
23/09 |
Storfjord Kommunestyre |
25.03.2009 |
Henvisning til lovverk:
Plan- og bygningsloven.
Sektorlover tilhørende berørte parter
1. Innsigelse fra Områdestyret for reindrifta.
Storfjord kommunestyre aksepterer ikke innsigelse fra områdestyret for reindriften vedr de planlagte utbyggingsområdene i Skibotndalen. Kommunen mener at det er mulig å utbygge de nedre deler av Skibotndalen til og med deler av Lullesletta uten at dette skal få alvorlige konsekvenser for reindriften. Områdene BH25 – BH8 – BE7 – BI4 - og S3 opprettholdes.
2. Innsigelse fra Sametinget.
Storfjord kommune har utarbeidet KU samiske kulturminner og kulturmiljø. Rapporten legges til grunn ved utarbeidelse av fremtidige reguleringsplaner og arealplaner. Storfjord kommune har fattet plankrav der det skal oppføres 3 eller flere boliger eller hytter. Med dette vil man unngå å nedbygge samiske kulturminner og kulturmiljø.
Sametinget bes på bakgrunn av dette frafalle innsigelse.
3. Innsigelse fra fylkesmannen, beredskapsavdelingen.
Kommunen vil utarbeide egen risiko- og sårbarhetsanalyse for alle sider av samfunnssikkerhet og beredskap i skjemasammenheng. Dersom det viser seg nødvendig med mer omfattende undersøkelser, må dette arbeidet konkretiseres gjennom rapporter utarbeidet av fagekspertise.
Fylkesmannen bes trekke innsigelsen etter at skjemaanalysen er gjennomgått av kommunen og fylkesmannen i samarbeide.
4. Innsigelse fra fylkesmannen.
Fylkesmannen bes trekke innsigelsene vedr områdene BH25 – deler av K3 mellom E6/E8 og BE17 samt for hele BE17.
5. Storfjord kommunestyre egengodkjenner for øvrig arealplanen som helhet, med unntak av følgende delområder som alle ligger på strekningen Brennfjell – Lullemoen i Skibotndalen:
BH 25 - Hyttefelt Brennfjell
BH 8 - ervervsområde Brennfjell (området rundt den gamle militærkaserna)
BE 7 - Golfbaneområde ved Brennfjell
BI 4 - industriområde Lullesletta
S 3 - arealer til bruk for motorsykkelsport
6. Fylkesmannen i Troms bes innkalle partene til mekling vedr innsigelser til de planlagte utbyggingsområder i Skibotndalen under pkt 1, og evt under punktene 2, 3 og 4 dersom disse innsigelser ikke trekkes.
Storfjord kommunestyre har i sak 61/07 den 02.08.2007 vedtatt arealplanen for Storfjord kommune. Innsigelser til arealplanen ble behandlet på følgende vis i kommunestyrets møte:
22. Brev fra Fylkesmannen i
Troms av 02.07.2007. Innsigelse.
Innsigelser:
1. Området for hyttefeltet BH25 må enten tas ut av arealdelen eller så
må det settes krav
om konsekvensutredning
gjennom en reguleringsplanprosess. Dette p.g.a konflikter med
biologisk mangfold.
Vedtak:
Området ved Brennfjell
– BH25- er omarbeidet av kommunen etter særmøter mellom kommunen og
fylkesmannen og på bakgrunn av fylkeslandbruksstyrets vedtak. Storfjord kommune
mener å ha tatt hensyn til innsigelsene ved utarbeiding av revidert forslag til
hyttefelt. Revidert område BH25 bes akseptert av innsigelsesmyndighetene.
2. Området for spredt hyttebebyggelse LH17 må tas ut av arealdelen
p.g.a konflikter med
friluftsliv og
villmarkspreget natur.
Vedtak:
Storfjord kommune
aksepterer innsigelsen. Område LH17 tas ut av arealplanen og endres til
LNF-område.
3. Området for kaianlegg (K5), industriområde (K3) og ervervsområde (BE17)
må tas ut av
arealdelen eller kun
avsettes som en informasjon i kartet p.g.a konflikter med Skibotn
naturreservat og
biologisk mangfold.
