MØTEINNKALLING

 

Utvalg:

Formannskapet

Møtested:

Kommunehuset

Møtedato:

12.11.2008

Tid: 0900

 

Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 21 28 00.

Forfall kan også meldes pr e-post til post@storfjord.kommune.no

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

 

 

SAKSLISTE

 

Saksnr.

Arkivsaksnr.

 

 

 

Tittel

 

0056/08       08/01167                                                                                                         

REFERATSAKER FORMANNSKAPET 12. NOVEMBER 2008        

 

0057/08       08/01170                                                                                                         

BUDSJETT 2009. ØKONOMIPLAN 2009 - 2012. MED KOMMENTARER    

 

0058/08       08/01140                                                                                                         

NOU 2007:13 - DEN NYE SAMERETTEN - UTSETTELSE                

 

0059/08       08/01108                                                                                                         

IKT - MØTEROMMET/KOMMUNESTYRESALEN                            

 

0060/08       08/01152                                                                                                         

VIDEOKONFERANSESTUDIO KOMMUNEHUSET                           

 

0061/08       08/01148                                                                                                         

OPPFØLGING AV SENIORSAMTALE MED RÅDMANNEN           

 

 

 

Oteren, 06.11.2008

 

 

 

Hanne Braathen (s.)                                                              Klara Steinnes

ordfører                                                                                 sekretær

 

 


REFERATSAKER FORMANNSKAPET 12. NOVEMBER 2008

 

 

Saksbehandler:

Klara Steinnes

Arkiv:

 

 

Arkivsaksnr.:

08/01167

Gradering:

 

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0056/08     Formannskapet                                                                        12.11.2008

 

Vedlegg:

 

1.      Fylkesmannen – forslag til statsbudsjett for 2009 – det økonomiske opplegget for kommunene

2.      Fylkesmannen – fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2009 for Troms fylke

3.      Skibotn Bygdeutvalg – referat fra styremøte 23.10.08

4.      Troms Fylkeskommune – oppstart av planprosess – fylkesplan for Troms 2010 – 2013

5.      Kommunal- og reg. dep – tilskot til lokale folkevalde grupper

6.      Troms Fylkeskommune – folkehelsesamarbeidet i Troms, tilbud om ny avtale 2009

7.      Nordma – vedr. forslag om speilvending av reservasjon mot uadressert post

8.      Troms Fylkeskommune – plan for omstillingssatsing i Troms og prioriteringer for 2008 – fylkesrådets vedtak

9.      Forhandlingsprotokoller

10.  Uttalelse fra KS-konferansen - Hurtigruta, Kyst-Norges viktigste transportåre, en unik merkevare - regjeringen må handle straks

11.  Fylkesmannen - tildeling av skjønnsmidler 2008 til fornyingsprosjekt og som ekstraordinær støtte

12.  Reindriftsforvaltningen Troms - søknad om fradeling av tomt til eksisterende bygningsmasse, eiendommen 45/2-206, Brennfjell leir, Storfjord kommune - ny behandling

13.  Rådmannen - bestillinger om tre utredninger

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Sakene ble referert.

 

 


BUDSJETT 2009. ØKONOMIPLAN 2009 - 2012. MED KOMMENTARER

 

 

Saksbehandler:

Magne Wilhelmsen

Arkiv:

151 

 

Arkivsaksnr.:

08/01170

Gradering:

 

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0057/08     Formannskapet                                                                        12.11.2008

 

Vedlegg: Rådmannens budsjettforslag pr 051108

                Usorterte tiltak

                Økonomiplan 2009 - 2012

 

1.  RÅDMANNENS GENERELLE KOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN FOR 2009 – 2012 OG BUDSJETT FOR 2009.

    

1.1 Innledning

 

Rådmannens forslag bygger på de rammer som er innlagt i regjeringens forslag til statsbudsjett og de nasjonale lønns- og prisforutsetninger. Særlig har den økte rammetildelingen, med vel 10 mill kr netto til Storfjord, gjort budsjettarbeidet lettere.

 

Budsjett for 2009 har overskudd, mens økonomiplanen samlet sett er i balanse for perioden 2009-2012.

Budsjett for 2009 har et beregnet overskudd, som er forutsatt brukt for å dekke opp økonomiplanens underskudd i årene 2010 og 2011. Dersom overskuddet for 2009 reduseres, vil balansen svekkes tilsvarende og kommunen kan risikere å havne på ”Robek-lista”. Balansen i økonomplanen kan derfor ikke svekkes.

 

Til grunn ligger ellers kommunestyrets føringer som ble gitt ved behandlingen 27.10.2008. Kommunestyrets vedtak fra juni 2008 om 5- % kutt i 2009 er tonet ned til fordel for balanse i økonomiplanperioden. Dette underbygges også via de føringer og satsinger kommunestyret gjorde 27.10.08.

 

1.2 Sentrale moment i budsjett og økonomiplanen

 

Rådmannen har prioritert satsing på hjemmebaserte tjenester i økonomiplanperioden, og regner med at kommunen innen utløpet av 2012, skal ha omprofilert sin eldretjeneste, med økt vekt på hjemmebaserte tjenester. Det er innlagt betydelige midler til oppbygging av hjemmebaserte tjenester, som over tid vil gi brukerne stor trygghet i sitt valg om å bo hjemme.

Det er lagt stor vekt på at satsingen har et så stort volum at det gir reell økt trygghet for alternative valg til dagens sett fra brukerne og de pårørende.

 

De nærmere forutsetninger fremgår delvis av budsjettkommentarene under helse- og sosialsjefen og av stillingsopprettelser. Rådmannen tar sikte på at det legges fram en oppdatert handlingsplan for eldreomsorgen parallelt til kommunestyrets budsjettmøte. Planen tas via helse- og sosialstyret.

 

Det forutsettes at omleggingen følges nøye gjennom skrittvis evaluering og eventuelt justering av innhold/tiltak.

 

Omleggingen er i samsvar med kommunestyrets føringer 27.10.08.

 

Innenfor næring og utvikling, jamfør kommunestyrets vedtak fra juni 2007 og 27.10.2007, er det innlagt midler til:

1: Forlengelse av engasjement Nordkalotthuset for 2009 gjennom konsesjonskraftinntekten.

    Det er avsendt søknad om ekstern finansiering av dette tiltaket, som ikke ventes ferdig

    behandlet før over nyttår 2009. Dersom ekstern finansiering gis, vil dette erstatte uttak av

    konsesjonskraftinntekten, som dermed kan benyttes alternativt etter politisk vedtak av

    kommunestyret. Konsesjonskraftinntekten forutsettes fra 2009 av brukt i samsvar med

   forslaget til nye næringsvedtekter

2: Det er innlagt midler til utarbeiding av reguleringsplan for Skibotn, med grunnlag i

    tettstedsplanarbeidet og i samarbeid med Statens Vegvesen.

3: Det er oppført egenandel på kr 400 000 årlig i 2009 og 2010 til utarbeiding av

    kystsoneplan. Rådmannen antar at en full kystsoneplan vil koste inntil 2 mill kr. Det må

   dermed skaffes ekstern tilleggsfinansiering på resten.

 

   Rådmannen viser ellers til egen saksframstilling på oppfølging av dette, som er bestilt av

   ordfører til kommunestyrets møte allerede 18.11.2008.

 

Rådmannen skulle gjerne ha økt avsetning til næringsutvikling utover det som er innlagt. Det har ikke vært mulig å finne plass til dette innenfor økonomiplanens ramme.

 

I samsvar med vedtak i kommunestyret 27.10.2008, har rådmannen lagt inn reduserte

rammer for Elvevoll oppvekstsenter for 2009 med helårsvirkning i 2010. Anlegget er

forutsatt ivaretatt driftsmessig. Bl a vil barnehagen fortsette sin drift. Det må senere utredes hva anlegget kan brukes til, til best mulig nytte for kommunen og lokalsamfunnet.

Dette vil kunne være en naturlig oppgave for ”Vestersidaprosjektet”.

 

I investeringsbudsjettet for 2009 er investeringsrammen øket fra 4 mill kr til 5 mill kr for nye omsorgsboliger på Engstadjordet gjennom omdisponering av eldre låneopptak. Utvidelsen er ment brukt til fullføring av to boenheter i underetasjen som på sikt gir plass til flere brukere. Til sammen blir det da fire boenheter, samt en avlastingsbolig og personalrom. Rådmannen har dessverre ikke funnet plass for økt bemanning ved omsorgsboligene i 2009 innenfor økonomiplanens rammer, og forutsetter at bemanning og drift utredes nærmere. Oppstart vil kunne skje på slutten av året.

 

I investeringsbudsjettet er ellers tiltak skjøvet ut i tid for å få plass innenfor den økonomiske ramme. Dette fremgår av rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan.

 

Rådmannen ser at kommunesektoren vil spille en sentral rolle i den lavkonjunktur som man når ser ut til å gå inn i, og hadde gjerne sett at det var mer konjunkturmidler å spille på, for å holde oppe sysselsettingen.

 

2. GENERELT OM ØKONOMIPLANEN

2.1.        Lovbestemmelser og kommunalt reglement

Kommunelovens § 44 sier følgende:

1.      Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan.

2.      Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår.

3.      Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte.

4.      I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. § 46 nr 6.

5.      Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunes virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen.

6.      Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt.

7.      Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen.

8.      Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering.

 

Storfjord kommunes prosess for økonomiplanbehandlingen er beskrevet i økonomiplanreglementets kap. 2.2. Behandlingsprosessen er nærmere beskrevet slik:

 

Behandling av økonomiplanen skal skje i henhold til kommunelovens § 44, og med følgende behandlingsprosedyre:

 

1.      Rådmannen utarbeider et helhetlig og balansert forslag til økonomiplan inkludert årsbudsjett gjennom en administrativ prosess som han har ansvaret for å organisere og gjennomføre.

2.      Rådmannens oversender forslaget til øk.plan/budsjett til ordfører.

3.      Formannskapet behandler forslaget foreløpig.

4.      Utvalgene behandler sine respektive driftsbudsjett.

5.      Formannskapet behandler saken, og vedtar en innstilling til kommunestyret. Innstillingen sammen med beslutningsgrunnlaget (rådmannens forslag) legges ut til offentlig gjennomsyn i henhold til lovens minstekrav – 14 dager. Formannskapet har et særlig ansvar for å påse at innstillingen som legges ut samsvarer best mulig med de politiske intensjoner for det fremtidige vedtaket i kommunestyret.

6.      Kommunestyret behandler saken og fatter vedtak.

2.2.        Metodebeskrivelse

Driftsenhetene iverksatte arbeidet med rullering av økonomiplanen i august. Følgende tidsplan har blitt lagt til grunn:

  • Driftsenhetenes bidrag til rådmannen oversendes: innen 15. oktober
  • Rådmannens forslag oversendes til ordfører: 3. november
  • Orientering om rådmannens forslag i formannskap: 12. november
  • Behandling i sektorstyrene: medio november
  • Ordinær budsjettbehandling i formannskapet: 26. november
  • Budsjettbehandling i kommunestyret: 17. desember

 

Arbeidet som har munnet ut i rådmannens forslag til handlingsprogram har gått gjennom følgende faser:

 

1. Disponible driftsmidler i økonomiplanperioden har blitt utledet ved å

  • Framskrive generelle inntekter fra 2008-nivået, og presisere hvilke forutsetninger som blir lagt til grunn for de enkelte inntektspostene
  • Anslå netto finansieringsutgifter (avdragsutgifter, renteutgifter, renteinntekter og aksjeutbytte) ved å legge til grunn avdragplanene for eksisterende lån, planlagt låneopptak i 2008, samt å bruke forutsetninger for fremtidig rente- og inflasjonsutvikling.

 

2. Dagens driftsnivå har blitt fremskrevet ved å konsekvensjustere rammene vedtatt for 2009. Justeringene har til hensikt å fange opp upåvirkelige endringer i bevilgningsbehovet i forhold til 2009-nivået.

3. Differansen mellom disponible driftsmidler og fremskrevet driftsnivå angir størrelsen på disponible midler til nye tiltak. Disse midlene kan både benyttes til rente- og avdragsbetjening på nye eksterne og interne lån, og til ordinære driftsutgifter. (Dersom størrelsene er negative, beskriver de behovet for balanseringstiltak før nye tiltak er lagt inn.)

4. Enhetene har fremmet samlede og prioriterte forslag om nye tiltak i økonomiplanperioden. Disse er gjengitt i vedleggsdelen til dokumentet.

