MØTEINNKALLING

 

Utvalg:

Kommunestyret

Møtested:

Møterom, Rådhuset

Møtedato:

17.12.2008

Tid: 0900

 

Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 21 28 00.

Forfall kan også meldes pr e-post til post@storfjord.kommune.no

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

 

 

SAKSLISTE

 

Saksnr.

Arkivsaksnr.

 

 

 

Tittel

 

0130/08       08/01281                                                                                                         

REFERATSAKER KOMMUNESTYRET 17.12.2008                            

 

0131/08       08/01276                                                                                                         

BUDSJETTREGULERING                                                                        

 

0132/08       08/01091                                                                                                         

TORNEDALSRÅDET - GODKJENNING AV VEDTEKTER

 

0133/08       08/01279                                                                                                         

BUDSJETT 2009. ØKONOMIPLAN 2009-2012                                       

 

0134/08       08/01129                                                                                                         

KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG FOLKEHELSE 2008-2011

 

0135/08       08/01081                                                                                                         

FORSLAG TIL JUSTERING AV DEN ADMINISTRATIVE ORGANISASJONEN I STORFJORD KOMMUNE                                                                         

 

0136/08       08/01267                                                                                                         

HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2007:13 - DEN NYE SAMERETTEN       

 

0137/08       08/01269                                                                                                         

HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:5 - RETTEN TIL FISKE UTENFOR FINNMARK    

 

0138/08       08/01221                                                                                                         

K-SEKRETARIATET IKS - ENDRING SELSKAPSAVTALE PR 1.1.2009    

 

0139/08       08/01278                                                                                                         

JUSTERING ARBEIDSAVTALE RÅDMANNEN                                

 

0140/08       08/01277                                                                                                         

MØTEPLAN 2009 - KOMMUNESTYRE OG FORMANNSKAP         

 

0141/08       08/01280                                                                                                         

OPPFØLGING AV PLANSAKER OG TILTAK DER STORFJORD KOMMUNE, SOM FORVALTER AV LOKALSAMFUNNETS RESSURSER, HAR VESENTLIGE INTERESSER.                                                                                              

 

0142/08       08/01161                                                                                                         

SKOLEKRETSER STORFJORD KOMMUNE                                       

 

0143/08       08/00119                                                                                                         

LEGEVAKTSAMARBEID                                                                         

 

 

 

 

Oteren, 10.12.2008

 

 

 

Hanne Braathen (s.)                                                  Klara Steinnes

ordfører                                                                     sekretær

 

 

 


REFERATSAKER KOMMUNESTYRET 17.12.2008

 

 

Saksbehandler:

Klara Steinnes

Arkiv:

 

 

Arkivsaksnr.:

08/01281

Gradering:

 

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0130/08     Kommunestyret                                                                       17.12.2008

 

 

 

1.      Brev fra Enontekio kommune - representanter til samarbeidsgruppen for Enontekio og Storfjord kommune

2.      K-Sekretariatet - innkalling til møte i kontrollutvalget 17.11.2008

3.      Brev fra Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Sykepleieforbundet, FO, NITO og Naturviterne - behandling av kommunestyresak 118/08, brudd på lov- og avtaleverket

4.      Brev fra Skibotn skole v/verneombudet - ombygging Skibotn skole

5.      Brev til Fiskeri- og kystdep. - etablering av torskeslakteri i Storfjord kommune

6.      Brev fra Reindriftsforvaltningen Troms - Høringsdokument, kommunedelplan for småkraftverk

7.      Brev fra Fylkesmannen - protokoll fra møte i Rovviltnemnda

8.      Brev fra Kåfjord Fiskarlag - sjøbasert oppdrett i Lyngen

9.      Brev fra Troms Fylkeskommune - utsatt høringsfrist, den nye sameretten.

 

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Sakene ble referert.

 

 

 


BUDSJETTREGULERING

 

 

Saksbehandler:

Magne Wilhelmsen

Arkiv:

216 

 

Arkivsaksnr.:

08/01276

Gradering:

 

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0131/08     Kommunestyret                                                                       17.12.2008

 

 

 

Vedlegg: Budsjettreguleringsskjema

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Rådmannen legger med dette fram sitt tredje forslag til budsjettrevisjon for 2008, basert på endringer i revidert nasjonalbudsjett som medfører endringer i rammer, justerte utgifter og inntekter, samt endrede behov som ikke er inntatt i forbindelse med budsjettet slik det opprinnelig ble vedtatt i desember 2007.

 

Postene kommenteres punktvis. Budsjettet for 2008 er for øvrig godkjent av fylkesmannen.

 

Driftsbudsjettet:

 

1: Endringer i merinntekter bankinnskudd.

 

På bakgrunn av økning i likviditet anslås renteinntekter på bli kr 1 380 000,- dvs en økning på kr 300 000,-.

 

2: Skibotn omsorgssenter vikarlønn

 

Økt behov for vikarer pga korttidsfravær i fht budsjett. Meldt behov kr 300 000,-.

 

3: Opptrappingsplan Rus.

 

Storfjord kommune v Brukertjenesten fikk innvilget kr. 200.000.- av Sosial- og helsedirektoratet til erfaringsspredning av Storfjordmodellen i 2007. Disse pengene rakk vi ikke å bruke da tilsagnet kom først i november samme år. Av den grunn søkte vi overføring av midlene fra 2007 til 2008 og fikk dette innvilget. Pengene ble satt inn på fond og står der fremdeles.

 

I desember-08 er vi medarrangør med Fylkesmannen i Troms på et 2 dagers seminar i Tromsø som omhandler opptrappingsplanen for rusfeltet, og vi skal legge frem vårt arbeid der. Vi har avtalt at vi delfinansierer seminaret med kr. 180.000.- da dette er helt i tråd med hva pengene er ment brukt til. Til nå er det påmeldt ca 100 deltakere fra 2 linjetjenesten, brukerorganisasjoner, kriminalomsorgen, politiet etc.

 

Til rest blir det da kr. 20.000.- som enten må tilbakebetales til SHdir event at vi kan få brukt det på andre ting i tråd med søknad og tilsagn.

 

Det er derfor nødvendig å få regulert pengene fra fond og inn i drift på Brukertjenesten.

 

4: Avskrivninger

 

Budsjetterte avskrivninger er basert på balansetall fra årsregnskapet 2007 og utgjør

kr. 8.762.000,-

 

 

Investeringsbudsjettet:

 

A: Storfjord Rådhus

 

Investeringen overføres fra 2007 til 2008. Beregnet beløp kr 8 728 000,- finansieres gjennom ubrukte lånemidler.

 

B: NAV-bygget

 

Investeringen overføres fra 2007 til 2008. Beregnet beløp kr 10 000 000,- finansieres gjennom ubrukte lånemidler.

 

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

 

Forslaget til budsjettregulering vedtas i samsvar med vedlagte budsjettreguleringsskjema for drift og investering.

 

 

 


TORNEDALSRÅDET - GODKJENNING AV VEDTEKTER

 

 

Saksbehandler:

Maar Stangeland

Arkiv:

033 &00

 

Arkivsaksnr.:

08/01091

Gradering:

 

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0132/08     Kommunestyret                                                                       17.12.2008

 

 

 

Vedlegg:1: Forslag til nye vedtekter, der endringer er markert med fet stil.

               2: Referat fra årsmøte i Tornedalsrådet 24.6.2008.

               3: Årsmelding og årsregnskap for Tornedalsrådet for 2007

               4: Handlingsplan for 2008-2009, samt budsjett for 2009 for Tornedalsrådet

               5: Medlemsavgifter for Tornedalsrådet for 2009 før overgangsordning.

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

I forslaget til nye vedtekter for Tornedalsrådet er det innført et nytt prinsipp for fordeling av kostnaden mellom medlemskommunene. Tidligere ble kostnaden fordelt etter folketallet. Fra og med 2008 er det lagt opp til at kostnaden fordeles med 40 % fast og med resterende etter folketallet. Dette innebærer en omfordeling med økt kostnad for de mindre og en redusert kostnad for de større kommuner.

For Storfjord kommune vil kostnaden øke fra vel 30 000 i 2007 til ca 55 000 i 2010, beløp i sek.

Som det framgår av vedlegg 2, § 9, er det innlagt en overgangsordning med opptrappingsplan over tre år, der Storfjord når fullt nytt nivå i år 2010. (vedlegg 5)

 

For 2009 vil kommunens medlemskostnad være ca 46 000 sek.

 

I de nye vedtekter er det også tatt høyde for at Nordreisa er gått inn i Tornedalsrådet.

 

VURDERING:

Kostnaden med interkommunalt samarbeid fordeles etter ulike nøkler. Det er ikke så uvanlig at kostnader fordeles som i det forslaget som nå foreslås godkjent.

 

I det reviderte forslaget til budsjett 2009, er det innlagt et beløp på 46 000 sek som kommunens tilskudd for 2009.

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

 

Forslaget til nye vedtekter for Tornedalsrådet godkjennes.

 

 

 


BUDSJETT 2009. ØKONOMIPLAN 2009-2012

 

 

Saksbehandler:

Magne Wilhelmsen

Arkiv:

151 

 

Arkivsaksnr.:

08/01279

Gradering:

 

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0133/08     Kommunestyret                                                                       17.12.2008

 

 

Vedlegg:

 

1.  RÅDMANNENS GENERELLE KOMMENTARERER TIL ØKONOMIPLAN FOR 2009 – 2012 OG BUDSJETT FOR 2009.

    

1.1 Innledning

 

Rådmannens forslag bygger på de rammer som er innlagt i regjeringens forslag til statsbudsjett og de nasjonale lønns- og prisforutsetninger. Særlig har den økte rammetildelingen, med vel 10 mill kr netto til Storfjord, gjort budsjettarbeidet lettere.

 

Budsjett for 2009 har overskudd, mens økonomiplanen samlet sett er i balanse for perioden 2009-2012.

Budsjett for 2009 har et beregnet overskudd, som er forutsatt brukt for å dekke opp økonomiplanens underskudd i årene 2010 og 2011. Dersom overskuddet for 2009 reduseres, vil balansen svekkes tilsvarende og kommunen kan risikere å havne på ”Robek-lista”. Balansen i økonomplanen kan derfor ikke svekkes.

 

Til grunn ligger ellers kommunestyrets føringer som ble gitt ved behandlingen 27.10.2008. Kommunestyrets vedtak fra juni 2008 om 5-% kutt i 2009 er tonet ned til fordel for balanse i økonomiplanperioden. Dette underbygges også via de føringer og satsinger kommunestyret gjorde 27.10.08.

 

1.2 Sentrale moment i budsjett og økonomiplanen

 

Rådmannen har prioritert satsing på hjemmebaserte tjenester i økonomiplanperioden, og regner med at kommunen innen utløpet av 2012, skal ha omprofilert sin eldretjeneste, med økt vekt på hjemmebaserte tjenester. Det er innlagt betydelige midler til oppbygging av hjemmebaserte tjenester, som over tid vil gi brukerne stor trygghet i sitt valg om å bo hjemme.

Det er lagt stor vekt på at satsingen har et så stort volum at det gir reell økt trygghet for alternative valg til dagens sett fra brukerne og de pårørende.

 

De nærmere forutsetninger fremgår delvis av budsjettkommentarene under helse- og sosialsjefen og av stillingsopprettelser. Rådmannen tar sikte på at det legges fram en oppdatert handlingsplan for eldreomsorgen parallelt til kommunestyrets budsjettmøte. Planen tas via helse- og sosialstyret.

 

Det forutsettes at omleggingen følges nøye gjennom skrittvis evaluering og eventuelt justering av innhold/tiltak.

 

Omleggingen er i samsvar med kommunestyrets føringer 27.10.08.

 

Innenfor næring og utvikling, jamfør kommunestyrets vedtak fra juni 2007 og 27.10.2007, er det innlagt midler til:

1: Forlengelse av engasjement Nordkalotthuset for 2009 gjennom konsesjonskraftinntekten.

    Det er avsendt søknad om ekstern finansiering av dette tiltaket, som ikke ventes ferdig

    behandlet før over nyttår 2009. Dersom ekstern finansiering gis, vil dette erstatte uttak av

    konsesjonskraftinntekten, som dermed kan benyttes alternativt etter politisk vedtak av

    kommunestyret. Konsesjonskraftinntekten forutsettes fra 2009 av brukt i samsvar med

   forslaget til nye næringsvedtekter

2: Det er innlagt midler til utarbeiding av reguleringsplan for Skibotn, med grunnlag i

    tettstedsplanarbeidet og i samarbeid med Statens Vegvesen.

3: Det er oppført egenandel på kr 400 000 årlig i 2009 og 2010 til utarbeiding av

    kystsoneplan. Rådmannen antar at en full kystsoneplan vil koste inntil 2 mill kr. Det må

   dermed skaffes ekstern tilleggsfinansiering på resten.

 

   Rådmannen viser ellers til egen saksframstilling på oppfølging av dette, som er bestilt av

   ordfører til kommunestyrets møte allerede 18.11.2008.

 

Rådmannen skulle gjerne ha økt avsetning til næringsutvikling utover det som er innlagt. Det har ikke vært mulig å finne plass til dette innenfor økonomiplanens ramme.

 

I samsvar med vedtak i kommunestyret 27.10.2008, har rådmannen lagt inn reduserte

rammer for Elvevoll oppvekstsenter for 2009 med helårsvirkning i 2010. Anlegget er

forutsatt ivaretatt driftsmessig. Bl a vil barnehagen fortsette sin drift. Det må senere utredes hva anlegget kan brukes til, til best mulig nytte for kommunen og lokalsamfunnet.

Dette vil kunne være en naturlig oppgave for ”Vestersidaprosjektet”.

 

I investeringsbudsjettet for 2009 er investeringsrammen øket fra 4 mill kr til 5 mill kr for nye omsorgsboliger på Engstadjordet gjennom omdisponering av eldre låneopptak. Utvidelsen er ment brukt til fullføring av to boenheter i underetasjen som på sikt gir plass til flere brukere. Til sammen blir det da fire boenheter, samt en avlastingsbolig og personalrom. Rådmannen har dessverre ikke funnet plass for økt bemanning ved omsorgsboligene i 2009 innenfor økonomiplanens rammer, og forutsetter at bemanning og drift utredes nærmere. Oppstart vil kunne skje på slutten av året.

 

I investeringsbudsjettet er ellers tiltak skjøvet ut i tid for å få plass innenfor den økonomiske ramme. Dette fremgår av rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan.

 

Rådmannen ser at kommunesektoren vil spille en sentral rolle i den lavkonjunktur som man når ser ut til å gå inn i, og hadde gjerne sett at det var mer konjunkturmidler å spille på, for å holde oppe sysselsettingen.

 

2. GENERELT OM ØKONOMIPLANEN

2.1.        Lovbestemmelser og kommunalt reglement

Kommunelovens § 44 sier følgende:

1.      Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan.

2.      Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår.

3.      Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte.

4.      I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. § 46 nr 6.

5.      Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunes virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen.

6.      Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt.

7.      Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen.

8.      Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering.

 

Storfjord kommunes prosess for økonomiplanbehandlingen er beskrevet i økonomiplanreglementets kap. 2.2. Behandlingsprosessen er nærmere beskrevet slik:

 

Behandling av økonomiplanen skal skje i henhold til kommunelovens § 44, og med følgende behandlingsprosedyre:

 

1.      Rådmannen utarbeider et helhetlig og balansert forslag til økonomiplan inkludert årsbudsjett gjennom en administrativ prosess som han har ansvaret for å organisere og gjennomføre.

2.      Rådmannens oversender forslaget til øk.plan/budsjett til ordfører.

3.      Formannskapet behandler forslaget foreløpig.

4.      Utvalgene behandler sine respektive driftsbudsjett.

5.      Formannskapet behandler saken, og vedtar en innstilling til kommunestyret. Innstillingen sammen med beslutningsgrunnlaget (rådmannens forslag) legges ut til offentlig gjennomsyn i henhold til lovens minstekrav – 14 dager. Formannskapet har et særlig ansvar for å påse at innstillingen som legges ut samsvarer best mulig med de politiske intensjoner for det fremtidige vedtaket i kommunestyret.

6.      Kommunestyret behandler saken og fatter vedtak.

2.2.        Metodebeskrivelse

Driftsenhetene iverksatte arbeidet med rullering av økonomiplanen i august. Følgende tidsplan har blitt lagt til grunn:

  • Driftsenhetenes bidrag til rådmannen oversendes : innen 15. oktober
  • Rådmannens forslag oversendes til ordfører: 3. november
  • Orientering om rådmannens forslag i formannskap: 12. november
  • Behandling i sektorstyrene: medio november
  • Ordinær budsjettbehandling i formannskapet: 26. november
  • Budsjettbehandling i kommunestyret: 17. desember

 

Arbeidet som har munnet ut i rådmannens forslag til handlingsprogram har gått gjennom følgende faser:

 

1. Disponible driftsmidler i økonomiplanperioden har blitt utledet ved å

  • Framskrive generelle inntekter fra 2008-nivået, og presisere hvilke forutsetninger som blir lagt til grunn for de enkelte inntektspostene
  • Anslå netto finansieringsutgifter (avdragsutgifter, renteutgifter, renteinntekter og aksjeutbytte) ved å legge til grunn avdragplanene for eksisterende lån, planlagt låneopptak i 2008, samt å bruke forutsetninger for fremtidig rente- og inflasjonsutvikling.

 

2. Dagens driftsnivå har blitt fremskrevet ved å konsekvensjustere rammene vedtatt for 2009. Justeringene har til hensikt å fange opp upåvirkelige endringer i bevilgningsbehovet i forhold til 2009-nivået.

3. Differansen mellom disponible driftsmidler og fremskrevet driftsnivå angir størrelsen på disponible midler til nye tiltak. Disse midlene kan både benyttes til rente- og avdragsbetjening på nye eksterne og interne lån, og til ordinære driftsutgifter. (Dersom størrelsene er negative, beskriver de behovet for balanseringstiltak før nye tiltak er lagt inn.)

4. Enhetene har fremmet samlede og prioriterte forslag om nye tiltak i økonomiplanperioden. Disse er gjengitt i vedleggsdelen til dokumentet.

5. Rådmannens forslag til investeringsprogram har blitt satt opp i ikke prioritert rekkefølge per år.

6. Forslag til nye prioriterte driftstiltak er satt opp.

 

2.3.        Balansekravet

 

En økonomiplan skal være i balanse; utgifter og inntekter skal være like store. Kommunebudsjettet er splittet i to deler; et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett som hver for seg må tilfredsstille dette kravet. Balansebegrepet er imidlertid ikke så enkelt som det kan se ut ved første øyekast. Det inneholder to dimensjoner; for det første det som inneholder den kortsiktige finansielle balansen, - at penger ut av kommunekassens driftskonto og penger inn til denne kontoen summerer seg til samme beløp. Men i tillegg kommer hensynet til balanse i form av langsiktig økonomisk bærekraft.

 

Finansiell balanse. Kommunekassens pengestrøm består av to kretsløp. Det eksterne; som inneholder alle betalbare forpliktelser og inntektsstrømmer i forhold til omgivelsene. I tillegg kommer de interne transaksjonene; utgifter som kan finansieres med fondsmidler og disse blir da inntektsført som bruk av fond. I tillegg har man utgiftsføringer i driftsbudsjettet av fondsavsetninger og overføring av midler fra drifts- til investeringsbudsjettet. Det finansielle balansekravet i kommuneloven skiller ikke mellom eksterne og interne transaksjoner. Man kan altså balansere opp et budsjett eller en økonomiplan ved å bruke av fondsmidler. På kort sikt kan det dermed være en underdekning i det eksterne kretsløpet dersom man har dekning for dette gjennom bruk av tidligere avsetning.

 

Langsiktig økonomisk balanse. En bærekraftig økonomi på lang sikt vil kreve en viss margin mellom eksterne driftsinntekter og eksterne driftsutgifter. Dette fordi en del av investeringene må finansieres med egenkapital. Alternativt må alt skje i form av låneopptak og tilskuddsmidler. Dette kan gå greit dersom man har svært lavt investeringsbehov. Dersom årlig låneopptak ikke er større enn det man årlig belaster driftsbudsjettet med i form av avdrag på eksisterende lån, vil det ligge til rette for en balansert utvikling. Svært få kommuner er i en slik situasjon, og manglende egenfinansiering vil føre til at gjeldsnivået øker. Dette fører i neste omgang til økte rente- og avdragsutgifter. Man må altså ha en viss driftsmargin, - en viss størrelse på netto driftsresultat for å ha en langsiktig økonomisk balanse. Netto driftsresultat kan man bruke til investeringer enten samme år som det oppstår i form av overføringer fra drifts- til investeringsbudsjett, eller i form av fondsavsetninger til senere års investeringer. Med en netto driftsmargin (netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter) på rundt 3-3,5%, antas det i alminnelighet at man er i stand til å ha økonomisk balanse på lang sikt.

 

I år med høye investeringer vil driftsinntektene bli blåst opp, fordi kompensasjonen for momsutgifter skal føres i driftsregnskapet. Dette er engangsinntekter knyttet til investeringene, og netto driftsmargin bør justeres for disse inntektene dersom man skal få et klart bilde av sunnhetstilstanden.

 

3.        KOMMUNENS RAMMEBETINGELSER

3.1.        Befolkningsutvikling

3.1.1.Utvikling i befolkningen siste 7 år

 

Tabellen under viser utviklingen i folketallet de siste 7 årene. Tallene er pr 1.1. hvert år.

 

 

Samlet sett har folketallet i kommunen hatt en økning de siste syv årene. Pr. 01.01.08 viser de endelige tallene at det er 1 893 innbyggere i Storfjord. Tall fra SSB viser imidlertid en nedgang på 23 personer pr. 3. kvartal (til 1 870) i 2008.

