MØTEINNKALLING
Utvalg: |
Formannskapet |
|
Møtested: |
Kommunehuset |
|
Møtedato: |
12.11.2008 |
Tid: 0900 |
Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 21 28 00.
Forfall kan også meldes pr e-post til post@storfjord.kommune.no
Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
Saksnr. |
Arkivsaksnr. |
|
|
|
Tittel |
|
0056/08 08/01167
REFERATSAKER FORMANNSKAPET 12. NOVEMBER
2008
0057/08 08/01170
BUDSJETT 2009. ØKONOMIPLAN 2009 - 2012. MED
KOMMENTARER
0058/08 08/01140
NOU 2007:13 - DEN NYE SAMERETTEN -
UTSETTELSE
0059/08 08/01108
IKT - MØTEROMMET/KOMMUNESTYRESALEN
0060/08 08/01152
VIDEOKONFERANSESTUDIO KOMMUNEHUSET
0061/08 08/01148
OPPFØLGING AV SENIORSAMTALE MED RÅDMANNEN
Oteren, 06.11.2008
ordfører sekretær
REFERATSAKER
FORMANNSKAPET 12. NOVEMBER 2008
Saksbehandler: |
Klara Steinnes |
Arkiv: |
|
|
||
Arkivsaksnr.: |
08/01167 |
Gradering: |
|
|
||
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0056/08 Formannskapet 12.11.2008
Vedlegg:
1. Fylkesmannen – forslag til statsbudsjett for 2009 – det økonomiske opplegget for kommunene
2. Fylkesmannen – fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2009 for Troms fylke
3. Skibotn Bygdeutvalg – referat fra styremøte 23.10.08
4. Troms Fylkeskommune – oppstart av planprosess – fylkesplan for Troms 2010 – 2013
5. Kommunal- og reg. dep – tilskot til lokale folkevalde grupper
6. Troms Fylkeskommune – folkehelsesamarbeidet i Troms, tilbud om ny avtale 2009
7. Nordma – vedr. forslag om speilvending av reservasjon mot uadressert post
8. Troms Fylkeskommune – plan for omstillingssatsing i Troms og prioriteringer for 2008 – fylkesrådets vedtak
9. Forhandlingsprotokoller
10. Uttalelse fra KS-konferansen - Hurtigruta, Kyst-Norges viktigste transportåre, en unik merkevare - regjeringen må handle straks
11. Fylkesmannen - tildeling av skjønnsmidler 2008 til fornyingsprosjekt og som ekstraordinær støtte
12. Reindriftsforvaltningen Troms - søknad om fradeling av tomt til eksisterende bygningsmasse, eiendommen 45/2-206, Brennfjell leir, Storfjord kommune - ny behandling
13. Rådmannen - bestillinger om tre utredninger
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
Sakene ble referert.
BUDSJETT 2009.
ØKONOMIPLAN 2009 - 2012. MED KOMMENTARER
Saksbehandler: |
Magne Wilhelmsen |
Arkiv: |
151 |
|
||
Arkivsaksnr.: |
08/01170 |
Gradering: |
|
|
||
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0057/08 Formannskapet 12.11.2008
Vedlegg: Rådmannens
budsjettforslag pr 051108
Usorterte tiltak
Økonomiplan 2009 - 2012
1. RÅDMANNENS GENERELLE KOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN
FOR 2009 – 2012 OG BUDSJETT FOR 2009.
1.1 Innledning
Rådmannens forslag bygger på de rammer som er innlagt i regjeringens forslag til statsbudsjett og de nasjonale lønns- og prisforutsetninger. Særlig har den økte rammetildelingen, med vel 10 mill kr netto til Storfjord, gjort budsjettarbeidet lettere.
Budsjett for 2009 har overskudd, mens økonomiplanen samlet sett er i balanse for perioden 2009-2012.
Budsjett for 2009 har et beregnet overskudd, som er forutsatt brukt for å dekke opp økonomiplanens underskudd i årene 2010 og 2011. Dersom overskuddet for 2009 reduseres, vil balansen svekkes tilsvarende og kommunen kan risikere å havne på ”Robek-lista”. Balansen i økonomplanen kan derfor ikke svekkes.
Til grunn ligger ellers kommunestyrets føringer som ble gitt ved behandlingen 27.10.2008. Kommunestyrets vedtak fra juni 2008 om 5- % kutt i 2009 er tonet ned til fordel for balanse i økonomiplanperioden. Dette underbygges også via de føringer og satsinger kommunestyret gjorde 27.10.08.
1.2 Sentrale moment i budsjett og økonomiplanen
Rådmannen har prioritert satsing på hjemmebaserte tjenester i økonomiplanperioden, og regner med at kommunen innen utløpet av 2012, skal ha omprofilert sin eldretjeneste, med økt vekt på hjemmebaserte tjenester. Det er innlagt betydelige midler til oppbygging av hjemmebaserte tjenester, som over tid vil gi brukerne stor trygghet i sitt valg om å bo hjemme.
Det er lagt stor vekt på at satsingen har et så stort volum at det gir reell økt trygghet for alternative valg til dagens sett fra brukerne og de pårørende.
De nærmere forutsetninger fremgår delvis av budsjettkommentarene under helse- og sosialsjefen og av stillingsopprettelser. Rådmannen tar sikte på at det legges fram en oppdatert handlingsplan for eldreomsorgen parallelt til kommunestyrets budsjettmøte. Planen tas via helse- og sosialstyret.
Det forutsettes at omleggingen følges nøye gjennom skrittvis evaluering og eventuelt justering av innhold/tiltak.
Omleggingen er i samsvar med kommunestyrets føringer 27.10.08.
Innenfor næring og utvikling, jamfør kommunestyrets vedtak fra juni 2007 og 27.10.2007, er det innlagt midler til:
1: Forlengelse av engasjement Nordkalotthuset for 2009 gjennom konsesjonskraftinntekten.
Det er avsendt søknad om ekstern finansiering av dette tiltaket, som ikke ventes ferdig
behandlet før over nyttår 2009. Dersom ekstern finansiering gis, vil dette erstatte uttak av
konsesjonskraftinntekten, som dermed kan benyttes alternativt etter politisk vedtak av
kommunestyret. Konsesjonskraftinntekten forutsettes fra 2009 av brukt i samsvar med
forslaget til nye næringsvedtekter
2: Det er innlagt midler til utarbeiding av reguleringsplan for Skibotn, med grunnlag i
tettstedsplanarbeidet og i samarbeid med Statens Vegvesen.
3: Det er oppført egenandel på kr 400 000 årlig i 2009 og 2010 til utarbeiding av
kystsoneplan. Rådmannen antar at en full kystsoneplan vil koste inntil 2 mill kr. Det må
dermed skaffes ekstern tilleggsfinansiering på resten.
Rådmannen viser ellers til egen saksframstilling på oppfølging av dette, som er bestilt av
ordfører til kommunestyrets møte allerede 18.11.2008.
Rådmannen skulle gjerne ha økt avsetning til næringsutvikling utover det som er innlagt. Det har ikke vært mulig å finne plass til dette innenfor økonomiplanens ramme.
I samsvar med vedtak i kommunestyret 27.10.2008, har rådmannen lagt inn reduserte
rammer for Elvevoll oppvekstsenter for 2009 med helårsvirkning i 2010. Anlegget er
forutsatt ivaretatt driftsmessig. Bl a vil barnehagen fortsette sin drift. Det må senere utredes hva anlegget kan brukes til, til best mulig nytte for kommunen og lokalsamfunnet.
Dette vil kunne være en naturlig oppgave for ”Vestersidaprosjektet”.
I investeringsbudsjettet for 2009 er investeringsrammen øket fra 4 mill kr til 5 mill kr for nye omsorgsboliger på Engstadjordet gjennom omdisponering av eldre låneopptak. Utvidelsen er ment brukt til fullføring av to boenheter i underetasjen som på sikt gir plass til flere brukere. Til sammen blir det da fire boenheter, samt en avlastingsbolig og personalrom. Rådmannen har dessverre ikke funnet plass for økt bemanning ved omsorgsboligene i 2009 innenfor økonomiplanens rammer, og forutsetter at bemanning og drift utredes nærmere. Oppstart vil kunne skje på slutten av året.
I investeringsbudsjettet er ellers tiltak skjøvet ut i tid for å få plass innenfor den økonomiske ramme. Dette fremgår av rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan.
Rådmannen ser at kommunesektoren vil spille en sentral rolle
i den lavkonjunktur som man når ser ut til å gå inn i, og hadde gjerne sett at
det var mer konjunkturmidler å spille på, for å holde oppe sysselsettingen.
Kommunelovens § 44 sier følgende:
1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan.
2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår.
3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte.
4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. § 46 nr 6.
5. Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunes virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen.
6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt.
7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen.
8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering.
Storfjord kommunes prosess for økonomiplanbehandlingen er beskrevet i økonomiplanreglementets kap. 2.2. Behandlingsprosessen er nærmere beskrevet slik:
Behandling av økonomiplanen skal skje i henhold til kommunelovens § 44, og med følgende behandlingsprosedyre:
1. Rådmannen utarbeider et helhetlig og balansert forslag til økonomiplan inkludert årsbudsjett gjennom en administrativ prosess som han har ansvaret for å organisere og gjennomføre.
2. Rådmannens oversender forslaget til øk.plan/budsjett til ordfører.
3. Formannskapet behandler forslaget foreløpig.
4. Utvalgene behandler sine respektive driftsbudsjett.
5. Formannskapet behandler saken, og vedtar en innstilling til kommunestyret. Innstillingen sammen med beslutningsgrunnlaget (rådmannens forslag) legges ut til offentlig gjennomsyn i henhold til lovens minstekrav – 14 dager. Formannskapet har et særlig ansvar for å påse at innstillingen som legges ut samsvarer best mulig med de politiske intensjoner for det fremtidige vedtaket i kommunestyret.
6. Kommunestyret behandler saken og fatter vedtak.
Arbeidet som har munnet ut i rådmannens forslag til handlingsprogram har gått gjennom følgende faser:
1. Disponible driftsmidler i økonomiplanperioden har blitt utledet ved å
2. Dagens driftsnivå har blitt fremskrevet ved å konsekvensjustere rammene vedtatt for 2009. Justeringene har til hensikt å fange opp upåvirkelige endringer i bevilgningsbehovet i forhold til 2009-nivået.