5. Rådmannens forslag til investeringsprogram har blitt satt opp i ikke prioritert rekkefølge per år.

6. Forslag til nye prioriterte driftstiltak er satt opp.

 

2.3.        Balansekravet

 

En økonomiplan skal være i balanse; utgifter og inntekter skal være like store. Kommunebudsjettet er splittet i to deler; et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett som hver for seg må tilfredsstille dette kravet. Balansebegrepet er imidlertid ikke så enkelt som det kan se ut ved første øyekast. Det inneholder to dimensjoner; for det første det som inneholder den kortsiktige finansielle balansen, - at penger ut av kommunekassens driftskonto og penger inn til denne kontoen summerer seg til samme beløp. Men i tillegg kommer hensynet til balanse i form av langsiktig økonomisk bærekraft.

 

Finansiell balanse. Kommunekassens pengestrøm består av to kretsløp. Det eksterne; som inneholder alle betalbare forpliktelser og inntektsstrømmer i forhold til omgivelsene. I tillegg kommer de interne transaksjonene; utgifter som kan finansieres med fondsmidler og disse blir da inntektsført som bruk av fond. I tillegg har man utgiftsføringer i driftsbudsjettet av fondsavsetninger og overføring av midler fra drifts- til investeringsbudsjettet. Det finansielle balansekravet i kommuneloven skiller ikke mellom eksterne og interne transaksjoner. Man kan altså balansere opp et budsjett eller en økonomiplan ved å bruke av fondsmidler. På kort sikt kan det dermed være en underdekning i det eksterne kretsløpet dersom man har dekning for dette gjennom bruk av tidligere avsetning.

 

Langsiktig økonomisk balanse. En bærekraftig økonomi på lang sikt vil kreve en viss margin mellom eksterne driftsinntekter og eksterne driftsutgifter. Dette fordi en del av investeringene må finansieres med egenkapital. Alternativt må alt skje i form av låneopptak og tilskuddsmidler. Dette kan gå greit dersom man har svært lavt investeringsbehov. Dersom årlig låneopptak ikke er større enn det man årlig belaster driftsbudsjettet med i form av avdrag på eksisterende lån, vil det ligge til rette for en balansert utvikling. Svært få kommuner er i en slik situasjon, og manglende egenfinansiering vil føre til at gjeldsnivået øker. Dette fører i neste omgang til økte rente- og avdragsutgifter. Man må altså ha en viss driftsmargin, - en viss størrelse på netto driftsresultat for å ha en langsiktig økonomisk balanse. Netto driftsresultat kan man bruke til investeringer enten samme år som det oppstår i form av overføringer fra drifts- til investeringsbudsjett, eller i form av fondsavsetninger til senere års investeringer. Med en netto driftsmargin (netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter) på rundt 3-3,5 %, antas det i alminnelighet at man er i stand til å ha økonomisk balanse på lang sikt.

 

I år med høye investeringer vil driftsinntektene bli blåst opp, fordi kompensasjonen for momsutgifter skal føres i driftsregnskapet. Dette er engangsinntekter knyttet til investeringene, og netto driftsmargin bør justeres for disse inntektene dersom man skal få et klart bilde av sunnhetstilstanden.

 

3.        KOMMUNENS RAMMEBETINGELSER

3.1.        Befolkningsutvikling

3.1.1.Utvikling i befolkningen siste 7 år

 

Tabellen under viser utviklingen i folketallet de siste 7 årene. Tallene er pr 1.1. hvert år.

 

 

Samlet sett har folketallet i kommunen hatt en økning de siste syv årene. Pr. 01.01.08 viser de endelige tallene at det er 1 893 innbyggere i Storfjord. Tall fra SSB viser imidlertid en nedgang på 21 personer pr. 2. kvartal (til 1 872) i 2008.

 

3.1.2.Prognose folketall for neste år og for økonomiplanperioden

 

Mange kommuner, spesielt kommuner med stor fraflytting, opplever dagens ordning med oppdatering av befolkningstall midt i budsjettåret som problematisk. For å styrke forutsigbarheten for kommunene avvikles oppdatering av befolkningstall midt i budsjettåret ved beregning av innbyggertilskudd og utgiftsutjevning. I stedet benyttes befolkningstall fra 1. juli året før budsjettåret. På den måten får kommuner med befolkningsvekst uttelling for nye innbyggere relativt raskt, samtidig som at rammetilskuddet er kjent før budsjettåret.

 

Innbyggertilskudd (inkludert inntektsgarantitilskuddet) og utgiftsutjevningen beregnes derfor med befolkningstall per 1. juli 2008. Øvrige kriteriedata er fra 1. januar 2008 (som tidligere).

 

Oppdatering av befolkningstall i inntektsutjevningen videreføres, per 1. januar i budsjettåret.
Dette for at vekstkommuner raskest mulig skal få kompensasjon for nye innbyggere.

 

 

Prognosen for folketallsutviklingen bygger på kommunens egne vurderinger. 

Prognosen er lagt til grunn for beregning av de frie inntektene.

3.2.        Frie inntekter

Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (fra private og foretak), eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringskilden for driftsrammene.

3.2.1.Skatt og rammetilskudd

Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2009 på 8,4 milliarder kroner, dvs. en realvekst på 3 %. Bortsett fra 2006 er realveksten i 2009 den sterkeste på svært mange år.

 

Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter i 2009 legges det til grunn en pris- og lønnsvekst i kommunal sektor på 4,5 % (kommunal deflator). Dette bygger bl.a. på et lønnsvekstanslag på 5,0 % i 2009. Den kommunale skattøren for personlige skattytere foreslås økt fra 12,05 pst. i 2008 til 12,80 pst. i 2009, dvs. med 0,75 prosentpoeng. Skattøren er tilpasset forutsetningen om at skattenes andel av de samlede inntektene skal reduseres fra 47 % i 2008 til 45 % i 2009. Økningen i skattøren har sammenheng med avviklingen av den kommunale selskapsskatten. De inntektene som kommunen mister ved avvikling av den kommunale selskapsskatten kompenseres med en økning i skattøren for personlige skattytere.

 

Fra 2008-2009 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 6,9 % fra RNB-nivå 2008. Kommune i Troms anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 7,5 % fra RNB-nivå 2008.

 

I Troms har 19 av 25 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Storfjord kommune med 16,0 % (mot 2,4 % vekst i 2008).

 

Den sterke veksten skyldes i all hovedsak at kommunen får en sterk økning i småkommunetilskuddet. Kommunen ligger innenfor tiltakssonen, men har tidligere fått regionaltilskudd etter sats som kommunene utenfor tiltakssonen. I og med at alle kommunene i tiltakssonen nå behandles likt vil Storfjord få småkommunetilskudd etter samme sats som de øvrige kommunene i tiltakssonen (som kvalifiserer for småkommunetilskuddet) I tillegg tjener Storfjord kommune på endringer i kriteriedata.

 

Regjeringen sier i Kommuneproposisjonen at utgiftsutjevningen skal tas opp til en bred vurdering når barnehagesektoren skal innlemmes i inntektssystemet i 2011.

 

 

Innlemming av øremerkede tilskudd

 

Opptrappingsplanen for psykisk helse avsluttes i 2008. I tråd med planen innlemmes tilskudd til drift av kommunenes psykiske helsearbeid. Dette utgjør om lag 2 mill. kr. for 2009.

 

 

Anslag over skatt på inntekt og formue. 2008-kroneverdi. 1000 kr. Faste priser 2010-2012.

 

2009

2010

2011

2012

Realøkning

Anslag i 1000 kr

6,9 %

35 050

0,0%

35 050

0,0%

35 050

0,0%

35 050

 

 

Størrelsen på rammetilskuddet er beregnet ved hjelp av egen modell som er distribuert via KS. Denne er oppdatert etter at regjeringen la frem statsbudsjettet for 2009. Det er ikke gitt signaler i Statsbudsjettet om realvekst framover i perioden i frie inntekter.

 

Anslag over rammetilskudd. 2008-kroneverdi. 1000 kr. Faste priser 2010-2012.

 

2009

2010

2011

2012

Realøkning

Anslag i 1000 kr

11,5 %

57 050

0,0%

57 050

0,0%

57 050

0,0%

57 050

 

 

 

 

De enkelte elementene i rammetilskuddet er anslått slik (1000 kr). Faste priser 2010-2012.

 

2009

2010

2011

2012

Innbyggertilskudd før utjevning

Utgiftsutjevning

Overgangsordninger

Utenfor overgangsordn

Nord-Norge tilskudd

Småkommunetilskudd

Skjønnsmidler

Netto inntektsutjevning

 

17 803

15 836

       -114

    

  284

  5 529

     10 857

     933

 

5 922

 

 

 

17 803

15 836

     -114

 

284

     5 529

10 857

  933

 

5 922

 

 

17 803

15 836

-114

 

  284

5 529

10 857

  933

 

5 922

 

 

17 803

15 836

     -114

 

284

     5 529

     10 857

  933

 

5 922

Sum

57 050

57 050

57 050

57 050

 

 

3.2.2.Eiendomsskatt

 

I Storfjord blir det skrevet ut eiendomsskatt for objekter som kommer inn under lovens begrep verker og bruk. For verker og bruk er satsen 7 promille. Beløpet er avrundet til kr 7 071 000,-. Dette tilsvarer en nedgang i eiendomsskatten på kr 266 000,- i forhold til 2008.

 

Endringen skyldes at den renten som benyttes ved diskontering av kraftverkenes fremtidige kontantstrømmer økte betydelig fra 2006 til 2007. Renten ble endret fra 4,7 % til 7,1 %.

 

Når renten øker synker verdien av fremtidig kontantstrøm, og da synker også beregnet formuesverdi.

 

Endringen på vel 30 mill skyldes endring i formuesverdien til kraftverket Lavkajokka. Kraftverkets eiendomsskattegrunnlag gikk ned fra ca 64 mill til 31,5 mill.

 

 

Anslag over eiendomsskatt i 2008-kroneverdi. 1 000 kr

2009

2010

2011

2012

7 071

7 071

7 071

7 071

 

Følgende eiere omfattes av eiendomsskatten:

 

Eiendomsskattegrunnlag

Statnett SF

  16 870 000

Netcom ASA

       982 000

Telenor Telecom Solutions

    3 195 913

Troms Kraft Nett

  54 180 000

Troms Kraft Produksjon AS

934 898 000

Sum

1 010 125 913

 

3.2.3.Konsesjonskraftinntekter

Storfjord kommune har en konsesjonskraftmengde på uomstridte 32.900 MWh inklusive kjelkraft og forbruk i Skibotn kraftverk. Det er inngått finansielle gjenkjøpsavtaler med eier av dette kraftverket. Kraftprisen er avhengig av nasjonalt og internasjonalt nivå og kan derfor svinge. Basert på inngått kontrakt for 2009 er det oppført følgende inntekt i faste priser:

 

Anslag over nettoinntekt ved salg av konsesjonskraft i 2008-kroneverdi. 1 000 kr

2009

2010

2011

2012

13 600

13 600

13 600

13 600

 

3.2.4.Momskompensasjon

 

Momskompensasjonsordningen ble endret med virkning fra 2004. I den nye ordningen gis det løpende kompensasjon for momsutgifter som faller utenfor avgiftspliktig område etter momsloven. Ordningen blir finansiert gjennom trekk i rammetilskuddet, men på en slik måte at den enkelte kommune trekkes for en normert sum, mens man får kompensasjon for faktiske momsutgifter. Momskompensasjonen skal inntektsføres i driftsregnskapet, også den som skriver seg fra momsutgifter i investeringsregnskapet. Dersom momskompensasjonen skal brukes til finansiering av investeringer, må dette dermed skje gjennom overføring av midler fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet.

 

Kommunal- og regionaldepartementet sendte i desember 2007 ut på høring et forslag om at merverdiavgiftskompensasjonsinntekter fra investeringer ikke lenger skal føres i driftsregnskapet, slik som i dag, men i investeringsregnskapet. Dette var begrunnet ut fra både regnskapsfaglige vurderinger og ut fra et ønske om å motvirke enkelte negative insentiver ved gjeldende regnskapsføring. For å motvirke innstrammingen som dette kunne medføre på kort sikt, foreslo departementet en overgangsperiode på fem år og skisserte i høringskastet to alternativer.

 

Kommunal- og regionaldepartementet sendte i desember 2007 ut på høring et forslag om at merverdiavgiftskompensasjonsinntekter fra investeringer ikke lenger skal føres i driftsregnskapet, slik som i dag, men i investeringsregnskapet. Dette var begrunnet ut fra både regnskapsfaglige vurderinger og ut fra et ønske om å motvirke enkelte negative insentiver ved gjeldende regnskapsføring. For å motvirke innstrammingen som dette kunne medføre på kort sikt, foreslo departementet en overgangsperiode på fem år og skisserte i høringsutkastet to alternativer.