 

3.1.2.Prognose folketall for neste år og for økonomiplanperioden

 

Mange kommuner, spesielt kommuner med stor fraflytting, opplever dagens ordning med oppdatering av befolkningstall midt i budsjettåret som problematisk. For å styrke forutsigbarheten for kommunene avvikles oppdatering av befolkningstall midt i budsjettåret ved beregning av innbyggertilskudd og utgiftsutjevning. I stedet benyttes befolkningstall fra 1. juli året før budsjettåret. På den måten får kommuner med befolkningsvekst uttelling for nye innbyggere relativt raskt, samtidig som at rammetilskuddet er kjent før budsjettåret.

 

Innbyggertilskudd (inkludert inntektsgarantitilskuddet) og utgiftsutjevningen beregnes derfor med befolkningstall per 1. juli 2008. Øvrige kriteriedata er fra 1. januar 2008 (som tidligere).

 

Oppdatering av befolkningstall i inntektsutjevningen videreføres, per 1. januar i budsjettåret.
Dette for at vekstkommuner raskest mulig skal få kompensasjon for nye innbyggere.

 

 

Prognosen for folketallsutviklingen bygger på kommunens egne vurderinger. 

Prognosen er lagt til grunn for beregning av de frie inntektene.

3.2.        Frie inntekter

Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (fra private og foretak), eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringskilden for driftsrammene.

3.2.1.Skatt og rammetilskudd

Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2009 på 8,4 milliarder kroner, dvs. en realvekst på 3 %. Bortsett fra 2006 er realveksten i 2009 den sterkeste på svært mange år.

 

Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter i 2009 legges det til grunn en pris- og lønnsvekst i kommunal sektor på 4,5 % (kommunal deflator). Dette bygger bl.a. på et lønnsvekstanslag på 5,0 % i 2009. Den kommunale skattøren for personlige skattytere foreslås økt fra 12,05 pst. i 2008 til 12,80 pst. i 2009, dvs. med 0,75 prosentpoeng. Skattøren er tilpasset forutsetningen om at skattenes andel av de samlede inntektene skal reduseres fra 47% i 2008 til 45 % i 2009. Økningen i skattøren har sammenheng med avviklingen av den kommunale selskapsskatten. De inntektene som kommunen mister ved avvikling av den kommunale selskapsskatten kompenseres med en økning i skattøren for personlige skattytere.

 

Fra 2008-2009 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 6,9 % fra RNB-nivå 2008. Kommune i Troms anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 7,5 % fra RNB-nivå 2008.

 

I Troms har 19 av 25 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Storfjord kommune med 16,0 % (mot 2,4% vekst i 2008).

 

Den sterke veksten skyldes i all hovedsak at kommunen får en sterk økning i småkommunetilskuddet. Kommunen ligger innenfor tiltakssonen, men har tidligere fått regionaltilskudd etter sats som kommunene utenfor tiltakssonen. I og med at alle kommunene i tiltakssonen nå behandles likt vil Storfjord få småkommunetilskudd etter samme sats som de øvrige kommunene i tiltakssonen (som kvalifiserer for småkommunetilskuddet) I tillegg tjener Storfjord kommune på endringer i kriteriedata.

 

Regjeringen sier i Kommuneproposisjonen at utgiftsutjevningen skal tas opp til en bred vurdering når barnehagesektoren skal innlemmes i inntektssystemet i 2011.

 

Innlemming av øremerkede tilskudd

 

Opptrappingsplanen for psykisk helse avsluttes i 2008. I tråd med planen innlemmes tilskudd til drift av kommunenes psykiske helsearbeid. Dette utgjør om lag 2 mill. kr. for 2009.

 

 

Anslag over skatt på inntekt og formue. 2008-kroneverdi. 1000 kr. Faste priser 2010-2012.

 

2009

2010

2011

2012

Realøkning

Anslag i 1000 kr

6,9 %

35 050

0,0%

35 050

0,0%

35 050

0,0%

35 050

 

 

Størrelsen på rammetilskuddet er beregnet ved hjelp av egen modell som er distribuert via KS. Denne er oppdatert etter at regjeringen la frem statsbudsjettet for 2009. Det er ikke gitt signaler i Statsbudsjettet om realvekst framover i perioden i frie inntekter.

 

Anslag over rammetilskudd. 2008-kroneverdi. 1000 kr. Faste priser 2010-2012.

 

2009

2010

2011

2012

Realøkning

Anslag i 1000 kr

11,5 %

57 050

0,0%

57 050

0,0%

57 050

0,0%

57 050

 

 

De enkelte elementene i rammetilskuddet er anslått slik (1000 kr). Faste priser 2010-2012.

 

2009

2010

2011

2012

Innbyggertilskudd før utjevning

Utgiftsutjevning

Overgangsordninger

Utenfor overgangsordn

Nord-Norge tilskudd

Småkommunetilskudd

Skjønnsmidler

Netto inntektsutjevning

 

17 803

15 836

       -114

    

  284

  5 529

     10 857

     933

 

5 922

 

 

 

17 803

15 836

     -114

 

284

     5 529

10 857

  933

 

5 922

 

 

17 803

15 836

-114

 

  284

5 529

10 857

  933

 

5 922

 

 

17 803

15 836

     -114

 

284

     5 529

     10 857

  933

 

5 922

Sum

57 050

57 050

57 050

57 050

 

 

3.2.2.Eiendomsskatt

 

I Storfjord blir det skrevet ut eiendomsskatt for objekter som kommer inn under lovens begrep verker og bruk. For verker og bruk er satsen 7 promille. Beløpet er avrundet til kr 7 071 000,-. Dette tilsvarer en nedgang i eiendomsskatten på kr 266 000,- i forhold til 2008.

 

Endringen skyldes at den renten som benyttes ved diskontering av kraftverkenes fremtidige kontantstrømmer økte betydelig fra 2006 til 2007. Renten ble endret fra 4,7% til 7,1%.

 

Når renten øker synker verdien av fremtidig kontantstrøm, og da synker også beregnet formuesverdi.

 

Endringen på vel 30 mill skyldes endring i formuesverdien til kraftverket Lavkajokka. Kraftverkets eiendomsskattegrunnlag gikk ned fra ca 64 mill til 31,5 mill.

 

 

Anslag over eiendomsskatt i 2008-kroneverdi. 1 000 kr

2009

2010

2011

2012

7 071

7 071

7 071

7 071

 

Følgende eiere omfattes av eiendomsskatten:

 

Eiendomsskattegrunnlag

Statnett SF

  16 870 000

Netcom ASA

       982 000

Telenor Telecom Solutions

    3 195 913

Troms Kraft Nett

  54 180 000

Troms Kraft Produksjon AS

934 898 000

Sum

1 010 125 913

 

3.2.3.Konsesjonskraftinntekter

Storfjord kommune har en konsesjonskraftmengde på uomstridte 32.900 MWh inklusive kjelkraft og forbruk i Skibotn kraftverk. Det er inngått finansielle gjenkjøpsavtaler med eier av dette kraftverket. Kraftprisen er avhengig av nasjonalt og internasjonalt nivå og kan derfor svinge. Basert på inngått kontrakt for 2009 er det oppført følgende inntekt i faste priser:

 

Anslag over nettoinntekt ved salg av konsesjonskraft i 2008-kroneverdi. 1 000 kr

2009

2010

2011

2012

13 600

13 600

13 600

13 600

 

3.2.4.Momskompensasjon

 

Momskompensasjonsordningen ble endret med virkning fra 2004. I den nye ordningen gis det løpende kompensasjon for momsutgifter som faller utenfor avgiftspliktig område etter momsloven. Ordningen blir finansiert gjennom trekk i rammetilskuddet, men på en slik måte at den enkelte kommune trekkes for en normert sum, mens man får kompensasjon for faktiske momsutgifter. Momskompensasjonen skal inntektsføres i driftsregnskapet, også den som skriver seg fra momsutgifter i investeringsregnskapet. Dersom momskompensasjonen skal brukes til finansiering av investeringer, må dette dermed skje gjennom overføring av midler fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet.

 

Kommunal- og regionaldepartementet sendte i desember 2007 ut på høring et forslag om at merverdiavgiftskompensasjonsinntekter fra investeringer ikke lenger skal føres i driftsregnskapet, slik som i dag, men i investeringsregnskapet. Dette var begrunnet ut fra både regnskapsfaglige vurderinger og ut fra et ønske om å motvirke enkelte negative insentiver ved gjeldende regnskapsføring. For å motvirke innstrammingen som dette kunne medføre på kort sikt, foreslo departementet en overgangsperiode på fem år og skisserte i høringsutkastet to alternativer.

 

På bakgrunn av høringsuttalelsene har departementet endret forskriften. Endringene vil få betydning for kommunenes og fylkeskommunenes budsjetter og regnskaper først fra 2010 av, ikke 2009, som signalene har gått på tidligere.

 

Forskriftsendringen innebærer at merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer skal føres i driftsregnskapet ut budsjett- og regnskapsåret 2013, men fra og med 2010 blir en stadig større andel av den årlige kompensasjonen pålagt overført til investeringsregnskapet. For budsjett- og regnskapsåret 2010 skal minimum 20 prosent av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. For 2011 skal minimum 40 prosent overføres, for 2012 minimum 60 prosent og for 2013 minimum 80 prosent. Fra og med budsjettåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og føres i investeringsregnskapet. Dette er i tråd med det som i høringsutkastet ble beskrevet som alternativ 2, med den forskjell at overgangsperioden starter i 2010 istedenfor 2009.

 

Fram til og med budsjett- og regnskapsåret 2013 skal merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer, som i dag, inntektsføres i driftsregnskapet. I denne perioden vil det altså ikke være anledning til å inntektsføre denne kompensasjonen i investeringsregnskapet.

Den pålagte overføringen fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet vil være å anse som midler reservert særskilt formål og derfor være unntatt strykningsreglene i driftsregnskapet etter regnskapsforskriften § 9 første til tredje ledd.

 

Forskriftens krav om å overføre deler av den årlige kompensasjonen fra drifts- til investeringsregnskapet er et minimumskrav. Kommuner og fylkeskommuner står naturligvis fritt til også å vedta at en større del av, eventuelt hele, kompensasjonen fra investeringer skal overføres til investeringsregnskapet. Dersom driftsregnskapet i slike tilfeller skulle vise seg å gi et regnskapsmessig merforbruk ved regnskapsavslutningen, slik at stykningsreglene kommer til anvendelse, vil eventuelle overføringer utover minimumskravene ikke være unntatt strykningsreglene (med mindre overføringen er vedtatt av andre enn kommunestyret eller fylkestinget selv, jf. forskrift om årsregnskap og årsberetning § 9 første ledd første punktum).

 

Nivå på momskompensasjon på drift er kr 2 750 000,- noe som tilsvarer forventet nivå på driftsregnskapet for året 2008. Rådmannen forutsetter samme driftsnivå og viderefører beløpet i økonomiplanperioden.

 

Beregningen av momskompensasjon på investeringer i økonomiplanen er beskrevet under delkapittel om investeringer.

3.2.5.Andre generelle statstilskudd

Posten består av to ordninger som er aktuelle for Storfjord:

  • Tilskudd til ressurskrevende brukere
  • Kompensasjon for normerte rentekostnader for lån til renovering og bygging av skolelokaler

 

Ressurskrevende brukere

 

I statsbudsjettet for 2009 er det foreslått en økning i finansieringsordning for ressurskrevende brukere. Fra 2008 økte statens medfinansiering av kommunenes utgifter til personer som har et omfattende behov for pleie - og omsorgstjenester. Dette kan være psykisk utviklingshemmede eller fysisk funksjonshemmede. Staten dekker nå 85 % av kommunens utgifter som overstiger 800.000 kroner per person som mottar pleie - og omsorgstjenester. Statens bidrag øker dermed fra 2 milliarder kroner i 2007 til 3,3 milliarder i 2009.

 

Tilskuddet for Storfjord kommune fremskrives flatt og det beregnes kr 3 400 000,- fra og med budsjettåret 2009. Kommunen taper på ny finansieringsordning for ressurskrevende brukere og kompenseres gjennom ordinære tildelinger av skjønnsmidler fra fylkesmannen med ca kr 200 000,- for 2009.

 

Rentekompensasjon

 

Rentekompensasjon for skolebygg var en ordning som ble innført i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

 

Regjeringen etablerer en ny ordning for investering i skolebygg og svømmeanlegg i sitt forslag til statsbudsjett for 2009. Investeringsrammen for kommuner og fylkeskommuner vil være på 15 milliarder kroner over åtte år. To milliarder vil kunne brukes i 2009.

 

 

Øvrige generelle statstilskudd 2008 kroneverdi. 1 000 kr.

 

2009

2010

2011

2012

Tilskudd ressurskrevende brukere

Rentekompensasjon skolebygg

3 400

313

3 400

313

3 400

313

3 400

313

Sum

3 713

3 713

3 713

3 713

 

 

 

3.3.        Renteinntekter og utbytte

Vi har basert oss på følgende forutsetninger ved beregningene:

 

 

2009

2010

2011

2012

Nom. Rente på likvide midler

Inflasjon

Aksjeutbytte

4,5%

2,5%

0,125 mill

4,5%

2,5%

0,125 mill

4,5%

2,5%

0,125 mill

4,5%

2,5%

0,125 mill

 

 

 

Anslag over renteinntekter og aksjeutbytte i økonomiplanperioden. 2008-kroneverdi. 1 000 kr.

 

2009

2010

2011

2012

Ordinære likvide midler

Aksjeutbytte

1 000

125

1 000

125

1 000

125

1 000

125

Sum

1 125

1 125

1 125

1 125

 

 

3.4.        Renteutgifter

 

I 2008 har renten beveget seg oppover, og mest for den korte enden av rentekurven. I forbindelse med finanskrisen har Norges bank satt ned styringsrenten med 1 prosentpoeng i løpet av oktober 2008 til 4,75%. I en pengepolitisk rapport går det fram at Sentralbanken legger opp til at styringsrenten bør ligge i intervallet 4,0 til 5,0 prosent fram til neste rapport i mars.

 

41,8 % av kommunens låneportefølje pr 01.11.08 er knyttet til fastrentebetingelser på mellom 3,60 og 4,35% med varierende bindingstid (2011-2015). Vi har forutsatt at renten forholder seg til dagens nivå, og har lagt til grunn en gjennomsnittrente på 5,50% i 2009, og holder renten uendret for resten av økonomiplanperioden.

 

Ved beregning av lånesaldo er det tatt utgangpunkt i lånegjeld 01.01.09 med fratrekk for budsjetterte avdrag.

 

Det nyopptatte lånet fra 2007 kr 61 833 000,- er i sin helhet utbetalt 1. desember og får fastrentebetingelser fra 1.12.2008 på 4,08% nominell rente på 3 års bindingstid.

 

Det er ennå ikke tatt opp lån for 2008. 

 

Anslag renteutgifter på eksisterende og planlagte eksterne lån til egne formål. 1000 kr

 

2009

2010

2011

2012

Nominell rente

5,50%

5,50%

5,50%

5,50%

Renteutgifter

4 229

5 857

5 767

6 730

 

3.5.        Avdrag på innlån til egne formål

Avdragsutgifter og avdragsinntekter på formidlingslån blir ført i kapitalbudsjettet, derfor betegnelsen ”egne formål”. I fremskrivningen har vi lagt til grunn minimumsavdrag og bakgrunnen for beregningen for 2009 er saldo 1.1.09 i balansen på anleggsmidler og lån.

 

Anslag over avdragsutgifter på eksisterende og planlagte eksterne lån til egne formål. 2008-kroneverdi. 1 000 kr.

2009

2010

2011

2012

5 000

7 000

8 000

8 000

 

 

I kommunelovens § 50.7 a) er det fastsatt en nedre ramme for størrelsen på de årlige avdragene:

”Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter nr. 1 og nr. 2, skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte.”

 

Avdragstiden på kommunens lån skal som minimum altså reflektere levetiden for anleggsmidlene. Se for øvrig kommentarer under kapittel 3.6 investeringer.

 

3.6 Investeringer

 

Vedlegg investeringsprogram viser en oversikt over tiltak investeringsprogram for 2009-2012.

 

3.6.1 Momskompensasjon for investeringer

 

Under visse forutsetninger om formålet, har kommunen krav på kompensasjon for alle momsutgifter både til drifts- og investeringsformål.  Et av unntakene er når virksomheten er registrert som avgiftspliktig etter m.v.a. lovens § 11.1. For Storfjord gjelder dette VAR-området. Et annet unntak er dersom anleggsmidlene blir solgt til andre.

 

All momskompensasjon skal inntektsføres i driftsregnskapet. Dersom man velger å anvende kompensasjonen til finansiering av investeringer, må midlene overføres til investeringsbudsjettet.

 

Med unntak for VAR-området er alle investeringsutgifter i investeringsprogrammet beregnet inklusiv mva. Den kompensasjonsberettigede momsen er beregnet ved formelen MVA=(I*0,9)/1,25*0.25, der I er investeringsbeløpet. Faktoren 0,9 er benyttet for å justere bort en stipulert andel av investeringene som det ikke er beregnet moms på (for eksempel lønnsutgifter til egne ansatte). Prosjekter for grunnerverv er heller ikke omfattet, da de i sin alminnelighet ikke er momsbelagt.

 

Momskompensasjon for investeringer planlagt i 2009 utgjør kr 1,305 mill kroner. Uttak av momskompensasjon i budsjettet er satt til kr 1,305 mill kroner, noe som kan forsvares siden vi har investeringsprosjekter for 2008 som ikke er ferdigstillet/igangsatt.

 

3.6.2. Rente- og avdragskonsekvenser av investeringene

 

Det er lagt til grunn følgende:

 

Eksterne lån nedbetales over 30 år etter serieprinsippet, med første avdrag året etter investeringsåret.

Eksterne lån får en rente på 5,5% i 2009, og deretter samme prosentsats i økonomiplanperioden. I investeringsåret belastes rente for 0,5 år. Dette på grunn av gjennomføringstaksten i 2008.

 

3.6.3. Driftskonsekvenser av investeringer

 

Det er lagt til grunn at investeringsplanen har driftskonsekvenser (utover rente- og avdragsbelastning) for de prosjektene som er satt opp.

 

4. DRIFTSBUDSJETTET

 

4.1. BUDSJETTKOMMENTARER KAP . 1.0 og 1.1

 

POLITIKK KAP. 1.0

Kapitlet har en ramme på kr. 2.491.000,-.   Utgiftsnivået er i hovedsak utfra den møteaktivitet som ble bestemt i 2008.  Som følge av forslag fra rådmannen til nytt reglement for politiske godtgjøringer, er bl.a. møtegodtgjøringen pr. dag redusert og satt til kr. 600,- pr. dag.  Dette gir en besparelse på kr. 57.000,- i forhold til sats kr. 800,-. 

 

Faste godtgjøringer til ordfører, varaordfører, f.skapsmedlemmer, ledere for styrene m.m. er beregnet ut fra ordførergodtgjøringen.  Kommunestyret må fastsette ordførergodtgjøringen i budsjettvedtaket.  P.t. følger ordførergodtgjørelsen rådmannens lønn. 

Det er opprettet et nytt ansvar – 1.016 – råd for funksjonshemmede som tildeles samme budsjettramme som eldrerådet.

 

Utbetaling av statsstøtten til politiske partier er igjen overført kommunene gjennom overføring i rammetilskuddet.  Den samlede kommunale støtten er samtidig foreslått videreført.

 

Utgiftene til Stortingsvalget 2009 er beregnet med en egenandel på kr. 50.000,-.

 

Kontingenten til Tornedalsrådet er under vurdering.  Rådet har kommet med en opptrappingsplan som må godkjennes av kommunestyret.

 

Det er avsatt kr. 150.000,- til reserverte tilleggsbevilgninger for formannskapet.

 

 

SENTRALADMINISTRASJONEN KAP. 1.1

Kapitlet har en ramme på kr. 9.394.000,-.

 

Følgende tiltak legges til grunn:

1.      Det skal utarbeides en sentral kompetanseutviklingsplan basert på en felles kursavsetning.   I dette beløpet inngår kommunens egenandel til særskilt lederopplæring som til slutt skal gi nye 45 studiepoeng til 30 ansatte.  I skrivende stund gjenstår finansiering av de siste 15 studiepoengene.

2.      Kommunestyret har vedtatt at kommunen skal ta inn minst 1 ny lærling pr. år.  Rådmannen foreslår at ordningen reduseres til 1 ny lærling hvert 2. år.

3.      Bemanningen er redusert med 10% etter eget ønske fra en ansatt.  Denne hjemmelen beholdes som sekretærressurs i fellestjenesten/merkantile tjenester.

4.      Fortsatt satsing på hms-tiltak og ressurser til utbedring etter vernerundene med sentral post kr. 185.000,- på kap. 1.150.

5.      Seniorpolitisk plan ble vedtatt med virkning fra 01.07.06 med mål om at minst 60% av de som kan gå av med AFP, fortsetter i stilling.  Virkemidlene kan være tilskudd til avdelingen, bonusordning, ekstra ferie, 80% arbeid med 100% lønn. Det er avsatt kr. 400.000,- til seniorpolitiske tiltak i 2009.  Disse finansieres gjennom bruk av premiefond/AFP-fond i Storebrand.  Det knytter seg imidlertid en viss usikkerhet til hvilke avtaler som blir inngått i avdelingene for 2009.  Dersom det inngås flere/mange avtaler med 80% arbeid og 100% lønn, vil kostnadene blir høyere enn budsjettert.  For ansvarskap. 1.120 er budsjettert lønn til rådmannen for 80/100-ordningen finansiert gjennom økt bruk av premiefondet.