Vedtak: Storfjord kommune
aksepterer deler av innsigelsen.
Fylkesmannen har fremmet innsigelse av hensynet til samfunnssikkerhet
og risikoforhold, basert på følgende:
• Behovet for
utfyllende redegjørelse for risikotema i arealplanens tekstdel
• Krav i veiledende
retningslinjer om risikovurdering ved utarbeidelse av regulerings-og
bebyggelsesplaner,
fradelings-og dispensasjonssaker samt byggesaksbehandling
• Tydeligere
henvisninger i plangrunnlaget til nasjonale standarder for sikkerhetsklasser,
fareintervaller og
grenseverdier knyttet opp mot konkret risiko.
Avslutningsvis vil
Fylkesmannen understreke at vi ønsker å få til et best mulig samarbeid med
Storfjord kommune om
arealsaker. Vi deltar gjerne i møte med kommunen for å avklare
uklarheter og sikre en
best mulig oppfølging av den videre planprosessen.
Vedtak:
På bakgrunn av
fylkesmannens innsigelse vedr risiko og sårbarhet (ROS) gjøres følgende vedtak:
Bestemmelser vedr risiko og sårbarhet (ROS).
Risiko og sårbarhet:
Ved alle regulerings-
eller bebyggelsesplaner skal tiltakshaver utarbeide ROS-analyse.
Grunn kan bare deles
og bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig
ulempe som følge av natur- eller miljøforhold, jfr PBL § 68. Tiltakshaver skal
ved delings- eller byggesøknad framlegge en ROS-vurdering. Det tillates ikke
utbygging i områder ovenfor avsatte skredlinjer på arealplankartet uten at det
er gjort nærmere undersøkelser av sakkyndige og etter at nødvendig skredsikring
er foretatt.
ROS- veiledende retningslinjer:
Alle ROS-vurderinger
skal forholde seg til NVE,s retningslinje 1/2007.
Kommunen har gjort
skjemaROS for alle byggeområder.
Rasfare.
Det er gjort
rasundersøkelser for skredfare 1:1000 år for de fleste byggeområder, jfr
rapport fra NGI nr. 20051778-1 av 03.07.06 og fra Multiconsult nr.710517-1 av
02.07.07. I tillegg er generell skredgrense 1:1000 år tegnet inn på kart fra
Statens Kartverk over deler av Storfjord kommune. Disse undersøkelsene er
retningsgivende for saksbehandlingen av delings- og byggesaker.
Dersom det er grunn
til å tro at området er utsatt for ras, flom, erosjon, isgang, ekstremvær eller
liknende skal tiltakshaver/byggherre innhente fagkyndig uttalelse til planen.
Delings- eller byggetillatelse kan ikke gis før det er dokumentert at
byggegrunnen er tilstrekkelig sikker, eller at det er utført tilstrekkelige
sikringstiltak etter plan utarbeidet av sakkyndige.
Kvikkleire.
Tiltakshaver skal
kartlegge grunnforholdene i forhold til kvikkleire i de områder der en
utbygging kan tenkes å berøre marine avsetninger.
Forurenset grunn.
I områder hvor det er
påvist forurenset grunn skal tiltakshaver kartlegge forurensningsgrad før
oppstart av ethvert utbyggingsprosjekt. Tiltakshaver har ansvar for å sikre at
forurensede masser blir levert til godkjent mottak eller deponert etter
forurensningsmyndighetens anvisning.
Radon.
I områder hvor det er
eller blir påvist radon skal tiltakshaver dokumentere at det er utført risiko-
og sårbarhetsvurderinger. Nye boliger bør konstrueres slik at radonverdier ikke
overstiger 200 Bq/m3.
Ekstremvær.
I områder som er eller
kan bli utsatt for ekstremvær i framtiden skal tiltakshaver kartlegge de
meteorologiske forhold og dokumentere at grunnen kan bebygges på sikker måte.