 

På bakgrunn av høringsuttalelsene har departementet endret forskriften. Endringene vil få betydning for kommunenes og fylkeskommunenes budsjetter og regnskaper først fra 2010 av, ikke 2009, som signalene har gått på tidligere.

 

Forskriftsendringen innebærer at merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer skal føres i driftsregnskapet ut budsjett- og regnskapsåret 2013, men fra og med 2010 blir en stadig større andel av den årlige kompensasjonen pålagt overført til investeringsregnskapet. For budsjett- og regnskapsåret 2010 skal minimum 20 prosent av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. For 2011 skal minimum 40 prosent overføres, for 2012 minimum 60 prosent og for 2013 minimum 80 prosent. Fra og med budsjettåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og føres i investeringsregnskapet. Dette er i tråd med det som i høringsutkastet ble beskrevet som alternativ 2, med den forskjell at overgangsperioden starter i 2010 istedenfor 2009.

 

Fram til og med budsjett- og regnskapsåret 2013 skal merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer, som i dag, inntektsføres i driftsregnskapet. I denne perioden vil det altså ikke være anledning til å inntektsføre denne kompensasjonen i investeringsregnskapet.

Den pålagte overføringen fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet vil være å anse som midler reservert særskilt formål og derfor være unntatt strykningsreglene i driftsregnskapet etter regnskapsforskriften § 9 første til tredje ledd.

 

Forskriftens krav om å overføre deler av den årlige kompensasjonen fra drifts- til investeringsregnskapet er et minimumskrav. Kommuner og fylkeskommuner står naturligvis fritt til også å vedta at en større del av, eventuelt hele, kompensasjonen fra investeringer skal overføres til investeringsregnskapet. Dersom driftsregnskapet i slike tilfeller skulle vise seg å gi et regnskapsmessig merforbruk ved regnskapsavslutningen, slik at stykningsreglene kommer til anvendelse, vil eventuelle overføringer utover minimumskravene ikke være unntatt strykningsreglene (med mindre overføringen er vedtatt av andre enn kommunestyret eller fylkestinget selv, jf. forskrift om årsregnskap og årsberetning § 9 første ledd første punktum).

 

Nivå på momskompensasjon på drift er kr 2 750 000,- noe som tilsvarer forventet nivå på driftsregnskapet for året 2008. Rådmannen forutsetter samme driftsnivå og viderefører beløpet i økonomiplanperioden.

 

Beregningen av momskompensasjon på investeringer i økonomiplanen er beskrevet under delkapittel om investeringer.

3.2.5.Andre generelle statstilskudd

Posten består av to ordninger som er aktuelle for Storfjord:

  • Tilskudd til ressurskrevende brukere
  • Kompensasjon for normerte rentekostnader for lån til renovering og bygging av skolelokaler

 

 

Ressurskrevende brukere

 

I statsbudsjettet for 2009 er det foreslått en økning i finansieringsordning for ressurskrevende brukere. Fra 2008 økte statens medfinansiering av kommunenes utgifter til personer som har et omfattende behov for pleie - og omsorgstjenester. Dette kan være psykisk utviklingshemmede eller fysisk funksjonshemmede. Staten dekker nå 85 % av kommunens utgifter som overstiger 800.000 kroner per person som mottar pleie - og omsorgstjenester. Statens bidrag øker dermed fra 2 milliarder kroner i 2007 til 3,3 milliarder i 2009.

 

Tilskuddet for Storfjord kommune fremskrives flatt og det beregnes kr 3 400 000,- fra og med budsjettåret 2009. Kommunen taper på ny finansieringsordning for ressurskrevende brukere og kompenseres gjennom ordinære tildelinger av skjønnsmidler fra fylkesmannen med ca kr 200 000,- for 2009.

Rentekompensasjon

 

Rentekompensasjon for skolebygg var en ordning som ble innført i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

 

Regjeringen etablerer en ny ordning for investering i skolebygg og svømmeanlegg i sitt forslag til statsbudsjett for 2009. Investeringsrammen for kommuner og fylkeskommuner vil være på 15 milliarder kroner over åtte år. To milliarder vil kunne brukes i 2009.

 

 

Øvrige generelle statstilskudd 2008 kroneverdi. 1 000 kr.

 

2009

2010

2011

2012

Tilskudd ressurskrevende brukere

Rentekompensasjon skolebygg

3 400

313

3 400

313

3 400

313

3 400

313

Sum

3 713

3 713

3 713

3 713

 

3.3.        Renteinntekter og utbytte

Vi har basert oss på følgende forutsetninger ved beregningene:

 

 

2009

2010

2011

2012

Nom. Rente på likvide midler

Inflasjon

Aksjeutbytte

4,5%

2,5%

0,125 mill

4,5%

2,5%

0,125 mill

4,5%

2,5%

0,125 mill

4,5%

2,5%

0,125 mill

 

 

 

Anslag over renteinntekter og aksjeutbytte i økonomiplanperioden. 2008-kroneverdi. 1 000 kr.

 

2009

2010

2011

2012

Ordinære likvide midler

Aksjeutbytte

1 000

125

1 000

125

1 000

125

1 000

125

Sum

1 125

1 125

1 125

1 125

 

 

3.4.        Renteutgifter

 

I 2008 har renten beveget seg oppover, og mest for den korte enden av rentekurven. I forbindelse med finanskrisen har Norges bank satt ned styringsrenten med 1 prosentpoeng i løpet av oktober 2008 til 4,75%. I en pengepolitisk rapport går det fram at Sentralbanken legger opp til at styringsrenten bør ligge i intervallet 4,0 til 5,0 prosent fram til neste rapport i mars.

 

41,8 % av kommunens låneportefølje pr 01.11.08 er knyttet til fastrentebetingelser på mellom 3,60 og 4,35% med varierende bindingstid (2011-2015). Vi har forutsatt at renten forholder seg til dagens nivå, og har lagt til grunn en gjennomsnittrente på 5,50% i 2009, og holder renten uendret for resten av økonomiplanperioden.

 

Ved beregning av lånesaldo er det tatt utgangpunkt i lånegjeld 01.01.09 med fratrekk for budsjetterte avdrag. Det er foreløpig ikke tatt opp nytt lån for budsjettåret 2008, mens det for rammelånet for budsjettåret 2007 på kr 61 833 000 er utbetalt kr 30 000 000,- i 2008.

 

Det foreslås videre at 50 % av nytt opptatt lån kr 61 833 000,- får fastrentebetingelser fra 1.7.2009. Man antar og kunne oppnå en rentegevinst på 1,00 %.

 

Anslag renteutgifter på eksisterende og planlagte eksterne lån til egne formål. 1000 kr

 

2009

2010

2011

2012

Nominell rente

5,50%

5,50%

5,50%

5,50%

Renteutgifter

4 768

6 179

5 935

6 233

 

 

3.5.        Avdrag på innlån til egne formål

Avdragsutgifter og avdragsinntekter på formidlingslån blir ført i kapitalbudsjettet, derfor betegnelsen ”egne formål”. I fremskrivningen har vi lagt til grunn minimumsavdrag og bakgrunnen for beregningen for 2008 er saldo 1.1.08 i balansen på anleggsmidler og lån.

 

Anslag over avdragsutgifter på eksisterende og planlagte eksterne lån til egne formål. 2008-kroneverdi. 1 000 kr.

2009

2010

2011

2012

5 000

7 000

8 000

8 000

 

I kommunelovens § 50.7 a) er det fastsatt en nedre ramme for størrelsen på de årlige avdragene:

”Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter nr. 1 og nr. 2, skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte.”

 

Avdragstiden på kommunens lån skal som minimum altså reflektere levetiden for anleggsmidlene. Se for øvrig kommentarer under kapittel 3.6 investeringer.

 

3.6 Investeringer

 

Vedlegg investeringsprogram viser en oversikt over tiltak investeringsprogram for 2009-2012.

 

 

3.6.1 Momskompensasjon for investeringer

 

Under visse forutsetninger om formålet, har kommunen krav på kompensasjon for alle momsutgifter både til drifts- og investeringsformål.  Et av unntakene er når virksomheten er registrert som avgiftspliktig etter m.v.a. lovens § 11.1. For Storfjord gjelder dette VAR-området. Et annet unntak er dersom anleggsmidlene blir solgt til andre.

 

All momskompensasjon skal inntektsføres i driftsregnskapet. Dersom man velger å anvende kompensasjonen til finansiering av investeringer, må midlene overføres til investeringsbudsjettet.

 

Med unntak for VAR-området er alle investeringsutgifter i investeringsprogrammet beregnet inklusiv mva. Den kompensasjonsberettigede momsen er beregnet ved formelen MVA=(I*0,9)/1,25*0.25, der I er investeringsbeløpet. Faktoren 0,9 er benyttet for å justere bort en stipulert andel av investeringene som det ikke er beregnet moms på (for eksempel lønnsutgifter til egne ansatte). Prosjekter for grunnerverv er heller ikke omfattet, da de i sin alminnelighet ikke er momsbelagt.

 

Momskompensasjon for investeringer planlagt i 2009 utgjør kr 3,74 mill kroner. Uttak av momskompensasjon i budsjettet er satt til kr 3,74 mill kroner, noe som kan forsvares siden vi har investeringsprosjekter for 2008 som ikke er ferdigstillet/igangsatt.

 

 

3.6.2. Rente- og avdragskonsekvenser av investeringene

 

Det er lagt til grunn følgende:

 

Eksterne lån nedbetales over 30 år etter serieprinsippet, med første avdrag året etter investeringsåret.

 

Eksterne lån får en rente på 5,5 % i 2009, og deretter samme prosentsats i økonomiplanperioden. I investeringsåret belastes rente for 0,5 år. Dette på grunn av gjennomføringstaksten i 2008.

 

3.6.3. Driftskonsekvenser av investeringer

 

Det er lagt til grunn at investeringsplanen har driftskonsekvenser (utover rente- og avdragsbelastning) for de prosjektene som er satt opp.

 

 

4. DRIFTSBUDSJETTET

 

4.1. BUDSJETTKOMMENTARER KAP. 1.0 og 1.1

 

POLITIKK KAP. 1.0

Kapitlet har en ramme på kr. 2.418.000,-.   Utgiftsnivået er i hovedsak utfra den møteaktivitet som ble bestemt i 2008.  Som følge av forslag fra rådmannen til nytt reglement for politiske godtgjøringer, er bl.a. møtegodtgjøringen pr. dag redusert og satt til kr. 600,- pr. dag.  Dette gir en besparelse på kr. 57.000,- i forhold til sats kr. 800,-. 

 

Faste godtgjøringer til ordfører, varaordfører, f.skapsmedlemmer, ledere for styrene m.m. er beregnet ut fra ordførergodtgjøringen.  Kommunestyret må fastsette ordførergodtgjøringen i budsjettvedtaket.  P.t. følger ordførergodtgjørelsen rådmannens lønn. 

Det er opprettet et nytt ansvar – 1.016 – råd for funksjonshemmede som tildeles samme budsjettramme som eldrerådet.

 

Utbetaling av statsstøtten til politiske partier er igjen overført kommunene gjennom overføring i rammetilskuddet.  Den samlede kommunale støtten er samtidig foreslått halvert til kr. 20.000,-.

 

Utgiftene til Stortingsvalget 2009 er beregnet med en egenandel på kr. 50.000,-.

 

Kontingenten til Tornedalsrådet er under vurdering.  Rådet har kommet med en opptrappingsplan som må godkjennes av kommunestyret.

 

Det er avsatt kr. 165.000,- til reserverte tilleggsbevilgninger for formannskapet.

 

 

SENTRALADMINISTRASJONEN KAP. 1.1

Kapitlet har en ramme på kr. 9.506.000,-.

 

Følgende tiltak legges til grunn:

1.      Det skal utarbeides en sentral kompetanseutviklingsplan basert på en felles kursavsetning.   I dette beløpet inngår kommunens egenandel til særskilt lederopplæring som til slutt skal gi nye 45 studiepoeng til 30 ansatte.  I skrivende stund gjenstår finansiering av de siste 15 studiepoengene.

2.      Kommunestyret har vedtatt at kommunen skal ta inn minst 1 ny lærling pr. år.  Rådmannen foreslår at ordningen reduseres til 1 ny lærling hvert 2. år.

3.      Bemanningen er redusert med 10 % etter eget ønske fra en ansatt.  Denne hjemmelen beholdes som sekretærressurs i fellestjenesten/merkantile tjenester.

4.      Fortsatt satsing på hms-tiltak og ressurser til utbedring etter vernerundene med sentral post kr. 185.000,- på kap. 1.150.