6.      Kommunestyret ba i budsjettvedtaket for 2007 om en gjennomgang av kurspostene på avdelingene med ønske om en mer gjennomtenkt budsjettering.  I 2008 ble disse fordelt etter godkjenning av kommunestyret.  Budsjettering pr. årsverk er videreført for 2009, dog med reduksjon til kr. 1.300,- pr. årsverk.  Øvrige økonomiske ressurser til kurs, reise og opphold, samles i en hovedpott på kap. 1.1 ut fra den fordeling kommunestyret gjorde i 2008.

           

Nye tiltak i 2009:

1.      Kommunens årlige pensjonsutgifter blir i økonomiplanperioden i større grad belastet ved bruk av reserver i premiefondet.  Rådmannen legger opp til økt uttak med kr. 600.000,- pr. år på kap. 1.110.

2.      Opprettelse av fast 20%-stilling som skal arbeide med gjeldsrådgivning på økonomiavdelingen – kap. 1.122.

3.      Opprettelse av 50%-stilling som IT-konsulent fra 01.03.09 på kap. 1.123.

4.      Servicekontrakt og bedre kommunikasjonslinjer til våre institusjoner er lagt inn på kap. 1.123

5.      Kommunens andel drift av felles dataanlegg for sak- og arkivprogram i Nord-Troms er lagt inn på kap. 1.123.

6.      Lønnsavsetning som følge av lokale forhandlinger for 2008 plasseres i utgangspunktet på kap. 1.199.  Denne budsjettreguleres senere som følge av forhandlingsresultatet.

 

 

Grunnbemanning pr. 01.11.08:

 

Sentraladm.:

Rådmann, kontorsjef,                                                                        2      årsverk

Førstesekretær/formannskapssekretær/arkivansvarlig                      0,9   årsverk

IT-konsulent                                                                                      1      årsverk

Lønn – fagleder og lønnsmedarbeider                                              1,5   årsverk

Personal- og HMS-konsulent                                                            1      årsverk

Sentralbord/fellestjenesten                                                                2      årsverk

Sentralbord/fellestjenesten                                                               0,1   årsverk (vakant)

 

 

Økonomiavd.:

Økonomisjef                                                                                      1      årsverk

Konsulent skatt                                                                                  1      årsverk

Avdelingsleder regnskap og regnskapsmedarbeider                        1,5    årsverk

 

SUM                                                                                                 12    årsverk

 

 

4.2. BUDSJETTKOMMENTARER FRA OPPVEKST OG KULTURETATEN  BUDSJETT 2009

BUDSJETT 2009 OG ØKONOMIPLAN 09-12 Storfjord kommune
Forslag og kommentarer fra Oppvekst og kulturetaten, okt. 2009, MTL
Kilder: Øk. info nr 3/2009 fra Fylkesmannen i Troms og www.ks.no
________________________________________________________________________

Innledning
I dette budsjettforslaget som legges fram fra etaten, er budsjettet for 2009 ikke tatt ned med 5 % slik kommunestyret vedtok i juni 2008. Det vil utgjøre ca. 1,5 mill for Oppvekst og kulturetaten. Grunnen til at det ikke er gjort, er at det pr. skrivende stund (20.oktober) ikke foreligger et politisk vedtak som sier noe om hvor kuttene skal være. Etatens ”kuttmeny” er derfor vedlagt budsjettforslaget; - ikke som et forslag fra etaten, men som et svar på kommunestyrets bestilling.

Kommunens andel for prosjektet ”Mangfold styrker” er ikke lagt inn som forslag i budsjettet, da vi pr. dato ikke vet om vi i 2009 får statlige midler eller annen ekstern finansiering. Rammetimetallet for skolene for 2009-2010 blir fremmet som egen sak i kommunestyret i løpet av februar/mars 2009. Opplæring/undervisning asylmottak ikke medregnet. Det er lagt til grunn 1, 5 % vikar for de avd. som ikke kan drifte uten å ta inn vikar. Prisjustering framkommer automatisk i ARENA budsjetteringsprogram. Lokale forhandlinger er ikke medregnet i lønn i dette forslagsdokumentet.

Samlet oversikt over regnskap 07, budsjett 08 og forslag for 2009 (netto utgift) pr. ansvar/avd. finnes vedlagt.

Statlige føringer for Oppvekst og kultur for 2009 og framover.

GRUNNSKOLEN
Økt timetall i grunnskolen – økt rammetilskudd til kommunene
Fom høst 2008 økte timetallet med fem timer i barneskolen, 1.- 4. trinn. For skolene betyr det økte lønnskostnader og grunnskolenøkkelen i det økte rammetilskuddet er (i flg. øk.info nr. 3 /2008 fra FM i Troms), vektet opp for å ta helårsvirkning og hensyn til dette. Det er også foreslått 2 timer fysisk aktivitet på barnetrinnet fom høst 2009 (økonomisk halvårsvirkning 2009) ” Regjeringa vil at norsk skule skal vere blant dei beste i verda.”

Retten til gratis frukt og grønt er nå formelt lovfestet. Bestemmelsene som gir rett til gratis frukt og grønt er nå innarbeidet i henholdsvis forskrift til opplæringsloven§ 15-2. Bestemmelsen sikrer alle elever i ungdomsskolen og kombinerte barne- og ungdomsskoler rett til gratis frukt og grønnsaker. Ikrafttredelsesdato var satt til 15.08.2008

Rammetilskuddet til kommunene er ment å finansiere økt timetall i skolen og gratis grønt og frukt til alle elever på skoler med ungdomstrinn.  I Storfjord er Elvevoll OS medregnet.

BARNEHAGER

Foreldrebetaling:
Regjeringen foreslår å videreføre maksimalgrensen for foreldrebetalingen på samme nivå som i 2007/2008. Foreldrebetalingen skal maksimalt utgjøre 2330 kroner per måned for full plass (25 630 kroner per år.) 

Lovfestet rett til barnehageplass:
Regjeringen tar sikte på å innføre en lovfestet rett til barnehageplass fom 2009. Det vil innebære at barn som har fylt ett år innen utgangen av august det året det blir søkt om plass, har rett til barnehageplass. Retten skal oppfylles fra august samme år, og barn skal ha rett til en plass i en barnehage godkjent atter barnehageloven i den kommunen de bor i. Kommunen fastsetter søknadsfrist for opptak i barnehagene og skal ha minimum ett opptak i året.

Kvalitet i barnehagen: Regjeringens mål i Barnehageløftet er videre at det skal være høy kvalitet til lav pris. Det er laget en egen strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren (2007-2010). Barnehagene er under Kunnskapsdepartementets ansvarsområde for å skape gode sammenhenger og helhet i oppvekst og utdanningspolitikken. Det betyr at barnehagenes status som pedagogiske arenaer heves.

 

Investeringstilskudd til nye barnehageplasser

I Statsbudsjettet for 2009 er det foreslått videreføring av midler til 2000 nye barnehageplasser. Ved opprettelse av nye plasser kan kommunene søke om investeringstilskudd som er et engangstilskudd til nyetablerte barnehageplasser som tilfaller den som driver barnehagen (eier av barnehagevirksomheten). Investeringstilskuddet skal bidra til å dekke deler av anleggskostnadene (tomte- og byggekostnader) ved nybygg, tilbygg eller ombygging og dermed redusere finansieringsbehovet (behovet for lån eller egenkapital). Etableringen må føre til en faktisk økning i antall barn med barnehageplass.

 

Rentekompensasjonsordninger

Ny rente og kompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg er foreslått og skal vare i 8 år. Da dette er en helt ny ordning og ikke endelig vedtatt, er det pr. okt ikke foretatt fylkesvis fordeling og heller ikke retningslinjer eller kriterier for tildeling. Det foreslås videre ny rentekompensasjonsordning også for kirkebygg.

 

KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT 2009

 

Konsekvensjustert budsjett er dagens løpende aktivitet (minus ett-års-tiltak 2008) opprettholdes og videreføres inkl. prisjusteringer.

 

Viktig presisering:

Alle nye tiltak, nødvendig innkjøp, nye stillinger mm som avdelingene har behov for og foreslått, er lagt inn under nye tiltak som finnes i samledokument som vedlegg og i ARENA- budsjetteringsprogram som utskrift. Der kan også begrunnelsene for de nye behovene og ønskene leses.

 

For alle avdelinger og budsjettansvarsområder er aktivitetsnivået for 2008 videreført. Lønnsjusteringer, politiske vedtak og tiltak med virkning for flere år, er lagt inn i forslaget. Budsjettet blir automatisk prisjustert i budsjetteringsprogrammet ARENA. Andre endringer blir kommentert under hver avdeling. Betalingssatser i SFO og kulturskole foreslås justert opp med 4, 5 %.

 

Netto driftskostnad for Furuslottet vil gå ned fra og med 2009. Vi ber om at reduksjonen fra 2008, blir beholdt til barnehageformål som foreslått i nye tiltak. Begrunnelse: Storfjordbarnehagene har vært drevet marginalt og nestbilligst i Troms fylke fram til nå. Det trengs sårt opprustning innafor flere områder.

 

Forslag til nye betalingssatser for tjenester knyttet til Oppvekst og kulturetaten

 

Betalingsordning

Sats for 2008

Sats for 2009

Prosentvis vekst

Foreldrebetaling

SFO 100 % plass

 

Timepris korttidsopphold

(har stått uendret i flere år)

 

kr. 1 460,-

kr. 35, -

 

kr. 1 520

kr. 40,-

 

4, 5 %

Foreldrebetaling for 100 % barnehageplass

 

Ekstra dag
Kostpenger pr.mnd

 

kr. 2 330,-

kr. 160,-
kr. 240,-

 

kr. 2 330

 

0 (sentral føring)

 

Foreldrebetaling kulturskole:

ene - undervisning

Instrumentlån:

 

 

kr. 1 590, -

 

kr. 150 pr. halvår

Fom høst 2009:


1 660, -

 

 

4, 5 %

 

 

Det bør vurderes om foreldrebetaling kulturskole også skal følge budsjettår i stedet for skoleår.

 

Søskenmoderasjon: For å øke inntektene kan det vurderes å endre grad av søskenmoderasjonen i både barnehage og SFO.

 

Gjeldende barnehagevedtekter § 9:

”Søskenmoderasjon gis med 50 % av satsen for tildelt plass til 2. og 3.barn. Søskenmoderasjon skal gjelde for SFO og barnehage i Storfjord kommune sett under ett. Når søsken er tildelt hel og halv plass, regnes barnet med hel plass som første barn. Ved deltidsplasser, regnes barnet med størst plass som første barn”. Betaling løper i oppsigelsesmåneden.

 

Gjeldende SFO - vedtekter:

”Søskenmoderasjon, dvs. der mer enn ett barn fra samme familie har plass i SFO, gis med 20 % av satsen for tildelt plass til 2.barn og 40 % for 3.barn og videre.  Når søsken benytter ulikt antall timer pr. uke regnes barnet med størst plass som første barn.  Når samme familie har barn i både kommunal barnehage og SFO, gjelder § 9 i vedtektene for de kommunale barnehagene. ”Søskenmoderasjon gis med 50 % av satsen for tildelt plass nr. 2 og 3.barn. Søskenmoderasjon skal gjelde fro SFO og barnehage i Storfjord kommune sett under ett. Når søsken er tildelt hel og halv plass, regnes barnet med hel plass som første barn. Ved deltidsplasser regnes barnet med størst plass som første barn.”

Kostpenger barnehage nest høgeste sats i Nord Troms. SFO full plass: nest laveste sats i Nord-Troms

 

Voksenopplæring – ansvar/funksjon 1.200.213

 

Regjeringen har forslått å etablere et nytt grunntilskudd for kommuner med 150 personer eller færre i person­kretsen for rett og plikt eller rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjons­loven. Tilskuddet foreslås utbetalt i to satser, høy sats til de kommunene som har mellom 4 og 150 personer i personkretsen og lav sats til de som har mellom 1 og 3 personer i personkretsen. Høy sats vil utgjøre om lag 390 000 kroner og lav sats om lag 150 000 kroner i grunntilskudd. Tilskuddet for øvrig er pr. person (pr. capita tilskudd) kr. 18 150,- 1. år, kr. 29 980 2. og 3. år og kr. 18 780, 4. og 5.år. Dette er uavhengig av når undervisninga skjer. Disse rettighetene er enkeltvedtak med klageadgang. Dersom en kommune har innvandrere (som Storfjord), så blir samlet tilskudd lavt pr. år, mens kostnadene til undervisning er de samme. Det er derfor en uforutsigbar utgift og vi har lagt oss på erfaringstall når det gjelder å stipulere inntekter for 2009. Antall personer i personkretsen registrert i NIR per 15. januar 2009 vil ligge til grunn for endelig fastsetting av satsene og utbetaling til kommunene.

 

Elvevoll Oppvekstsenter – ansvar/funksjon 1.214. 202/202/211

Grunnskoledel – barnetrinn, SFO og barnehagedel

 

Driftsbudsjett: 8 elever i grunnskolen, 3 elever i SFO og 7 barn (12 plasser) i barnehage

Skolen tilbyr samiskundervisning. Ingen elever velger finsk. Pga nedgang i elevtall er bemanning tatt ned i hht antallet barn. I barnehagen er det er flest barn fra 0-3. Eksakt statstilskudd kan ikke beregnes på nåværende tidspunkt da det er årsmeldingen (barnetall, alder og oppholdstid) pr 15.desember 2008 som legges til grunn for tildeling fra staten. Vi har lagt nåværende barnetall til grunn. Foreldrebetaling er beregnet i hht nåværende antall barn i barnehagen.

 

Investeringsbudsjett: Det er nødvendig å pusse opp badet tilknyttet barnehagen, eller vurdere å flytte barnehagen opp fra kjelleren. En flytting vil medføre noe ombygging.

 

Hatteng skole – ansvar 1.210 Grunnskole og SFO

Driftsbudsjett: Skolen har elever i 155 grunnskolen og 22 barn i SFO. Antall barn i SFO har gått betraktelig ned fra forrige skoleår. Skolen tilbyr finsk - og samisk undervisning. Rammetimetallet er vedtatt økt fom aug. 2008 og tiltakene får helårsvirkning i 2009. Lærer og assistentlønn er beregnet i hht vedtatt økning. Sentral avtale om seniortiltak for lærere (nedsatt lesetid), i hht særavtale er innarbeidet.

 

Investeringsbudsjett: rehabilitering av gymbygg tilknyttet Hatteng skole har vært foreslått i flere år, men er blitt skjøvet fram i tid i økonomiplanen. Andre investeringsobjekter er blitt prioritert. Kostnad: se plan for investeringer 2009-2012

 

Skibotn skole – ansvar 1.212 Grunnskole og SFO

Driftsbudsjett: Skolen har 95 elever i grunnskolen og 28 barn i SFO. Antallet barn i SFO er økt betraktelig og det er godkjent midlertidig økning av tilgjengelig areal. Det har også vært nødvendig å øke assistentressursen noe pga. normen i kommunens vedtekter. Skolen tilbyr finsk - og samisk undervisning. Rammetimetallet er vedtatt økt fom aug. 2009 og tiltakene får helårsvirkning i 2009. Lærer og assistentlønn er beregnet i hht vedtatt økning. Seniortiltak i hht særavtale undervisningspersonale er innarbeidet.

 

Investeringsbudsjett: ombygging av Skibotn skole var vedtatt utført i 2008, men ble utsatt pga investeringsstoppvedtaket i kommunestyret vår 2008. Kostnad: se plan for investeringer 2008 og 2009-2012

 

Oteren barnehage- ansvar 1.220 og 211

Driftsbudsjett: Aktivitetsnivå videreføres. Barnehagen har 36 plasser, 27 barn.

Inntekter: Driftstilskudd fra Staten er beregnet og baserer seg på barnetall pr. okt 2008. Foreldrebetaling 2009 er stipulert i hht barnetall pr. okt. 2009.

 

Investeringsbehov: rehabilitering, ombygging av Oteren barnehage er kommet opp pga. endring i barnegruppen (flere små barn) og behovet for renovering av en del av bygget. Det kan vurderes om noe av opp-pussinga kan gjøres som vedlikehold over driftsbudsjettet.

 

Furuslottet barnehage- ansvar 1.222.211/201

Driftsbudsjett: Furuslottet er blitt godkjent på nytt, da arealet tilsa at det er plass til flere barn. Barnehagen er godkjent for 46 plasser og det er 38 barn, tilsvarende 46 plasser pr. okt 2008. Pga. økning i barnetall i kretsen, har det vært nødvendig å øke bemanningen i hht norm i barnehagelov og avtaleverk. Bl. a er styrer i full lederstilling i hht avtaleverk. Inntakter: Drifttilskudd fra Staten er beregnet og det baserer seg på barnetall pr. okt 2008.  Foreldrebetaling 2009 er stipulert i hht barnetall pr. okt. 2008.

 

Investeringsbudsjett: Ny avdeling for å sikre full barnehagedekning i kommunen, her: Skibotn krets. Begrunnelsene er innarbeidet i kommunens plan for full barnehagedekning.

 

Kulturskolen - ansvar 1.216

Driftsbudsjett: Aktivitetsnivå videreføres. Kulturskolen gir tilbud om individuell instrumentalopplæring, to barnekor, to band og malekurs. Det er i alt 2, 5 stillinger fordelt på 5 personer.  Kulturskolen har undervisning på Hatteng skole, Skibotn skole, Elvevoll Oppvekstsenter og på Lyngenfjord. På Lyngenfjord er det også kontor for kulturskolerektor og personalrom. Lokalene er fortsatt i svært dårlig forfatning. Det skjer lite vedlikehold og bygningen forfaller. Det er gått vernerunde og rapport er skrevet. Skjebnen for Lyngenfjord vites ikke i skrivende stund, men kulturskolerektor flytter kontor fysisk til det nye Rådhuset.

 

Investeringsbehov: Det er behov for rom/lokale på skolene til både lager, undervisning og til arbeidsplass for lærerne. Disse behovene må ses i sammenheng med ombygging av Skibotn skole og rehabilitering gymbygg Hatteng.

Kulturkonsulent – ansvar 1.250, 252, 253,254

Driftsbudsjett: I 2009 videreføres budsjettet fra 2008, med forventet normal aktivitet. Kulturbudsjettet er fordelt på KOSTRA-områdene aktiviteter for barn og unge (herunder tilskudd til UKM), tiltak for friluftsliv, museer (herunder tilskudd til Nord Troms Museum), idrett, kalottsamarbeid, ungdomsklubber og såkalte andre kulturaktiviteter hvor blant annet lønn til kulturkonsulenten er plassert.

 

Investeringsbehov: Ungdomsklubben på Hatteng står uten lokaler dersom Lyngenfjord skal rives, selges eller ikke kan benyttes pga helsefare.

 

Folkebiblioteket – ansvar 1.251

Aktivitetsnivå for den vanlige folkebibliotektjenesten videreføres i 2009 budsjettet, men når planene fullføres mht flytting til kommunehus, er behovene endret. For å imøtekomme behovet for en oppegående bibliotektjeneste, har vi foreslått økning av stilling tilknyttet bibliotek, sørvistorg og voksenopplæring fra 2009. Det er i ferd med å bli laget en egen bibliotekplan for Storfjord og det er søkt om utviklingsmidler fra ABM utvikling. Etaten ønsker at vi skal få til en integrert bibliotektjeneste i kommunen og Fylkesbiblioteket vil bistå oss i dette utviklingsarbeidet.

 

Administrasjon og felleskostnader – ansvar 1.200 Oppvekstsjef

Ulike typer fellesutgifter for grunnskoler, barnehager og kommunens generelle administrasjonskostnader dekkes over dette budsjettet. Det gjelder bl.a kommunens kostnader knyttet til PP- tjeneste for skoler, barnehager og voksenopplæring, skoleskyss, logopedkostnader grunnskole- barnehage- voksne, leie idrettshall Skibotn, interkommunale ordninger som regionkontor for utdanning, Nord Troms studiesenter og etatens andel av leasing bil, driftsutgifter leiebil, kopi og datautstyr, lisenser og datalinjer.

Voksenopplæringsbudsjettet er også under dette budsjettansvaret.

 

Kirke - ansvar 1.2

Det er kommet eget budsjettforslag med behov for nye tiltak fra Storfjord kirke, i alt kr. 1 875 000, (budsjett 2008: kr. 1 316 500) inkl. søknad om tilskudd kr. 400 000, - til innkjøp av ny gravemaskin og maling av kirka, kr. 100 000. Budsjettforslaget fra Storfjord kirke /menighetsrådet er vedlagt. Rådmannens forslag innebærer prisjustert budsjett fra 2008-2009.

 

Kr. 50 000 som tilskudd til Den Luthersk læstadianske menighet er foreslått videreført og det er satt av kr. 22 000 til obligatorisk kommunalt tilskudd pr medlem andre trossamfunn.

 


 

SAMARBEIDSAVTALER under kap. 1.2:

 

Institusjon med beliggenhet:

 

Varighet/type:

Kommunens netto kostnad pr. år:

Ytelse:

 

Nord Troms studiesenter, prosjekt, kontorsted Halti Storslett

Initiativ: Regionrådet

 

Prosjekt fra år til år.

 

kr.  30 000, -

Utdanningsprogrammer mest på høgskolenivå – desentraliserte for flere yrkesgrupper, bedrifter mm

 

Skibotnhallen A/S,

Skibotn

 

 

Avtalen har to års oppsigelsesfrist.

 

 

 

kr. 130 000,-

 

Lokale for lag/foreninger, Skibotn skole mfl

 

Lassagammi,

Skibotn

 

Driftsstøtte fra år til år.
Sekretariatsutleie: 2 års løpende oppsigelsestid. Forutsettes justert årlig.