25. Brev fra Sametinget av 05.07.07. Krav om konsekvensutredninger
for samiske kulturminner og kulturmiljø.
Innsigelse:
29. Områdestyret for reindriften.
a: Krav om
konsekvensutredning i forhold til reindrift for de områder som er påpekt av
områdestyret aksepteres.
b: LH10 og LH17 utgår
av arealplanen. Fortetting av BH1 utgår.
c: Forslagene til
arealbruk for BE7, BE8, BH25, BI4 og S3 opprettholdes som innstilt til
kommunestyret.
SAKSBEHANDLING ETTER
AUGUST 2007:
Storfjord kommune har som en oppfølging av kommunestyrets behandling av saken 02.08.07 gjort følgende undersøkelser:
Konsekvensutredninger
(KU) reindrift:
Konsulentfirma Asplan Viak ble engasjert til å utarbeide KU reindrift. Arbeidet ble fullført med rapport datert 30.05.2008 utgave B.
Konsekvensutredningene er forelagt områdestyret for reindriften som behandlet saken 22.08.2008. Følgende vedtak ble fattet i områdestyret:
Områdestyret viser til
vurderingene og konklusjonene i Storjord kommune - konsekvensutredning
reindrift, og finner at disse underbygger områdestyrets tidligere vedtak med
innsigelser i sak ST 35/07.
Styret vil bemerke at
området for utvidelse av kompostanlegg ikke er tatt med i
konsekvensutredningen.
Styret opprettholder
på denne bakgrunn innsigelsene, som også vil gjelde for fritidsbebyggelse BH28
som i ettertid er foreslått.
Konsekvensutredning
(KU) samiske kulturminner og kulturmiljø.
Konsulentfirma Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) ble engasjert av kommunen til å utarbeide KU samiske kulturminner og kulturmiljø. Rapport Arealplan ble levert til Storfjord kommune 02.11.2007.
Innsigelse fra Fylkesmannen
i Troms vedr samfunnssikkerhet og beredskap:
Det er utarbeidet rapporter fra NGU vedr rasfare fra Nordnesfjellene. I rapporten konkluderes det foreløpig med at en eventuell flodbølge i forbindelse med steinskred i verste fall vil berøre Skibotn med en oppskyllingshøyde på 3-5 m. Innover fjorden vil flodbølgen bli lavere.
Kommunen vil i tillegg vurdere andre sider av samfunnssikkerhet og beredskap i samarbeide med fylkesmannen.
VURDERING:
Ku reindrift:
Konsekvensutredningen viser at foreslåtte utbyggingstiltak i Skibotndalen vil ha større eller mindre konsekvenser for reindriften. De største konsekvensene vil den planlagte utbyggingen av hytter med golfbaneanlegg i Brennfjellområdet ha. Det planlagte industriområdet på Lullemoen og arealene til motorsykkelbane vil også ha konsekvenser for reindriften, men i atskillig mindre grad.
Da kommunen og reindriften ikke vil kunne komme til enighet om arealbruken i Skibotndalen anses det at eneste mulighet for å komme til en omforent løsning er gjennom mekling der fylkesmannen og partene gjennom forhandlinger finner varige løsninger.
KU samiske kulturminner og kulturmiljø.
Konsekvensutredningen viser en grov oversikt over samiske kulturminner og kulturmiljø i Storfjord. Sametinget og kommunen vil med dette ha et godt verktøy i den videre planleggingen av arealbruken i kommunen. Storfjord kommune og private utbyggere må benytte rapporten aktivt og ta hensyn til samiske kulturminner og kulturmiljø.
Storfjord kommune har etterkommet innsigelsen fra Sametinget og ber derfor om at Sametinget frafaller innsigelsen.
Samfunnssikkerhet og beredskap.
Kommunen vil utarbeide egen risiko- og sårbarhetsanalyse for alle sider av samfunnssikkerhet og beredskap i skjemasammenheng. Dersom det viser seg nødvendig med mer omfattende undersøkelser, må dette arbeidet konkretiseres gjennom rapporter utarbeidet av fagekspertise.