5.      Seniorpolitisk plan ble vedtatt med virkning fra 01.07.06 med mål om at minst 60% av de som kan gå av med AFP, fortsetter i stilling.  Virkemidlene kan være tilskudd til avdelingen, bonusordning, ekstra ferie, 80 % arbeid med 100% lønn. Det er avsatt kr. 400.000,- til seniorpolitiske tiltak i 2009.  Disse finansieres gjennom bruk av premiefond/AFP-fond i Storebrand.  Det knytter seg imidlertid en viss usikkerhet til hvilke avtaler som blir inngått i avdelingene for 2009.  Dersom det inngås flere/mange avtaler med 80% arbeid og 100% lønn, vil kostnadene blir høyere enn budsjettert.  For ansvarskap. 1.120 er budsjettert lønn til rådmannen for 80/100-ordningen finansiert gjennom økt bruk av premiefondet.

6.      Kommunestyret ba i budsjettvedtaket for 2007 om en gjennomgang av kurspostene på avdelingene med ønske om en mer gjennomtenkt budsjettering.  I 2008 ble disse fordelt etter godkjenning av kommunestyret.  Budsjettering pr. årsverk er videreført for 2009, dog med reduksjon til kr. 1.300,- pr. årsverk.  Øvrige økonomiske ressurser til kurs, reise og opphold, samles i en hovedpott på kap. 1.1 ut fra den fordeling kommunestyret gjorde i 2008.

           

 

 

 

Nye tiltak i 2009:

1.      Kommunens årlige pensjonsutgifter blir i økonomiplanperioden i større grad belastet ved bruk av reserver i premiefondet.  Rådmannen legger opp til økt uttak med kr. 600.000,- pr. år på kap. 1.110.

2.      Opprettelse av fast 20%-stilling som skal arbeide med gjeldsrådgivning på økonomiavdelingen – kap. 1.122.

3.      Opprettelse av 100%-stilling forutsatt NAV-refusjon 75% som bl.a. skal ha ansvar for kommunens innkjøpsordning – kap. 1.122.

4.      Opprettelse av 50%-stilling som IT-konsulent fra 01.06.09 på kap. 1.123.

5.      Servicekontrakt og bedre kommunikasjonslinjer til våre institusjoner er lagt inn på kap. 1.123

6.      Kommunens andel drift av felles dataanlegg for sak- og arkivprogram i Nord-Troms er lagt inn på kap. 1.123.

7.      Lønnsavsetning som følge av lokale forhandlinger for 2008 plasseres i utgangspunktet på kap. 1.199.  Denne budsjettreguleres senere som følge av forhandlingsresultatet.

 

 

 

Grunnbemanning pr. 01.11.08:

 

Sentraladm.:

Rådmann, kontorsjef,                                                                        2      årsverk

Førstesekretær/formannskapssekretær/arkivansvarlig                      0,9   årsverk

IT-konsulent                                                                                       1      årsverk

Lønn – fagleder og lønnsmedarbeider                                              1,5   årsverk

Personal- og HMS-konsulent                                                            1      årsverk

Sentralbord/fellestjenesten                                                                 2      årsverk

Sentralbord/fellestjenesten                                                               0,1   årsverk (vakant)

 

 

Økonomiavd.:

Økonomisjef                                                                                       1      årsverk

Konsulent skatt                                                                                   1      årsverk

Avdelingsleder regnskap og regnskapsmedarbeider                        1,5    årsverk

 

SUM                                                                                                 12    årsverk

 

 

 

Hatteng, 05. november 2008

Trond R. Larsen (s.)

 

 

4.2. BUDSJETTKOMMENTARER FRA OPPVEKST OG KULTURETATEN  BUDSJETT 2009

BUDSJETT 2009 OG ØKONOMIPLAN 09-12 Storfjord kommune
Forslag og kommentarer fra Oppvekst og kulturetaten, okt. 2009, MTL
Kilder: Øk. info nr 3/2009 fra Fylkesmannen i Troms og www.ks.no
________________________________________________________________________

Innledning
I dette budsjettforslaget som legges fram fra etaten, er budsjettet for 2009 ikke tatt ned med 5 % slik kommunestyret vedtok i juni 2008. Det vil utgjøre ca. 1,5 mill for Oppvekst og kulturetaten. Grunnen til at det ikke er gjort, er at det pr. skrivende stund (20.oktober) ikke foreligger et politisk vedtak som sier noe om hvor kuttene skal være. Etatens ”kuttmeny” er derfor vedlagt budsjettforslaget; - ikke som et forslag fra etaten, men som et svar på kommunestyrets bestilling.

Kommunens andel for prosjektet ”Mangfold styrker” er ikke lagt inn som forslag i budsjettet, da vi pr. dato ikke vet om vi i 2009 får statlige midler eller annen ekstern finansiering. Rammetimetallet for skolene for 2009-2010 blir fremmet som egen sak i kommunestyret i løpet av februar/mars 2009. Opplæring/undervisning asylmottak ikke medregnet. Det er lagt til grunn 1, 5 % vikar for de avd. som ikke kan drifte uten å ta inn vikar. Prisjustering framkommer automatisk i ARENA budsjetteringsprogram. Lokale forhandlinger er ikke medregnet i lønn i dette forslagsdokumentet.

Samlet oversikt over regnskap 07, budsjett 08 og forslag for 2009 (netto utgift) pr. ansvar/avd. finnes vedlagt.

Statlige føringer for Oppvekst og kultur for 2009 og framover.

GRUNNSKOLEN
Økt timetall i grunnskolen – økt rammetilskudd til kommunene
Fom høst 2008 økte timetallet med fem timer i barneskolen, 1.- 4. trinn. For skolene betyr det økte lønnskostnader og grunnskolenøkkelen i det økte rammetilskuddet er (i flg. øk.info nr. 3 /2008 fra FM i Troms), vektet opp for å ta helårsvirkning og hensyn til dette. Det er også foreslått 2 timer fysisk aktivitet på barnetrinnet fom høst 2009 (økonomisk halvårsvirkning 2009) ” Regjeringa vil at norsk skule skal vere blant dei beste i verda.”

Retten til gratis frukt og grønt er nå formelt lovfestet. Bestemmelsene som gir rett til gratis frukt og grønt er nå innarbeidet i henholdsvis forskrift til opplæringsloven§ 15-2. Bestemmelsen sikrer alle elever i ungdomsskolen og kombinerte barne- og ungdomsskoler rett til gratis frukt og grønnsaker. Ikrafttredelsesdato var satt til 15.08.2008

Rammetilskuddet til kommunene er ment å finansiere økt timetall i skolen og gratis grønt og frukt til alle elever på skoler med ungdomstrinn.  I Storfjord er Elvevoll OS medregnet.

BARNEHAGER

Foreldrebetaling:
Regjeringen foreslår å videreføre maksimalgrensen for foreldrebetalingen på samme nivå som i 2007/2008. Foreldrebetalingen skal maksimalt utgjøre 2330 kroner per måned for full plass (25 630 kroner per år.) 

Lovfestet rett til barnehageplass:
Regjeringen tar sikte på å innføre en lovfestet rett til barnehageplass fom 2009. Det vil innebære at barn som har fylt ett år innen utgangen av august det året det blir søkt om plass, har rett til barnehageplass. Retten skal oppfylles fra august samme år, og barn skal ha rett til en plass i en barnehage godkjent atter barnehageloven i den kommunen de bor i. Kommunen fastsetter søknadsfrist for opptak i barnehagene og skal ha minimum ett opptak i året.

Kvalitet i barnehagen: Regjeringens mål i Barnehageløftet er videre at det skal være høy kvalitet til lav pris. Det er laget en egen strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren (2007-2010). Barnehagene er under Kunnskapsdepartementets ansvarsområde for å skape gode sammenhenger og helhet i oppvekst og utdanningspolitikken. Det betyr at barnehagenes status som pedagogiske arenaer heves.

 

Investeringstilskudd til nye barnehageplasser

I Statsbudsjettet for 2009 er det foreslått videreføring av midler til 2000 nye barnehageplasser. Ved opprettelse av nye plasser kan kommunene søke om investeringstilskudd som er et engangstilskudd til nyetablerte barnehageplasser som tilfaller den som driver barnehagen (eier av barnehagevirksomheten). Investeringstilskuddet skal bidra til å dekke deler av anleggskostnadene (tomte- og byggekostnader) ved nybygg, tilbygg eller ombygging og dermed redusere finansieringsbehovet (behovet for lån eller egenkapital). Etableringen må føre til en faktisk økning i antall barn med barnehageplass.

 

Rentekompensasjonsordninger

Ny rente og kompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg er foreslått og skal vare i 8 år. Da dette er en helt ny ordning og ikke endelig vedtatt, er det pr. okt ikke foretatt fylkesvis fordeling og heller ikke retningslinjer eller kriterier for tildeling. Det foreslås videre ny rentekompensasjonsordning også for kirkebygg.

 

KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT 2009

 

Konsekvensjustert budsjett er dagens løpende aktivitet (minus ett-års-tiltak 2008) opprettholdes og videreføres inkl. prisjusteringer.

 

Viktig presisering:

Alle nye tiltak, nødvendig innkjøp, nye stillinger mm som avdelingene har behov for og foreslått, er lagt inn under nye tiltak som finnes i samledokument som vedlegg og i ARENA- budsjetteringsprogram som utskrift. Der kan også begrunnelsene for de nye behovene og ønskene leses.

 

For alle avdelinger og budsjettansvarsområder er aktivitetsnivået for 2008 videreført. Lønnsjusteringer, politiske vedtak og tiltak med virkning for flere år, er lagt inn i forslaget. Budsjettet blir automatisk prisjustert i budsjetteringsprogrammet ARENA. Andre endringer blir kommentert under hver avdeling. Betalingssatser i SFO og kulturskole foreslås justert opp med 4, 5 %.

 

Netto driftskostnad for Furuslottet vil gå ned fra og med 2009. Vi ber om at reduksjonen fra 2008, blir beholdt til barnehageformål som foreslått i nye tiltak. Begrunnelse: Storfjordbarnehagene har vært drevet marginalt og nestbilligst i Troms fylke fram til nå. Det trengs sårt opprustning innafor flere områder.

 

Forslag til nye betalingssatser for tjenester knyttet til Oppvekst og kulturetaten

 

Betalingsordning

Sats for 2008

Sats for 2009

Prosentvis vekst

Foreldrebetaling

SFO 100 % plass

 

Timepris korttidsopphold

(har stått uendret i flere år)

 

kr. 1 460,-

kr. 35, -

 

kr. 1 520

kr. 40,-

 

4, 5 %

Foreldrebetaling for 100 % barnehageplass

 

Ekstra dag
Kostpenger pr.mnd

 

kr. 2 330,-

kr. 160,-
kr. 240,-

 

kr. 2 330

 

0 (sentral føring)

 

Foreldrebetaling kulturskole:

ene - undervisning

Instrumentlån:

 

 

kr. 1 590, -

 

kr. 150 pr. halvår

Fom høst 2009:


1 660, -

 

 

4, 5 %

 

 

Det bør vurderes om foreldrebetaling kulturskole også skal følge budsjettår i stedet for skoleår.

 

Søskenmoderasjon: For å øke inntektene kan det vurderes å endre grad av søskenmoderasjonen i både barnehage og SFO.

 

Gjeldende barnehagevedtekter § 9:

”Søskenmoderasjon gis med 50 % av satsen for tildelt plass til 2. og 3.barn. Søskenmoderasjon skal gjelde for SFO og barnehage i Storfjord kommune sett under ett. Når søsken er tildelt hel og halv plass, regnes barnet med hel plass som første barn. Ved deltidsplasser, regnes barnet med størst plass som første barn”. Betaling løper i oppsigelsesmåneden.

 

Gjeldende SFO - vedtekter:

”Søskenmoderasjon, dvs. der mer enn ett barn fra samme familie har plass i SFO, gis med 20 % av satsen for tildelt plass til 2.barn og 40 % for 3.barn og videre.  Når søsken benytter ulikt antall timer pr. uke regnes barnet med størst plass som første barn.  Når samme familie har barn i både kommunal barnehage og SFO, gjelder § 9 i vedtektene for de kommunale barnehagene. ”Søskenmoderasjon gis med 50 % av satsen for tildelt plass nr. 2 og 3.barn. Søskenmoderasjon skal gjelde fro SFO og barnehage i Storfjord kommune sett under ett. Når søsken er tildelt hel og halv plass, regnes barnet med hel plass som første barn. Ved deltidsplasser regnes barnet med størst plass som første barn.”