 

 

Driftsstøtte: kr. 50 000, -

 

 

Storfjord er medeier i stiftelsen og mottar kr. 100 000 i refusjon for sekretariatsstøtte og er arbeidsgiver.

 

Felles regionkontor for grunnskoler, barnehager. Kontorsted: rådhus Skjervøy

 

 

Interkommunal avtale og avtale med Fylkeskommunen

 

Driftsdel: kr. 50 000, -

(fordelingsnøkkel etter innbyggertall)

Samordning og utarbeidelse av planer og tiltak for kompetanseheving for alle grunnskoler, PPT og videregående skoler i regionen.

 

Prosjekt for Nord Troms kommunene og Troms Fylkeskommune ”Individuelt opplæringsløp”,

 

Kontorsted prosjektleder: rådhus Storslett

 

 

Prosjekt 2009-2010

 

Finansiert gjennom statlige skjønnsmidler:

 

Kommunens andel:

kr. 36 000

 

Prosjekt som skal hindre frafall i videregående skole og sikre at alle elever får et individuelt tilpasset opplæringsløp etter evner og muligheter. Samarbeid alle grunnskolene i Nord Troms og videregående skoler.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste.

Kontor: Nordkjosbotn

Interkommunal avtale Balsfjord, Lyngen, Storfjord og Troms Fylkeskommune

Storfjords andel etter barnetall barnehage/skole/VO:

Kr. 647 000 (2009)

 

PP- tjeneste

(rådgiving, sakkyndig vurdering)

Nord – Troms Museum

 

 

Lyngen bygdebok

Eid av kommunene i Nord Troms

Kr.60 pr. innbygger

 

 

Kr. 90 pr. innbygger

Museum med anlegg og stillingshjemmel også i Storfjord

 

 


SAMLEOVERSIKT NETTO UTGIFT 2009 – OPPVEKST OG KULTURETATEN – HOVEDOMRÅDER

Rapportnavn : Netto utgift  

 

Beskrivelse

Regnskap 2007 

Budsjett 2008 

Budsjett 2009 

 

Oppvekst og kultur

 

 

 

 

Sum utgifter

38 588 075 

37 230 594 

40 705 986 

 

Sum inntekter

-11 092 125 

-7 437 385 

-8 366 597 

 

Netto utgift

27 495 950 

29 793 209 

32 339 389 

200

Oppvekstsjef

 

 

 

 

Sum utgifter

4 815 460 

4 312 478 

4 200 757 

 

Sum inntekter

-1 952 404 

-748 100 

-910 000 

 

Netto utgift

2 863 056 

3 564 378 

3 290 757 

210

Hatteng skole

 

 

 

 

Sum utgifter

11 977 449 

12 750 862 

14 062 309 

 

Sum inntekter

-853 861 

-510 000 

-402 500 

 

Netto utgift

11 123 588 

12 240 862 

13 659 809 

212

Skibotn skole

 

 

 

 

Sum utgifter

7 677 026 

7 076 666 

8 285 052 

 

Sum inntekter

-1 149 926 

-411 500 

-431 500 

 

Netto utgift

6 527 100 

6 665 166 

7 853 552 

214

Elvevoll

 

 

 

 

Sum utgifter

2 762 666 

2 676 680 

2 512 534 

 

Sum inntekter

-823 552 

-947 000 

-772 200 

 

Netto utgift

1 939 114 

1 729 680 

1 740 334 

216

Kulturskole

 

 

 

 

Sum utgifter

1 096 615 

1 181 644 

1 298 076 

 

Sum inntekter

-185 399 

-122 000 

-141 397 

 

Netto utgift

911 216 

1 059 644 

1 156 679 

220

Oteren barnehage

 

 

 

 

Sum utgifter

3 201 472 

2 785 009 

3 052 207 

 

Sum inntekter

-2 436 816 

-2 011 785 

-2 121 785 

 

Netto utgift

764 656 

773 224 

930 422 

222

Furuslottet barnehage

 

 

 

 

Sum utgifter

3 793 119 

3 301 497 

4 066 332 

 

Sum inntekter

-3 276 728 

-2 583 000 

-3 483 035 

 

Netto utgift

516 391 

718 497 

583 297 

250

Kulturkonsulent

 

 

 

 

Sum utgifter

1 156 681 

1 289 344 

1 346 667 

 

Sum inntekter

-132 102 

-104 000 

-104 180 

 

Netto utgift

1 024 579 

1 185 344 

1 242 487 

251

Bibliotek

 

 

 

 

Sum utgifter

459 960 

422 847 

451 906 

 

Sum inntekter

-27 532 

 

Netto utgift

432 428 

422 847 

451 906 

252

Kalottsamarbeid

 

 

 

 

Sum utgifter

1 097 

17 250 

17 438 

 

Sum inntekter

 

Netto utgift

1 097 

17 250 

17 438 

253

Ungdomsklubb

 

 

 

 

Sum utgifter

63 887 

15 645 

16 208 

 

Sum inntekter

-63 567 

 

Netto utgift

320 

15 645 

16 208 

 

Kirke

 

 

 

 

Sum utgifter

1 405 963 

1 396 500 

1 396 500 

 

Sum inntekter

 

Netto utgift

1 405 963 

1 396 500 

1 396 500

 

 

 

 

BARNETALLSUTVIKLING

 

Sannsynlige fødselstall 2008 – kunnskap pr. okt:

Hele kommunen: 12 barn (7 i Skibotn, 5 i indre del )

 

SLUTTORD

Etaten kan, dersom ønskelig, redegjøre for flere KOSTRA (kommune - stat rapportering) - tall for sammenligning av kostnader med andre sammenlignbare kommuner. Noen avdelinger har tekster til sitt budsjettansvar. Disse er vedlagt.

 

Sykefravær

Sykefraværet i Oppvekst og kulturetaten har i løpet av 2008 fortsatt å holde seg på et lavt nivå noe som gir bedre kvalitet i tjenestene og penger spart for Storfjord kommune. Jobbrelatert sykefravær henger ofte sammen med arbeidstakernes opplevelse av egen arbeidssituasjon. Mestring av oppgaver, - sammen med tilstrekkelig antall hender, hoder og hjerter på arbeidsplassen, kan være medvirkende årsak til jobbnærvær. Slike

 

 

faktorer må vurderes opp i mot de til enhver tid tilgjengelige personalressurser som styres gjennom bl. a budsjettvedtak.

 

 

oktober 2008

 

Oppvekst og kultursjef

May-Tove Lilleng

 

 

Justert budsjettforslag fra Oppvekst og kulturetaten pr. 1.nov.2008

Oppfølging/føringer fra kommunestyret

 

Oppfølging av k-styre vedtak i sak og som gjelder Oppvekst og kulturetaten

 

  1. Administrasjonen tolker vedtaket dit hen at skoledelen av Elvevoll Oppvekstsenter uavhengig av budsjettbehandlingen, er vedtatt lagt ned, jfr vedtakets ordlyd. Administrasjonen har sendt ut vedtaket på høring i hht Opplæringsloven § 8-1. Frist for å komme med innspill er satt til 10. januar. Besparelsen er ikke innlagt i ARENA i vårt forslag, da prosessen med høring må gjennomføres.

 

  1. Administrasjonen tolker vedtaket om evt flytting av ungdomstrinnet fra Skibotn til Hatteng skole, ikke er vedtatt, men ønskes utredet gjennom høringer og som en del av budsjettarbeidet for 2009. Administrasjonen har sendt ut vedtaket på høring i hht Opplæringsloven § 8-1. Frist for å komme med innspill er satt til 10. januar. Besparelsen er ikke innlagt i ARENA i vårt forslag, da prosessen med høring må gjennomføres.

 

  1. Alle kommuner har 28.okt. 08 fått brev fra KD om tildeling av midler til forsterket opplæring 2009, lesing og regning 1.-4. trinn. Storfjord får kr. 214 000 (halvårsvirkning)- tilsvarende ca. 20 t på de tre skolene til sammen. ”Dept. legger til grunn at landets kommuner slutter opp om regjeringen skolesatsning og at midlene brukes slik regjeringen ønsker det: Til å ansette flere lærere.”

 

 

 

år 2009

Konto i budsjettet

 

 

 

Utført i ARENA

 

Allerede kuttet i forslag 1:

 

 

 

konserter

4000

1.254.385.1240

 

Bokkasse Elvevoll

22000

1.251.370.0110

 

SFO Elvevoll

150 000

1.214.215.0110

 

 

 

 

 

Mulige, nye kutt: forslag 2

 

 

 

Lyngen Bygdebok

90000

1.250.385.3517

opphører

Tilskudd ungdomsrådet

6000

1.250.231.4723

erfaringstall

Den norske kirke 5 %

60000

1.260.390.4731

”alle” må kutte

Den læstadianske menighet

20000

1.260.390.4731

ikke lovpålagt

Tannlegeskyss

20000

1.200.222/223.1710

opphører

Skoleskyss

70 000

1.200.222/223.1710

 

normalgrense for skyss

Kalottsamarbeid

17000

1.252.385.div arter

på vent

1 lærerstilling spes Hatt skole

250000

1.210.202.0120

5 mnd 09

Red svømmeopplæring

30000

1.210/212

leie LHL/+ ass.

Red. bass. oppvarm. Hatt

 

Driftsetat budsjett

7 mnd (juni-des)

Reduksjon kurs/opplæring

40 000

kap.1.2

ledermøte

Reduksjon PPT

80 000

1.200.202.3513

Jfr st.vedtak PPT

Disposisjonsfond SOK

50000

1.200.120.5400

ikke lovpålagt

SUM 1 og 2

909 000

 

 

 

 

 

 

Politisk vedtak – k-styre

(Ikke utført i ARENA)

 

Nedleggelse Elvevoll skole

560000

1.214.202.art

5 mnd 2009

Overflytting u-trinnet Sk  

300000

1.212.202. art

5.mnd 2009

SUM

860 000

 

 

 

 

 

4.3. BUDSJETTKOMMENTARER KAP. 1.3 HELSE

 

Fungerende helsesjefs kommentarer til budsjett 2009/økonomiplanen for 2009- 2012

 

Dagens drift er videreført i 2009 med unntak av følgende:

 

1: Legedagen på Skibotn er tatt ut; men satt opp som et nytt tiltak med en årlig ramme på        

   100 000 i 2009 og 200 000 i hvert av årene deretter.

    Det forutsettes utredet legedag på Skibotn i samarbeid med LHL-senteret, jamfør

    kommunestyrets vedtak 27.10.2008.

 

2: Det er foreslått et nytt tiltak med ressurser tilsvarende 40% avdelingsleder helse i samsvar

   med tiltak foreslått i arbeidsmiljøprosessen på helseavdelingen 2007/2008.

   Rådmannen ønsker denne ressursen stilt til disposisjon for seg for nærmere utforming i

   samarbeid med de ansatte i helseavdelingen. Rådmannen har, som et midlertidig tiltak

   konstituert kommunelege 1, Gaute Waldahl som helseleder i tiden 1.11.2008-31.12.2008.

  

 

3: Kommunefysioterapeut er innlagt med 40 % driftshjemmel fra 1.1.2009. Dette ivaretar

   pasientrettede tjenester.

 

Tilleggskommentarer tatt med pr 201108:

 

5% reduksjon på helseavdelingen, tilsvarende ca 290 000 nedtak:

 

Det er innlagt reduksjon tilsvarende kr 126 000 i dataleie for helsenett

Dersom kommunen i samarbeid med LHL-senterert får til en ny ordning med kontordag på Skibotn, forutsettes dette gjennomført til en lavere kostnad, jamfør eget tiltak i 2009 forslaget.

 

….20% nedtak av helsesekretær ved legekontoret vil gi ca  80 000 i besparelser. Med det arbeidspress som er i tjenesten, vil dette antakelig føre til  økt sykefravær og dermed økt kostnad/redusert kapasitet i tjenesten. Fungerende helsesjef kan ikke anbefale dette.

 

… Det er i forslaget til 2009-budsjett foreslått en utvidelse fra 20 til 40% driftshjemmel innenfor fysioterapi. Dette gir økt effektivitet innenfor dagens driftsramme.

   

Det vil være mulig å redusere omfanget av jordmortjenester innenfor det fødselstall som nå er i kommunen.  Dette vil imidlertid svekke tjenesten faglig, både på kort og lang sikt. Det legges alternativt opp til mer fleksibel bruk av jordmor ressursen ved at denne tjenesten samarbeider med bl a helsesøstertjenesten.

 

En forutsetter ”ostehøvel”-prinsippet på nedtaking av resterende beløp på kr 164 000,-.

 

 

Mht endringer i Fysak/folkehelse vedlegges notat fra Fysak-/folkehelsekoordinator.

 

 

4.4. BUDSJETTKOMMENTARER KAP 1.3 BRUKER-TJENESTEN OG PLO ETATEN

 

Konsekvensjustert budsjett 2009.

Aktivitetsnivået for 2009 er stort sett videreført, med et påslag av lønns- og prisjustering på 4,5 %. Lønnskostnader er fremkommet i det skjemaet som er innført og kvalitetssikret i Notus og som viser alle kostnader i hver enkelt stilling. Nye stillinger som er vedtatt er lagt inn, og stillingsstørrelser og lønnsnivået beregnet pr.01.09.08 er lagt inn som forutsetning, så vi er nokså sikre på at vi nå har de riktige beløpene for 2009.

Den største kostnadsøkning er fortsatt lønns- og pensjonsøkning i en så stor avdeling.

Utover det har det ikke vært rom for store endringer. Etaten har arbeidet med k.styresak 59/ 08  nedtaking  5 %, og forskjellige tiltak er lagt inn til politisk vurdering. Vi har også lagt fram tiltak som rammer brukerne spesielt, og som vi ikke kan anbefale gjennomført, men vi har beskrevet konsekvenser og avdelingens vurderinger av dette, slik det lå i k.styrevedtaket..

 

Innarbeidet i budsjett 2009

Vi har i k.sak 0054/07 opprettet Brukertjeneste i stedet for det gamle sosialavdelinga. Dette er nå innarbeidet i tjenestene og hos brukerne. NAV Storfjord har flyttet inn i kommunehuset fra 15.sept og 1, 5 stilling fulgte med NAV ut av brukertjenesten. Dette er innarbeidet i budsjettet fra 2009. Brukertjenesten og NAV har ryddet og sortert i både tjeneste- og økonomiansvar, slik det fremkommer i budsjettforslaget i Arena.

Avdelingene har kommet med forslag på nye tiltak og investeringer for 2008,  bakgrunn av erfaringer med  regelmessige budsjettrutiner pr mnd gjennom hele året, og etter prioritetslister i avdelingene.

For 2008 budsjettet ble det ikke lagt inn noe for korttidsfravær. Plo har dessverre stort sykefravær, spesielt på Åsen omsorgssenter / hjemmetjenesten, så det har blitt problematisk å holde budsjettet i avdelingene. Økonomisjefen har til hensikt å budsjettregulere før året er omme, slik at det harmoniserer bedre med det faktiske forbruket. For 2009 har alle avdelinger lagt inn 1, 5 % til korttidsfravær, og det er vi mer fornøyd e med.

Nytt i 2009 er også 1300, kr pr årsverk lagt inn i alle avdelinger. Kompetansegruppa har arbeidet fram for 2008 kr 1815,- pr årsverk. Dette er vi godt fornøyd med, fordi det nå er blitt lik prioritering for opplæring både i de små og store avdelingene. Beløpet er satt ned til 1300 kr for å oppnå innsparing i 2009 budsjettet.

 

5 % nedtaking

 

Tallene ble tidligere presentert i kommunestyremøte. Vedlagt følger notat om 5 % reduksjon i tjenesten.

 

Under følger oversikt over hva pleie og omsorgsetaten har redusert sine budsjett med:

 

Valmuen verksted                                       kr 50 000,-

 

Pu                                                              kr 104 000,-

 

Skibotn Omsorgssenter                              kr 50 000,- (vaskeriavtalen)

 

Åsen Omsorgssenter

 

                                                                   kr 100 000,- (vaskeriavtalen)

                                                                   kr 100 000,- diverse: medisin, billigere mat

 

Generelt: kompetanseheving tatt ned       kr   36 000,- (72 årsverk)

 

Sum                                                           kr 440 000,-

 

 

Det er ikke tatt ned 5% på NAV men videreført nivå fra 2008 fra Brukertjenesten.

 

 

Nye tiltak tatt med i rådmannens forslag 2009

 

Pu-tjenesten

 

50 % fast vikarstilling, samarbeid m Åsen, hj tjenesten, Skibotn

0mgjøring  fra vikarpost, budsjettert 1, 5 %, trenger nye stillingshjemler, budsjettdekning ligger i vikarpost 0310

200 000

 

Skibotn omsorgssenter

 

20 % stilling kartleggingsteam samarbeid med Åsen – hjemmetj.

80.000 kr

50 % fast vikarstilling, samarbeid m Åsen, hj tjenesten, og Pu-tj

200.000 kr

 

 

Totale kostnader på årsbasis

280.000 kr

 

Åsen omsorgssenter

 

20 % stilling kartleggings team samarbeid med  PU – hjemmetj.- Skibotn om

80.000 kr

50 % fast vikarstilling, samarbeid m hj tjenesten, og Pu-tj, Skibotn om

200.000 kr

20 % stilling utvidelse fagleder langtidsavdeling

80 000 kr

Totale kostnader på årsbasis

360 000 kr

 

Hjemmetjenesten

 

Nytt tiltak –medtatt rådmannens forslag

Kostnad

20 % stilling kartleggings team samarbeid med  PU – Åsen .- Skibotn om

80.000 kr

50 % fast vikarstilling, samarbeid m Åsen, og Pu-tj, Skibotn om

200.000 kr

50 % miljøvaktmester

200 000 kr

40 % stilling hjelpemiddelkontakt

160.000 kr

Totale kostnader på årsbasis

640.000 kr

 

Helse- og sosialsjef

 

Nye tiltak

kostnad

Innføring og opplæring / programvare profil- notus- iplos

120.000 kr

Totale kostnader på årsbasis

120.000 kr

 

 

Nye tiltak foreslått i 2009 – ikke medtatt rådmannens forslag

 

Jeg viser til egen liste over tiltak i avdelingene, og til avdelingenes kommentarer.

 

I)      VALMUEN VERKSTED. 1.372.273.

 

Drifta fra 2008 videreføres. 200.000 kr til Nærmiljøsentralen er videreført i budsjettforslaget, slik at det er budsjettert med 400.000  i kostnader, men inntekt 200.000 refusjon fra staten. Vi arbeider fortsatt med sterk prioritet for å komme inn på statlig medfinansiering. I 2009 skal 9 nye kommuner tas inn.  

Valmuen har lagt inn økt inntjening 28.500 kr, i forhold til k.sak 59/08 nedtaking 5 %. Ytterligere innsparinger ville redusere inntjeninga på salg, så det er ikke lagt inn.

 

Nytt tiltak – ikke medtatt rådmannens forslag 2009

Kostnad

 

50 % midlertidig miljøarbeiderstlling,  i samarbeid med NAV Storfjord, som dekker 50 % stilling.

Dette er et samarbeid som har pågått fra 2007, arbeidsutprøvning i samarbeid med NAV.

 

100.000 kr                   

total kostnad årsbasis

   100 000

 Se vedlegg  Budsjettkommentar fra Valmuen.

 

II)            PU-TJENESTEN , 1.374.254 og 1374.234

Drifta fra 2008 videreføres. De vedtak som ble gjort i 2008 er innarbeidet og stillinger besatt.

 

Nye tiltak – ikke medtatt rådmannens forslag 2009

Kostnad

Bemanning ny bolig

380 700

Datanettverk, telefon

  25 000

Inventar ny bolig

  80 000

Totale kostnader på årsbasis

485 700

 

Se vedlegg kommentar fra avdelinga.

 

Begrunnelse: Driften 1374.254 fra 2008 videreføres. Reell budsjettøkning er 410 000 kr, det gjelder 200 000 kr reduksjon inntekter ressurskrevende brukere, og resten av økningen omfatter lønns- og pensjonsøkninger og prisjusteringer. Pu-tjenesten har redusert 100.000 kr i henhold til ksak om 5 % nedtaking.

Pu-tjenesten bygger en ny bolig som skal være innflyttingsklar 01.09.08, to leiligheter, samt en avlastningsleilighet og kontor til støttekontakt koordinator.

I utredninga om uønskete små stillinger fremkom det et behov for 50 % fast vikarstilling i PU-tjenesten, Åsen omsorgssenter, hjemmetjenesten og Skibotn senter, til sammen 2 stillinger som plasseres i de 4 avdelingene, fortrinnsvis med å øke deltidsstillinger.

Pu-tjenesten  1.374.234 har nå etablert eget ansvar for støttekontakt / avlastningsarbeid. Det er overført poster fra Pu-tjenesten, Åsen omsorgssenter, brukertjenesten, til sammen 842 000 kr.

Vi har tilsatt egen koordinator i 50 % stilling fra 01.09.08. Etaten mener det vil styrke det faglige innholdet til brukerne, når dette er samlet og ledet fra et område, i stedet for splittet opp slik det var tidligere. Arbeidet med rekruttering og opplæring av støttekontakter og avlastere er en prioritert oppgave for koordinator.

 

III            SKIBOTN OMSORGSSENTER , 1.375.253.

 

Drifta fra 2008 videreføres, med små justeringer i henhold til forbruk, regnskapstall. Pleietyngden hos brukerne har økt de siste årene, noe som gir behov for økt bemanning. Det er stort behov for en nattevakt i tillegg. Det er fortsatt overbelegg på avdelinga, 10 beboere.  Det arbeides med stort fokus på sykefravær, og med meget godt resultat. Lønnsutgifter er beregnet ut fra nåværende bemanningsplan.