3. Differansen mellom disponible driftsmidler og fremskrevet driftsnivå angir størrelsen på disponible midler til nye tiltak. Disse midlene kan både benyttes til rente- og avdragsbetjening på nye eksterne og interne lån, og til ordinære driftsutgifter. (Dersom størrelsene er negative, beskriver de behovet for balanseringstiltak før nye tiltak er lagt inn.)
4. Enhetene har fremmet samlede og prioriterte forslag om nye tiltak i økonomiplanperioden. Disse er gjengitt i vedleggsdelen til dokumentet.
5. Rådmannens forslag til investeringsprogram har blitt satt opp i ikke prioritert rekkefølge per år.
6. Forslag til nye prioriterte driftstiltak er satt opp.
En økonomiplan skal være i balanse; utgifter og inntekter skal være like store. Kommunebudsjettet er splittet i to deler; et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett som hver for seg må tilfredsstille dette kravet. Balansebegrepet er imidlertid ikke så enkelt som det kan se ut ved første øyekast. Det inneholder to dimensjoner; for det første det som inneholder den kortsiktige finansielle balansen, - at penger ut av kommunekassens driftskonto og penger inn til denne kontoen summerer seg til samme beløp. Men i tillegg kommer hensynet til balanse i form av langsiktig økonomisk bærekraft.
Finansiell balanse. Kommunekassens pengestrøm består av to kretsløp. Det eksterne; som inneholder alle betalbare forpliktelser og inntektsstrømmer i forhold til omgivelsene. I tillegg kommer de interne transaksjonene; utgifter som kan finansieres med fondsmidler og disse blir da inntektsført som bruk av fond. I tillegg har man utgiftsføringer i driftsbudsjettet av fondsavsetninger og overføring av midler fra drifts- til investeringsbudsjettet. Det finansielle balansekravet i kommuneloven skiller ikke mellom eksterne og interne transaksjoner. Man kan altså balansere opp et budsjett eller en økonomiplan ved å bruke av fondsmidler. På kort sikt kan det dermed være en underdekning i det eksterne kretsløpet dersom man har dekning for dette gjennom bruk av tidligere avsetning.
Langsiktig økonomisk balanse. En bærekraftig økonomi på lang sikt vil kreve en viss margin mellom eksterne driftsinntekter og eksterne driftsutgifter. Dette fordi en del av investeringene må finansieres med egenkapital. Alternativt må alt skje i form av låneopptak og tilskuddsmidler. Dette kan gå greit dersom man har svært lavt investeringsbehov. Dersom årlig låneopptak ikke er større enn det man årlig belaster driftsbudsjettet med i form av avdrag på eksisterende lån, vil det ligge til rette for en balansert utvikling. Svært få kommuner er i en slik situasjon, og manglende egenfinansiering vil føre til at gjeldsnivået øker. Dette fører i neste omgang til økte rente- og avdragsutgifter. Man må altså ha en viss driftsmargin, - en viss størrelse på netto driftsresultat for å ha en langsiktig økonomisk balanse. Netto driftsresultat kan man bruke til investeringer enten samme år som det oppstår i form av overføringer fra drifts- til investeringsbudsjett, eller i form av fondsavsetninger til senere års investeringer. Med en netto driftsmargin (netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter) på rundt 3-3,5 %, antas det i alminnelighet at man er i stand til å ha økonomisk balanse på lang sikt.
I år med høye investeringer vil driftsinntektene bli blåst opp, fordi kompensasjonen for momsutgifter skal føres i driftsregnskapet. Dette er engangsinntekter knyttet til investeringene, og netto driftsmargin bør justeres for disse inntektene dersom man skal få et klart bilde av sunnhetstilstanden.
Tabellen under viser utviklingen i folketallet de siste 7 årene. Tallene er pr 1.1. hvert år.
Samlet sett har folketallet i kommunen hatt en økning de siste syv årene. Pr. 01.01.08 viser de endelige tallene at det er 1 893 innbyggere i Storfjord. Tall fra SSB viser imidlertid en nedgang på 21 personer pr. 2. kvartal (til 1 872) i 2008.
Mange kommuner, spesielt kommuner med stor fraflytting, opplever dagens ordning med oppdatering av befolkningstall midt i budsjettåret som problematisk. For å styrke forutsigbarheten for kommunene avvikles oppdatering av befolkningstall midt i budsjettåret ved beregning av innbyggertilskudd og utgiftsutjevning. I stedet benyttes befolkningstall fra 1. juli året før budsjettåret. På den måten får kommuner med befolkningsvekst uttelling for nye innbyggere relativt raskt, samtidig som at rammetilskuddet er kjent før budsjettåret.
Innbyggertilskudd (inkludert inntektsgarantitilskuddet) og utgiftsutjevningen beregnes derfor med befolkningstall per 1. juli 2008. Øvrige kriteriedata er fra 1. januar 2008 (som tidligere).
Oppdatering av befolkningstall i inntektsutjevningen videreføres, per 1. januar i budsjettåret.
Dette for at vekstkommuner raskest mulig skal få kompensasjon for nye
innbyggere.
Prognosen for folketallsutviklingen bygger på kommunens egne
vurderinger.
Prognosen er lagt til grunn for beregning av de frie inntektene.
Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (fra private og foretak), eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringskilden for driftsrammene.
Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2009 på 8,4 milliarder kroner, dvs. en realvekst på 3 %. Bortsett fra 2006 er realveksten i 2009 den sterkeste på svært mange år.
Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter i
2009 legges det til grunn en pris- og lønnsvekst i kommunal sektor på 4,5 %
(kommunal deflator). Dette bygger bl.a. på et lønnsvekstanslag på 5,0 % i 2009.
Den kommunale skattøren for personlige
skattytere foreslås økt fra 12,05 pst. i 2008 til 12,80 pst. i 2009, dvs. med
0,75 prosentpoeng. Skattøren er tilpasset forutsetningen om at skattenes andel
av de samlede inntektene skal reduseres fra 47 % i 2008 til 45 % i 2009.
Økningen i skattøren har sammenheng med avviklingen av den kommunale
selskapsskatten. De inntektene som kommunen mister ved avvikling av den
kommunale selskapsskatten kompenseres med en økning i skattøren for personlige
skattytere.
Fra 2008-2009 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 6,9 % fra RNB-nivå 2008. Kommune i Troms anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 7,5 % fra RNB-nivå 2008.
I Troms har 19 av 25 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Storfjord kommune med 16,0 % (mot 2,4 % vekst i 2008).
Den sterke veksten skyldes i all hovedsak at kommunen får en sterk økning i småkommunetilskuddet. Kommunen ligger innenfor tiltakssonen, men har tidligere fått regionaltilskudd etter sats som kommunene utenfor tiltakssonen. I og med at alle kommunene i tiltakssonen nå behandles likt vil Storfjord få småkommunetilskudd etter samme sats som de øvrige kommunene i tiltakssonen (som kvalifiserer for småkommunetilskuddet) I tillegg tjener Storfjord kommune på endringer i kriteriedata.
Regjeringen sier i Kommuneproposisjonen at utgiftsutjevningen skal tas opp til en bred vurdering når barnehagesektoren skal innlemmes i inntektssystemet i 2011.
Innlemming av
øremerkede tilskudd
Opptrappingsplanen for psykisk helse avsluttes i 2008. I tråd med planen innlemmes tilskudd til drift av kommunenes psykiske helsearbeid. Dette utgjør om lag 2 mill. kr. for 2009.
Anslag over skatt på inntekt og formue. 2008-kroneverdi. 1000 kr. Faste priser 2010-2012.
|
2009 |
2010 |
2011 |
2012 |
Realøkning Anslag i
1000 kr |
6,9 % 35 050 |
0,0% 35 050 |
0,0% 35 050 |
0,0% 35 050 |
Størrelsen på rammetilskuddet er beregnet ved hjelp av egen modell som er distribuert via KS. Denne er oppdatert etter at regjeringen la frem statsbudsjettet for 2009. Det er ikke gitt signaler i Statsbudsjettet om realvekst framover i perioden i frie inntekter.
Anslag over
rammetilskudd. 2008-kroneverdi. 1000 kr. Faste priser 2010-2012.
|
2009 |
2010 |
2011 |
2012 |
Realøkning Anslag i
1000 kr |
11,5 % 57 050 |
0,0% 57 050 |
0,0% 57 050 |
0,0% 57 050 |
De enkelte elementene
i rammetilskuddet er anslått slik (1000 kr). Faste priser 2010-2012.
|
2009 |
2010 |
2011 |
2012 |
Innbyggertilskudd
før utjevning Utgiftsutjevning Overgangsordninger Utenfor
overgangsordn Nord-Norge
tilskudd Småkommunetilskudd Skjønnsmidler Netto
inntektsutjevning |
17 803 15 836 -114
284
5 529 10 857 933 5 922
|
17 803 15 836 -114 284 5 529 10 857
933 5 922 |
17 803 15 836 -114
284 5 529 10 857
933 5 922 |
17 803 15 836 -114
284 5 529 10 857
933 5 922 |
Sum |
57 050 |
57 050 |
57 050 |
57 050 |
I Storfjord blir det skrevet ut eiendomsskatt for objekter som kommer inn under lovens begrep verker og bruk. For verker og bruk er satsen 7 promille. Beløpet er avrundet til kr 7 071 000,-. Dette tilsvarer en nedgang i eiendomsskatten på kr 266 000,- i forhold til 2008.
Endringen skyldes at
den renten som benyttes ved diskontering av kraftverkenes fremtidige
kontantstrømmer økte betydelig fra 2006 til 2007. Renten ble endret fra 4,7 %
til 7,1 %.
Når renten øker
synker verdien av fremtidig kontantstrøm, og da synker også beregnet
formuesverdi.
Endringen på vel 30
mill skyldes endring i formuesverdien til kraftverket Lavkajokka. Kraftverkets
eiendomsskattegrunnlag gikk ned fra ca 64 mill til 31,5 mill.