Kostpenger barnehage nest høgeste sats i Nord Troms. SFO full plass: nest laveste sats i Nord-Troms

 

 

Voksenopplæring – ansvar/funksjon 1.200.213

 

Regjeringen har forslått å etablere et nytt grunntilskudd for kommuner med 150 personer eller færre i person­kretsen for rett og plikt eller rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjons­loven. Tilskuddet foreslås utbetalt i to satser, høy sats til de kommunene som har mellom 4 og 150 personer i personkretsen og lav sats til de som har mellom 1 og 3 personer i personkretsen. Høy sats vil utgjøre om lag 390 000 kroner og lav sats om lag 150 000 kroner i grunntilskudd. Tilskuddet for øvrig er pr. person (pr. capita tilskudd) kr. 18 150,- 1. år, kr. 29 980 2. og 3. år og kr. 18 780, 4. og 5.år. Dette er uavhengig av når undervisninga skjer. Disse rettighetene er enkeltvedtak med klageadgang. Dersom en kommune har innvandrere (som Storfjord), så blir samlet tilskudd lavt pr. år, mens kostnadene til undervisning er de samme. Det er derfor en uforutsigbar utgift og vi har lagt oss på erfaringstall når det gjelder å stipulere inntekter for 2009. Antall personer i personkretsen registrert i NIR per 15. januar 2009 vil ligge til grunn for endelig fastsetting av satsene og utbetaling til kommunene.

 

Elvevoll Oppvekstsenter – ansvar/funksjon 1.214. 202/202/211

Grunnskoledel – barnetrinn, SFO og barnehagedel

 

Driftsbudsjett: 8 elever i grunnskolen, 3 elever i SFO og 7 barn (12 plasser) i barnehage

Skolen tilbyr samiskundervisning. Ingen elever velger finsk. Pga nedgang i elevtall er bemanning tatt ned i hht antallet barn. I barnehagen er det er flest barn fra 0-3. Eksakt statstilskudd kan ikke beregnes på nåværende tidspunkt da det er årsmeldingen (barnetall, alder og oppholdstid) pr 15.desember 2008 som legges til grunn for tildeling fra staten. Vi har lagt nåværende barnetall til grunn. Foreldrebetaling er beregnet i hht nåværende antall barn i barnehagen.

 

Investeringsbudsjett: Det er nødvendig å pusse opp badet tilknyttet barnehagen, eller vurdere å flytte barnehagen opp fra kjelleren. En flytting vil medføre noe ombygging.

 

 

 

Hatteng skole ansvar 1.210 Grunnskole og SFO

Driftsbudsjett: Skolen har elever i 155 grunnskolen og 22 barn i SFO. Antall barn i SFO har gått betraktelig ned fra forrige skoleår. Skolen tilbyr finsk - og samisk undervisning. Rammetimetallet er vedtatt økt fom aug. 2008 og tiltakene får helårsvirkning i 2009. Lærer og assistentlønn er beregnet i hht vedtatt økning. Sentral avtale om seniortiltak for lærere (nedsatt lesetid), i hht særavtale er innarbeidet.

 

Investeringsbudsjett: rehabilitering av gymbygg tilknyttet Hatteng skole har vært foreslått i flere år, men er blitt skjøvet fram i tid i økonomiplanen. Andre investeringsobjekter er blitt prioritert. Kostnad: se plan for investeringer 2009-2012

 

Skibotn skole ansvar 1.212 Grunnskole og SFO

Driftsbudsjett: Skolen har 95 elever i grunnskolen og 28 barn i SFO. Antallet barn i SFO er økt betraktelig og det er godkjent midlertidig økning av tilgjengelig areal. Det har også vært nødvendig å øke assistentressursen noe pga. normen i kommunens vedtekter. Skolen tilbyr finsk - og samisk undervisning. Rammetimetallet er vedtatt økt fom aug. 2009 og tiltakene får helårsvirkning i 2009. Lærer og assistentlønn er beregnet i hht vedtatt økning. Seniortiltak i hht særavtale undervisningspersonale er innarbeidet.

 

Investeringsbudsjett: ombygging av Skibotn skole var vedtatt utført i 2008, men ble utsatt pga investeringsstoppvedtaket i kommunestyret vår 2008. Kostnad: se plan for investeringer 2008 og 2009-2012

 

Oteren barnehage- ansvar 1.220 og 211

Driftsbudsjett: Aktivitetsnivå videreføres. Barnehagen har 36 plasser, 27 barn.

Inntekter: Driftstilskudd fra Staten er beregnet og baserer seg på barnetall pr. okt 2008. Foreldrebetaling 2009 er stipulert i hht barnetall pr. okt. 2009.

 

Investeringsbehov: rehabilitering, ombygging av Oteren barnehage er kommet opp pga. endring i barnegruppen (flere små barn) og behovet for renovering av en del av bygget. Det kan vurderes om noe av opp-pussinga kan gjøres som vedlikehold over driftsbudsjettet.

 

Furuslottet barnehage- ansvar 1.222.211/201

Driftsbudsjett: Furuslottet er blitt godkjent på nytt, da arealet tilsa at det er plass til flere barn. Barnehagen er godkjent for 46 plasser og det er 38 barn, tilsvarende 46 plasser pr. okt 2008. Pga. økning i barnetall i kretsen, har det vært nødvendig å øke bemanningen i hht norm i barnehagelov og avtaleverk. Bl. a er styrer i full lederstilling i hht avtaleverk. Inntakter: Drifttilskudd fra Staten er beregnet og det baserer seg på barnetall pr. okt 2008.  Foreldrebetaling 2009 er stipulert i hht barnetall pr. okt. 2008.

 

Investeringsbudsjett: Ny avdeling for å sikre full barnehagedekning i kommunen, her: Skibotn krets. Begrunnelsene er innarbeidet i kommunens plan for full barnehagedekning.

 

Kulturskolen - ansvar 1.216

Driftsbudsjett: Aktivitetsnivå videreføres. Kulturskolen gir tilbud om individuell instrumentalopplæring, to barnekor, to band og malekurs. Det er i alt 2, 5 stillinger fordelt på 5 personer.  Kulturskolen har undervisning på Hatteng skole, Skibotn skole, Elvevoll Oppvekstsenter og på Lyngenfjord. På Lyngenfjord er det også kontor for kulturskolerektor og personalrom. Lokalene er fortsatt i svært dårlig forfatning. Det skjer lite vedlikehold og bygningen forfaller. Det er gått vernerunde og rapport er skrevet. Skjebnen for Lyngenfjord vites ikke i skrivende stund, men kulturskolerektor flytter kontor fysisk til det nye Rådhuset.

 

Investeringsbehov: Det er behov for rom/lokale på skolene til både lager, undervisning og til arbeidsplass for lærerne. Disse behovene må ses i sammenheng med ombygging av Skibotn skole og rehabilitering gymbygg Hatteng.

Kulturkonsulent – ansvar 1.250, 252, 253,254

Driftsbudsjett: I 2009 videreføres budsjettet fra 2008, med forventet normal aktivitet. Kulturbudsjettet er fordelt på KOSTRA-områdene aktiviteter for barn og unge (herunder tilskudd til UKM), tiltak for friluftsliv, museer (herunder tilskudd til Nord Troms Museum), idrett, kalottsamarbeid, ungdomsklubber og såkalte andre kulturaktiviteter hvor blant annet lønn til kulturkonsulenten er plassert.

 

Investeringsbehov: Ungdomsklubben på Hatteng står uten lokaler dersom Lyngenfjord skal rives, selges eller ikke kan benyttes pga helsefare.

 

Folkebiblioteket – ansvar 1.251

Aktivitetsnivå for den vanlige folkebibliotektjenesten videreføres i 2009 budsjettet, men når planene fullføres mht flytting til kommunehus, er behovene endret. For å imøtekomme behovet for en oppegående bibliotektjeneste, har vi foreslått økning av stilling tilknyttet bibliotek, sørvistorg og voksenopplæring fra 2009. Det er i ferd med å bli laget en egen bibliotekplan for Storfjord og det er søkt om utviklingsmidler fra ABM utvikling. Etaten ønsker at vi skal få til en integrert bibliotektjeneste i kommunen og Fylkesbiblioteket vil bistå oss i dette utviklingsarbeidet.

 

Administrasjon og felleskostnader – ansvar 1.200 Oppvekstsjef

Ulike typer fellesutgifter for grunnskoler, barnehager og kommunens generelle administrasjonskostnader dekkes over dette budsjettet. Det gjelder bl.a kommunens kostnader knyttet til PP- tjeneste for skoler, barnehager og voksenopplæring, skoleskyss, logopedkostnader grunnskole- barnehage- voksne, leie idrettshall Skibotn, interkommunale ordninger som regionkontor for utdanning, Nord Troms studiesenter og etatens andel av leasing bil, driftsutgifter leiebil, kopi og datautstyr, lisenser og datalinjer.

Voksenopplæringsbudsjettet er også under dette budsjettansvaret.

 

Kirke - ansvar 1.2

Det er kommet eget budsjettforslag med behov for nye tiltak fra Storfjord kirke, i alt kr. 1 875 000, (budsjett 2008: kr. 1 316 500) inkl. søknad om tilskudd kr. 400 000, - til innkjøp av ny gravemaskin og maling av kirka, kr. 100 000. Budsjettforslaget fra Storfjord kirke /menighetsrådet er vedlagt. Rådmannens forslag innebærer prisjustert budsjett fra 2008-2009.

 

Kr. 50 000 som tilskudd til Den Luthersk læstadianske menighet er foreslått videreført og det er satt av kr. 22 000 til obligatorisk kommunalt tilskudd pr medlem andre trossamfunn.

 


 

SAMARBEIDSAVTALER under kap. 1.2:

 

Institusjon med beliggenhet:

 

Varighet/type:

Kommunens netto kostnad pr. år:

Ytelse:

 

Nord Troms studiesenter, prosjekt, kontorsted Halti Storslett

Initiativ: Regionrådet

 

Prosjekt fra år til år.

 

kr.  30 000, -

Utdanningsprogrammer mest på høgskolenivå – desentraliserte for flere yrkesgrupper, bedrifter mm

 

Skibotnhallen A/S,

Skibotn

 

 

Avtalen har to års oppsigelsesfrist.

 

 

 

kr. 130 000,-

 

Lokale for lag/foreninger, Skibotn skole mfl

 

Lassagammi,

Skibotn

 

Driftsstøtte fra år til år.
Sekretariatsutleie: 2 års løpende oppsigelsestid. Forutsettes justert årlig.

 

 

Driftsstøtte: kr. 50 000, -

 

 

Storfjord er medeier i stiftelsen og mottar kr. 100 000 i refusjon for sekretariatsstøtte og er arbeidsgiver.

 

Felles regionkontor for grunnskoler, barnehager. Kontorsted: rådhus Skjervøy

 

 

Interkommunal avtale og avtale med Fylkeskommunen

 

Driftsdel: kr. 50 000, -

(fordelingsnøkkel etter innbyggertall)

Samordning og utarbeidelse av planer og tiltak for kompetanseheving for alle grunnskoler, PPT og videregående skoler i regionen.

 

Prosjekt for Nord Troms kommunene og Troms Fylkeskommune ”Individuelt opplæringsløp”,

 

Kontorsted prosjektleder: rådhus Storslett

 

 

Prosjekt 2009-2010

 

Finansiert gjennom statlige skjønnsmidler:

 

Kommunens andel:

kr. 36 000

 

Prosjekt som skal hindre frafall i videregående skole og sikre at alle elever får et individuelt tilpasset opplæringsløp etter evner og muligheter. Samarbeid alle grunnskolene i Nord Troms og videregående skoler.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste.