 

Se vedlegg kommentar fra avdelinga.

 

IV          Brukertjenesten   1.350.120, 1.350.233, 1.350.242, 1.351.242, 1.351.243, 1.352.244, 1.352.251, 1.352.252, 1.354.281, 1.368.283.

 

De vedtak som ble gjort i 2008 er innarbeidet og stillinger besatt. Vi har laget et nøkternt budsjett ut fra kjente utgifter og aktiviteter, og med noe økning på ekstrahjelp i psykisk helse og frivillige tiltak barnevern.

Pr i dag har vi 53 brukere innenfor tjenesten.

Opptrappingsplanen psykisk helse er lagt inn i ramma fra 2009, og det arbeidet er nå lagt på varig drift, slik forutsetninga har vært i hele opptrappingsperioden.

NAV Storfjord  er etablert fra 15.oktober, 08, med egen leder og eget budsjett. Overføringer totalt kr 891.000 er gjort slik det framkommer i avdelingsleders kommentar, vedlagt.

Pu-tjenesten  1.374.234 har nå etablert eget ansvar for støttekontakt / avlastningsarbeid. Det er overført poster fra Pu-tjenesten, Åsen omsorgssenter, og brukertjenesten, til sammen 842 000 kr. Fra brukertjenesten er det overført 614.300 kr.

Det er ikke tatt høyde for de tjenester som kommunen skal utøve i forhold til Skibotn Mottak. Arbeidet er plassert faglig og administrativt inn i denne avdelinga, men det lages eget prosjekt -budsjett fro dette arbeidet.

 

Nye tiltak – ikke medtatt rådmannens forslag 2009

Kostnad

20 % fast stilling fritidskontakt

50 800

30 % sekretærstilling, betjening av ekspedisjon, telefon, henvendelser fra brukere

93 000

Totale kostnader på årsbasis

143 800

 

Se vedlegg kommentar fra avdelinga.

 

V)       ÅSEN OMSORGSSENTER,  1.373.253.

 

Drifta fra 2008 videreføres. De vedtak som ble gjort i 2007 er innarbeidet og stillinger besatt.

De tre avdelingene som ble vedtatt i Eldreplanen er nå på plass.: Langtidsavdeling, rehabiliteringsavdeling, og hjemmetjenesten. De tre avdelingene har hver sin fagleder, men det er et behov for mer tid til ledelse ved avdelingene. Dette er prioritert i nye tiltak.

Det er et stort behov for økte ressurser på medisinsk utstyr og medisiner. Selv om vi etterstreber rimelige medisiner der det er mulig, så er dette en stor kostnadsøkning for avdelinga. Pasienter skrives svært tidlig ut fra sykehus, og det følger store utfordringer både til behandling og til medisinsk utstyr.

Pålagt farmasøytisk tilsyn har gitt sterk økning i timeprisen, dette må avdelinga betale.

Åsen har nå straks fått ferdigstillet kontor til hjemmetjenesten og til rehab avdelinga, og det medfører noen engangs kostnader til møbler og utstyr.

 

Nytt tiltak – ikke medtatt rådmannens forslag 2009

Kostnad

20 % administrativ tid fagleder langtid

  80.000 kr

Totale kostnader på årsbasis

  80.000 kr

Se vedlegg kommentar fra avdelinga.

 

Tiltaket er medtatt av formannskapet 26.11.08.

 

VI )                HJEMMETJENESTEN, 1379.254

Drifta fra 2008 videreføres.  Antall brukere har økt drastisk de siste årene, så vi har i dag 52 brukere i hjemmebaserte tjenester. Vi har stort problem med å rekruttere ansatte til hjemme -hjelpere, ettersom det er hardt arbeid, har dårlige lønnsvilkår og mye farting rundt i kommunen.

 

Pu-tjenesten 1.374.234 har nå etablert eget ansvar for støttekontakt / avlastningsarbeid. Det er overført poster fra Pu-tjenesten, Åsen omsorgssenter, brukertjenesten, og fra Hjemmetjenesten er det overført 150.000 kr.

 

 

Se vedlegg kommentar fra avdelinga.

 

 VII)    HELSE- SOSIALSJEF,     1.300.120

Drifta fra 2008 videreføres.  Lønns- og priskostnader utgjør økning.

Etatssjefene har noen felles utgifter som fordeles på alle. Disse postene er fortsatt underbudsjettert i forhold til regnskap. Det gjelder spesielt kommunal bevertning og porto , annonser og gaver.

 

Anne Dalheim

Etatssjef plo-brukertjenesten             31.10.08.

 

 

Ny modell Eldreomsorgen, oppbygging av Hjemmebaserte tjenester.

 

Kstyrevedtak, sak  101  / 08. Punkt V: PLO- pleie omsorg :

Hjemmetjenesten styrkes. Organiseringen optimaliseres. Eldreplan utarbeides, og det legges til rette for andre tilbud i eldreomsorgen.

 

Dagens bemanning i hjemmetjenesten:         7, 2årsverk inkl. hjemmehjelp

Dagens antall brukere                                    51 brukere ( 26 i Skibotn, 25 indre fjorden)

Fagleder                                                         20 % stilling

 

Ukedag,  dag              200% ( 2) stilling, ettermiddag 100 % ( 1 ansatt), natt         0

Lør/sønd  dag             100%                     ettermidd 100%  ,                   natt         0

 

Måltall: 2009 - 2012

  1. Økt hjemmebaserte tjenester 13 stillinger,
  2. Redusert institusjonsplasser ca 8 (Åsen 6 plasser til 11 – Skibotn 2 plasser til 7)

 

 

Anne Dalheim 31.10.08

 

4.5. BUDSJETTKOMMENTARER KAP. 1.4, 1.6 og 1.7 NÆRING, DRIFT OG UTVIKLING

 

Drift og utvikling har følgende kommentarer til det framlagte budsjettforslag:

 

Kap 1.4 Næring, Jordbruk/skogbruk.

 

Med de vedtak som foreligger om prioritering av næring, har rådmannen ikke foretatt noen kutt i denne tjenesten.

 

Innlagt i rådmannens forslag er

-          inntekter fra konsesjonskraft, ca 1.9 mill er forutsatt disponert i samsvar med forslaget til vedtekter.

-           Det innebærer at tilskudd ASVO er ført ut i driftsbudsjettet.

-           Lønn prosjektmedarbeider Nordkalottsenter er ført opp med ca 600 000,- dekket via konsesjonskraftinntekten kr 350 000,- og ekstern finansiering kr 250 000,-.

-          Det er ført opp kr 400 000 i hvert av årene 2009 og 2010 for å dekke kostnader med  Kystsoneplan. Denne egenandelen må suppleres med andre kostnader til planarbeidet. Det er pt ikke avklaret om de to nabokommuner kan delta i planarbeidet finansielt.

 

For øvrig er dagens drift videreført innenfor næring.

 

Mesteparten av budsjettet vedr jordbrukssjefen og skogmesteren går med til lønn. Driften videreføres på dagens nivå.

 

Kap 1.6/1.7:

  1. Driftsbudsjettet er redusert med inntil 5 % ihht kommunestyrets vedtak.
  2. Inntektene er øket med 10 % innen VAR-område, jfr kommunestyrets vedtak.
  3. Husleie er øket med konsumprisindeksen, jfr tidligere kommunestyrevedtak.
  4. Lønn er ført på driftsbudsjettet i samsvar med de stillinger drift/utvikling har, men det er ført opp inntektspost fra investeringsbudsjettet tilsvarende kr 250000, jfr kommunestyrets vedtak.
  5. Stillinger: Det er ikke lagt inn nye stillinger, bortsett fra justeringer som følge av øket renholdsareal ved nybygg.
  6. Kjøp av tjenester: Drift og utvikling har i de senere år fått en øket mengde oppgaver som en følge av utvidelser i kommunale bygg og anlegg. Bemanningen har ikke øket tilsvarende, og på grunn av kommunens seniorpolitiske virkemidler har etatens kapasitet heller sunket. Som en følge av dette har drift og utvikling vært nødt til å kjøpe tjenester fra firmaer samt fra lag og foreninger. Politikerne må vurdere om dette er til det beste for kommunen, eller om man er mer tjent med en bedre dimensjonert stamme av fagpersoner som har kapasitet til å utføre normalt driftsnivå.

 

Nye kostnader i driftsbudsjettet:

  1. Vannverk. Kommunen har bygd nye pumpestasjoner og nye høydebasseng som vil kreve økte driftskostnader.
  2. Avløp. Her ligger videreføring av dagens drift.
  3. Kommunale veier. Drift og vedlikehold av kommunale veier har altfor lavt budsjett. Vedlikehold og oppgrusing av kommunale grusveier bør gis en årlig ekstrabevilging innen driftsbudsjettet  minimum kr 500 000 slik at man over en viss tidsperiode får opp standarden på særlig Parasveien og Fossenveien. Det kan ikke benyttes investeringsmidler til ordinært vedlikehold av grusveiene.
  4. Kommunale veilys. Alle veilys med PCB er/blir skiftet ut i 2008. Drift/vedlikehold av veilys er som en følge av dette redusert.
  5. Skolebygg. Det er ikke lagt inn vesentlige endringer i drift og vedlikehold av skolebygningene.
  6. Barnehagene. Det er ikke lagt inn vesentlig økte driftskostnader, men dersom det blir bygd tilbygg til en av barnehagene, må det budsjetteres med økte driftskostnader til oppvarming, renhold m.v.
  7. NAV/rådhuset. Her blir driftsnivået betydelig høyere enn tidligere år pga øket areal.
  8. Åsen omsorgssenter. Driftsnivået blir noe høyere enn tidligere år pga noe øket areal.

 

 

Nye tiltak/videreføring av gamle:

  1. Leasing bil. Kommunen har en gammel Peugeot (gammel likbil) som må skrotes til neste år. Det bør lises inn en liten varebil til vann eller til avløp. Kommunen bør ha egen ”skitten” bil til avløp og en ”rein” bil til vannforsyning. I tillegg til dette bør det lises inn en liten varebil til oppmålingstjenesten/byggekontroll og lignende.
  2. Tiltak renholdere: Det er ført opp kjøp av diverse materiell og utstyr til bruk for renholderne slik at disse skal få en lettere hverdag og fordi dette vil føre til bedre renholdsrutiner. Kommunen må følge opp tiltaket med kjøp av nødvendig renholdsutstyr som vil gjøre hverdagen enklere for renholderne.
  3. Opprusting Parasveien: Tiltaket ble påbegynt i 2007 med grøfting og oppgrusing for kr 500 000. Tiltaket bør videreføres med minimum kr 500 000 i 2009 og 2010.
  4. Revidert brannordning. Det er bebudet at staten vil stille strengere krav til kommunene vedr materiell, utstyr og ganske sikkert også mannskap. Dette er ikke tatt med i budsjettet, men man må være klar over at dette kravet vil komme i nær framtid. Kommunen bør for øvrig øke brannmannskapet i Skibotn fra 4 til 6 mannskap og deretter kanskje til 8. Hensikten med dette er å sikre førsteutrykning samt sikre at man har tilstrekkelig antall røykdykkere til å gjøre innvendig innsats.

 

Nedtaking 5 % - en oversikt hva som er tatt med i budsjettforslaget til Rådmannen:

 

Vannverk vedlikehold                                                kr 50 000,-

Oteren Renseanlegg vedlikehold                                kr 30 000,-

Avløp vedlikehold                                                      kr 50 000,-

Kommunale veier vedlikehold                                    kr 80 000,-

Veilys vedlikehold                                                      kr 30 000,-

Hatteng skole vedlikehold                                          kr 50 000,-

Skibotn skole vedlikehold                                          kr 30 000,-

Kommunale boliger vedlikehold                                 kr 80 000,-

Sum vedlikehold                                                         kr 400 000,-

Overføring lønnsposter fra drift til investering           kr 250 000,-

Sum total nedtaking gjort i Arena                              kr 650 000,-

 

 

Med hilsen

 

Steinar Engstad
Etatssjef Drift og Utvikling

 

FORMANNSKAPETS INNSTILLING:

 

A: Budsjettet for 2009:

 

1: Det kommunale skattøret for 2009 fastsettes til 12,80 ved utskriving av forskuddsskatt og

    etterskuddskatt, eller til høyeste lovlige sats.

 

2: Skattesatsen for eiendomsskatt for verker og bruk fastsettes til 7 promille, eller til høyeste

    lovlige sats for eiendomsskatten.

 

3: Ordførergodtgjørelsen fastsettes av kommunestyret til kr 593 000,-(for 2008 er beløpet

    kr 556 000,-).

 

4: Det opprettes følgende stillinger i budsjettet for 2009:

a: 20 % stilling som gjeldsrådgiver. Varig tiltak fra 1.1.2009.

b: 50 % stilling som IT-konsulent eller inntak av IT-lærling. Varig tiltak fra 1.4.2009.

c: 10 % stilling som assistent Oteren barnehage. Varig tiltak fra 1.1.2009.

d: 40 % stilling som helseleder. Varig tiltak fra 1.1.2009.

e: 50 % stilling som fast vikar Åsen omsorgssenter. Varig tiltak fra 1.1.2009.

f: 50 % stilling som fast vikar Pu-tjenesten. Varig tiltak fra 1.1.2009.

g: 50 % stilling som fast vikar Skibotn omsorgssenter. Varig tiltak fra 1.1.2009.

h: 50 % stilling som fast vikar Hjemmetjenesten. Varig tiltak fra 1.1.2009.

i: Styrking eldreomsorg: 100 % stilling som sykepleier. Varig tiltak fra 1.1.2009.

j: Styrking eldreomsorg: 50 % stilling som prosjektleder. Varig tiltak fra 1.1.2009-31.12.11.

k: Styrking eldreomsorg: 2 x 20 % stilling konsulent kartleggingsteam. Varig tiltak fra 1.1.2009.

l: 100 % stilling som konsulent Kystsoneplan. Tiltak for årene 2009 og 2010.

m: 100 % stilling som konsulent Nordkalottsenteret. Tiltak for året 2009.

n: 153,5% stilling som renholder. Varig tiltak.

o: 20 % utvidelse stilling fagleder langtidsavdeling Åsen. Varig tiltak fra 1.1.2009.

p: Kommunefysioterapeut får 40 % driftshjemmel.

q: Rådmannen gis fullmakt innenfor gitt rammer til å opprette engasjementsstillinger innenfor de enkelte tjenestene i forbindelse med statlig mottak på Skibotn.

r: Bibliotektjenesten styrkes med 50 % stilling. 

 

  Finansiering fremgår av formannskapets forslag til nye tiltak.

 

5: Driftsbudsjettet for 2009 vedtas med slike nettorammer:

a: Politisk aktivitet:                                         kr   2 491 000

b: Sentraladministrasjon og fellesutgifter:          9 394 000

c: Oppvekst og kultur:                                       31 652 000                                    

d: Helse og sosial:                                              47 912 000

e: Næring:                                                            2 265 000

f: Drift og utvikling:                                          13 386 000

 

6: Kommunale avgifter, betalingssatser og gebyrer økes generelt med 4,50 % fra 1.1.2009,

    hvor det ikke er avtalt andre satser.

    Husleie kommunale boliger økes med konsumprisindeksen.

    Barnehagesatsene settes til kr 2 330 pr fulltidsplass pr mnd fra 1.1.2009.

    Satser SFO settes til kr 1 520 pr mnd pr fulltidsplass fra 1.1.2009.

    Satser kulturskole settes til kr 1 660 pr fulltidsplass fra 1.8.2009.

    Renovasjonssatsene økes i samsvar med forslag fra Avfallsservice fra 1.1.2009.

    Avgiftssatsene for Vann, avløp og feiing økes med:

    Vann + 10%, feiergebyr +10%, avløp + 10%.

 

7: Det vedtas et investeringsprogram på i alt kr 16 870 000 for 2009, i samsvar med

    formannskapets forslag til investeringer og medfølgende finansieringsplan.

 

8: Til investeringene vedtar kommunestyret samlet låneopptak på kr 15 390 000 for 2009.

    I tillegg vedtar kommunestyret å ta opp startlån med 4 mill kr i 2009.

 

9: Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkår og gjennomføre låneopptaket innenfor

    en gjennomsnittlig avdragstid på inntil 30 år.

 

10: I samsvar med vedtatt økonomireglement pkt 9.7, er investeringsposter overførbare.

 

11: Kommunestyret vedtar at momskompensasjon på investeringer på 1,305 mill kr benyttes til balanseringstiltak for driftsbudsjettet for 2009.

 

12: Rådmannen får fullmakt til å iverksette eventuell bruk av kassekredittramme etter nærmere regler i økonomireglementet.

 

B: Økonomiplanen for 2009 – 2012:

 

1: Økonomiplanen vedtas som retningsgivende for de kommende år med de oppførte rammene.

2: Det vedtas en foreløpig investeringsramme for de enkelte år i samsvar med formannskapets forslag, slik:

For 2010:     kr  16 600 000

     2011:        15 325 000

     2012:       11 175 000

 

 

 


KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG FOLKEHELSE 2008-2011

 

 

Saksbehandler:

Maria Figenschau

Arkiv:

143 D11 

 

Arkivsaksnr.:

08/01129

Gradering:

 

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0067/08     Styret for oppvekst og kultur                                                  14.11.2008

0134/08     Kommunestyret                                                                       17.12.2008

 

 

Saksbehandlere:       Maria Figenschau

                                   Ståle Næss Risto

 

Vedlegg:         ”Et friskt og aktivt Storfjord!” Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

2008 – 2011 – endelig utkast

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

 

Bakgrunn

Den forrige kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet 2004-2007 gikk ut i det vi rundet 2008, og det samme gjorde handlingsplanen for FYSAK 2004-2007. I løpet av forrige planperiode har også FYSAK-satsingen til Storfjord kommune blitt utvidet til en større satsing på folkehelse, med flere satsingsområder, hvor FYSAK er blitt en del av denne større satsingen. Folkehelse, fysisk aktivitet, idrett og anlegg er i grunnen flere sider av samme sak, og det er fordel i vårt daglige arbeid at vi har få, men gode, planer å forholde oss til. Det er derfor naturlig, når vi skal lage en plan for neste fireårsperiode, at vi nå huser disse satsingsområdene under samme tak i form av en felles plan. Dette er bakgrunnen for den nye planen, med navn ”Et friskt og aktivt Storfjord! Kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2008-2011”.

 

Saksgang, planstatus og arbeidsform

Arbeidet med revidering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2004-2007  og Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2007 (FYSAK-arbeidet) blei igangsatt av Styre for plan og drift 19. februar 2007.

 

Kommunedelplanen er en tematisk plan uten juridisk rettsvirkning. Den er likevel en forutsetning for at lokale anlegg skal kunne få spillemiddeltilskudd, og skal bidra til ei målstyrt utbygging av anlegg i den enkelte kommune. Som FYSAK- og folkehelsekommune er Storfjord også forplikta til å utarbeide en lokal handlingsplan for dette arbeidet.

 

Ansvarlige saksbehandlere har vært kulturkonsulenten og FYSAK- og folkehelsekoordinator, fordelt på fagfelt. I tillegg er det oppnevnt ei tverretatlig arbeidsgruppe der drifts- og utviklingssjefen inngår sammen med leder av Idrettsrådet. Aktuelle kommunale instanser (skogmester, representanter for brukertjenesten) har også vært invitert til møter i arbeidsgruppa. Det politiske ansvaret er fordelt på Styre for oppvekst og kultur (hovedansvar) og Styre for helse- og sosial (ansvar for FYSAK- og folkehelsedelen av planen). Planarbeid av denne typen skal gjennomføres i samsvar med prosesskravene i plan- og bygningslovens §20.

 

Det er gjennomført en kartleggingsrunde blant lag og foreninger for å innhente innspill til planen, med følgende deltakelse:

  • Registreringsskjema:  Svar fra 16 lag og foreninger
  • Folkemøte Elvevoll skolekrets: 4 deltakere fra 3 lag og foreninger
  • Folkemøte Skibotn skolekrets: 6 deltakere fra 4 lag og foreninger og Idrettsrådet
  • Hatteng skolekrets: 2 deltakere fra 2 lag og foreninger

Innspill fra denne runden ble innarbeidet i høringsutkastet som gikk ut 3. juli 2008.

 

Høringsinnspill

Det kom inn høringsinnspill fra til sammen ni instanser. Disse gjennomgås kort i det følgende:

 

Tromssa boazodoallohálddahus/Reindriftsforvaltningen Troms

Ingen merknader fra distriktet eller reindriftsagronomen.

 

Statskog

Ingen merknader.

 

Storfjord kommune

 

v/ Åsen omsorgsenter

Ønske om organisert tilbud om fysisk aktivitet inne på senteret, åpent også for andre enn beboere.

 

v/ Valmuen verksted

Utvide personaltrim med oppfordring om å sykle til møter og andre aktiviteter i arbeidstida framfor å benytte bil. Innkjøp av nødvendig utstyr (sykler, hjelm).

 

Skibotn skytterlag

  • Elektroniske skiver 100m
  • Utvidelse av skytterhuset, kjøkken, toaletter, dusj osv.

 

Troms fylkeskommune, Kulturetaten

  • Bør innarbeide økonomisk oversikt for folkehelsearbeidet, iberegnet kommunens egne ressurser til arbeidet.
  • Kommunale egenandeler bør innarbeides i kap. 8.3, på lik linje med kap. 8.1.
  • Omtale av det interkommunale friluftsrådet bør være med.

Fylkeskommunen oppgir i tillegg sine fem hovedstrategier i Handlingsplan for folkehelse i Troms 2008 – 2013, som ikke var kjent da høringsutkastet blei sendt ut.