Anslag over
eiendomsskatt i 2008-kroneverdi. 1 000 kr
2009 |
2010 |
2011 |
2012 |
7 071 |
7 071 |
7 071 |
7 071 |
Følgende eiere omfattes
av eiendomsskatten:
|
Eiendomsskattegrunnlag |
Statnett
SF |
16 870 000 |
Netcom
ASA |
982 000 |
Telenor
Telecom Solutions |
3 195 913 |
Troms
Kraft Nett |
54 180 000 |
Troms
Kraft Produksjon AS |
934 898 000 |
Sum |
1 010 125 913 |
Anslag over
nettoinntekt ved salg av konsesjonskraft i 2008-kroneverdi. 1 000 kr
2009 |
2010 |
2011 |
2012 |
13 600 |
13 600 |
13 600 |
13 600 |
Momskompensasjonsordningen ble endret med virkning fra 2004. I den nye ordningen gis det løpende kompensasjon for momsutgifter som faller utenfor avgiftspliktig område etter momsloven. Ordningen blir finansiert gjennom trekk i rammetilskuddet, men på en slik måte at den enkelte kommune trekkes for en normert sum, mens man får kompensasjon for faktiske momsutgifter. Momskompensasjonen skal inntektsføres i driftsregnskapet, også den som skriver seg fra momsutgifter i investeringsregnskapet. Dersom momskompensasjonen skal brukes til finansiering av investeringer, må dette dermed skje gjennom overføring av midler fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet.
Kommunal- og regionaldepartementet sendte i desember 2007 ut på høring et forslag om at merverdiavgiftskompensasjonsinntekter fra investeringer ikke lenger skal føres i driftsregnskapet, slik som i dag, men i investeringsregnskapet. Dette var begrunnet ut fra både regnskapsfaglige vurderinger og ut fra et ønske om å motvirke enkelte negative insentiver ved gjeldende regnskapsføring. For å motvirke innstrammingen som dette kunne medføre på kort sikt, foreslo departementet en overgangsperiode på fem år og skisserte i høringskastet to alternativer.
Kommunal- og
regionaldepartementet sendte i desember 2007 ut på høring et forslag om at
merverdiavgiftskompensasjonsinntekter fra investeringer ikke lenger skal føres
i driftsregnskapet, slik som i dag, men i investeringsregnskapet. Dette var
begrunnet ut fra både regnskapsfaglige vurderinger og ut fra et ønske om å
motvirke enkelte negative insentiver ved gjeldende regnskapsføring. For å
motvirke innstrammingen som dette kunne medføre på kort sikt, foreslo
departementet en overgangsperiode på fem år og skisserte i høringsutkastet to
alternativer.
På bakgrunn av
høringsuttalelsene har departementet endret forskriften. Endringene vil få
betydning for kommunenes og fylkeskommunenes budsjetter og regnskaper først fra
2010 av, ikke 2009, som signalene har gått på tidligere.
Forskriftsendringen
innebærer at merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer skal føres i
driftsregnskapet ut budsjett- og regnskapsåret 2013, men fra og med 2010 blir
en stadig større andel av den årlige kompensasjonen pålagt overført til
investeringsregnskapet. For budsjett- og regnskapsåret 2010 skal minimum 20
prosent av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til
investeringsregnskapet. For 2011 skal minimum 40 prosent overføres, for 2012
minimum 60 prosent og for 2013 minimum 80 prosent. Fra og med budsjettåret 2014
skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som
inntekter knyttet til investeringsprosjekter og føres i investeringsregnskapet.
Dette er i tråd med det som i høringsutkastet ble beskrevet som alternativ 2,
med den forskjell at overgangsperioden starter i 2010 istedenfor 2009.
Fram til og med
budsjett- og regnskapsåret 2013 skal merverdiavgiftskompensasjon fra
investeringer, som i dag, inntektsføres i driftsregnskapet. I denne perioden
vil det altså ikke være anledning til å inntektsføre denne kompensasjonen i
investeringsregnskapet.
Den pålagte
overføringen fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet vil være å anse
som midler reservert særskilt formål og derfor være unntatt strykningsreglene i
driftsregnskapet etter regnskapsforskriften § 9 første til tredje ledd.
Forskriftens krav om å overføre deler av den årlige kompensasjonen fra drifts- til investeringsregnskapet er et minimumskrav. Kommuner og fylkeskommuner står naturligvis fritt til også å vedta at en større del av, eventuelt hele, kompensasjonen fra investeringer skal overføres til investeringsregnskapet. Dersom driftsregnskapet i slike tilfeller skulle vise seg å gi et regnskapsmessig merforbruk ved regnskapsavslutningen, slik at stykningsreglene kommer til anvendelse, vil eventuelle overføringer utover minimumskravene ikke være unntatt strykningsreglene (med mindre overføringen er vedtatt av andre enn kommunestyret eller fylkestinget selv, jf. forskrift om årsregnskap og årsberetning § 9 første ledd første punktum).
Nivå på momskompensasjon på drift er kr 2 750 000,- noe som tilsvarer forventet nivå på driftsregnskapet for året 2008. Rådmannen forutsetter samme driftsnivå og viderefører beløpet i økonomiplanperioden.
Beregningen av momskompensasjon på investeringer i økonomiplanen er beskrevet under delkapittel om investeringer.
Posten består av to ordninger som er aktuelle for Storfjord:
Ressurskrevende
brukere
I statsbudsjettet for 2009 er det foreslått en økning i
finansieringsordning for ressurskrevende brukere. Fra 2008 økte statens
medfinansiering av kommunenes utgifter til personer som har et omfattende behov
for pleie - og omsorgstjenester. Dette kan være psykisk utviklingshemmede eller
fysisk funksjonshemmede. Staten dekker nå 85 % av kommunens utgifter som
overstiger 800.000 kroner per person som mottar pleie - og omsorgstjenester.
Statens bidrag øker dermed fra 2 milliarder kroner i 2007 til 3,3 milliarder i
2009.
Tilskuddet for Storfjord kommune fremskrives flatt og det beregnes kr 3 400 000,- fra og med budsjettåret 2009. Kommunen taper på ny finansieringsordning for ressurskrevende brukere og kompenseres gjennom ordinære tildelinger av skjønnsmidler fra fylkesmannen med ca kr 200 000,- for 2009.
Rentekompensasjon
Rentekompensasjon for skolebygg var en ordning som ble innført i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.
Regjeringen etablerer en ny ordning for
investering i skolebygg og svømmeanlegg i sitt forslag til statsbudsjett for
2009. Investeringsrammen for kommuner og fylkeskommuner vil være på 15
milliarder kroner over åtte år. To milliarder vil kunne brukes i 2009.
Øvrige generelle
statstilskudd 2008 kroneverdi. 1 000 kr.
|
2009 |
2010 |
2011 |
2012 |
Tilskudd
ressurskrevende brukere Rentekompensasjon
skolebygg |
3 400 313 |
3 400 313 |
3 400 313 |
3 400 313 |
Sum |
3 713 |
3 713 |
3 713 |
3 713 |
Vi har basert oss på følgende forutsetninger ved beregningene:
|
2009 |
2010 |
2011 |
2012 |
Nom.
Rente på likvide midler Inflasjon Aksjeutbytte |
4,5% 2,5% 0,125
mill |
4,5% 2,5% 0,125
mill |
4,5% 2,5% 0,125
mill |
4,5% 2,5% 0,125
mill |
Anslag over
renteinntekter og aksjeutbytte i økonomiplanperioden. 2008-kroneverdi.
1 000 kr.
|
2009 |
2010 |
2011 |
2012 |
Ordinære
likvide midler Aksjeutbytte |
1 000 125 |
1 000 125 |
1 000 125 |
1 000 125 |
Sum |
1 125 |
1 125 |
1 125 |
1 125 |
I 2008 har renten beveget seg oppover, og mest for den korte enden av rentekurven. I forbindelse med finanskrisen har Norges bank satt ned styringsrenten med 1 prosentpoeng i løpet av oktober 2008 til 4,75%. I en pengepolitisk rapport går det fram at Sentralbanken legger opp til at styringsrenten bør ligge i intervallet 4,0 til 5,0 prosent fram til neste rapport i mars.
41,8 % av kommunens låneportefølje pr 01.11.08 er knyttet til fastrentebetingelser på mellom 3,60 og 4,35% med varierende bindingstid (2011-2015). Vi har forutsatt at renten forholder seg til dagens nivå, og har lagt til grunn en gjennomsnittrente på 5,50% i 2009, og holder renten uendret for resten av økonomiplanperioden.
Ved beregning av lånesaldo er det tatt utgangpunkt i lånegjeld 01.01.09 med fratrekk for budsjetterte avdrag. Det er foreløpig ikke tatt opp nytt lån for budsjettåret 2008, mens det for rammelånet for budsjettåret 2007 på kr 61 833 000 er utbetalt kr 30 000 000,- i 2008.
Det foreslås videre at 50 % av nytt opptatt lån kr 61 833 000,- får fastrentebetingelser fra 1.7.2009. Man antar og kunne oppnå en rentegevinst på 1,00 %.
Anslag renteutgifter på eksisterende og planlagte eksterne lån til egne formål. 1000 kr
|
2009 |
2010 |
2011 |
2012 |
Nominell
rente |
5,50% |
5,50% |
5,50% |
5,50% |
Renteutgifter |
4 768 |
6 179 |
5 935 |
6 233 |
Avdragsutgifter og avdragsinntekter på formidlingslån blir ført i kapitalbudsjettet, derfor betegnelsen ”egne formål”. I fremskrivningen har vi lagt til grunn minimumsavdrag og bakgrunnen for beregningen for 2008 er saldo 1.1.08 i balansen på anleggsmidler og lån.
Anslag over
avdragsutgifter på eksisterende og planlagte eksterne lån til egne formål. 2008-kroneverdi.
1 000 kr.
2009 |
2010 |
2011 |
2012 |
5 000 |
7 000 |
8 000 |
8 000 |
I kommunelovens §
”Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter nr. 1 og nr. 2, skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte.”
Avdragstiden på kommunens lån skal som minimum altså reflektere levetiden for anleggsmidlene. Se for øvrig kommentarer under kapittel 3.6 investeringer.
3.6 Investeringer
Vedlegg investeringsprogram viser en oversikt over tiltak investeringsprogram for 2009-2012.
3.6.1 Momskompensasjon for investeringer
Under visse forutsetninger om formålet, har kommunen krav på kompensasjon for alle momsutgifter både til drifts- og investeringsformål. Et av unntakene er når virksomheten er registrert som avgiftspliktig etter m.v.a. lovens § 11.1. For Storfjord gjelder dette VAR-området. Et annet unntak er dersom anleggsmidlene blir solgt til andre.
All momskompensasjon skal inntektsføres i driftsregnskapet. Dersom man velger å anvende kompensasjonen til finansiering av investeringer, må midlene overføres til investeringsbudsjettet.