Kontor: Nordkjosbotn

Interkommunal avtale Balsfjord, Lyngen, Storfjord og Troms Fylkeskommune

Storfjords andel etter barnetall barnehage/skole/VO:

Kr. 647 000 (2009)

 

PP- tjeneste

(rådgiving, sakkyndig vurdering)

Nord – Troms Museum

 

 

Lyngen bygdebok

Eid av kommunene i Nord Troms

Kr.60 pr. innbygger

 

 

Kr. 90 pr. innbygger

Museum med anlegg og stillingshjemmel også i Storfjord

 

 


SAMLEOVERSIKT NETTO UTGIFT 2009 – OPPVEKST OG KULTURETATEN – HOVEDOMRÅDER

Rapportnavn : Netto utgift  

 

Beskrivelse

Regnskap 2007 

Budsjett 2008 

Budsjett 2009 

 

Oppvekst og kultur

 

 

 

 

Sum utgifter

38 588 075 

37 230 594 

40 705 986 

 

Sum inntekter

-11 092 125 

-7 437 385 

-8 366 597 

 

Netto utgift

27 495 950 

29 793 209 

32 339 389 

200

Oppvekstsjef

 

 

 

 

Sum utgifter

4 815 460 

4 312 478 

4 200 757 

 

Sum inntekter

-1 952 404 

-748 100 

-910 000 

 

Netto utgift

2 863 056 

3 564 378 

3 290 757 

210

Hatteng skole

 

 

 

 

Sum utgifter

11 977 449 

12 750 862 

14 062 309 

 

Sum inntekter

-853 861 

-510 000 

-402 500 

 

Netto utgift

11 123 588 

12 240 862 

13 659 809 

212

Skibotn skole

 

 

 

 

Sum utgifter

7 677 026 

7 076 666 

8 285 052 

 

Sum inntekter

-1 149 926 

-411 500 

-431 500 

 

Netto utgift

6 527 100 

6 665 166 

7 853 552 

214

Elvevoll

 

 

 

 

Sum utgifter

2 762 666 

2 676 680 

2 512 534 

 

Sum inntekter

-823 552 

-947 000 

-772 200 

 

Netto utgift

1 939 114 

1 729 680 

1 740 334 

216

Kulturskole

 

 

 

 

Sum utgifter

1 096 615 

1 181 644 

1 298 076 

 

Sum inntekter

-185 399 

-122 000 

-141 397 

 

Netto utgift

911 216 

1 059 644 

1 156 679 

220

Oteren barnehage

 

 

 

 

Sum utgifter

3 201 472 

2 785 009 

3 052 207 

 

Sum inntekter

-2 436 816 

-2 011 785 

-2 121 785 

 

Netto utgift

764 656 

773 224 

930 422 

222

Furuslottet barnehage

 

 

 

 

Sum utgifter

3 793 119 

3 301 497 

4 066 332 

 

Sum inntekter

-3 276 728 

-2 583 000 

-3 483 035 

 

Netto utgift

516 391 

718 497 

583 297 

250

Kulturkonsulent

 

 

 

 

Sum utgifter

1 156 681 

1 289 344 

1 346 667 

 

Sum inntekter

-132 102 

-104 000 

-104 180 

 

Netto utgift

1 024 579 

1 185 344 

1 242 487 

251

Bibliotek

 

 

 

 

Sum utgifter

459 960 

422 847 

451 906 

 

Sum inntekter

-27 532 

 

Netto utgift

432 428 

422 847 

451 906 

252

Kalottsamarbeid

 

 

 

 

Sum utgifter

1 097 

17 250 

17 438 

 

Sum inntekter

 

Netto utgift

1 097 

17 250 

17 438 

253

Ungdomsklubb

 

 

 

 

Sum utgifter

63 887 

15 645 

16 208 

 

Sum inntekter

-63 567 

 

Netto utgift

320 

15 645 

16 208 

 

Kirke

 

 

 

 

Sum utgifter

1 405 963 

1 396 500 

1 396 500 

 

Sum inntekter

 

Netto utgift

1 405 963 

1 396 500 

1 396 500

 

 

 

 

BARNETALLSUTVIKLING

 

Sannsynlige fødselstall 2008 – kunnskap pr. okt:

Hele kommunen: 12 barn (7 i Skibotn, 5 i indre del )

 

SLUTTORD

Etaten kan, dersom ønskelig, redegjøre for flere KOSTRA (kommune - stat rapportering) - tall for sammenligning av kostnader med andre sammenlignbare kommuner. Noen avdelinger har tekster til sitt budsjettansvar. Disse er vedlagt.

 

Sykefravær

Sykefraværet i Oppvekst og kulturetaten har i løpet av 2008 fortsatt å holde seg på et lavt nivå noe som gir bedre kvalitet i tjenestene og penger spart for Storfjord kommune. Jobbrelatert sykefravær henger ofte sammen med arbeidstakernes opplevelse av egen arbeidssituasjon. Mestring av oppgaver, - sammen med tilstrekkelig antall hender, hoder og hjerter på arbeidsplassen, kan være medvirkende årsak til jobbnærvær. Slike faktorer må vurderes opp i mot de til enhver tid tilgjengelige personalressurser som styres gjennom bl. a budsjettvedtak.

 

 

oktober 2008

 

Oppvekst og kultursjef

May-Tove Lilleng

 

 

 

 

Justert budsjettforslag fra Oppvekst og kulturetaten pr. 1.nov.2008

Oppfølging/føringer fra kommunestyret

 

Oppfølging av k-styre vedtak i sak og som gjelder Oppvekst og kulturetaten

 

  1. Administrasjonen tolker vedtaket dit hen at skoledelen av Elvevoll Oppvekstsenter uavhengig av budsjettbehandlingen, er vedtatt lagt ned, jfr vedtakets ordlyd. Administrasjonen har sendt ut vedtaket på høring i hht Opplæringsloven § 8-1. Frist for å komme med innspill er satt til 30.november, helst før. Besparelsen er ikke innlagt i ARENA, da prosessen med høring må gjennomføres.

 

  1. Administrasjonen tolker vedtaket om evt flytting av ungdomstrinnet fra Skibotn til Hatteng skole, ikke er vedtatt, men ønskes utredet gjennom høringer og som en del av budsjettarbeidet for 2009. Administrasjonen har sendt ut vedtaket på høring i hht Opplæringsloven § 8-1. Frist for å komme med innspill er satt til 30.nov., helst før. Besparelsen er ikke innlagt i ARENA da prosessen med høring må gjennomføres.

 

  1. Alle kommuner har 28.okt. 08 fått brev fra KD om tildeling av midler til forsterket opplæring 2009, lesing og regning 1.-4. trinn. Storfjord får kr. 214 000 (halvårsvirkning)- tilsvarende ca. 20 t på de tre skolene til sammen. ”Dept. legger til grunn at landets kommuner slutter opp om regjeringen skolesatsning og at midlene brukes slik regjeringen ønsker det: Til å ansette flere lærere.”

 

 

 

år 2009

Konto i budsjettet

 

 

 

Utført i ARENA

 

Allerede kuttet i forslag 1:

 

 

 

konserter

4000

1.254.385.1240

 

Bokkasse Elvevoll

22000

1.251.370.0110

 

SFO Elvevoll

150 000

1.214.215.0110

 

 

 

 

 

Mulige, nye kutt: forslag 2

 

 

 

Lyngen Bygdebok

90000

1.250.385.3517

opphører

Tilskudd ungdomsrådet

6000

1.250.231.4723

erfaringstall

Den norske kirke 5 %

60000

1.260.390.4731

”alle” må kutte

Den læstadianske menighet

20000

1.260.390.4731

ikke lovpålagt

Tannlegeskyss

20000

1.200.222/223.1710

opphører

Skoleskyss

70 000

1.200.222/223.1710

 

normalgrense for skyss

Kalottsamarbeid

17000

1.252.385.div arter

på vent

1 lærerstilling spes Hatt skole

250000

1.210.202.0120

5 mnd 09

Red svømmeopplæring

30000

1.210/212

leie LHL/+ ass.

Red. bass. oppvarm.Hatt

 

Driftsetat budsjett

7 mnd (juni-des)

Reduksjon kurs/opplæring

40 000

kap.1.2

ledermøte

Reduksjon PPT

80 000

1.200.202.3513

Jfr st.vedtak PPT

Disposisjonsfond SOK

50000

1.200.120.5400

ikke lovpålagt

SUM 1 og 2

909 000

 

 

 

 

 

 

Politisk vedtak – k-styre

(Ikke utført i ARENA)

 

Nedleggelse Elvevoll skole

560000

1.214.202.art

5 mnd 2009

Overflytting u-trinnet Sk

300000

1.212.202. art

5.mnd 2009

SUM

860 000

 

 

 

 

 

4.3. BUDSJETTKOMMENTARER KAP. 1.3 HELSE

 

Fungerende helsesjefs kommentarer til budsjett 2009/økonomiplanen for 2009- 2012

 

Dagens drift er videreført i 2009 med unntak av følgende:

 

1: Legedagen på Skibotn er tatt ut; men satt opp som et nytt tiltak med en årlig ramme på        

   100 000 i 2009 og 200 000 i hvert av årene deretter.

    Det forutsettes utredet legedag på Skibotn i samarbeid med LHL-senteret, jamfør

    kommunestyrets vedtak 27.10.2008.

 

2: Det er foreslått et nytt tiltak med ressurser tilsvarende 40% avdelingsleder helse i samsvar

   med tiltak foreslått i arbeidsmiljøprosessen på helseavdelingen 2007/2008.

   Rådmannen ønsker denne ressursen stilt til disposisjon for seg for nærmere utforming i

   samarbeid med de ansatte i helseavdelingen. Rådmannen har, som et midlertidig tiltak

   konstituert kommunelege 1, Gaute Waldahl som helseleder i tiden 1.11.2008-31.12.2008.

   Innenfor den foreslåtte ramme legges det opp til at bl a helsesekretærfunksjon på legedag

   Skibotn kan dekkes, og at sekretærressurser tilsvarende 30% kan frigjøres til annen bruk.

 

3: Kommunefysioterapeut er innlagt med 40 % driftshjemmel fra 1.1.2009. Dette ivaretar

   pasientrettede tjenester.

 

 

4.4. BUDSJETTKOMMENTARER KAP 1.3 BRUKER-TJENESTEN OG PLO ETATEN

 

Konsekvensjustert budsjett 2009.

Aktivitetsnivået for 2009 er stort sett videreført, med et påslag av lønns- og prisjustering på 4,5 %. Lønnskostnader er fremkommet i det skjemaet som er innført og kvalitetssikret i Notus og som viser alle kostnader i hver enkelt stilling. Nye stillinger som er vedtatt er lagt inn, og stillingsstørrelser og lønnsnivået beregnet pr.01.09.08 er lagt inn som forutsetning, så vi er nokså sikre på at vi nå har de riktige beløpene for 2009.

Den største kostnadsøkning er fortsatt lønns-og pensjonsøkning i en så stor avdeling.

Utover det har det ikke vært rom for store endringer. Etaten har arbeidet med k.styresak 59/ 08  nedtaking 5 %, og forskjellige tiltak er lagt inn til politisk vurdering. Vi har også lagt fram tiltak som rammer brukerne spesielt, og som vi ikke kan anbefale gjennomført, men vi har beskrevet konsekvenser og avdelingens vurderinger av dette, slik det lå i k.styrevedtaket.

 

Innarbeidet i budsjett 2009

Vi har i k.sak 0054/07 opprettet Brukertjeneste i stedet for det gamle sosialavdelinga. Dette er nå innarbeidet i tjenestene og hos brukerne. NAV Storfjord har flyttet inn i kommunehuset fra 15.sept og 1, 5 stilling fulgte med NAV ut av brukertjenesten. Dette er innarbeidet i budsjettet fra 2009. Brukertjenesten og NAV har ryddet og sortert i både tjeneste- og økonomiansvar, slik det fremkommer i budsjettforslaget i Arena.

Avdelingene har kommet med forslag på nye tiltak og investeringer for 2008,  på bakgrunn av erfaringer med  regelmessige budsjettrutiner pr mnd gjennom hele året, og etter prioritetslister i avdelingene.

For 2008 budsjettet ble det ikke lagt inn noe for korttidsfravær. Plo har dessverre stort sykefravær, spesielt på Åsen omsorgssenter / hjemmetjenesten, så det har blitt problematisk å holde budsjettet i avdelingene. Økonomisjefen har til hensikt å budsjettregulere før året er omme, slik at det harmoniserer bedre med det faktiske forbruket. For 2009 har alle avdelinger lagt inn 1, 5 % til korttidsfravær, og det er vi mer fornøyd e med.

Nytt i 2009 er også 1300, kr pr årsverk lagt inn i alle avdelinger. Kompetansegruppa har arbeidet fram for 2008 kr 1815,- pr årsverk. Dette er vi godt fornøyd med, fordi det nå er blitt lik prioritering for opplæring både i de små og store avdelingene. Beløpet er satt ned til 1300 kr for å oppnå innsparing i 2009 budsjettet.

 

Nye tiltak foreslått i 2009

Jeg viser til egen liste over tiltak i avdelingene, og til avdelingenes kommentarer.

 

I)      VALMUEN VERKSTED. 1.372.273.

Drifta fra 2008 videreføres. 200.000 kr til Nærmiljøsentralen er videreført i budsjettforslaget, slik at det er budsjettert med 400.000 i kostnader, men inntekt 200.000 refusjon fra staten. Vi arbeider fortsatt med sterk prioritet for å komme inn på statlig medfinansiering. I 2009 skal 9 nye kommuner tas inn.  

Valmuen har lagt inn økt inntjening 28.500 kr, i forhold til k.sak 59/08 nedtaking 5 %. Ytterligere innsparinger ville redusere inntjeninga på salg, så det er ikke lagt inn.