 

Ishavskysten friluftsråd

  • Omtale av det interkommunale friluftsrådet bør være med.
  • Savner omtale av sikringsarbeide i f.eks. akebakker, utfarts- og turområder.
  • Informasjonsarbeide bør omtales.
  • Skogsveier og anleggsveier o.l. bør omtales.
  • Oversikt over sikrede friluftsområder mangler.
  • Analyse av behov for aktiviteter og anlegg: sikringstiltak, informasjonstiltak, nye fysiske anlegg og kartlegging bør innarbeides.

 

 

Storfjord skytterlag

  • Elektronisk stang- og felthurtigarena, kostnad ca. kr. 500.000,-

 

Storfjord IL

  • Nytt pkt. 3 (kap. 8, nærmiljøanlegg): Klubbhus som del av flerbrukshall v/ Hatteng skole
  • Nytt pkt. 8: Planlegging av flerbruksomrpde for ski, skøyter, half-pipe og andre vinteraktiviteter v/ Hatteng skole.
  • Tilsvarende forskyving av nåværende pkt. 3 og 8.

 

Uteglemte tiltak

To kjente tiltak har blitt uteglemt i høringsutkastet. Dette gjelder.

  • Gapahuk Skibotn skole
  • Ballbinge Hatteng

 

 

VURDERING:

Planen er i størst mulig grad tilpasset de ønsker som er framkommet gjennom den innledende kartlegginga og registreringa, og de signalene som er mottatt på folkemøtene og gjennom høringsinnspillene. Sistnevnte gjennomgås særskilt i den videre vurderinga. I tillegg er øvrige lokale behov forsøkt ivaretatt.

 

Høringsinnspill

Det er ikke nødvendig å gjøre noen endringer i planen som følge av uttalelsene fra Tromssa boazodoallohálddahus/Reindriftsforvaltningen Troms og Statskog. Det gjøres en kort vurdering av de øvrige innspillene i det følgende.

 

Storfjord kommune

 

v/ Åsen omsorgsenter

Fysioterapeut/FYSAK har forsøkt å etablere et slikt tilbud ved å over en periode drifte en stoltrim-gruppe på Åsen omsorgssenter, samt har også skaffet til veie det lille utstyret som trengs. Tanken var (i samråd med Åsen) at de skulle drifte denne videre selv, etter at fysioterapeut/FYSAK hadde gitt litt starthjelp, og at andre utenfra skulle kunne delta hvis ønskelig. Å drifte en slik gruppe krever ingen særskilt kompetanse i form av at det er nødvendig at fysioterapeut eller FYSAK driver den, og det vil være en naturlig del av en rehabiliteringsavdelings oppgave å selv drifte et slik tiltak for sine beboere. Det vil derfor ikke være nødvendig å gjøre noen endringer i en overordnet plan for dette tiltaket. 

 

v/ Valmuen verksted

En ide om kommunale sykler som supplement til kommunale biler for bruk til møter og andre gjøremål i løpet av dagen er veldig spennende og en fristende tanke. Det spørsmålet som dog er naturlig å stille er hvem er dette aktuelt for, og hvor skal vi i så fall sykle? Kommunen har såpass lange avstander mellom de forskjellige avdelingene, at det vil være vanskelig å få til bruk av sykler som transportmiddel mellom disse. Vi velger derfor å ikke ta det med som et plantiltak, uten at ideen med det blir helt avskrevet. Hvis noen skulle komme med forslag på brukere/sykkeldistanser som er aktuelle for et slikt tiltak, er det fremdeles mulig via søknad om FYSAK-midler lokalt eller ved fylkeskommunale utlysninger.

 

Skibotn skytterlag

Elektroniske skiver 100m er allerede tatt med i høringsutkastet. Utvidelse av skytterhuset, kjøkken, toaletter, dusj osv. innarbeides i planen, i prioritering under de anleggene som er spilt inn på et tidligere tidspunkt.

 

Troms fylkeskommune, Kulturetaten

Det er nå innarbeidet noen økonomiske momenter inn i planen, selv om dette er et vanskelig og usikkert moment. Noen tiltak er etablerte, og vi vet noe om kostnadene for disse. Andre vet vi lite om kostnadene om. Det er nå innarbeidet kostnadsoverslag over tiltak der det lar seg gjøre, og en oversikt over hvilke midler folkehelsearbeidet finansieres med.

 

De fylkeskommunale hovedstrategiene i Handlingsplan for folkehelse i Troms 2008 – 2013 innarbeides i planen. Se for øvrig vurdering av friluftsrådets innspill.

 

Ishavskysten friluftsråd

Ishavskysten friluftsråd har kommet med flere gode innspill til planen i en relativt omfattende høringsuttalelse. Selv om enkelte av innspillene vil medføre en utvidelse av planen, vurderes det som så verdifullt å innarbeide en oversikt over turstier, anleggsveier, promenader m.v. i planen at dette innspillet følges opp. På denne måten vil planen også gi en oversikt over anlegg som ikke har fått eller kan få spillemidler, men som ellers er en viktig del av aktivitetstilbudet i Storfjord. Det samme gjelder sikrede/vernede områder.

 

Det interkommunale friluftrådet burde for øvrig vært med i høringsutkastet, siden Storfjord kommune er med i samarbeidet. Friluftsrådarbeidet følges opp av drifts- og utviklingsetaten. At rådet ikke er nevnt kan dokumentere at det er behov for et enda bedre tverretatlig samarbeid innafor området natur og friluftslivsaktiviteter, som per i dag er spredt mellom kulturkontoret, FYSAK- og folkehelsekoordinator og næringsavdelinga.

 

Omtale av informasjonsarbeid innarbeidet i planen. Det samme gjelder innspill vedrørende analysen av behov for aktiviteter og anlegg.

 

Storfjord skytterlag

Tiltaket innarbeides i planen, i prioritering under de anleggene som er spilt inn på et tidligere tidspunkt.

 

Storfjord IL

Tiltakene innarbeides i planen, i prioritering under de anleggene som er spilt inn på et tidligere tidspunkt. Antatte kostnader samt type anlegg gjør at anleggene vurderes som tilhørende kategorien ordinære anlegg. Dette begrunnes for det første med at ingen av tiltakene på nåværende tidspunkt har en så konkret status som tiltakene på prioritert plass 1 – 7. For det andre henvises det til innledninga til delkapittel 8.1, der det heter ” Den årlige rulleringa vil ta hensyn til anleggenes status, slik at godkjente søknader for ferdige planlagte anlegg vil rykke foran ikke godkjente søknader.” Dette innebærer at det først og fremst er et anlegg sin status som vil avgjøre om det får beholde sin prioritering i den årlige rulleringa. Dersom anlegget som i dag står prioritert som f.eks. nr. 3 i anleggsplanen legges på is, ikke har forhåndsgodkjente planer på tidspunktet for årlig frist, eller ellers mangler påkrevde vedlegg, vil anlegg som i utgangspunktet står lavere prioritert men som har alle formaliteter i orden rykke opp i prioriteringa ved den årlige rulleringa.

 

Uteglemte tiltak

Gapahuk Skibotn skole og Ballbinge Hatteng innarbeides i planen.

 

Økonomiske konsekvenser

Det som hovedsakelig skiller denne planen fra de foregående planene er kap. 4.3 Økonomisk støtte fra kommunen. Dersom dette punktet blir stående når det endelige vedtaket er gjort, vil det få en årlig økonomisk konsekvens for Storfjord kommune på om lag kr. 200.000,-. Det er per i dag ingen fast ordning for kommunalt tilskudd til bygging eller rehabilitering av anlegg. Kun ett fåtall har de siste årene fått kommunalt tilskudd, og da enten direkte over driftsbudsjett uten søknad (ballbinger Elvevoll og Skibotn) eller over næringssfondet etter søknad (klatreveggen i Skibotnhallen). Selv om hvert enkelt av disse tilskuddene er positive, er altså dagens ordning tilfeldig og vanskelig å forholde seg til både for aktuelle søkere og for kommunale saksbehandlere. Det foreslås derfor ei mer strukturert og forutsigbar tilskuddsordning etter modell av den nasjonale spillemiddelordninga. FYSAK-tilskuddet som er nevnt krever ingen økt økonomisk ramme. På bakgrunn av at delkapitlet var en del av høringsutkastet er det ikke foretatt noen endringer i dette punktet.

 

Øvrige forhold

En felles plan for idrettsanlegg og folkehelse, slik denne er, vil være en mer innholdsrik plan. Som helhet vurderes dette som en fordel, siden idrettsanlegg og annen tilrettelegging for fysisk aktivitet i stor grad hører sammen med det arbeidet som gjøres innen FYSAK- og folkehelsesatsinga. For øvrig er det ingen vesentlige endringer som anses som nødvendig å drøfte særskilt.

 

Planen behandles i begge fagstyrene før endelig behandling i Kommunestyret.

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

 

Utkast til Kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2008 – 2011 ”Et friskt og aktivt Storfjord!”godkjennes med de endringer som er gjort i henhold til de innkomne høringsinnspillene.

 

BEHANDLING I Styret for oppvekst og kultur DEN 14.11.2008:

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt

 

VEDTAK/INNSTILLING:

 

Utkast til Kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2008 – 2011 ”Et friskt og aktivt Storfjord!”godkjennes med de endringer som er gjort i henhold til de innkomne høringsinnspillene.

 

 


FORSLAG TIL JUSTERING AV DEN ADMINISTRATIVE ORGANISASJONEN I

STORFJORD KOMMUNE

 

Saksbehandler:

Maar Stangeland

Arkiv:

030 

 

Arkivsaksnr.:

08/01081

Gradering:

 

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0020/08     Administrasjonsutvalget                                                          17.10.2008

0110/08     Kommunestyret                                                                       27.10.2008

0118/08     Kommunestyret                                                                       18.11.2008

0135/08     Kommunestyret                                                                       17.12.2008

 

Vedlegg:

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Spørsmålet om å evaluere og eventuelt justere den administrative organisasjonen i Storfjord startet for snart et år siden (vedlegg 2).

Rådmannen nedsatte en styringsgruppe som skulle evaluere og eventuell foreslå justering av den administrative organisasjon i kommunen.

 

Basert på funn fra evalueringen, ble det satt opp følgende oppgaver som man burde se nærmere på. Disse var:

 A: Flytting av noen funksjoner mellom kontorsjef og økonomsjef

 B: Formell overføring av næringsrådgiver til rådmannens stab

 C: En mer formell oppdeling av drifts- og utviklingsetaten, samt etablering av faste interne

      møtepunkt i etatens avdelinger.

 D: Hvor helse skulle koples til organisatorisk

 E: Hvor lokal NAV- avdeling skulle koples opp organisatorisk

 F: Utredning av tverretatlig samarbeidsorgan, ”Tverretatlige forum” el

 G: Hvordan ledergruppe og mellomledergruppe skulle utvikles i framtiden

 

I den siste fasen av utredningsarbeidet kom det også opp en diskusjon omkring rådmannens rolle og funksjoner.

Denne er nærmere omtalt i

H: Rådmannens rolle og funksjon.

 

Et gjennomgående problem har vært avstemning av kapasitet (produksjonsevne) og oppgavemengde som ønskes utført. Dessuten også hvilken kompetanse kommunen trenger, særlig innenfor plan- og utviklingsarbeid.

 

Det høringsnotat som rådmannen sendte ut 28.9.2008, var basert på at styringsgruppen neppe ville bli enige om et felles forslag til organisasjonsjustering.

Rådmannen valgte derfor å sende ut det forslag som rådmannen mente kunne fungere etter en samlet vurdering. Det innebar at rådmannen ikke satte opp alternative justeringsforslag.

De innspill som er kommet, synes å bekrefte rådmannens syn.

 

Det viktigste element i denne organisasjonsjusteringen er at plan og næring samles i en egen stabsavdeling hos rådmannen. Dette kan være med å underbygge kommunens vektlegging på utvikling og vekst. Flere kommuner har valgt en slik organisering. Dette vil samsvare med kommunestyrets vedtak om å prioritere næringsutvikling, jamfør k.sak 59/08, pkt 4. Dette alternativ gir også mulighet til rendyrke tekniske driftsoppgaver. Med den oppgavemengde som peker seg ut for Storfjord de nærmeste årene innenfor det tekniske feltet, vil driftsetaten ha rikelig med arbeidsoppgaver, som vil kreve sin leder for mye innsats.

Gjennom en sterkere intern strukturering, vil det ligge til rette for klarere ansvarsfordeling i driftsetaten.

 

Det neste sentrale element er hvilken rolle og funksjon rådmannen skal ha i Storfjord.

Gjennom en fastere strukturering vil rådmannen kunne ”trekke seg noe mer tilbake” fra den daglige drift, og dermed frigjøre seg for mer langsiktige linjer. Det ligger i det forslag som presenteres at rådmannen i Storfjord kommune forventes å være innrettet mot plan og utviklingsarbeid.

Rådmannen er da avhengig av at de ulike etater driftes godt både på kort og lang sikt. 

 

Storfjord kommune er som kommune sett liten til tross for at dens økonomiske rammer og antall årsverk er betydelige.

 

Det er riktig som det er påpekt i høringsuttalelsene, at man ikke må organisere seg i så små enheter at man fjerner seg bort fra fleksibilitet, lagarbeid og fordelen av det å være i faglige miljø. Dette betyr at små avdelinger vil måtte samarbeide tett med hverandre i alle fall, og  avdelingsledere i små enheter må ha mye saksbehandlingsansvar. Dette må fremmes gjennom  tverretatlig og tverrfaglig samarbeid.

 

Storfjord kommune må m a o ha både fleksibilitet og ansvarsstruktur, eller den rette blandingen av disse to.

Gjennom det forslaget som nå fremmes, vil man kunne få klargjort formelle ansvarsforhold, og få disse avstemt med de reelle tilsvarende.

 

Konkret forslag:

 

Konkret foreslår rådmannen at:

 

A: Lønn og IKT overføres fra Kontorsjef til økonomisjef fra det tidspunkt rådmannen

     bestemmer.

 

     Teknisk sett må dette skje etter at økonomisjeffunksjonen er permanent avklaret.

 

B: Det opprettes en egen stabsenhet hos rådmannen; plan og næring, som omfatter

     næringsrådgiver, prosjektmedarbeidere på næring, samt jordbrukssjef og skogmester.

     Stilling som jordbrukssjef tillegges også ansvar for reguleringsarbeid og

     kommuneplanarbeid. Jordbrukssjef gis mulighet til nødvendig kompetanseheving, og

     avlastes i nødvendig grad innen jordbruk.

     Leder for stabsenheten inngår i rådmannens ledergruppe.

     Stilling som leder for stabsenheten utlyses internt.

 

C: Driftsetaten inndeles i tre enheter, kommunal teknikk(VAR m m), byggesak/eiendom/kom

     nybygg/vedlikehold bygg, samt brann/redning/feiing. Etatens tekniske fagpersonell skal

     betjene alle driftsenheter i kommunen. Rådmannen gis fullmakt til å bestemme endelig

     organisering av det tekniske fagpersonell.

 

   Avdelingsledere for de tre enheter innenfor driftsetaten lyses ut internt

 

 

D: Helseavdelingen koples opp direkte mot rådmannen.

 

     Som følge av dette endres tittel for helse og sosialsjef til etatssjef for pleie-

     og brukertjeneste.

 

E: Den lokale NAV- enhet koples administrativt i kommunen direkte opp mot rådmannen.

 

F: Ordningen med tverretatlige og tverrfaglige samarbeidsorgan på operativt nivå

    videreutvikles.

 

G: Ledergruppen og mellomledergruppen videreutvikles av rådmannen.

 

H: Storfjord kommunes rådmann skal ha stort fokus på plan- og utviklingsoppgaver, og

     samordne og lede kommunens organisasjon mot de mål kommunestyret setter.

 

 

VURDERING:

Rådmannen mener at den foreslåtte organisasjonsjustering vil gi en organisasjon med klarere ansvarsplassering, og samtidig økt vektlegging på kommunens utviklingsoppgaver.

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Forslaget til organisasjonsjustering vedtas slik det fremgår av rådmannens forslag, punktene A – H.

 

BEHANDLING I Administrasjonsutvalget DEN 17.10.2008:

 

Forslag fra Fagforbundet v/Maria Figenschau:

1. Dagens vedtatte etatsinndeling opprettholdes og gjenopprettes slik den er.

2. Drifts- og utviklingsetaten fullfører sitt arbeid med å gjennomgå ansvars- og

    arbeidsoppgaver.

  

Forslaget fra Fagforbundet v/Maria Figenschau ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer.

 

VEDTAK/INNSTILLING:

1. Dagens vedtatte etatsinndeling opprettholdes og gjenopprettes slik den er.

2. Drifts- og utviklingsetaten fullfører sitt arbeid med å gjennomgå ansvars- og

    arbeidsoppgaver.

 

 

BEHANDLING I Kommunestyret DEN 27.10.2008:

 

Saken utsettes. Enstemmig vedtatt.

 

VEDTAK/INNSTILLING:

Saken utsettes.

 

BEHANDLING I Kommunestyret DEN 18.11.2008:

 

Forslag fra Sp/FrP/H/KrF v/Hanne Braathen:

1.      Lønn og IKT overføres fra kontorsjef til økonomisjef (når ny økonomisjef har tiltrådt).

2.      Redusere administrasjonen ved å fjerne funksjonen som kontorsjef. Denne stillingen avvikles. Etatslederne eller noen i ledergruppen skal være rådmannens stedsfortreder. Nåværende kontorsjef får tilbud om en annen funksjon/stilling i kommunen, pga. omorganisering. Dette må utredes og komme tilbake til kommunestyret.

3.      Det opprettes en egen stabsenhet ”utviklingsavdelingen”. Den omfatter plan og næringsarbeidet. Staben består av næringssjef (tidligere næringsrådgiver), prosjektmedarbeidere innen utvikling/næringsprosjekt, jordbrukssjef og skogmester. Utviklingsavdelingen styrkes eventuelt med flere næringsmedarbeidere/planarbeidere. Leder for stabsenheten inngår i rådmannens ledergruppe. Stillingen utlyses internt.

4.      Driftsetaten er en egen etat. Den deles inn i 3 enheter:

a)      Kommunal teknikk (VAR m.m.)

b)      Bygg (byggesak, eiendom, kommunale nybygg, vedlikehold kommunale bygg)

c)      Brann/redning (feiing)

      Etatens tekniske fagpersonell skal betjene alle driftsenheter i kommunen.

      Avdelingsledere for de tre enheter innenfor driftsetaten lyses ut internt.

5.      Helseavdelingen er egen avdeling, som ledes av helseleder(kommunelegen) og kobles opp mot rådmannen.

6.      Nåværende helse- og sosialsjef-tittel, endres til etatssjef for pleie og brukertjenesten.

7.      Den lokale NAV-enheten kobles administrativt i kommunen direkte opp mot rådmannen.

8.      Ordningen med tverretatlig og tverrfaglige samarbeidsorgan på operativt nivå opprettholdes.

9.      Ledergruppa og mellomledergruppa får mulighet til videreutvikling.

10.  Ledergruppa består av rådmannen og 3 etatsledere:

1)      Driftssjef

2)      Leder for pleie og brukertjenesten

3)      Oppvekst- og kultursjef

      Dessuten

4)      Økonomisjef

5)      Leder for utviklingsenheten

6)      Helseleder

7)      NAV-leder

11.  Rådmannen i Storfjord skal ha stort fokus på plan- og utviklingsoppgaver, og samordne og lede kommunens organisasjon mot de mål kommunestyret setter. Samt se til at kommunestyrevedtak blir fulgt opp og satt i verk, i tråd med det som er vedtatt.

12.  Dette settes i gang så fort som mulig innen 1. mars 2009.

 

 

Forslag fra AP v/Terje Malin:

1.      Dagens vedtatte etatsinndeling opprettholdes og gjenopprettes slik den var. Dvs. oppvekst- og kulturetat, drifts- og utviklingsetat og helse- og sosialetat.

2.      Under stab-/støttefunksjoner skal følgende funksjoner inngå: økonomi, lønn, IKT, personal, serviceavd/fellestjenesten; dvs. som i dag. Rådmannen, kontorsjef og økonomisjef i samarbeid med de tillitsvalgte avgjør hvor de forskjellige funksjonene skal inngå. For eksempel lønn og IKT til økonomi.

3.      Drifts- og utviklingsetaten fullfører sitt arbeid med å gjennomgå ansvars- og arbeidsområder. Etaten fremmer forslag til organisering/inndeling av etaten; evt. også i flere avd. Administrasjonsutvalget får fullmakt til å vedta endelig organisering.

4.      Helse- og sosialsjefen fullfører sitt arbeid med organisering av eldreomsorgen. Dette fremmes som egen sak til kommunestyret.

5.      Når det gjelder helseavdelingen inngår den som en avdeling under helse- og sosialetaten. Avdelingslederfunksjonen tilsvarende 40 % stilling opprettes/evt. organiseres internt.

6.      Prosjektstillinger inngår i den etat der det er naturlig i forhold til oppgaver som ligger til det enkelte prosjekt.

7.      Leder- og mellomledergruppen videreutvikles av rådmannen.

8.      Ordningen med tverretatlig og tverrfaglig samarbeid videreutvikles.

9.      NAV leder rapporterer direkte til rådmannen.

10.  Ut fra ovennevnte organiseringen under punkt 1 og 2 består av rådmannens ledergruppe av: rådmannen, kontorsjef, oppvekst- og kultursjef, drifts- og utviklingssjef og helse- og sosialsjef. Økonomisjef tiltrer ledergruppa i økonomisaker og er som sådan ikke medlem av rådmannens ledergruppe.