Med unntak for VAR-området er alle investeringsutgifter i investeringsprogrammet beregnet inklusiv mva. Den kompensasjonsberettigede momsen er beregnet ved formelen MVA=(I*0,9)/1,25*0.25, der I er investeringsbeløpet. Faktoren 0,9 er benyttet for å justere bort en stipulert andel av investeringene som det ikke er beregnet moms på (for eksempel lønnsutgifter til egne ansatte). Prosjekter for grunnerverv er heller ikke omfattet, da de i sin alminnelighet ikke er momsbelagt.
Momskompensasjon for investeringer planlagt i 2009 utgjør kr 3,74 mill kroner. Uttak av momskompensasjon i budsjettet er satt til kr 3,74 mill kroner, noe som kan forsvares siden vi har investeringsprosjekter for 2008 som ikke er ferdigstillet/igangsatt.
3.6.2. Rente- og avdragskonsekvenser av investeringene
Det er lagt til grunn følgende:
Eksterne lån nedbetales over 30 år etter serieprinsippet, med første avdrag året etter investeringsåret.
Eksterne lån får en rente på 5,5 % i 2009, og deretter samme prosentsats i økonomiplanperioden. I investeringsåret belastes rente for 0,5 år. Dette på grunn av gjennomføringstaksten i 2008.
3.6.3. Driftskonsekvenser av investeringer
Det er lagt til grunn at investeringsplanen har driftskonsekvenser (utover rente- og avdragsbelastning) for de prosjektene som er satt opp.
4. DRIFTSBUDSJETTET
4.1. BUDSJETTKOMMENTARER KAP. 1.0 og 1.1
POLITIKK KAP. 1.0
Kapitlet har en ramme på kr. 2.418.000,-. Utgiftsnivået er i hovedsak utfra den møteaktivitet som ble bestemt i 2008. Som følge av forslag fra rådmannen til nytt reglement for politiske godtgjøringer, er bl.a. møtegodtgjøringen pr. dag redusert og satt til kr. 600,- pr. dag. Dette gir en besparelse på kr. 57.000,- i forhold til sats kr. 800,-.
Faste godtgjøringer til ordfører, varaordfører, f.skapsmedlemmer, ledere for styrene m.m. er beregnet ut fra ordførergodtgjøringen. Kommunestyret må fastsette ordførergodtgjøringen i budsjettvedtaket. P.t. følger ordførergodtgjørelsen rådmannens lønn.
Det er opprettet et nytt ansvar – 1.016 – råd for funksjonshemmede som tildeles samme budsjettramme som eldrerådet.
Utbetaling av statsstøtten til politiske partier er igjen overført kommunene gjennom overføring i rammetilskuddet. Den samlede kommunale støtten er samtidig foreslått halvert til kr. 20.000,-.
Utgiftene til Stortingsvalget 2009 er beregnet med en egenandel på kr. 50.000,-.
Kontingenten til Tornedalsrådet er under vurdering. Rådet har kommet med en opptrappingsplan som må godkjennes av kommunestyret.
Det er avsatt kr. 165.000,- til reserverte tilleggsbevilgninger for formannskapet.
Kapitlet har en ramme på kr. 9.506.000,-.
Følgende tiltak legges til grunn:
1. Det skal utarbeides en sentral kompetanseutviklingsplan basert på en felles kursavsetning. I dette beløpet inngår kommunens egenandel til særskilt lederopplæring som til slutt skal gi nye 45 studiepoeng til 30 ansatte. I skrivende stund gjenstår finansiering av de siste 15 studiepoengene.
2. Kommunestyret har vedtatt at kommunen skal ta inn minst 1 ny lærling pr. år. Rådmannen foreslår at ordningen reduseres til 1 ny lærling hvert 2. år.
3. Bemanningen er redusert med 10 % etter eget ønske fra en ansatt. Denne hjemmelen beholdes som sekretærressurs i fellestjenesten/merkantile tjenester.
4. Fortsatt satsing på hms-tiltak og ressurser til utbedring etter vernerundene med sentral post kr. 185.000,- på kap. 1.150.
5. Seniorpolitisk plan ble vedtatt med virkning fra 01.07.06 med mål om at minst 60% av de som kan gå av med AFP, fortsetter i stilling. Virkemidlene kan være tilskudd til avdelingen, bonusordning, ekstra ferie, 80 % arbeid med 100% lønn. Det er avsatt kr. 400.000,- til seniorpolitiske tiltak i 2009. Disse finansieres gjennom bruk av premiefond/AFP-fond i Storebrand. Det knytter seg imidlertid en viss usikkerhet til hvilke avtaler som blir inngått i avdelingene for 2009. Dersom det inngås flere/mange avtaler med 80% arbeid og 100% lønn, vil kostnadene blir høyere enn budsjettert. For ansvarskap. 1.120 er budsjettert lønn til rådmannen for 80/100-ordningen finansiert gjennom økt bruk av premiefondet.
6. Kommunestyret ba i budsjettvedtaket for 2007 om en gjennomgang av kurspostene på avdelingene med ønske om en mer gjennomtenkt budsjettering. I 2008 ble disse fordelt etter godkjenning av kommunestyret. Budsjettering pr. årsverk er videreført for 2009, dog med reduksjon til kr. 1.300,- pr. årsverk. Øvrige økonomiske ressurser til kurs, reise og opphold, samles i en hovedpott på kap. 1.1 ut fra den fordeling kommunestyret gjorde i 2008.
Nye tiltak i 2009:
1. Kommunens årlige pensjonsutgifter blir i økonomiplanperioden i større grad belastet ved bruk av reserver i premiefondet. Rådmannen legger opp til økt uttak med kr. 600.000,- pr. år på kap. 1.110.
2. Opprettelse av fast 20%-stilling som skal arbeide med gjeldsrådgivning på økonomiavdelingen – kap. 1.122.
3. Opprettelse av 100%-stilling forutsatt NAV-refusjon 75% som bl.a. skal ha ansvar for kommunens innkjøpsordning – kap. 1.122.
4. Opprettelse av 50%-stilling som IT-konsulent fra 01.06.09 på kap. 1.123.
5. Servicekontrakt og bedre kommunikasjonslinjer til våre institusjoner er lagt inn på kap. 1.123
6. Kommunens andel drift av felles dataanlegg for sak- og arkivprogram i Nord-Troms er lagt inn på kap. 1.123.
7. Lønnsavsetning som følge av lokale forhandlinger for 2008 plasseres i utgangspunktet på kap. 1.199. Denne budsjettreguleres senere som følge av forhandlingsresultatet.
Grunnbemanning pr. 01.11.08:
Sentraladm.:
Rådmann, kontorsjef, 2 årsverk
Førstesekretær/formannskapssekretær/arkivansvarlig 0,9 årsverk
IT-konsulent 1 årsverk
Lønn – fagleder og lønnsmedarbeider 1,5 årsverk
Personal- og HMS-konsulent 1 årsverk
Sentralbord/fellestjenesten 2 årsverk
Sentralbord/fellestjenesten 0,1 årsverk (vakant)
Økonomiavd.:
Økonomisjef 1 årsverk
Konsulent skatt 1 årsverk
Avdelingsleder regnskap og regnskapsmedarbeider 1,5 årsverk
SUM 12 årsverk
Hatteng, 05. november 2008
Trond R. Larsen (s.)
4.2. BUDSJETTKOMMENTARER
FRA OPPVEKST OG KULTURETATEN BUDSJETT 2009
BUDSJETT 2009 OG
ØKONOMIPLAN 09-12 Storfjord kommune
Forslag og kommentarer fra Oppvekst og kulturetaten, okt. 2009, MTL
Kilder: Øk. info nr 3/2009 fra Fylkesmannen i Troms og www.ks.no
________________________________________________________________________
Innledning
I dette
budsjettforslaget som legges fram fra etaten, er budsjettet for 2009 ikke
tatt ned med 5 % slik kommunestyret vedtok i juni 2008. Det vil utgjøre ca.
1,5 mill for Oppvekst og kulturetaten. Grunnen til at det ikke er gjort, er at
det pr. skrivende stund (20.oktober) ikke foreligger et politisk vedtak som
sier noe om hvor kuttene skal være. Etatens ”kuttmeny” er derfor vedlagt
budsjettforslaget; - ikke som et forslag fra etaten, men som et svar på
kommunestyrets bestilling.
Kommunens
andel for prosjektet ”Mangfold styrker” er ikke lagt inn som forslag i
budsjettet, da vi pr. dato ikke vet om vi i 2009 får statlige midler eller
annen ekstern finansiering. Rammetimetallet for skolene for 2009-2010
blir fremmet som egen sak i kommunestyret i løpet av februar/mars 2009.
Opplæring/undervisning asylmottak ikke medregnet. Det er lagt til grunn
1, 5 % vikar for de avd. som ikke kan drifte uten å ta inn vikar. Prisjustering
framkommer automatisk i ARENA budsjetteringsprogram. Lokale forhandlinger er
ikke medregnet i lønn i dette forslagsdokumentet.
Samlet
oversikt over regnskap 07, budsjett 08 og forslag for 2009 (netto utgift) pr.
ansvar/avd. finnes vedlagt.
Statlige føringer for
Oppvekst og kultur for 2009 og framover.
GRUNNSKOLEN
Økt timetall i
grunnskolen – økt rammetilskudd til kommunene
Fom høst 2008 økte timetallet med fem timer i barneskolen, 1.- 4. trinn. For
skolene betyr det økte lønnskostnader og grunnskolenøkkelen i det økte
rammetilskuddet er (i flg. øk.info nr. 3 /2008 fra FM i Troms), vektet opp for
å ta helårsvirkning og hensyn til dette. Det er også foreslått 2 timer fysisk
aktivitet på barnetrinnet fom høst 2009 (økonomisk halvårsvirkning 2009) ” Regjeringa vil at norsk skule skal vere
blant dei beste i verda.”
Retten til gratis frukt og
grønt er nå formelt lovfestet.
Bestemmelsene som gir rett til gratis frukt og grønt er nå innarbeidet i
henholdsvis forskrift til opplæringsloven§ 15-2. Bestemmelsen sikrer alle
elever i ungdomsskolen og kombinerte barne- og ungdomsskoler rett til gratis
frukt og grønnsaker. Ikrafttredelsesdato var satt til 15.08.2008
Rammetilskuddet til
kommunene er ment å finansiere økt timetall i skolen og gratis grønt og frukt
til alle elever på skoler med ungdomstrinn.
I Storfjord er Elvevoll OS medregnet.
BARNEHAGER
Foreldrebetaling: Regjeringen
foreslår å videreføre maksimalgrensen for foreldrebetalingen på samme nivå som
i 2007/2008. Foreldrebetalingen skal maksimalt utgjøre 2330 kroner per måned
for full plass (25 630 kroner per år.)