 

Nytt tiltak

Kostnad

 

50 % midlertidig miljøarbeiderstilling,  i samarbeid med NAV Storfjord, som dekker 50 % stilling.

Dette er et samarbeid som har pågått fra 2007, arbeidsutprøvning i samarbeid med NAV.

 

100.000 kr                   

total kostnad årsbasis

   100 000

 Se vedlegg  Budsjettkommentar fra Valmuen.

 

II)            PU-TJENESTEN , 1.374.254 og 1374.234

Drifta fra 2008 videreføres. De vedtak som ble gjort i 2008 er innarbeidet og stillinger besatt.

 

Nye tiltak

Kostnad

Bemanning ny bolig

380 700

Datanettverk, telefon

25 000

Inventar ny bolig

80 000

50 % fast vikarstilling, samarbeid m Åsen, hj tjenesten, Skibotn

0mgjøring  fra vikarpost, budsjettert 1, 5 %, trenger nye stillingshjemler, budsjettdekning ligger i vikarpost 0310

200 000

Sidestilling turnus skiftarb- turnusarb

434 500

Totale kostnader på årsbasis

920.200

Se vedlegg kommentar fra avdelinga.

Begrunnelse: Driften 1374.254 fra 2008 videreføres. Reell budsjettøkning er 410 000 kr, det gjelder 200 000 kr reduksjon inntekter ressurskrevende brukere, og resten av økningen omfatter lønns- og pensjonsøkninger og prisjusteringer. Pu-tjenesten har redusert 100.000 kr i henhold til ksak om 5 % nedtaking.

Pu-tjenesten bygger en ny bolig som skal være innflyttingsklar 01.09.08, to leiligheter, samt en avlastningsleilighet og kontor til støttekontakt koordinator.

I utredninga om uønskete små stillinger fremkom det et behov for 50 % fast vikarstilling i PU-tjenesten, Åsen omsorgssenter, hjemmetjenesten og Skibotn senter, til sammen 2 stillinger som plasseres i de 4 avdelingene, fortrinnsvis med å øke deltidsstillinger.

Fra 2009 sidestilles vilkår for 3 delt skiftarbeid (33,5 t/uke) og 3 delt turnus (35,5 t/ uke), som gir økning i kostnader fra 01.01.2009, jfr statsbudsjettet. Dette vil inngå i ny modell hjemmetjenesten, der aktiv nattevakt i Pu-tjenesten samarbeider med hjemmetjenesten om aktuelle brukere.

Pu-tjenesten 1.374.234 har nå etablert eget ansvar for støttekontakt / avlastningsarbeid. Det er overført poster fra Pu-tjenesten, Åsen omsorgssenter, brukertjenesten, til sammen 842 000 kr.

Vi har tilsatt egen koordinator i 50 % stilling fra 01.09.08. Etaten mener det vil styrke det faglige innholdet til brukerne, når dette er samlet og ledet fra et område, i stedet for splittet opp slik det var tidligere. Arbeidet med rekruttering og opplæring av støttekontakter og avlastere er en prioritert oppgave for koordinator.

 

III            SKIBOTN OMSORGSSENTER , 1.375.253.

Drifta fra 2008 videreføres, med små justeringer i henhold til forbruk, regnskapstall. Pleietyngden hos brukerne har økt de siste årene, noe som gir behov for økt bemanning. Det er stort behov for en nattevakt i tillegg. Det er fortsatt overbelegg på avdelinga, 10 beboere.  Det arbeides med stort fokus på sykefravær, og med meget godt resultat. Lønnsutgifter er beregnet ut fra nåværende bemanningsplan.

 

Nye tiltak

Endring

20 % stilling kartleggingsteam samarbeid med Åsen – hjemmetj.

80.000 kr

50 % fast vikarstilling, samarbeid m Åsen, hj tjenesten, og Pu-tj

200.000 kr

 

 

Totale kostnader på årsbasis

280.000 kr

Se vedlegg kommentar fra avdelinga.

 

IV          Brukertjenesten   1.350.120, 1.350.233, 1.350.242, 1.351.242, 1.351.243, 1.352.244, 1.352.251, 1.352.252, 1.354.281, 1.368.283.

De vedtak som ble gjort i 2008 er innarbeidet og stillinger besatt. Vi har laget et nøkternt budsjett ut fra kjente utgifter og aktiviteter, og med noe økning på ekstrahjelp i psykisk helse og frivillige tiltak barnevern.

Pr i dag har vi 53 brukere innenfor tjenesten.

Opptrappingsplanen psykisk helse er lagt inn i ramma fra 2009, og det arbeidet er nå lagt på varig drift, slik forutsetninga har vært i hele opptrappingsperioden.

NAV Storfjord er etablert fra 15.oktober, 08, med egen leder og eget budsjett. Overføringer totalt kr 891.000 er gjort slik det framkommer i avdelingsleders kommentar, vedlagt.

Pu-tjenesten 1.374.234 har nå etablert eget ansvar for støttekontakt / avlastningsarbeid. Det er overført poster fra Pu-tjenesten, Åsen omsorgssenter, og brukertjenesten, til sammen 842 000 kr. Fra brukertjenesten er det overført 614.300 kr.

Det er ikke tatt høyde for de tjenester som kommunen skal utøve i forhold til Skibotn Mottak. Arbeidet er plassert faglig og administrativt inn i denne avdelinga, men det lages eget prosjekt -budsjett for dette arbeidet.

 

 

Nye tiltak:

Kostnad

20 % fast stilling fritidskontakt

50 800

30 % sekretærstilling, betjening av ekspedisjon, telefon, henvendelser fra brukere

93 000

Totale kostnader på årsbasis

143 800

Se vedlegg kommentar fra avdelinga.

 

V)       ÅSEN OMSORGSSENTER,  1.373.253.

Drifta fra 2008 videreføres. De vedtak som ble gjort i 2007 er innarbeidet og stillinger besatt.

De tre avdelingene som ble vedtatt i Eldreplanen er nå på plass.: Langtidsavdeling, rehabiliteringsavdeling, og hjemmetjenesten. De tre avdelingene har hver sin fagleder, men det er et behov for mer tid til ledelse ved avdelingene. Dette er prioritert i nye tiltak.

Det er et stort behov for økte ressurser på medisinsk utstyr og medisiner. Selv om vi etterstreber rimelige medisiner der det er mulig, så er dette en stor kostnadsøkning for avdelinga. Pasienter skrives svært tidlig ut fra sykehus, og det følger store utfordringer både til behandling og til medisinsk utstyr.

Pålagt farmasøytisk tilsyn har gitt sterk økning i timeprisen, dette må avdelinga betale.

Åsen har nå straks fått ferdigstillet kontor til hjemmetjenesten og til rehab avdelinga, og det medfører noen engangs kostnader til møbler og utstyr.

 

Nye tiltak

Kostnad

20 % stilling kartleggings team samarbeid med  PU – hjemmetj.- Skibotn om

80.000 kr

50 % fast vikarstilling, samarbeid m hj tjenesten, og Pu-tj, Skibotn om

200.000 kr

20 % administrativ tid fagleder langtid

  80.000 kr

Totale kostnader på årsbasis

360.000 kr

Se vedlegg kommentar fra avdelinga.

 

VI )                HJEMMETJENESTEN, 1379.254

Drifta fra 2008 videreføres.  Antall brukere har økt drastisk de siste årene, så vi har i dag 52 brukere i hjemmebaserte tjenester. Vi har stort problem med å rekruttere ansatte til hjemme -hjelpere, ettersom det er hardt arbeid, har dårlige lønnsvilkår og mye farting rundt i kommunen.

 

Pu-tjenesten 1.374.234 har nå etablert eget ansvar for støttekontakt / avlastningsarbeid. Det er overført poster fra Pu-tjenesten, Åsen omsorgssenter, brukertjenesten, og fra Hjemmetjenesten er det overført 150.000 kr.

 

Nye tiltak

Kostnad

20 % stilling kartleggings team samarbeid med  PU – Åsen .- Skibotn om

80.000 kr

50 % fast vikarstilling, samarbeid m Åsen, og Pu-tj, Skibotn om

200.000 kr

50 % miljøvaktmester

200 000 kr

40 % stilling hjelpemiddelkontakt

 160.000 kr

Totale kostnader på årsbasis

640.000 kr

Se vedlegg kommentar fra avdelinga.

 

 VII)    HELSE- SOSIALSJEF,     1.300.120

Drifta fra 2008 videreføres.  Lønns- og priskostnader utgjør økning.

Etatssjefene har noen felles utgifter som fordeles på alle. Disse postene er fortsatt underbudsjettert i forhold til regnskap. Det gjelder spesielt kommunal bevertning og porto , annonser og gaver.

Nye tiltak

kostnad

Innføring og opplæring / programvare profil- notus- iplos

120.000 kr

Totale kostnader på årsbasis

120.000 kr

 

Anne Dalheim

Etatssjef plo-brukertjenesten             31.10.08.

 

 

 

Ny modell Eldreomsorgen, oppbygging av Hjemmebaserte tjenester.

 

Kstyrevedtak, sak 101/08. Punkt V: PLO- pleie omsorg :

Hjemmetjenesten styrkes. Organiseringen optimaliseres. Eldreplan utarbeides, og det legges til rette for andre tilbud i eldreomsorgen.

 

Dagens bemanning i hjemmetjenesten:         7, 2årsverk inkl. hjemmehjelp

Dagens antall brukere                                    51 brukere ( 26 i Skibotn, 25 indre fjorden)

Fagleder                                                         20 % stilling

 

Ukedag,  dag              200% ( 2) stilling, ettermiddag 100 % ( 1 ansatt), natt         0

Lør/sønd  dag             100%                     ettermidd 100%  ,                   natt         0

 

Måltall: 2009 - 2012

  1. Økt hjemmebaserte tjenester 13 stillinger,
  2. Redusert institusjonsplasser  ca 8 (Åsen 6 plasser til 11 – Skibotn 2 plasser til 7)

 

Foreløpige Beregningstall, nedtaking institusjonsplasser. Max nedtaking

2009

2010

2011

2012

 

2 plasser

1 Skibotn Oms

1 Åsen Oms

2 plasser

1 Skibotn

1 Åsen

2 plasser

 

2 Åsen

2 plasser

 

2 Åsen

 

 

2 x 825.000 kr

1.650.000 kr

 

2 x 825.000 kr

1.650.000 kr

 

2 x 825.000 kr

1.650.000 kr

 

2 x 825.000 kr

1.650.000 kr

Til sammen

 

6.600.000 kr

 

Behov for styrking av hjemmetjenesten, ( foreløpige tall)

Ansatte:

5, 05 ansatte

+ div tiltak

 

3 ansatte 100%

+div tiltak

 

3ansatte 100%

+div tiltak

 

2 ansatte 100%

+div tiltak

Til sammen

13 ansatte 100%

+div tiltak

Kostnader:

2,0 mill kr

+ div tiltak

 

 

1.2.mill kr

+ div tiltak

 

 

1.2 mill kr

+ div tiltak

 

 

0.8 mill kr

+ div tiltak

 

Til sammen

5, 2mill kr

+ div tiltak

 

 

 

 

 

innsparing

Max 1.400.000

 

 

Tiltak 2009

Kostnad 2009

Stillinge

2009

2010

2011

2012

1 100% sykepleier                          

400.000

1

 

 

 

2  100% miljøvaktmester, 400.000                  

60 % Åsen

40 % drift

1

 

 

 

3. 40 % miljø- helsearbeid Skib

Pr i dag 20% hjemmehjelp    

 

160.000 kr

0,4

 

 

 

4 70 % miljø-helsearb Indre Storfj

I dag 80 % hjemmehj indre Storfj

 

280.000 kr

0,7

 

 

 

5  100 % hjelpepl- omsorgsarb

400 000

1

 

 

 

6   45% hjelpepl/ omsorgsarb

180.000

0,45

 

 

 

7   50 % prosjektleder

 200.000

0.5

 

 

 

8   40 % kartlegg.team 2 stk à 20%    

 160.000

0,4

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

9   omsorgslønn

  100.000

 

100.000

100.000

100.000

10  kompetansehevning alle avdel

   100.000

 

   50.000

  50.000

  50.000

11  kok og kjøl, etablering, Åsen

 

 

 

 

 

12 medisindosetter

      30.000

 

  20.000

 20.000

 20.000

12   leiebil

      20.000

 

  20.000

 

 

 

 

Til sammen beregningstall

13  nattevakt Skibotn

14 100% sykepleier, dagvakt

      100 % omsorgsarb / hjelpepl

15      Dagsenter Skibotn

Dagsenter Åsen

 

 

 

Alternativ bruk institusjonsplasser:

  • Terminalrom, ett på hvert sted
  • Avlastning, korttidsrom, hvilerom, dagplasser
  • ”Hybelleiligheter”  inne på institusjon, 5 på Åsen + 2 på Skibotn, bruker sentrene som dagsenter, bespisning og lignende.