11.  Rådmannen skal samordne og lede kommunens organisasjon mot de mål kommunestyret fastsetter.

 

Forslag fra Felleslista v/Arvid Lilleng:

Administrasjonsutvalgets innstilling vedtas.

 

Det ble først votert over forslaget fra Arvid Lilleng.

 

Forslaget fra Felleslista v/Arvid Lilleng ble forkastet med 16 mot 1 stemme.

 

Forslaget fra Sp/FrP/H/KrF v/Hanne Braathen ble tatt opp til votering mot forslaget fra AP v/Terje Malin.

Forslaget fra Sp/FrP/H/KrF v/Hanne Braathen ble vedtatt med 9 mot 8 stemmer.

 

VEDTAK/INNSTILLING:

 

1.      Lønn og IKT overføres fra kontorsjef til økonomisjef (når ny økonomisjef har tiltrådt).

2.      Redusere administrasjonen ved å fjerne funksjonen som kontorsjef. Denne stillingen avvikles. Etatslederne eller noen i ledergruppen skal være rådmannens stedsfortreder. Nåværende kontorsjef får tilbud om en annen funksjon/stilling i kommunen, pga. omorganisering. Dette må utredes og komme tilbake til kommunestyret.

3.      Det opprettes en egen stabsenhet ”utviklingsavdelingen”. Den omfatter plan og næringsarbeidet. Staben består av næringssjef (tidligere næringsrådgiver), prosjektmedarbeidere innen utvikling/næringsprosjekt, jordbrukssjef og skogmester. Utviklingsavdelingen styrkes eventuelt med flere næringsmedarbeidere/planarbeidere. Leder for stabsenheten inngår i rådmannens ledergruppe. Stillingen utlyses internt.

4.      Driftsetaten er en egen etat. Den deles inn i 3 enheter:

a)      Kommunal teknikk (VAR m.m.)

b)      Bygg (byggesak, eiendom, kommunale nybygg, vedlikehold kommunale bygg)

c)      Brann/redning (feiing)

      Etatens tekniske fagpersonell skal betjene alle driftsenheter i kommunen.

      Avdelingsledere for de tre enheter innenfor driftsetaten lyses ut internt.

5.      Helseavdelingen er egen avdeling, som ledes av helseleder(kommunelegen) og kobles opp mot rådmannen.

6.      Nåværende helse- og sosialsjef-tittel, endres til etatssjef for pleie og brukertjenesten.

7.      Den lokale NAV-enheten kobles administrativt i kommunen direkte opp mot rådmannen.

8.      Ordningen med tverretatlig og tverrfaglige samarbeidsorgan på operativt nivå opprettholdes.

9.      Ledergruppa og mellomledergruppa får mulighet til videreutvikling.

10.  Ledergruppa består av rådmannen og 3 etatsledere:

8)      Driftssjef

9)      Leder for pleie og brukertjenesten

10)  Oppvekst- og kultursjef

      Dessuten

11)  Økonomisjef

12)  Leder for utviklingsenheten

13)  Helseleder

14)  NAV-leder

11.  Rådmannen i Storfjord skal ha stort fokus på plan- og utviklingsoppgaver, og samordne og lede kommunens organisasjon mot de mål kommunestyret setter. Samt se til at kommunestyrevedtak blir fulgt opp og satt i verk, i tråd med det som er vedtatt.

12.  Dette settes i gang så fort som mulig innen 1. mars 2009.

 

 

VEDTAK FRA SAK 67/08 I FORMANNSKAPET 26.11.2008:

 

Forslag fra Arvid Lilleng (punkt 3,9) i forbindelse med sak 63/08 Budsjett 2009:

Omorganiseringen av sentraladministrasjonen vedtatt i kommunestyret 18.11.08 oppheves, og formannskapet tiltrer innstillingen fra administrasjonsutvalget (partssammensatt utvalg). Punktet fra møtet 18.11 om kontorsjefstillingen anses ulovlig og oppheves i henhold § 13.

 

Forslaget fra Arvid Lilleng punkt 3,9 ble vedtatt med 3 mot 2 stemmer.

 

Ordfører Hanne Braathen anker forslaget fra Arvid Lilleng i formannskapet 26.11.2008 til kommunestyret i forhold omorganisering av sentraladministrasjonen. Bruk av § 13 skal ikke brukes i denne saken.

 

TIL KOMMUNESTYREMØTE 17.12.2008

 

”Etter delegasjonsreglementet kapittel 3, pkt 9 (om mindretallsanke fra formannskapet til kommunestyret), kan to medlemmer i formannskapet, ordfører eller rådmann anke en sak til kommunestyret, der hvor formannskapet har fått delegert myndighet fra kommunestyret.

 

Storfjord kommunestyre har i forbindelse med delegasjonsreglementet, i medhold av kommunelovens § 13, delegert til formannskapet å kunne treffe vedtak i ”hastesaker”. Det er således ingen tvil om at ordførers ankerett gjelder

Ordfører fremmer forslag til vedtak i kommunestyret.”

 

 


HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2007:13 - DEN NYE SAMERETTEN

 

 

Saksbehandler:

Birger Storaas

Arkiv:

020 &13

 

Arkivsaksnr.:

08/01267

Gradering:

 

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0136/08     Kommunestyret                                                                       17.12.2008

 

 

Vedlegg: Kart

                Høringsuttalelse fra Nord-Troms Regionråd

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

I formannskapssak 0024/08 ble det nedsatt et utvalg på 5 medlemmer for å fremme forslag til høringsuttalelser til NOU 2007:13 Den nye sameretten og til NOU 2008:5 Retten til fiske utenfor Finnmark. De 5 medlemmene var: Hanne Braathen, Oddvar Ørnebakk, Tore Isaksen, Willy Ørnebakk og Odd Geir Fagerli.

 

Hovedtrekkene i NOU 2007:13 Den nye sameretten

Samerettsutvalget hadde 15 medlemmer. Et stort flertall har følgende innstilling:

 

  1. Det opprettes et eierselskap kalt Hålogalandsallmenningen. Denne skal omfatte statsgrunnen i Nordland og Troms. Det nye eierorganets styre skal ha seks medlemmer, to oppnevnt av Sametinget, to av Nordland fylkesting og to av Troms fylkesting. Eierrådigheten vil være begrenset av hensyn til de som har bruksrettigheter på Hålogalands­allmenningens grunn.

  2. Forvaltningen av rettighetene til blant annet bufebeite, jakt, fangst, fiske og uttak av trevirke, foreslås lagt til inntil seks regionale utmarksstyrer. Disse skal ha representanter fra reindriften, jordbruket og jakt-, fiske- og friluftsinteressene. Utmarksstyrene skal oppnevnes kommunalt, men vil ha en uavhengig stilling både i forhold til kommunene og Hålogalandsallmenningen.

 

Det opprettes en ny lov – hålogalandsloven som regulerer dette.

 

Forslaget endrer ikke retten til reindrift på Hålogalandsallmenningens grunn. Det foreslås en lovfesting av rettigheter som ligger til jordbrukseiendom. Regelverket for jakt, fangst og fiske på statsgrunn vil i hovedsak bli videreført. Forslaget vil likevel styrke lokale brukeres og lokalsamfunnenes posisjon. I tillegg til lokal deltakelse i forvaltningen, er det lagt opp til at de inntektene denne utnyttelsen genererer skal tilbakeføres til lokalmiljøene.

 

Det foreslås også opprettet en ny lov for saksbehandling og konsultasjoner ved tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i de tradisjonelle samiske områdene i Norge (konsultasjonsordninga).

 

Den tredje loven som også foreslås opprettet er lov om kartlegging og anerkjennelse av rettigheter til grunn og naturresurser i tradisjonelle samiske områder fra og med Troms og sørover (kartleggingsordninga). Denne vil fungere som en domstol til uavklarte forhold.

 

Mindretallet i Samerettsutvalget går inn for å videreføre Statskogs eierrolle (revidert Statskog). Forslaget begrenser Statskogs eierrådighet, men kommunene vil ikke være delaktig i forhold til nytt styre.

 

 

De 5 medlemmene i kommunens nedsatte utvalg fremmer enstemmig følgende forslag som Storfjord kommunes høringsuttalelse:

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

 

STORFJORD KOMMUNES HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2007:13

 

GENERELT

Storfjord kommune vil i svært stor grad bli berørt av samerettsutvalgets forslag. Statskog er grunneier til 55,7 % av Storfjords areal, dvs. 857,6 av 1.538 kvadratkilometer, jf. vedlagte kart.

 

Storfjords befolkning er i hovedsak sammensatt fra tre ulike kulturer: den kvenske, den samiske og den norske. Kommunestyret i Storfjord har i et vedtak fastslått at dette er tre likeverdige kulturer. Vi anser at flertallets forslag vil gi en løsning bygd på fellesskap, likestilling og samarbeid mellom alle folkegruppene.

 

Storfjord kommune støtter flertallets forslag med overføring av Statskogs eiendommer til Hålogalandsallmenningen. Vi vil spesielt vektlegge følgende:

  • Utmarksstyrene sikrer en lokal forankring ved at de velges av kommunestyrene.
  • Inntektene som skapes fra Hålogandsallmenningens eiendommer vil i stor grad tilfalle de regionale utmarksstyrene.
  • Allmennhetens adgang til jakt og fiske blir som i dag og lovfestes.

 

Regioninndelinga

Storfjord kommune anser det som mest hensiktsmessig at kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Lyngen og Storfjord (Nord-Troms) utgjør et regionalt utmarksstyre. Dette vil være hensiktsmessig ut fra følgende forhold:

  • Disse kommunene har et etablert samarbeidsforhold gjennom Nord-Troms regionråd og i andre sammenhenger.
  • Vi har mange felles problemstillinger med hensyn til forvaltninga av utmarksresursene.
  • Geografisk utgjør vi en enhet i Troms.

 

Men Storfjord kommune er primært av den holdning at de enkelte kommunene burde ha utgjort hver sin region i forvaltningsmessig sammenheng.

 

Konsultasjonsordninga

Storfjord kommune anser at den foreslåtte loven om konsultasjoner ved inngripen som får virkning i naturgrunnlaget for bl.a. reindrifta, har et positivt utgangspunkt. På formell basis gjør dette det mulig å få avklart eventuelle konflikter på et tidlig stadium i en planprosess. Men vi vil framheve at det må ligge en klar forpliktelse for alle parter å delta i konsultasjonsordninga. Å unnlate å delta i denne bør også få følger i forhold til muligheten for å komme med innsigelser på et seinere stadium i en planprosess.

 

Kartleggingsordninga

Loven om kartlegging og anerkjennelse av rettigheter til grunn og naturresurser i tradisjonelle samiske områder anser vi også å ha mye positivt i seg. I Storfjord har vi en del uavklarte forhold i forhold til denne typen rettigheter. Dette gir muligheter for å få avklart disse.

 

SPESIELT FOR STORFJORD - SKIBOTN-OMRÅDET

Skibotn er det største av tettstedene i Storfjord kommune. Det bor ca. 650 mennesker i området (ca. 1.900 innbyggere i hele kommunen). Tettstedet har barne- og ungdomsskole, barnehage, flere butikker og boligområder. Skibotn er et knutepunkt på Nordkalotten og er utpekt som et satsingsområde for næringsutvikling i kommunen. Et antall bedrifter er etablert i området.

 

Store deler av sentrumsområdet ligger på arealer hvor Statskog er grunneier. Dette gjelder eiendommen gnr. 45 bnr. 2 med et ganske stort antall tilhørende festetomter.

 

Hvis en sammenholder gjeldende arealplan for Storfjord (vedtatt august -07) og Statskog sine eiendommer i Skibotn sentrumsområde, så eier Statskog følgende i Skibotn sentrum (jf. vedlagt kart):

 

                                                  dekar

Byggeområde (N):

162

Boligområde (N):

255

Boligområde (F):

180

Industri:

127

Ervervsformål:

27

Idrettsanlegg (N):

16

Idrettsanlegg (F):

29

SUM

796

N = Nåværende  F = Framtidig

 

Statskog eier altså nær 1 kvadratkilometer av det som er Skibotn sentrum. Dette utgjør ca. 68 % av arealene som i henhold til arealplanen er avsatt til utbyggings­formål og idrett (ikke er LNF-områder) i Skibotn sentrum.

 

Dette er svært spesielt og ingen av de andre kommunene i Nordland og Troms har en lignende situasjon hvor Statskog eier store deler av sentrum i et tettsted. Så langt vi kjenner til, er det kun i Storfjord vi har en situasjon hvor Statskog eier arealer som i stor grad må kunne kalles innmarksområder.

 

NOU 2007: 13 tar for seg i stor grad utmarksrettigheter på Statskogs eiendommer. Så langt en kan se nevner ikke utredningen noe særskilt om områder som har innmarksstatus og endatil er sentrumsområder. Utkastet til hålogalandsloven har følgende formålsformulering:

 

Formålet med loven her er å legge til rette for at grunn og naturressurser på Hålogalandsallmenningens grunn i Nordland og Troms fylker kan disponeres på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i området, allmennheten for øvrig og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv og i samsvar med statens folkerettslige forpliktelser.

 

Storfjord kommune anser det som unaturlig at Hålogalandsallmenningen skal stå som eier av sentrale områder i kommunen. Kommunen selv må anses å ha den beste innsikt i hva som er til beste for innbyggerne. Sentrumsområdene i Skibotn kan ikke sies å ha noen interesse for reindrifta eller samisk kultur og må falle utenfor ILO-konvensjonens virkeområde. Kommunens holdning er at disse arealene helt klart bør holdes utenfor Hålogalands­allmenningen eierskap. Arealene må overdras vederlagsfritt til kommunen i sammenheng med at Statskogs eiendommer overdras til Hålogalandsallmenningen.

 

Kartvedlegg 2 viser hvilke arealer i Skibotn og Skibotndalen som kommunen ser som verdifull i utbyggings- og næringsutviklingsarealer i et langsiktig perspektiv. Dette omfatter både sentrumsområdene og arealer i nedre del av Skibotndalen.

 

Historisk har befolkningen på Skibotn brukt utmarksresurser på Statskogs eiendom gnr. 45 bnr.2 som en bygdeallmenning. Dette er til en viss grad omtalt i NOU 2007:14 side 402 hvor det står:

 

Innenfor Karnesgodset fantes fra eldre tider to store områder som ble regnet som allmenninger: Skibotn allmenning og Storfjorden allmenning, begge i indre deler av Lyngen og Storfjord med grense mot Finland og Sverige. Begge allmenningene var blitt skyldsatt i forbindelse med matrikkelen av 1838. Ved auksjonsskjøter i 1846 ble Skibotn allmenning overført til en av Hagens arvinger, Peder B. Lund, mens Storfjord allmenning ble overført til en annen arving, Knud Figenschou. Enkelteiendommer ble etter hvert skilt ut fra Skibotn allmenning. Flere av de utskilte eiendommene i den nedre delen av Skibotndalen (Lulleskogen) ble i 1893 og 1894 solgt til staten (NOU 1977: 16, side 33). Den øvre delen av allmenningen, Helligskogen, ble så innkjøpt av staten i 1910.

 

Bruken var i første rekke hogst i skog og beite for husdyra. Denne bruken strekker seg til lenge før Staten kjøpte opp 45/2. Etter at Staten hadde kjøpt opp 45/2 ble det innført en hogstavgift, men beitinga var fullt ut akseptert å kunne fortsette som før for eiendommer gått ut fra gnr. 45. Befolkninga opponerte ikke direkte mot den innførte hogstavgifta, men den ble enten betalt eller man hogde som før uten å betale avgift. Denne bruken av området, som en form for bygdeallmenning, er fullt sammenlignbar med den som foregikk i Svartskogen i Manndalen i Kåfjord kommune. Svartskogdommen er spesielt kommentert og vist til i kap. 5.11 i NOU 2007:14 (s. 403-404) (NOU 2007:14 tar for seg samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms og er brukt som bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget). Storfjord kommune er av den formening at denne historiske bakgrunnen forsterker at kommunen bør overta eierskapet som skissert i kartvedlegg 2.

 

Vår holdning til Skibotn-området støttes i høringsuttalelsen fra Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) hvor det bl.a. står:

 

I forkant av overføringen av statens grunn til Hålogalandsallmenningen bør det skje en arealarrondering, hvor arealer som ikke er å anse som utmarksarealer overføres kommunene. Slik overføring må skje vederlagsfritt.

Den samme støtten har vi i høringsuttalelsen fra Nord-Troms regionråd hvor det bl.a. står:

 

Når det gjelder forholdet mellom utmark og innmark, vil Nord-Troms regionråd gi sin tilslutning til Storfjord kommunes vurderinger i forhold til de spesielle problemstillinger i Storfjord/Skibotn-området.

 

Storfjord kommune støtter høringsuttalelsene fra henholdsvis USS og Nord-Troms regionråd.

 

 

 


HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:5 - RETTEN TIL FISKE UTENFOR FINNMARK

 

 

Saksbehandler:

Birger Storaas

Arkiv:

020 &13

 

Arkivsaksnr.:

08/01269

Gradering:

 

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0137/08     Kommunestyret                                                                       17.12.2008

 

 

Vedlegg: Kortversjon av NOU 2008:5

                Høringsuttalelse fra Nord-Troms Regionråd

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

I formannskapssak 0024/08 ble det nedsatt et utvalg på 5 medlemmer for å fremme forslag til høringsuttalelser til NOU 2007:13 Den nye sameretten og til NOU 2008:5 Retten til fiske utenfor Finnmark. De 5 medlemmene var: Hanne Braathen, Oddvar Ørnebakk, Tore Isaksen, Willy Ørnebakk og Odd Geir Fagerli.

 

De 5 medlemmene i kommunens nedsatte utvalg fremmer enstemmig følgende forslag som Storfjord kommunes høringsuttalelse:

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

 

STORFJORD KOMMUNES HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:5

 

Storfjord kommune er positiv

Storfjord kommune ser positivt på forslaget fra utvalget. Vi anser at forslaget bærer i seg mange av grunnprinsippene som bør være førende for tilgangen til fiskeresursene i fjordene. Vi har en lang tradisjon for at lokalbefolkningen i Storfjord brukte og fortsatt bruker fjorden som en del av sitt livsgrunnlag. Utvalgets forslag likestiller alle folkegruppene. Det er bosted som skal være grunnlaget for fiskeretten. Dette anser vi som en stor styrke i utvalgets forslag.

 

Flytt grensa lenger sør

Storfjord kommune er av den helt klare formening at virkeområdet for prinsippene som ligger i utvalgets innstilling, snarest bør utvides også å gjelde for Nord-Troms kommunene. Vi finner det unaturlig at grensa skal følge fylkesgrensa mellom Troms og Finnmark. De sju Nord-Troms kommunene er en del av virkemiddelområdet som også omfatter Finnmark. Historisk kan en ikke skille mellom Finnmark og Nord-Troms når det gjelder bruken av fjordene. Det må ikke etableres en kunstig grense som stenger ute Nord-Troms fiskerne fra sitt heimehav.

 

Gjenoppbygging av kystfisket og fiskebestandene

Industrifisket i havet må reguleres strengere. Fram til 70-tallet var ikke industrifisket så sterkt. Fisken kom inntil land sammen med lodde og sild. Fangstene holdt liv og røre i store kystsamfunn. For å kunne bygge opp kystfisket igjen må havfisket reguleres strengere.

 

Det foregår en stor debatt om årsaken til reduksjonen i fiskebestanden. Både forskere og fiskere hevder at biologien er i ubalanse. Det må gjøres mye - spesielt for de indre fjordområder. Storseien er borte og likeså taretorsken. Oteren har spist opp steinbiten om våren når den kommer for å gyte i marbakken. Dermed økte bestanden av kråkeboller. Kråkebollene spiser opp taren i marbakken slik at det ikke er skjul for småfisken.

 

Man må få tilbake fiskebestanden i indre fjorddeler for at det skal finnes matfisk i fjorden, både til yrkesfiskere og litt rekreasjonsfiske for de fastboende, fiske for reiselivsnæringa og kunne ha fisken i fjorden som matreserve i tilfelle store konflikter eller naturkatastrofer.

 

Tiltak som trengs:

 

  • Sterk begrensing av industrifisket i Barentshavet
  • Ikke åpne for loddfikse i Barentshavet
  • Forby bruk av snurrevad og annet aktivt utstyr innenfor 4-milssona langs kysten, lik dagens forbud for trål
  • Fritt fiske etter kongekrabbe
  • Få storseien tilbake ved å begrense sterkt notfangst av småsei og stabbsei og forbud mot notfangst av sei inne i fjordene
  • Oppheve fredninga av oteren
  • Regulere garnfisket i fjordene med helgefredning, antall garn per båt og områdefredning
  • Fiskemottak eller organisert transport til fiskemottak for fjordfiskerne
  • Utsetting av torskeyngel bør vurderes

 

En oppbygging av fiskestammene i fjordene vil gi fjordfiskerne et bedre driftgrunnlag og ha stor betydning for bosetting og trivsel i bygdene.

 

 


K-SEKRETARIATET IKS - ENDRING SELSKAPSAVTALE PR 1.1.2009

 

 

Saksbehandler:

Klara Steinnes

Arkiv:

026 

 

Arkivsaksnr.:

08/01221

Gradering:

 

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0138/08     Kommunestyret                                                                       17.12.2008

 

 

 

Vedlegg: K-Sekretariatet IKS - selskapsavtale pr. 1.1.2009

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

K-Sekretariatet IKS eies av flere fylkes-/kommuner i Troms og Nordre-Nordland. Selskapet skal ivareta kommunelovens krav om at kontrollutvalgene til enhver tid har sekretariatsbistand som tilfredsstiller utvalgenes behov. Kontrollutvalgets sekretariat skal påse at de saker som behandles av kontrollutvalgene er forsvarlig utredet, og at utvalgenes vedtak blir iverksatt. Selskapet har tilgang på en bredt sammensatt kompetanse.