Lovfestet rett til barnehageplass:
Regjeringen tar sikte på å innføre
en lovfestet rett til barnehageplass fom 2009. Det vil innebære at barn som har
fylt ett år innen utgangen av august det året det blir søkt om plass, har rett
til barnehageplass. Retten skal oppfylles fra august samme år, og barn skal ha
rett til en plass i en barnehage godkjent atter barnehageloven i den kommunen
de bor i. Kommunen fastsetter søknadsfrist for opptak i barnehagene og skal ha
minimum ett opptak i året.
Kvalitet
i barnehagen: Regjeringens mål i Barnehageløftet er videre at det skal
være høy kvalitet til lav pris. Det er laget en egen strategi for
kompetanseutvikling i barnehagesektoren (2007-2010). Barnehagene er under
Kunnskapsdepartementets ansvarsområde for å skape gode sammenhenger og helhet i
oppvekst og utdanningspolitikken. Det betyr at barnehagenes status som
pedagogiske arenaer heves.
Investeringstilskudd
til nye barnehageplasser
I Statsbudsjettet for 2009 er det foreslått
videreføring av midler til 2000 nye barnehageplasser. Ved opprettelse av nye plasser kan kommunene søke om
investeringstilskudd som er et engangstilskudd til nyetablerte barnehageplasser
som tilfaller den som driver barnehagen (eier av barnehagevirksomheten).
Investeringstilskuddet skal bidra til å dekke deler av anleggskostnadene
(tomte- og byggekostnader) ved nybygg, tilbygg eller ombygging og dermed
redusere finansieringsbehovet (behovet for lån eller egenkapital). Etableringen
må føre til en faktisk økning i antall barn med barnehageplass.
Rentekompensasjonsordninger
Ny rente og kompensasjonsordning for skole- og
svømmeanlegg er foreslått og skal vare i 8 år. Da dette er en helt ny ordning
og ikke endelig vedtatt, er det pr. okt ikke foretatt fylkesvis fordeling og
heller ikke retningslinjer eller kriterier for tildeling. Det foreslås videre
ny rentekompensasjonsordning også for kirkebygg.
KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT 2009
Konsekvensjustert budsjett er dagens løpende
aktivitet (minus ett-års-tiltak 2008)
opprettholdes og videreføres inkl. prisjusteringer.
Viktig presisering:
Alle nye tiltak, nødvendig innkjøp, nye stillinger mm som avdelingene
har behov for og foreslått, er lagt inn under nye tiltak som finnes i
samledokument som vedlegg og i ARENA- budsjetteringsprogram som utskrift. Der
kan også begrunnelsene for de nye behovene og ønskene leses.
For alle avdelinger og
budsjettansvarsområder er aktivitetsnivået for 2008 videreført.
Lønnsjusteringer, politiske vedtak og tiltak med virkning for flere år, er lagt
inn i forslaget. Budsjettet blir automatisk prisjustert i
budsjetteringsprogrammet ARENA. Andre endringer blir kommentert under hver
avdeling. Betalingssatser i SFO og kulturskole foreslås justert opp med 4, 5 %.
Forslag til nye betalingssatser for tjenester
knyttet til Oppvekst og kulturetaten
Betalingsordning |
Sats for 2008 |
Sats for 2009 |
Prosentvis vekst |
Foreldrebetaling SFO 100 % plass Timepris korttidsopphold (har stått uendret i flere
år) |
kr. 1 460,- |
kr. 1 520 |
4, 5 % |
Foreldrebetaling for 100 %
barnehageplass Ekstra dag |
kr. 2 330,- |
kr. 2 330 |
0 (sentral føring) |
Foreldrebetaling
kulturskole: ene - undervisning Instrumentlån: |
kr. 1 590, - kr. 150 pr. halvår |
Fom høst 2009:
|
4, 5 % |
Det bør vurderes om
foreldrebetaling kulturskole også skal følge budsjettår i stedet for skoleår.
Søskenmoderasjon: For å øke inntektene kan det vurderes å endre grad av
søskenmoderasjonen i både barnehage og SFO.
Gjeldende barnehagevedtekter § 9:
”Søskenmoderasjon gis med 50 %
av satsen for tildelt plass til 2. og 3.barn. Søskenmoderasjon skal gjelde
for SFO og barnehage i
Gjeldende SFO - vedtekter:
”Søskenmoderasjon, dvs. der mer
enn ett barn fra samme familie har plass i SFO, gis med 20 % av satsen for
tildelt plass til 2.barn og 40 % for 3.barn og videre. Når søsken benytter ulikt antall timer pr.
uke regnes barnet med størst plass som første barn. Når samme familie har barn i både
kommunal barnehage og SFO, gjelder § 9 i vedtektene for de kommunale barnehagene.
”Søskenmoderasjon gis med 50 % av satsen for tildelt plass nr. 2 og 3.barn.
Søskenmoderasjon skal gjelde fro SFO og barnehage i
Kostpenger barnehage nest
høgeste sats i Nord Troms. SFO full plass: nest laveste sats i Nord-Troms
Voksenopplæring – ansvar/funksjon 1.200.213
Regjeringen har forslått å
etablere et nytt grunntilskudd for kommuner med 150 personer eller færre i
personkretsen for rett og plikt eller rett til opplæring i norsk og
samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Tilskuddet foreslås utbetalt i to
satser, høy sats til de kommunene som har mellom 4 og 150 personer i
personkretsen og lav sats til de som har mellom 1 og 3 personer i
personkretsen. Høy sats vil utgjøre om lag 390 000 kroner og lav sats om lag
150 000 kroner i grunntilskudd. Tilskuddet for øvrig er pr. person (pr. capita
tilskudd) kr. 18 150,- 1. år, kr. 29 980 2. og 3. år og kr. 18 780,
4. og 5.år. Dette er uavhengig av når undervisninga skjer. Disse
rettighetene er enkeltvedtak med klageadgang. Dersom en kommune har få innvandrere (som Storfjord), så blir
samlet tilskudd lavt pr. år, mens kostnadene til undervisning er de samme. Det
er derfor en uforutsigbar utgift og vi har lagt oss på erfaringstall når det
gjelder å stipulere inntekter for 2009. Antall personer i personkretsen
registrert i NIR per 15. januar 2009
vil ligge til grunn for endelig fastsetting av satsene og utbetaling til
kommunene.
Grunnskoledel –
barnetrinn, SFO og barnehagedel
Driftsbudsjett: 8 elever i grunnskolen, 3 elever i SFO og 7 barn (12 plasser) i barnehage
Skolen tilbyr
samiskundervisning. Ingen elever velger finsk. Pga nedgang i elevtall er
bemanning tatt ned i hht antallet barn. I barnehagen er det er flest barn fra
0-3. Eksakt statstilskudd kan ikke beregnes på nåværende tidspunkt da det er
årsmeldingen (barnetall, alder og oppholdstid) pr 15.desember 2008 som legges
til grunn for tildeling fra staten. Vi har lagt nåværende barnetall til grunn.
Foreldrebetaling er beregnet i hht nåværende antall barn i barnehagen.
Investeringsbudsjett: Det er nødvendig å pusse opp badet tilknyttet
barnehagen, eller vurdere å flytte barnehagen opp fra kjelleren. En flytting
vil medføre noe ombygging.
Driftsbudsjett: Skolen har elever i 155 grunnskolen og 22 barn i SFO. Antall barn i SFO har gått betraktelig ned fra
forrige skoleår. Skolen tilbyr finsk - og samisk undervisning. Rammetimetallet
er vedtatt økt fom aug. 2008 og tiltakene får helårsvirkning i 2009. Lærer og
assistentlønn er beregnet i hht vedtatt økning. Sentral avtale om seniortiltak
for lærere (nedsatt lesetid), i hht særavtale er innarbeidet.
Investeringsbudsjett: rehabilitering
av gymbygg tilknyttet
Driftsbudsjett: Skolen har 95 elever i grunnskolen og 28 barn i SFO. Antallet barn i SFO er økt betraktelig og det er godkjent
midlertidig økning av tilgjengelig areal. Det har også vært nødvendig å øke
assistentressursen noe pga. normen i kommunens vedtekter. Skolen tilbyr finsk -
og samisk undervisning. Rammetimetallet er vedtatt økt fom aug. 2009 og
tiltakene får helårsvirkning i 2009. Lærer og assistentlønn er beregnet i hht
vedtatt økning. Seniortiltak i hht særavtale undervisningspersonale er
innarbeidet.
Investeringsbudsjett: ombygging
av
Oteren barnehage- ansvar 1.220 og 211
Driftsbudsjett: Aktivitetsnivå videreføres. Barnehagen har 36 plasser, 27 barn.
Inntekter: Driftstilskudd
fra Staten er beregnet og baserer seg på barnetall pr. okt 2008.
Foreldrebetaling 2009 er stipulert i hht barnetall pr. okt. 2009.
Investeringsbehov:
rehabilitering, ombygging av
Driftsbudsjett: Furuslottet er blitt godkjent på nytt, da arealet tilsa at det er
plass til flere barn. Barnehagen er godkjent for 46 plasser og det er 38 barn,
tilsvarende 46 plasser pr. okt 2008. Pga. økning i barnetall i kretsen, har det
vært nødvendig å øke bemanningen i hht norm i barnehagelov og avtaleverk. Bl. a
er styrer i full lederstilling i hht avtaleverk. Inntakter: Drifttilskudd fra
Staten er beregnet og det baserer seg på barnetall pr. okt 2008. Foreldrebetaling 2009 er stipulert i hht
barnetall pr. okt. 2008.
Investeringsbudsjett: Ny
avdeling for å sikre full barnehagedekning i kommunen, her: Skibotn krets.
Begrunnelsene er innarbeidet i kommunens plan for full barnehagedekning.
Kulturskolen - ansvar 1.216
Driftsbudsjett: Aktivitetsnivå videreføres. Kulturskolen gir tilbud om individuell
instrumentalopplæring, to barnekor, to band og malekurs. Det er i alt 2, 5
stillinger fordelt på 5 personer.