 

Anne Dalheim 31.10.08

 

 

4.5. BUDSJETTKOMMENTARER KAP. 1.4, 1.6 og 1.7 NÆRING, DRIFT OG UTVIKLING

 

Drift og utvikling har følgende kommentarer til det framlagte budsjettforslag:

 

Kap 1.4 Jordbruk/skogbruk.

Mesteparten av budsjettet vedr jordbrukssjefen og skogmesteren går med til lønn. Driften videreføres på dagens nivå.

 

Kap 1.6/1.7:

  1. Driftsbudsjettet er redusert med inntil 5 % ihht kommunestyrets vedtak.
  2. Inntektene er øket med 10 % innen VAR-område, jfr kommunestyrets vedtak.
  3. Husleie er øket med konsumprisindeksen, jfr tidligere kommunestyrevedtak.
  4. Lønn er ført på driftsbudsjettet i samsvar med de stillinger drift/utvikling har, men det er ført opp inntektspost fra investeringsbudsjettet tilsvarende kr 250000, jfr kommunestyrets vedtak.
  5. Stillinger: Det er ikke lagt inn nye stillinger, bortsett fra justeringer som følge av øket renholdsareal ved nybygg.
  6. Kjøp av tjenester: Drift og utvikling har i de senere år fått en øket mengde oppgaver som en følge av utvidelser i kommunale bygg og anlegg. Bemanningen har ikke øket tilsvarende, og på grunn av kommunens seniorpolitiske virkemidler har etatens kapasitet heller sunket. Som en følge av dette har drift og utvikling vært nødt til å kjøpe tjenester fra firmaer samt fra lag og foreninger. Politikerne må vurdere om dette er til det beste for kommunen, eller om man er mer tjent med en bedre dimensjonert stamme av fagpersoner som har kapasitet til å utføre normalt driftsnivå.

 

Nye kostnader i driftsbudsjettet:

  1. Vannverk. Kommunen har bygd nye pumpestasjoner og nye høydebasseng som vil kreve økte driftskostnader.
  2. Avløp. Her ligger videreføring av dagens drift.
  3. Kommunale veier. Drift og vedlikehold av kommunale veier har altfor lavt budsjett. Vedlikehold og oppgrusing av kommunale grusveier bør gis en årlig ekstrabevilging innen driftsbudsjettet på minimum kr 500 000 slik at man over en viss tidsperiode får opp standarden på særlig Parasveien og Fossenveien. Det kan ikke benyttes investeringsmidler til ordinært vedlikehold av grusveiene.
  4. Kommunale veilys. Alle veilys med PCB er/blir skiftet ut i 2008. Drift/vedlikehold av veilys er som en følge av dette redusert.
  5. Skolebygg. Det er ikke lagt inn vesentlige endringer i drift og vedlikehold av skolebygningene.
  6. Barnehagene. Det er ikke lagt inn vesentlig økte driftskostnader, men dersom det blir bygd tilbygg til en av barnehagene, må det budsjetteres med økte driftskostnader til oppvarming, renhold m.v.
  7. NAV/rådhuset. Her blir driftsnivået betydelig høyere enn tidligere år pga øket areal.
  8. Åsen omsorgssenter. Driftsnivået blir noe høyere enn tidligere år pga noe øket areal.

 

Nye tiltak/videreføring av gamle:

  1. Lesing bil. Kommunen har en gammel Peugeot (gammel likbil) som må skrotes til neste år. Det bør lises inn en liten varebil til vann eller til avløp. Kommunen bør ha egen ”skitten” bil til avløp og en ”rein” bil til vannforsyning. I tillegg til dette bør det lises inn en liten varebil til oppmålingstjenesten/byggekontroll og lignende.
  2. Tiltak renholdere: Det er ført opp kjøp av diverse materiell og utstyr til bruk for renholderne slik at disse skal få en lettere hverdag og fordi dette vil føre til bedre renholdsrutiner. Kommunen må følge opp tiltaket med kjøp av nødvendig renholdsutstyr som vil gjøre hverdagen enklere for renholderne.
  3. Opprusting Parasveien: Tiltaket ble påbegynt i 2007 med grøfting og oppgrusing for kr 500 000. Tiltaket bør videreføres med minimum kr 500 000 i 2009 og 2010.
  4. Revidert brannordning. Det er bebudet at staten vil stille strengere krav til kommunene vedr materiell, utstyr og ganske sikkert også mannskap. Dette er ikke tatt med i budsjettet, men man må være klar over at dette kravet vil komme i nær framtid. Kommunen bør for øvrig øke brannmannskapet i Skibotn fra 4 til 6 mannskap og deretter kanskje til 8. Hensikten med dette er å sikre førsteutrykning samt sikre at man har tilstrekkelig antall røykdykkere til å gjøre innvendig innsats.

 

 

Med hilsen

 

Steinar Engstad
Etatssjef Drift og Utvikling

 

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Saken legges fram uten innstilling.

 

 

 


NOU 2007:13 - DEN NYE SAMERETTEN - UTSETTELSE

 

 

Saksbehandler:

Birger Storaas

Arkiv:

020 

 

Arkivsaksnr.:

08/01140

Gradering:

 

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0058/08     Formannskapet                                                                        12.11.2008

 

Vedlegg:

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

I sak 24/08 for formannskapet ble det vedtatt at begge NOU’ene, NOU 2007:13 og NOU 2008:5 (fiskeretten), skulle behandles i kommunestyret innen 01.12.08. Det ble satt frist for å avgi forslag til høringsuttalelser til formannskapet innen 15.10.08.

 

VURDERING:

For det valgte høringsutvalget har det blitt klart at dette ble en for tidlig frist hvis en skal få til en samkjøring av høringsuttalelse fra Nord-Troms kommunene og kunne få med seg høringsuttalelsen fra Utmarkskommunenes Sammenslutning. Det er ansett som en stor fordel å få til dette. Samtidig ser en også at det vil være mest praktisk at utvalgets forslag til høringsuttalelse går direkte til kommunestyret for å rekke å få samordnet høringsuttalelse med de andre Nord-Tromskommunene. Forslaget til høringsuttalelse tas opp til behandling i kommunestyrets møte den 17.12. Troms fylkeskommune har utsatt sin frist for berørte parter å komme med skriftlige innspill til 19.12.08.

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Formannskapet endrer sitt vedtak i sak 24/08 slik at frist for å avgi forslag til kommunestyret settes til 08.12.08. Forslaget går rett til kommunestyret for behandling.

 

 

 


IKT - MØTEROMMET/KOMMUNESTYRESALEN

 

 

Saksbehandler:

Maar Stangeland

Arkiv:

 

 

Arkivsaksnr.:

08/01108

Gradering:

 

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0055/08     Formannskapet                                                                        17.10.2008

0059/08     Formannskapet                                                                        12.11.2008

 

Vedlegg:

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Saken ble tatt opp i møtet.

 

BEHANDLING I Formannskapet DEN 17.10.2008:

 

Saken ble tatt opp i møtet.

 

Formannskapet utsetter saken.

 

 

VEDTAK/INNSTILLING:

 

Formannskapet utsetter saken.

 

 

 


VIDEOKONFERANSESTUDIO KOMMUNEHUSET

 

 

Saksbehandler:

Trond B. Seppola

Arkiv:

N62 

 

Arkivsaksnr.:

08/01152

Gradering:

 

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0060/08     Formannskapet                                                                        12.11.2008

 

Vedlegg:

-          Tilbud fra Bredbåndsfylket Troms

-          Prisoverslag fra Avikom AS

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Storfjord kommune har pr i dag ingen videokonferansestudioer.  I forbindelse med nytt Rådhus er det mulig å etablere et i en del av det store møterommet.

 

Det er to aktuelle muligheter for etablering av et slikt studio (alle priser eks mva):

-          Leie av studio fra bredbåndsfylket Troms. Denne leien er basert på en etableringspris på kr 10.000,- og en månedsleie på kr 3.200,- pr mnd. Inkludert i leien er et digitalt senter med to store skjermer. Den ene for å vise videokonferansen og den andre for å vise møtedokumenter. Disse skjermene er av HD kvalitet og vil gi meget god kvalitet på sendingen. I tillegg vil pakken innholde en informasjonsskjerm som kan plasseres i resepsjonen. Denne skjermen er delt i tre bilder som rullerer. En del med informasjon om det digitale senteret. En del med kommunal informasjon og en del med plass for reklame. Ikludert i studiopakken er en møteverttjeneste med hjelp til oppsett av konferanser. Bruk av studioene vil være gratis for kommunens ansatte, mens privat må betale fra 3-500 kr pr møte.

Det må påregnes noen kostnader (belysning og strøm) ved tilrettelegging av rommet til videokonferanse bruk.

-          Avikom AS har på forespørsel gitt et estimat på kjøp av et studio til kr 240.000,- pluss

frakt og montering. I tillegg kommer kostnader til møtevert og tjenestepakke beregnet til kr 10.500,- pr mnd.

 

VURDERING:

Storfjord kommune har i mange av tjenestene sine behov for et lyd/bildestudio for å kunne delta i møter som foregår ved hjelp av lyd/bilde. Nabokommunene har i noen grad slike studio, men lokalitetene er små og vi har allerede fått forespørsler om å legge studiesamlinger hit hvis lokalet og kvaliteten blir gode nok. Mange i Storfjord deltar i videreutdanning bl. a gjennom Nord Troms Studiesenter og da vil det være en stor fordel for voksne studenter i Storfjord å kunne ha tilgang til moderne teknologi. Det vil også være mulig å benytte lyd/bilde studio for elever på ungdomstrinnet og vgo. Ulike kompetansesentra sender også undervisning via lyd/bilde utover i landet og vi vil da kunne være operative også i forhold til slike forelesninger.

 

Kommunen kan videre gjøre avtaler med f.eks lørdagsuniversitetet (UIt) om at de sender sine populærvitenskapelige foredrag på lørdager til kommunens studio.

 

Tolking og opplæring av flyktningene som er i kommunen. Dette er viktig, da kommunen er forpliktet til å tilrettelegge for en tolketjeneste.

 

En aktiv bruk av studioet vil kunne spare kommunen for reiseutgifter og tid. De fleste av våre samarbeidskommuner har etter hvert slike studio og følgelig kan en del møteaktivitet flyttes over i studioene.

 

Det vil være et godt tilbud til kommunens næringsdrivende som kan ta kurs og sertifiseringer via nettet.

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Tilbudet fra Bredbåndsfylket Troms antas og det etableres et videokonferanse studio. Kostnad dekkes av konto 1.123.120.1990.

 

 

 


OPPFØLGING AV SENIORSAMTALE MED RÅDMANNEN

 

 

Saksbehandler:

Hanne Braathen

Arkiv:

PERS 

 

Arkivsaksnr.:

08/01148

Gradering:

 

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0061/08     Formannskapet                                                                        12.11.2008

 

Vedlegg:

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Etter avtale med formannskapet, gjennomførte ordfører og formannskapsmedlem Inger Heiskel 11.9.2008, seniorsamtale med rådmannen.

 

I dette avtalte vi at rådmannen fra 1.9.2008 skal arbeide 80 % mot 100 % lønn i perioden 1.9.2008- 1.9.2009. Som kjent fylte han 62 år den 31.8.2008. Han kunne likevel ha rett til å ta ut pensjon når som helst.

I tilknytning til samtalen, ønsket også rådmannen å kunne ta seg betalte oppdrag, som del av forberedelse på en aktiv pensjonist tilværelse. Hans ide er å registrere seg i selskap og da kunne drive næringsvirksomhet. Det var ellers en klar forutsetning at eventuelle oppdrag ikke skulle gå å bekostning av arbeidet i Storfjord kommune, utover 80- % forholdet, eller innebære lojalitetskonflikt i rollen som rådmann i Storfjord.

 

Etter inngått arbeidsavtale mellom kommunen og rådmannen, pkt 12, kan han ikke ha næringsvirksomhet eller styreverv o a uten tillatelse fra arbeidsgiver.

 

Formannskapet har tidligere gitt ordfører fullmakt til å kunne gi rådmannen tillatelse til enkeltoppdrag/forelesninger. Dette har ikke vært praktisert uten om i et par tilfeller.

 

ORDFØRERENS INNSTILLING:

 

Ordfører gis fullmakt til å inngå avtale med rådmannen i forhold til hans senioravtalte ordning. Det settes som forutsetning at det ikke oppstår noen konflikt i forhold til hans arbeid som rådmann.