 

Kommunestyret i Øksnes kommune har vedtatt å gå inn som deltaker i K-Sekretariatet IKS fra 1.1.2009. Som følge av denne endringen må deltaker(fylkes-) kommunene vedta ny ajourført selskapsavtale pr. 1.1.2009, jf. vedlegg.

Feil! Fant ikke referansekilden.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

 

Storfjord kommune godkjenner ny selskapsavtale pr. 1.1.2009 for K-Sekretariatet IKS.

 

 

 


JUSTERING ARBEIDSAVTALE RÅDMANNEN

 

 

Saksbehandler:

Hanne Braathen

Arkiv:

 

 

Arkivsaksnr.:

08/01278

Gradering:

 

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0139/08     Kommunestyret                                                                       17.12.2008

 

Vedlegg: Gjeldende arbeidsavtale med rådmannen

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Etter avtale med formannskapet, gjennomførte ordfører og formannskapsmedlem Inger Heiskel 11.9.2008, seniorsamtale med rådmannen.

 

I tilknytning til samtalen, ønsket også rådmannen å kunne ta seg betalte oppdrag, som del av forberedelse på en aktiv pensjonist tilværelse. Hans ide er å registrere seg i selskap og da kunne drive næringsvirksomhet. Det var ellers en klar forutsetning fra rådmannens side at eventuelle oppdrag ikke skulle gå å bekostning av arbeidet i Storfjord kommune, utover

seniorpolitisk avtale, eller innebære lojalitetskonflikt i rollen som rådmann i Storfjord.

 

Etter inngått arbeidsavtale mellom kommunen og rådmannen, pkt 12, kan han ikke ha næringsvirksomhet eller styreverv o a uten tillatelse fra arbeidsgiver.

 

Formannskapet har tidligere gitt ordfører fullmakt til å kunne gi rådmannen tillatelse til enkeltoppdrag/forelesninger. Dette har ikke vært praktisert uten om i et par tilfeller.

 

Etter den samme arbeidsavtalens pkt 6, gis rådmannen 7 ekstra fridager som kompensasjon for merarbeid m m utenom vanlig kontortid. I den nye hovedtariffavtalen er antall fridager øket fra 7 til 10 pr år. Forhandlingsutvalget vedtok den 8.12.2008 at denne utvidelsen skulle legges til grunn som ny øvre ramme for de som er definert som ledere i kommunen.

Når det gjelder rådmannen, må denne endringen gjøres av kommunestyret.

 

Det foreslås at arbeidsavtalen utvides tilsvarende endringen i hovedtariffavtalen.

 

VURDERING:

Ordfører anbefaler endringene. Et problem for rådmannen vil være faktisk å kunne ta ut eller gjennomføre de muligheter han har som senior, inkludert de fridager han faktisk har.

Når det gjelder hans aktive karriere som pensjonist, bemerker ordfører at han har driveplikt på sin eiendom.

 

ORDFØRERENS INNSTILLING:

 

Kommunestyret godkjenner følgende endring av den inngåtte arbeidsavtalen med rådmannen:

1: I pkt 6 endres 7 ekstra fridager til 10 ekstra fridager

2: I pkt 12: Det godkjennes at rådmannen kan drive egen næringsvirksomhet innenfor rammen

    av senioravtalen. Det forutsettes at kommunale interesser i Storfjord ikke blir skadelidende,

    eller at det oppstår noen konflikt i forhold til hans rolle som rådmann i Storfjord.

 

 


MØTEPLAN 2009 - KOMMUNESTYRE OG FORMANNSKAP

 

 

Saksbehandler:

Klara Steinnes

Arkiv:

033 

 

Arkivsaksnr.:

08/01277

Gradering:

 

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0140/08     Kommunestyret                                                                       17.12.2008

 

 

Vedlegg:

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Forslag til møteplan for 2009:

 

Kommunestyremøte;

3.feb

25.mars

6.mai

24.juni

16. september

28. oktober

16. desember

 

Formannskapsmøte;

28. jan

4. mars

28. april

10. juni

2. september

7. oktober

11. november

25. november

 

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Forslag til møteplan 2009 for kommunestyre og formannskap godkjennes.

 

 

 


OPPFØLGING AV PLANSAKER OG TILTAK DER STORFJORD KOMMUNE, SOM

FORVALTER AV LOKALSAMFUNNETS RESSURSER, HAR VESENTLIGE INTERESSER.

 

Saksbehandler:

Maar Stangeland

Arkiv:

 

 

Arkivsaksnr.:

08/01280

Gradering:

 

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0141/08     Kommunestyret                                                                       17.12.2008

 

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Storfjord kommune er for tiden i samtaler med flere store aktører om enkeltprosjekt; har delvis planer under avslutning som krever oppfølging, og delvis planer ” på beddingen”, som krever kommunens oppmerksomhet.

Formelt er det slik at planer har sitt faglige, politiske løp. Det er først når de er vedtatt, at kommunen kan legge de til grunn for kommunens fortsatte arbeid. De blir da en del av kommunens politiske verktøykasse.

Dersom kommunen, som forvalter av lokalsamfunnets langsiktige interesser, skal ta ut gevinster til fordel for lokalsamfunnet, vil det ofte være et riktig tidspunkt å forhandle fram pakker med næringsaktører og lignende før planene vedtas endelig i kommunen, da naturligvis under forutsetning av endelig vedtak.

 

Et planeksempel

 

Utkast til kommunedelplan for småkraftverk ligger nå ute til åpen høring. Denne planen omfattes med stor interesse fra så vel næringsaktører (småkraftselskap og nettselskap) som offentlige myndigheter.

 

Storfjord kommune har vært kontaktet av flere småkraftselskap og grunneiere, og kommunen har også drøftet bl a småkraft med Troms Kraft.

 

Det vil trolig være mulig for kommunen å forhandle fram positive pakker for lokalsamfunnet i tilknytning til småkraftstrategien. Bl a kan det gjelde forbedring av infrastruktur (veger, kaianlegg og overføringsnett) som kan gi grunnlag for videre utvikling i kommunen, og også muligheter til næringsfond og/eller eierskap som kan gi økt økonomisk grunnlag.

 

Det er rådmannens vurdering at kommunen vil komme bedre ut dersom kommunen søker fram forhandlingsløsninger i forkant av endelig planvedtak, og under forutsetning av at forhandlingsresultatet er i samsvar med vedtatt plan.

 

I den strategiske næringsplanen som kommunestyret vedtok i juni 2008, er det stilt opp som en visjon og et overordnet mål at kommunen skal skape et dynamisk næringsmiljø innenfor kommunens satsingsområder preget av samarbeid, og der ressursgrunnlaget utnyttets bærekraftig.

Denne visjonen vil være en sentral forutsetning når kommunen skal ”høste”.

 

Forholdet til TK

 

Kommunen gjennomførte nylig kontaktmøte med TK, og det er avtalt oppfølgende møte i januar 2009.

Det er riktig å si at møtet åpnet nye muligheter for samarbeid, delvis knyttet opp mot forhandlinger i forhold til vindkraft og delvis knyttet opp mot mulige infrastrukturtiltak som forbedring av nett med dertil hørende økt kapasitet for næringsformål, kraftigere bredbånd og nye tverrnett som kunne gi økt overføringskapasitet. TK er trolig interessert i forhandlinger med kommunen på flere områder.

TK er også interessert i samarbeid med kommunen i forhold til oppfølging av kommunens småkraftstrategi.

 

Andre enkeltprosjekt

 

Storfjord kommune har løpende enkeltprosjekt i forhold til enkeltaktører som vil være av stor betydning for kommunen næringsmessig, enten det dreier seg om å ta vare på eller å utvikle nye virksomheter.

 

Hvordan følge opp kommunale interesser?

 

Det kommunale systemet bygger på arbeidsdelingen om at rådmannen saksforbereder og fremlegger saker til behandling i de politiske organ. I dette ligger det også at rådmannen formelt forhandler fram forslag til avtaler som legges fram til politisk godkjenning.

Det kan i større enkeltsaker være slik at det vil være behov for ”interne politiske underveis drøftinger”. I forhold til delegasjonsreglementet er denne arbeidsdelingen omtalt i kapittel 12, første ledd, siste setning som at ”Rådmannen skal sammen med de politiske organer utvikle Storfjordsamfunnet”.

 

Når det gjelder saker av stor viktighet, kan det tenkes en mer formalisert alternativ organisering, der man etablerer en politisk gruppe som gis ansvar for politiske vurderinger underveis i forhandlinger, dvs gir rådmannen føringer før endelig framleggelse for politiske organ.

 

Det som kjennetegner større saker, er at de ofte berører flere organ, f eks planorgan, næringsutvalg og formannskap gjennom sin kompleksitet. Dette kan tilsi at kommunestyret selv trår inn. Men kommunestyret vil ofte være et for stort og tungt organ til å gjennomføre drøftinger underveis.

 

Noen kommuner har etablert finansutvalg o l som formelle organ, som behandler bl a større forhandlingssaker. Formelt må en formalisering av et politisk utvalg skje i henhold til kommunelovens § 10, og et eventuelt nytt politisk organ må ikke ta opp oppgaver som allerede er lagt til andre organ.

 

Rådmannen ser nå at det vil kunne være hensiktsmessig å etablere et politisk organ, som kan være et politisk forum i forbindelse med større forhandlingssaker. Organet bør kunne sette møte i forbindelse med større forhandlinger, og være det organet som rådmannen ”spiller mot” før endelig framleggelse av sak til politiske organ. Utvalget bør følgelig sammensettes politisk og ha fra 3-5 representanter, med kompetanse på plan, næring og balansert ressursforvaltning.

 

 

VURDERING:

Den viktigste begrunnelse for oppretting av et nytt fast utvalg etter kl

§ 10 er behovet for et politisk forhandlingsorgan i forbindelse med større utviklingssaker. Rådmannen ser at kommunen nå kan gå inn i en fase med aktive forhandlinger, som kan gi kommunen økt ressursgrunnlag.

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

 

1: Storfjord kommunestyre vedtar å opprette et fast utvalg i medhold av kommunelovens § 10.

2: Utvalgets mandat er i gi rådmannen politiske føringer ved forhandlinger ved gjennomføring

    av vedtatte planer og større utviklings- næringsoppgaver.

3: Utvalget skal ha inntil 5 representanter:

4: Følgende velges:

 

 

 


SKOLEKRETSER STORFJORD KOMMUNE

 

 

Saksbehandler:

May-Tove Lilleng

Arkiv:

B12 

 

Arkivsaksnr.:

08/01161

Gradering:

 

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0071/08     Styret for oppvekst og kultur                                                  14.11.2008

0142/08     Kommunestyret                                                                       17.12.2008

 

 

Vedlegg: høringsuttalelser fra SU ved skolene

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

 

Styret for oppvekst og kultur behandlet ovennevnte sak i møte 24.09.2008, saksnr. 0054/08.

 

Følgende vedtak ble fattet:

 

Hensynet til elev/familie/hjem skal være i fokus i valg av hvilken skole i kommunen eleven skal kunne benytte.  Kommunestyrevedtak 62/08 følges opp og det foreslås at Storfjord tilpasser en mer tidsmessig riktig ordning som innebærer at:

Storfjord kommune omorganiserer fra 3 skolekretser til 1 felles skolekrets.

Ordningen skal gjelde fra skolestart høsten 2009.

Forslaget sendes ut på høring til SU-utvalgene ved skolene før behandling i kommunestyret.

Høringene fra Samarbeidsutvalgene fremlegges for SOK før behandling i kommunestyret.

 

Saka har i hht til vedtaket vært ute på høring på alle tre skoler der Samarbeidsutvalgene har drøftet saka og gjort vedtak.

 

VURDERING

Samarbeidsutvalgene ved skolene er rådsorgan som er satt sammen av to foreldre, to elever, to lærere, en representant fra kommunen og to fra andre ansatte. Rektor er sekretær for organet. SU har ikke besluttende myndighet. Vedtakene i SU ved de tre skolene er sammenfallende mht at de ønsker å beholde skolekretsene slik de i dag er. Saka har også vært drøftet i rektormøte 20.10.08 og flg. punkter ble anbefalt videresendt til Styre for Oppvekst og kultur:
Skolene trenger forutsigbarhet både når det gjelder budsjett, rammetimer og klassedeling. Storfjord kommune legger fortsatt klassedelingsregler til grunn for tildeling av grunnressurs for rammetimetall og dersom det blir stor grad av usikkerhet mht elevtall i klassene, kan dette slå utilsiktet feil (positivt/negativt) ut for skoler de grensen er marginale. Skysskostnander må bæres av foreldre eller kommune (eks. kr. 60,- pr. elev- Skibotn-Hatteng-Skibotn). Uansett ordning må det foreligge kriterier som skal følges. Nåværende reviderte ordning fungerer godt. Opplæringsloven § 8-1 går uansett foran lokale ordninger. Rådmannen opprettholder sin vurdering og innstilling fra forrige runde, med et presiserende tilleggspunkt.

 

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

 

1. Storfjord kommune beholder lokal forskrift for grunnskoletilhørighet slik:

 

Skibotn skolekrets: elever fom Galgo til Kåfjord grense til og med Falsnes.

Hattens skolekrets: elever fom Bentsjord til og med Melen

Elvevoll skolekrets: elever fom Kileng til og med Rasteby.

 

 

2.         I hht Opplæringsloven § 8-1 kan enkeltelever tas inn på en annen skole enn nærskolen og da følges saksbehandlingsregler gitt i hht Forvaltningsloven /Opplæringsloven og vedtatte kommunale prosedyrer vedtatt i k-sak 62/08

 

BEHANDLING I Styret for oppvekst og kultur DEN 14.11.2008:

 

Forslag fra Senterpartiet ved Hallgeir Naimak

Storfjord kommune organiseres fra 2009 slik med hensyn til lokal forskrift for grunnskoletilhørighet: Storfjord kommune endres til 1 felles skolekrets.

 

Rådmannens forslag ble nedstemt 2 mot 3.

Forslaget fra Hallgeir Naimak vedtatt 3 mot 2.

 

VEDTAK/INNSTILLING:

 

Storfjord kommune organiseres fra 2009 slik med hensyn til lokal forskrift for grunnskoletilhørighet: Storfjord kommune endres til 1 felles skolekrets.

 

 

 

 


LEGEVAKTSAMARBEID

 

 

Saksbehandler:

Maar Stangeland

Arkiv:

G21 &10

 

Arkivsaksnr.:

08/00119

Gradering:

 

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0002/08     Styret for helse og sosial                                                         14.02.2008

0034/08     Kommunestyret                                                                       23.04.2008

0042/08     Kommunestyret                                                                       21.05.2008

0143/08     Kommunestyret                                                                       17.12.2008

 

Vedlegg: Brev fra Balsfjord kommune av 27.08.08

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Som kjent har rådmannen i Storfjord sagt opp den interkommunale avtalen om samarbeid med Lyngen når det gjelder legevaktsamarbeid.

 

Denne avtalen var basert på at hver kommune dekket vakttillegg og reiser når de respektive leger hadde vakt, og at de to kommuner dekket kostnaden etter nedenstående kostnadsnøkkel når det gjaldt legevaktsentralen.

 

I den avtalen som det nå legges opp til, foreslås at Lyngen kommune tar på seg å være vertskommune. Gjennom dette skal alle kostnader i forbindelse med legevaktarbeidet belastes på et sted, gjennom eget regnskap.

Det foreslås at de samlede kostnader dekkes av kommunene med 30% fast, mens de resterende kostnader dekkes etter folketall pr 1.1. ved inngangen til det aktuelle året.

 

Kostnaden i forbindelse med legevaktsamarbeidet består i hovedsak av to komponenter; legenes vakttillegg samt reisekostnader, og kjøp av tjenester fra legevaktsentral.

I tillegg må det regnes med mindre driftskostnader.

 

Det foreligger to alternative tilbud på kjøp av vaktsentral – tjenester. I det ene dekkes vaktsentraltjenestene av Lyngstunet helse og sosialsenter på Lyngseidet. Det vil koste kr 810 000 pr år. I det andre dekkes denne tjenesten via Hjelp 24, for en kostnad etter tilbud på avrundet kr 400 000, dvs om lag det halve. Kostnadene mellom de to kommuner vil bli delt etter nøkkelen ovenfor.

 

De samlede kostnader for de to kommuner vil bli på inntil 1.1 mill etter det alternativ som foreslås. Storfjord kommune sin andel vil bli litt under 500 000 kr, mens Lyngen vil dekke vel 600 000.

 

For tiden 1.5.2007 og fram til ny avtale inngås, vil det skje avregning etter den samme modell som er foreslått, men da ved at vaktsentral- tjenesten dekkes av Lyngstunet.

 

Rådmannen legger til grunn at Hjelp 24 har fullt ut tilfredsstillende tjeneste. Legene har sluttet seg til dette.

 

Saken sendes via styret for helse og sosial til kommunestyret.

 

 

VURDERING:

Den avtalen som nå legges fram tilfredsstiller de faglige krav som er satt.

Den gir bedre økonomi, og ved at avtalen legger opp til at alle kostnader føres et sted, får en fram en oversiktlig og enkel fordeling av de samlede kostnader mellom kommunene. Endelig fordeler den vaktbelastningen mellom legene i de to kommuner på en ryddig måte

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

 

1: Storfjord kommune vedtar forslaget til samarbeidsavtale med Lyngen kommune om drift

    av legevakt basert på at tjenester kjøpes via Hjelp 24.

2: Avtalen settes i verk så snart som mulig.

 

 

BEHANDLING I Styret for helse og sosial DEN 14.02.2008:

 

Saken sendes kommunestyret for videre behandling.

 

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

 

VEDTAK/INNSTILLING:

1: Storfjord kommune vedtar forslaget til samarbeidsavtale med Lyngen kommune om drift

    av legevakt basert på at tjenester kjøpes via Hjelp 24.

2: Avtalen settes i verk så snart som mulig.

 

BEHANDLING I Kommunestyret DEN 23.04.2008:

 

Forslag fra AP v/Terje Malin:

Storfjord kommune opprettholder dagens ordning med legevaktsentral på Lyngseidet.

 

Forslag fra AP v/Inger Heiskel:

Saken utsettes slik at saken kan utredes nærmere.

 

Det ble først votert over forslaget fra AP v/Inger Heiskel.

Forslaget fra AP v/Inger Heiskel ble vedtatt med 9 mot 7 stemmer.

 

VEDTAK/INNSTILLING:

 

Saken utsettes slik at saken kan utredes nærmere.

 

BEHANDLING I Kommunestyret DEN 21.05.2008:

 

Kommuneoverlege Hans Olav Eriksen ga en orientering i saken.

 

Forslag fra AP v/Inger Heiskel:

Saken utsettes til kommunestyremøte i juni 2008. Det nedsettes en hurtigarbeidende komité for å forhandle med Lyngen kommune i forhold til legevaktsamarbeid/legevaktsentralordning.

Komiteen består av: ordfører Hanne Braathen

                                  leder Styret for helse- og sosial Ilmar Monlund

                                  medlem Styret for helse- og sosial Terje Malin

 

Tilleggsforslag fra SP v/Tor-Erik Skoglund:

1 lege fra hver kommune tiltrer gruppa.

 

Forslaget fra AP v/Inger Heiskel og SP v/Tor-Erik Skoglund ble først tatt opp til votering.

Forslaget fra AP v/Inger Heiskel og tilleggsforslaget fra SP v/Tor-Erik Skoglund ble vedtatt med 15 mot 2 stemmer.

 

VEDTAK/INNSTILLING:

 

Saken utsettes til kommunestyremøte i juni 2008. Det nedsettes en hurtigarbeidende komité for å forhandle med Lyngen kommune i forhold til legevaktsamarbeid/legevaktsentralordning.

Komiteen består av: ordfører Hanne Braathen

                                  leder styret for helse- og sosial Ilmar Monlund

                                  medlem styret for helse- og sosial Terje Malin

 

1 lege fra hver kommune tiltrer gruppa.

 

 

TIL KOMMUNESTYREMØTE 17.12.2008.

 

 Kommunestyret satte ned en ”hurtigarbeidene komite” for å jobbe med denne saken i mai 2008. Det har ikke lykkes å klare å få avholde møte med kommunelege fra både Lyngen og Storfjord kommune, samt ordførere og komitemedlemmer.

  

Derfor har Storfjord kommune ved ordfører hatt møte med ordfører i Lyngen Hans Karlsen og rådmann i Lyngen Birger Hellan og drøftet denne saken. Ordfører og rådmann i Lyngen kommune mente at vi har en god ordning og et godt samarbeid og de ønsker å fortsette dette om mulig.

Men de sa også at Storfjord kommune er fri til å bestemme det vi selv ønsker.

 

Det har etter at saken var i kommunestyret i mai, kommet en henvendelse fra Balsfjord kommune om utredning om felles legevaktordning med Balsfjord, Lyngen og Storfjord kommune. ( legges med som vedlegg)

Balsfjord kommune kjøper legevaktsentraltjenester fra Hjelp 24.

Det er viktig at disse sakene sees i sammenheng og at det er administrasjonen som er saksbehandlere og ikke ordføreren.  Når sakene er saksbehandlet må de tilbake til kommunestyret.

 

ORDFØRERENS INNSTILLING:

 

  1. Storfjord kommune vedtar forslaget til samarbeidsavtale med Lyngen om felles drift av legevakt basert på legevaktsentraltjeneste kjøpes av Hjelp 24.
  2. Avtalen settes i verk så fort som mulig.
  3. Kommunestyret ber rådmann ta kontakt med Balsfjord og Lyngen med utredning om et eventuelt felles legevaktordning.