Kulturskolen har undervisning på
Investeringsbehov: Det er
behov for rom/lokale på skolene til både lager, undervisning og til
arbeidsplass for lærerne. Disse behovene må ses i sammenheng med ombygging av
Driftsbudsjett: I 2009 videreføres budsjettet fra 2008, med forventet normal
aktivitet. Kulturbudsjettet er fordelt på
KOSTRA-områdene aktiviteter for barn og unge (herunder tilskudd til UKM),
tiltak for friluftsliv, museer (herunder tilskudd til Nord Troms Museum),
idrett, kalottsamarbeid, ungdomsklubber og såkalte andre kulturaktiviteter hvor
blant annet lønn til kulturkonsulenten er plassert.
Investeringsbehov:
Ungdomsklubben på Hatteng står uten lokaler dersom Lyngenfjord skal rives,
selges eller ikke kan benyttes pga helsefare.
Folkebiblioteket – ansvar 1.251
Aktivitetsnivå for den
vanlige folkebibliotektjenesten videreføres i 2009 budsjettet, men når planene
fullføres mht flytting til kommunehus, er behovene endret. For å imøtekomme
behovet for en oppegående bibliotektjeneste, har vi foreslått økning av
stilling tilknyttet bibliotek, sørvistorg og voksenopplæring fra 2009. Det er i
ferd med å bli laget en egen bibliotekplan for Storfjord og det er søkt om
utviklingsmidler fra ABM utvikling. Etaten ønsker at vi skal få til en
integrert bibliotektjeneste i kommunen og Fylkesbiblioteket vil bistå oss i
dette utviklingsarbeidet.
Administrasjon og
felleskostnader – ansvar 1.200 Oppvekstsjef
Ulike typer fellesutgifter
for grunnskoler, barnehager og kommunens generelle administrasjonskostnader
dekkes over dette budsjettet. Det gjelder bl.a kommunens kostnader knyttet til
PP- tjeneste for skoler, barnehager og voksenopplæring, skoleskyss,
logopedkostnader grunnskole- barnehage- voksne, leie idrettshall Skibotn,
interkommunale ordninger som regionkontor for utdanning, Nord Troms
studiesenter og etatens andel av leasing bil, driftsutgifter leiebil, kopi og
datautstyr, lisenser og datalinjer.
Voksenopplæringsbudsjettet
er også under dette budsjettansvaret.
Kirke - ansvar 1.2
Det er kommet eget
budsjettforslag med behov for nye tiltak fra Storfjord kirke, i alt kr.
1 875 000, (budsjett 2008: kr. 1 316 500) inkl. søknad om
tilskudd kr. 400 000, - til innkjøp av ny gravemaskin og maling av kirka,
kr. 100 000. Budsjettforslaget fra Storfjord kirke /menighetsrådet er vedlagt. Rådmannens
forslag innebærer prisjustert budsjett fra 2008-2009.
Kr. 50 000 som tilskudd
til Den Luthersk læstadianske menighet er foreslått videreført og det er satt
av kr. 22 000 til obligatorisk kommunalt tilskudd pr medlem andre trossamfunn.
SAMARBEIDSAVTALER
under kap. 1.2:
Institusjon med beliggenhet: |
Varighet/type: |
Kommunens netto kostnad pr.
år: |
Ytelse: |
Nord
Troms studiesenter, prosjekt, kontorsted Halti Storslett Initiativ:
Regionrådet |
Prosjekt
fra år til år. |
kr. 30 000, - |
Utdanningsprogrammer
mest på høgskolenivå – desentraliserte for flere yrkesgrupper, bedrifter mm |
Skibotnhallen
A/S, Skibotn |
Avtalen
har to års oppsigelsesfrist. |
kr.
130 000,- |
Lokale
for lag/foreninger, |
Lassagammi, Skibotn |
Driftsstøtte
fra år til år. |
Driftsstøtte:
kr. 50 000, - |
Storfjord
er medeier i stiftelsen og mottar kr. 100 000 i refusjon for
sekretariatsstøtte og er arbeidsgiver. |
Felles
regionkontor for grunnskoler, barnehager. Kontorsted: rådhus Skjervøy |
Interkommunal
avtale og avtale med Fylkeskommunen |
Driftsdel:
kr. 50 000, - (fordelingsnøkkel etter innbyggertall) |
Samordning
og utarbeidelse av planer og tiltak for kompetanseheving for alle
grunnskoler, PPT og videregående skoler i regionen. |
Prosjekt
for Nord Troms kommunene og Troms Fylkeskommune ”Individuelt opplæringsløp”, Kontorsted
prosjektleder: rådhus Storslett |
Prosjekt
2009-2010 |
Finansiert
gjennom statlige skjønnsmidler: Kommunens
andel: kr.
36 000 |
Prosjekt
som skal hindre frafall i videregående skole og sikre at alle elever får et
individuelt tilpasset opplæringsløp etter evner og muligheter. Samarbeid alle
grunnskolene i Nord Troms og videregående skoler. |
Pedagogisk-psykologisk
tjeneste. Kontor:
Nordkjosbotn |
Interkommunal
avtale Balsfjord, Lyngen, Storfjord og Troms Fylkeskommune |
Storfjords
andel etter barnetall barnehage/skole/VO: Kr.
647 000 (2009) |
PP-
tjeneste (rådgiving,
sakkyndig vurdering) |
Nord – Troms Museum Lyngen bygdebok |
Eid
av kommunene i Nord Troms |
Kr.60
pr. innbygger Kr.
90 pr. innbygger |
Museum
med anlegg og stillingshjemmel også i Storfjord |
SAMLEOVERSIKT NETTO
UTGIFT 2009 – OPPVEKST OG KULTURETATEN – HOVEDOMRÅDER
Rapportnavn : Netto
utgift
|
|
|
|
|
BARNETALLSUTVIKLING
Sannsynlige fødselstall 2008 –
kunnskap pr. okt:
Hele kommunen: 12 barn (7 i Skibotn, 5 i indre del )
SLUTTORD
Etaten kan, dersom
ønskelig, redegjøre for flere KOSTRA (kommune - stat rapportering) - tall for
sammenligning av kostnader med andre sammenlignbare kommuner. Noen avdelinger
har tekster til sitt budsjettansvar. Disse er vedlagt.
Sykefravær
Sykefraværet i Oppvekst og
kulturetaten har i løpet av 2008 fortsatt å holde seg på et lavt nivå noe som
gir bedre kvalitet i tjenestene og penger spart for Storfjord kommune.
Jobbrelatert sykefravær henger ofte sammen med arbeidstakernes opplevelse av egen
arbeidssituasjon. Mestring av oppgaver, - sammen med tilstrekkelig antall
hender, hoder og hjerter på arbeidsplassen, kan være medvirkende årsak til jobbnærvær.
Slike faktorer må vurderes opp i mot de til enhver tid tilgjengelige
personalressurser som styres gjennom bl. a budsjettvedtak.
oktober 2008
Oppvekst og kultursjef
Justert budsjettforslag fra Oppvekst og kulturetaten pr. 1.nov.2008
Oppfølging/føringer fra kommunestyret
Oppfølging av k-styre vedtak
i sak og som gjelder Oppvekst og kulturetaten
|
|
4.3. BUDSJETTKOMMENTARER KAP. 1.3 HELSE
Fungerende helsesjefs
kommentarer til budsjett 2009/økonomiplanen for 2009- 2012
Dagens drift er videreført i 2009 med unntak av følgende:
1: Legedagen på Skibotn er tatt ut; men satt opp som et nytt tiltak med en årlig ramme på
100 000 i 2009 og 200 000 i hvert av årene deretter.
Det forutsettes utredet legedag på Skibotn i samarbeid med LHL-senteret, jamfør
kommunestyrets vedtak 27.10.2008.
2: Det er foreslått et nytt tiltak med ressurser tilsvarende 40% avdelingsleder helse i samsvar
med tiltak foreslått i arbeidsmiljøprosessen på helseavdelingen 2007/2008.
Rådmannen ønsker denne ressursen stilt til disposisjon for seg for nærmere utforming i
samarbeid med de ansatte i helseavdelingen. Rådmannen har, som et midlertidig tiltak
konstituert
kommunelege 1,
Innenfor den foreslåtte ramme legges det opp til at bl a helsesekretærfunksjon på legedag
Skibotn kan dekkes, og at sekretærressurser tilsvarende 30% kan frigjøres til annen bruk.
3: Kommunefysioterapeut er innlagt med 40 % driftshjemmel fra 1.1.2009. Dette ivaretar
pasientrettede tjenester.
4.4. BUDSJETTKOMMENTARER KAP 1.3 BRUKER-TJENESTEN OG
PLO ETATEN
Konsekvensjustert
budsjett 2009.
Aktivitetsnivået for 2009 er stort sett videreført, med et påslag av lønns- og prisjustering på 4,5 %. Lønnskostnader er fremkommet i det skjemaet som er innført og kvalitetssikret i Notus og som viser alle kostnader i hver enkelt stilling. Nye stillinger som er vedtatt er lagt inn, og stillingsstørrelser og lønnsnivået beregnet pr.01.09.08 er lagt inn som forutsetning, så vi er nokså sikre på at vi nå har de riktige beløpene for 2009.
Den største kostnadsøkning er fortsatt lønns-og pensjonsøkning i en så stor avdeling.
Utover det har det ikke vært rom for store endringer. Etaten har arbeidet med k.styresak 59/ 08 nedtaking 5 %, og forskjellige tiltak er lagt inn til politisk vurdering. Vi har også lagt fram tiltak som rammer brukerne spesielt, og som vi ikke kan anbefale gjennomført, men vi har beskrevet konsekvenser og avdelingens vurderinger av dette, slik det lå i k.styrevedtaket.
Innarbeidet i budsjett 2009
Vi har i k.sak 0054/07 opprettet Brukertjeneste i stedet for det gamle sosialavdelinga. Dette er nå innarbeidet i tjenestene og hos brukerne. NAV Storfjord har flyttet inn i kommunehuset fra 15.sept og 1, 5 stilling fulgte med NAV ut av brukertjenesten. Dette er innarbeidet i budsjettet fra 2009. Brukertjenesten og NAV har ryddet og sortert i både tjeneste- og økonomiansvar, slik det fremkommer i budsjettforslaget i Arena.
Avdelingene har kommet med forslag på nye tiltak og investeringer for 2008, på bakgrunn av erfaringer med regelmessige budsjettrutiner pr mnd gjennom hele året, og etter prioritetslister i avdelingene.
For 2008 budsjettet ble det ikke lagt inn noe for
korttidsfravær. Plo har dessverre stort sykefravær, spesielt på
Nytt i 2009 er også 1300, kr pr årsverk lagt inn i alle avdelinger. Kompetansegruppa har arbeidet fram for 2008 kr 1815,- pr årsverk. Dette er vi godt fornøyd med, fordi det nå er blitt lik prioritering for opplæring både i de små og store avdelingene. Beløpet er satt ned til 1300 kr for å oppnå innsparing i 2009 budsjettet.
Nye tiltak foreslått i 2009
Jeg viser til egen
liste over tiltak i avdelingene, og til avdelingenes kommentarer.
I) VALMUEN VERKSTED. 1.372.273.
Drifta fra 2008 videreføres. 200.000 kr til Nærmiljøsentralen er videreført i budsjettforslaget, slik at det er budsjettert med 400.000 i kostnader, men inntekt 200.000 refusjon fra staten. Vi arbeider fortsatt med sterk prioritet for å komme inn på statlig medfinansiering. I 2009 skal 9 nye kommuner tas inn.
Valmuen har lagt inn økt inntjening 28.500 kr, i forhold til k.sak 59/08 nedtaking 5 %. Ytterligere innsparinger ville redusere inntjeninga på salg, så det er ikke lagt inn.
Nytt tiltak |
Kostnad |
50 % midlertidig miljøarbeiderstilling,
i samarbeid med NAV Storfjord, som
dekker 50 % stilling. Dette er et samarbeid som
har pågått fra 2007, arbeidsutprøvning i samarbeid med NAV. |
100.000 kr |
total kostnad årsbasis |
100 000 |
Se vedlegg Budsjettkommentar fra Valmuen.
II) PU-TJENESTEN , 1.374.254
og 1374.234
Drifta fra 2008 videreføres. De vedtak som ble gjort i 2008 er innarbeidet og stillinger besatt.
Nye
tiltak |
Kostnad |
Bemanning
ny bolig |
380 700 |
Datanettverk,
telefon |
25 000 |
Inventar
ny bolig |
80 000 |
50
% fast vikarstilling, samarbeid m Åsen, hj tjenesten, Skibotn 0mgjøring fra vikarpost, budsjettert 1, 5 %, trenger
nye stillingshjemler, budsjettdekning ligger i vikarpost 0310 |
200 000 |
Sidestilling
turnus skiftarb- turnusarb |
434 500 |
Totale kostnader på
årsbasis |
920.200 |
Se vedlegg kommentar fra avdelinga.
Begrunnelse: Driften 1374.254 fra 2008 videreføres. Reell budsjettøkning er 410 000 kr, det gjelder 200 000 kr reduksjon inntekter ressurskrevende brukere, og resten av økningen omfatter lønns- og pensjonsøkninger og prisjusteringer. Pu-tjenesten har redusert 100.000 kr i henhold til ksak om 5 % nedtaking.
Pu-tjenesten bygger en ny bolig som skal være innflyttingsklar 01.09.08, to leiligheter, samt en avlastningsleilighet og kontor til støttekontakt koordinator.
I utredninga om uønskete små stillinger fremkom det et behov
for 50 % fast vikarstilling i PU-tjenesten,
Fra 2009 sidestilles vilkår for 3 delt skiftarbeid (33,5 t/uke) og 3 delt turnus (35,5 t/ uke), som gir økning i kostnader fra 01.01.2009, jfr statsbudsjettet. Dette vil inngå i ny modell hjemmetjenesten, der aktiv nattevakt i Pu-tjenesten samarbeider med hjemmetjenesten om aktuelle brukere.
Pu-tjenesten 1.374.234 har nå etablert eget ansvar for
støttekontakt / avlastningsarbeid. Det er overført poster fra Pu-tjenesten,
Vi har tilsatt egen koordinator i 50 % stilling fra 01.09.08. Etaten mener det vil styrke det faglige innholdet til brukerne, når dette er samlet og ledet fra et område, i stedet for splittet opp slik det var tidligere. Arbeidet med rekruttering og opplæring av støttekontakter og avlastere er en prioritert oppgave for koordinator.
III
Drifta fra 2008 videreføres, med små justeringer i henhold til forbruk, regnskapstall. Pleietyngden hos brukerne har økt de siste årene, noe som gir behov for økt bemanning. Det er stort behov for en nattevakt i tillegg. Det er fortsatt overbelegg på avdelinga, 10 beboere. Det arbeides med stort fokus på sykefravær, og med meget godt resultat. Lønnsutgifter er beregnet ut fra nåværende bemanningsplan.
Nye tiltak |
Endring |
20 % stilling kartleggingsteam samarbeid med Åsen – hjemmetj. |
80.000 kr |
50 % fast vikarstilling, samarbeid m Åsen, hj tjenesten,
og Pu-tj |
200.000 kr |
|
|
Totale kostnader på årsbasis |
280.000 kr |
Se vedlegg kommentar fra avdelinga.
IV Brukertjenesten 1.350.120,
1.350.233, 1.350.242, 1.351.242, 1.351.243, 1.352.244, 1.352.251, 1.352.252,
1.354.281, 1.368.283.
De vedtak som ble gjort i 2008 er
innarbeidet og stillinger besatt. Vi har laget et nøkternt budsjett ut fra
kjente utgifter og aktiviteter, og med noe økning på ekstrahjelp i
Pr i dag har vi 53 brukere innenfor tjenesten.
Opptrappingsplanen
NAV Storfjord er etablert fra 15.oktober, 08, med egen leder og eget budsjett. Overføringer totalt kr 891.000 er gjort slik det framkommer i avdelingsleders kommentar, vedlagt.
Pu-tjenesten 1.374.234 har nå etablert eget ansvar for
støttekontakt / avlastningsarbeid. Det er overført poster fra Pu-tjenesten,
Det er ikke tatt høyde for de tjenester som kommunen skal utøve i forhold til Skibotn Mottak. Arbeidet er plassert faglig og administrativt inn i denne avdelinga, men det lages eget prosjekt -budsjett for dette arbeidet.
Nye tiltak: |
Kostnad |
20 % fast stilling fritidskontakt |
50 800 |
30 % sekretærstilling, betjening av ekspedisjon, telefon,
henvendelser fra brukere |
93 000 |
Totale kostnader på årsbasis |
143 800 |
Se vedlegg kommentar fra avdelinga.
V)
Drifta fra 2008 videreføres. De vedtak som ble gjort i 2007 er innarbeidet og stillinger besatt.
De tre avdelingene som ble vedtatt i Eldreplanen er nå på plass.: Langtidsavdeling, rehabiliteringsavdeling, og hjemmetjenesten. De tre avdelingene har hver sin fagleder, men det er et behov for mer tid til ledelse ved avdelingene. Dette er prioritert i nye tiltak.
Det er et stort behov for økte ressurser på medisinsk utstyr og medisiner. Selv om vi etterstreber rimelige medisiner der det er mulig, så er dette en stor kostnadsøkning for avdelinga. Pasienter skrives svært tidlig ut fra sykehus, og det følger store utfordringer både til behandling og til medisinsk utstyr.
Pålagt farmasøytisk tilsyn har gitt sterk økning i timeprisen, dette må avdelinga betale.
Åsen har nå straks fått ferdigstillet kontor til hjemmetjenesten og til rehab avdelinga, og det medfører noen engangs kostnader til møbler og utstyr.
Nye tiltak |
Kostnad |
20 % stilling kartleggings team samarbeid med PU – hjemmetj.- Skibotn om |
80.000 kr |
50 % fast vikarstilling, samarbeid m hj tjenesten, og
Pu-tj, Skibotn om |
200.000 kr |
20 % administrativ tid fagleder langtid |
80.000 kr |
Totale kostnader på årsbasis |
360.000 kr |
Se vedlegg kommentar fra avdelinga.
VI ) HJEMMETJENESTEN, 1379.254
Drifta fra 2008 videreføres.
Antall brukere har økt drastisk de siste årene, så vi har i dag 52
brukere i hjemmebaserte tjenester. Vi har stort problem med å rekruttere
ansatte til hjemme -hjelpere, ettersom det er hardt arbeid, har dårlige
lønnsvilkår og mye farting rundt i kommunen.
Pu-tjenesten 1.374.234 har nå etablert eget ansvar for
støttekontakt / avlastningsarbeid. Det er overført poster fra Pu-tjenesten,
Nye tiltak |
Kostnad |
20 % stilling kartleggings team samarbeid med PU – Åsen .- Skibotn om |
80.000 kr |
50 % fast vikarstilling, samarbeid m Åsen, og Pu-tj,
Skibotn om |
200.000 kr |
50 % miljøvaktmester |
200 000 kr |
40 % stilling hjelpemiddelkontakt |
160.000 kr |
Totale kostnader på årsbasis |
640.000 kr |
Se vedlegg kommentar fra avdelinga.
VII) HELSE- SOSIALSJEF, 1.300.120
Drifta fra 2008 videreføres. Lønns- og priskostnader utgjør økning.
Etatssjefene har noen felles utgifter som fordeles på alle. Disse postene er fortsatt underbudsjettert i forhold til regnskap. Det gjelder spesielt kommunal bevertning og porto , annonser og gaver.
Nye tiltak |
kostnad |
Innføring og opplæring / programvare profil- notus- iplos |
120.000 kr |
Totale kostnader på årsbasis |
120.000 kr |
Etatssjef plo-brukertjenesten 31.10.08.
Ny modell Eldreomsorgen, oppbygging av Hjemmebaserte
tjenester.
Kstyrevedtak, sak 101/08. Punkt V: PLO- pleie omsorg :
Hjemmetjenesten styrkes. Organiseringen optimaliseres. Eldreplan utarbeides, og det legges til rette for andre tilbud i eldreomsorgen.
Dagens bemanning i hjemmetjenesten: 7, 2årsverk inkl. hjemmehjelp
Dagens antall brukere 51 brukere ( 26 i Skibotn, 25 indre fjorden)
Fagleder 20 % stilling
Ukedag, dag 200% ( 2) stilling, ettermiddag 100 % ( 1 ansatt), natt 0
Lør/sønd dag 100% ettermidd 100% , natt 0
Måltall: 2009 - 2012
Foreløpige Beregningstall, nedtaking institusjonsplasser. Max nedtaking
2009 |
2010 |
2011 |
2012 |
|
2 plasser 1 Skibotn
Oms 1 Åsen
Oms |
2 plasser 1 Skibotn 1 Åsen |
2 plasser 2 Åsen |
2 plasser 2 Åsen |
|
2 x
825.000 kr 1.650.000
kr |
2 x
825.000 kr 1.650.000
kr |
2 x
825.000 kr 1.650.000
kr |
2 x
825.000 kr 1.650.000
kr |
Til
sammen 6.600.000
kr |
Behov for styrking av
hjemmetjenesten, ( foreløpige tall)
Ansatte: 5, 05
ansatte + div
tiltak |
3 ansatte
100% +div
tiltak |
3ansatte
100% +div
tiltak |
2 ansatte
100% +div
tiltak |
Til
sammen 13
ansatte 100% +div
tiltak |
Kostnader: 2,0 mill
kr + div
tiltak |
1.2.mill
kr + div
tiltak |
1.2 mill
kr + div
tiltak |
0.8 mill
kr + div
tiltak |
Til
sammen 5, 2mill
kr + div
tiltak |
|
|
|
|
innsparing Max
1.400.000 |
Tiltak 2009 |
Kostnad 2009 |
Stillinge 2009 |
2010 |
2011 |
2012 |
1 100% sykepleier |
400.000 |
1 |
|
|
|
2 100% miljøvaktmester,
400.000 |
60 % Åsen 40 % drift |
1 |
|
|
|
3. 40 % miljø- helsearbeid Skib Pr i dag 20% hjemmehjelp |
160.000 kr |
0,4 |
|
|
|
4 70 % miljø-helsearb Indre Storfj I dag 80 % hjemmehj indre Storfj |
280.000 kr |
0,7 |
|
|
|
5 100 % hjelpepl- omsorgsarb |
400 000 |
1 |
|
|
|
6 45% hjelpepl/ omsorgsarb |
180.000 |
0,45 |
|
|
|
7 50 % prosjektleder |
200.000 |
0.5 |
|
|
|
8 40 % kartlegg.team 2 stk à
20% |
160.000 |
0,4 |
|
|
|
9 omsorgslønn |
100.000 |
|
100.000 |
100.000 |
100.000 |
10 kompetansehevning alle avdel |
100.000 |
|
50.000 |
50.000 |
50.000 |
11 kok og kjøl, etablering, Åsen |
|
|
|
|
|
12
medisindosetter |
30.000 |
|
20.000 |
20.000 |
20.000 |
12 leiebil |
20.000 |
|
20.000 |
|
|
|
Til
sammen beregningstall |
13 nattevakt Skibotn |
14 100%
sykepleier, dagvakt 100 % omsorgsarb / hjelpepl |
15
Dagsenter
Skibotn Dagsenter Åsen |
Alternativ bruk institusjonsplasser:
4.5. BUDSJETTKOMMENTARER KAP. 1.4, 1.6 og 1.7 NÆRING, DRIFT
OG UTVIKLING
Drift og utvikling har følgende kommentarer til det framlagte budsjettforslag:
Kap 1.4
Jordbruk/skogbruk.
Mesteparten av budsjettet vedr jordbrukssjefen og skogmesteren går med til lønn. Driften videreføres på dagens nivå.
Kap 1.6/1.7:
Nye kostnader i
driftsbudsjettet:
Nye
tiltak/videreføring av gamle:
Med hilsen
Steinar Engstad
Etatssjef Drift og Utvikling
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
Saken legges fram uten innstilling.
NOU 2007:13 - DEN NYE
SAMERETTEN - UTSETTELSE
Saksbehandler: |
Birger Storaas |
Arkiv: |
020 |
|
||
Arkivsaksnr.: |
08/01140 |
Gradering: |
|
|
||
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0058/08 Formannskapet 12.11.2008
Vedlegg:
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
I sak 24/08 for formannskapet ble det vedtatt at begge NOU’ene, NOU 2007:13 og NOU 2008:5 (fiskeretten), skulle behandles i kommunestyret innen 01.12.08. Det ble satt frist for å avgi forslag til høringsuttalelser til formannskapet innen 15.10.08.
VURDERING:
For det valgte høringsutvalget har det blitt klart at dette ble en for tidlig frist hvis en skal få til en samkjøring av høringsuttalelse fra Nord-Troms kommunene og kunne få med seg høringsuttalelsen fra Utmarkskommunenes Sammenslutning. Det er ansett som en stor fordel å få til dette. Samtidig ser en også at det vil være mest praktisk at utvalgets forslag til høringsuttalelse går direkte til kommunestyret for å rekke å få samordnet høringsuttalelse med de andre Nord-Tromskommunene. Forslaget til høringsuttalelse tas opp til behandling i kommunestyrets møte den 17.12. Troms fylkeskommune har utsatt sin frist for berørte parter å komme med skriftlige innspill til 19.12.08.
RÅDMANNENS INNSTILLING:
Formannskapet endrer sitt vedtak i sak 24/08 slik at frist for å avgi forslag til kommunestyret settes til 08.12.08. Forslaget går rett til kommunestyret for behandling.
IKT -
MØTEROMMET/KOMMUNESTYRESALEN
Saksbehandler: |
Maar Stangeland |
Arkiv: |
|
|
||
Arkivsaksnr.: |
08/01108 |
Gradering: |
|
|
||
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0055/08 Formannskapet 17.10.2008
0059/08 Formannskapet 12.11.2008
Vedlegg:
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Saken ble tatt opp i møtet.
BEHANDLING I
Formannskapet DEN 17.10.2008:
Saken ble tatt opp i møtet.
Formannskapet utsetter saken.
VEDTAK/INNSTILLING:
Formannskapet utsetter saken.
VIDEOKONFERANSESTUDIO
KOMMUNEHUSET
Saksbehandler: |
Trond B. Seppola |
Arkiv: |
N62 |
|
||
Arkivsaksnr.: |
08/01152 |
Gradering: |
|
|
||
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0060/08 Formannskapet 12.11.2008
Vedlegg:
-
Tilbud fra
Bredbåndsfylket Troms
-
Prisoverslag fra
Avikom AS
FAKTISKE
OPPLYSNINGER:
Storfjord kommune har pr i dag ingen videokonferansestudioer. I forbindelse med nytt Rådhus er det mulig å etablere et i en del av det store møterommet.
Det er to aktuelle muligheter for etablering av et slikt studio (alle priser eks mva):
- Leie av studio fra bredbåndsfylket Troms. Denne leien er basert på en etableringspris på kr 10.000,- og en månedsleie på kr 3.200,- pr mnd. Inkludert i leien er et digitalt senter med to store skjermer. Den ene for å vise videokonferansen og den andre for å vise møtedokumenter. Disse skjermene er av HD kvalitet og vil gi meget god kvalitet på sendingen. I tillegg vil pakken innholde en informasjonsskjerm som kan plasseres i resepsjonen. Denne skjermen er delt i tre bilder som rullerer. En del med informasjon om det digitale senteret. En del med kommunal informasjon og en del med plass for reklame. Ikludert i studiopakken er en møteverttjeneste med hjelp til oppsett av konferanser. Bruk av studioene vil være gratis for kommunens ansatte, mens privat må betale fra 3-500 kr pr møte.
Det må påregnes noen kostnader (belysning og strøm) ved tilrettelegging av rommet til videokonferanse bruk.
-
Avikom AS har på forespørsel gitt et estimat på kjøp av
et studio til kr 240.000,- pluss
frakt og montering. I tillegg kommer kostnader til møtevert og tjenestepakke beregnet til kr 10.500,- pr mnd.
VURDERING:
Storfjord kommune har i mange av
tjenestene sine behov for et lyd/bildestudio for å kunne delta i møter som
foregår ved hjelp av lyd/bilde. Nabokommunene har i noen grad slike studio, men
lokalitetene er små og vi har allerede fått forespørsler om å legge
studiesamlinger hit hvis lokalet og kvaliteten blir gode nok. Mange i Storfjord
deltar i videreutdanning bl. a gjennom Nord Troms Studiesenter og da vil det
være en stor fordel for voksne studenter i Storfjord å kunne ha tilgang til
moderne teknologi. Det vil også være mulig å benytte lyd/bilde studio for
elever på ungdomstrinnet og vgo. Ulike kompetansesentra sender også
undervisning via lyd/bilde utover i landet og vi vil da kunne være operative
også i forhold til slike forelesninger.
Kommunen kan videre gjøre avtaler
med f.eks lørdagsuniversitetet (UIt) om at de sender sine populærvitenskapelige
foredrag på lørdager til kommunens studio.
Tolking og opplæring av flyktningene
som er i kommunen. Dette er viktig, da kommunen er forpliktet til å
tilrettelegge for en tolketjeneste.
En aktiv bruk av studioet vil kunne spare kommunen for reiseutgifter og tid. De fleste av våre samarbeidskommuner har etter hvert slike studio og følgelig kan en del møteaktivitet flyttes over i studioene.
Det vil være et godt tilbud til kommunens næringsdrivende som kan ta kurs og sertifiseringer via nettet.
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
Tilbudet fra Bredbåndsfylket Troms antas og det etableres et videokonferanse studio. Kostnad dekkes av konto 1.123.120.1990.
OPPFØLGING AV
SENIORSAMTALE MED RÅDMANNEN
Saksbehandler: |
Hanne Braathen |
Arkiv: |
PERS |
|
||
Arkivsaksnr.: |
08/01148 |
Gradering: |
|
|
||
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0061/08 Formannskapet 12.11.2008
Vedlegg:
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Etter avtale med formannskapet, gjennomførte ordfører og
formannskapsmedlem
I dette avtalte vi at rådmannen fra 1.9.2008 skal arbeide 80 % mot 100 % lønn i perioden 1.9.2008- 1.9.2009. Som kjent fylte han 62 år den 31.8.2008. Han kunne likevel ha rett til å ta ut pensjon når som helst.
I tilknytning til samtalen, ønsket også rådmannen å kunne ta
seg betalte oppdrag, som del av forberedelse på en aktiv pensjonist tilværelse.
Hans ide er å registrere seg i selskap og da kunne drive næringsvirksomhet. Det
var ellers en klar forutsetning at eventuelle oppdrag ikke skulle gå å
bekostning av arbeidet i
Etter inngått arbeidsavtale mellom kommunen og rådmannen, pkt 12, kan han ikke ha næringsvirksomhet eller styreverv o a uten tillatelse fra arbeidsgiver.
Formannskapet har tidligere gitt ordfører fullmakt til å kunne gi rådmannen tillatelse til enkeltoppdrag/forelesninger. Dette har ikke vært praktisert uten om i et par tilfeller.
ORDFØRERENS
INNSTILLING:
Ordfører gis fullmakt til å inngå avtale med rådmannen i forhold til hans senioravtalte ordning. Det settes som forutsetning at det ikke oppstår noen konflikt i forhold til hans arbeid som rådmann.