Produksjonstilskudd

Formålet med produksjonstilskudd er å bidra til et aktivt å bærekraftig jordbruk innenfor de målsettinger Stortinger har trukket opp.
Se "forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket" her: http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-12-19-1817
Tilskuddet beregnes med en sats per dyr eller areal.
Produksjonstilskudd omfatter tilskuddsordningene:
- Arealtilskudd
- Kulturlandskapstilskudd
- Tilskudd for husdyr
- Tilskudd for dyr på beite/utmarksbeite
- Driftstilskudd til melkeproduksjon og spesialisert storfekjøttproduksjon
- Tilskudd til små og mellomstore melkebruk
- Tilskudd for bevaringsverdige husdyrraser
- Arealtilskudd til økologisk landbruk
- Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon
- Distriktstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker, potetproduksjon i Nord-Norge

Mer informasjon om tilskuddsordnigen finner du her: http://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/produksjonstilskudd/sporsmal-og-svar/generelle-sporsmal#hvordan-beregnes-hvor-mye-jeg-kan-faa-i-avloesertilskudd-

Link til aktuelle rundskriv: http://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/produksjonstilskudd/aktuell-soknadsomgang#aktuelle-rundskriv
 

 

 

Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL)

Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) handler om å gjennomføre miljøtiltak utover det som forventes av vanlig jordbruksdrift. Formålet med SMIL er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket. F.eks. for å ivareta kulturlandskapet, istandsette bygninger, skjøtte arealer med gammel kulturmark eller biologisk mangfold, fjerne fremmede skadelige arter eller for å redusere forurensning.
Hvem kan søke?

Foretak som er registret i enhetsregisteret kan søke. For å få innvilget tilskudd er det vilkår om at tiltaket skal gjennomføres på en landbrukseiendom, og det må foregå en tilskuddsberettiget jordbruksproduksjon på landbrukseiendommen.
Eier som ikke selv driver arealene kan søke tilskudd dersom det drives tilskuddberettiget jordbruksproduksjon på eiendommen, Den som leier det tilskuddsberettigede arealet kan også søke om tilskudd dersom han har godkjenning fra eier.

Hvordan søke?
 Søknader skal fra og med 2019 sendes inn digitalt med innlogging via ID-porten/Altinn. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig 11.februar.

For å finne Storfjord kommunes tiltaksstrategier kan du trykke på linken under:
Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Storfjord kommune 2018 – 2021.pdf

Rundskriv:
Rundskriv 2017-13.pdf

Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket: http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-02-04-448


 

 

Tilskudd til spesielle miljøtiltak

Regionale miljøtilskudd

Regionale miljøtilskudd er en del av landbrukssektorens bidrag til å oppfylle naturmangfoldlovens formål. Tiltak som gis tilskudd til gjennom regionale miljøtilskudd, skal bidra til å opprettholde eller øke omfanget av artsmangfold i jordbrukets kulturlandskap. Tilskuddene gis til miljøinnsats utover ordinær jordbruksdrift.

Hvordan søke?
Her finner du en veileder til det regionale miljøtilskuddet for Troms og Finnmark. Her kan du lese om hvilke tiltak du kan gjennomføre for å kunne søke om tilskudd.
http://www.fylkesmannen.no/globalassets/fm-troms-og-finnmark/landbruk-og-mat/miljo/rmp-veileder-troms-og-finnmark-2019.pdf

Veilederen utdyper bestemmelsene i forskrift om regionale miljøtilskudd i jordbruket, Troms og Finnmark: https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/2019-06-14-732

Søknadsfrist?
Fra 1.august kan du søke om RMP. Søknadsfristen for foretak er 15.oktober, mens beitelag som søker om tilskudd til drift av beitelag har søknadsfrist 15.november.
Link til elektronisk søknadsskjema: http://www.altinn.no/skjemaoversikt/landbruksdirektoratet/soknad-om-regionalt-miljotilskudd/
For papirskjema klikk her: http://www.fylkesmannen.no/globalassets/fm-troms-og-finnmark/landbruk-og-mat/miljo/soknadsskjema-troms-og-finnmark-2019.pdf
 

Investeringsstøtte til tiltak i beiteområde

Utmarksbeiting i Norge foregår i stor grad i regi av beitelag som organiserer flere beitebrukere innenfor et definert utmarksbeiteområde. Tilskudd til tiltak i beiteområder skal bidra til god beitebruk gjennom infrastruktur i beiteområdene.
Formålet med tilskuddet er å legge til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark, redusere tap av dyr på utmarksbeite og fremme fellestiltak i beiteområdene.

Tilskudd til planleggings- og tilretteleggingstiltak

Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter kan være ulike typer prosjekter som retter seg mot organisering og tilretteegging av utmarksbeitene for god og effektiv beitebruk. Dette kan bl.a. omfatte
- Planlegging og prosjektering av faste installasjoner
- Ny organisering av beitelag og utmarksbeiteområder
- Prosjektrettet arbeid for stimulering til økt beitebruk og rasjonell utnyttelse av beitene
- Tidsbegrenset utprøving av nytt utstyr som kan bidra til effektiv og god beitebruk
- Utarbeidelse av planer (beitebruksplan, tiltaksplan, beredskapsplan mv.) for utmarksbeite
- Vegetasjonskartlegging

Tilskudd til investeringer knyttet til utmarksbeitene

Tilskudd kan gis til investeringer i faste installasjoner og annet utstyr knyttet til beitebruk. Innenfor disse rammene kan tilskudd gis til alle tiltak som fremmer beitebruken i et område.
Ulike typer faste og mobile investeringstiltak det kan gis tilskudd til (listen er ikke uttømmende):
- Sperregjerder. Et sperregjerde skal hindre beitedyr i å komme ut av beiteområdet. Sperregjerder kan også tjene til å avgrense beiteområdet mot vei, tettbebyggelse og sammenhengende jordbruksområder.
- Ferister. Feristr bør være av godkjent fabrikat eller bygd etter standardtegninger
- Bruer. Det kan gis tilskudd til bruer som er dimensjonert for føring av beitedyr. dersom bruene er kraftigere dimensjonert kan kostnadsoverlag eller tilskuddsandel reduseres tilsvarende.
- Gjeterhytter. Kostnadsoverslag for gjeterhytter kan omfatte hytter på inntil 20m2 med kvadratmeterpris som tilsvarer gjennomsnittlig kostnad for hytter av enkel standard i det aktuelle området.
- Sanke- og skilleanlegg
- Anlegg/rydding/utbedring av drifteveier
- Saltsteinsautomater
- Transportrammer
- Elektronisk overvåkningsutstyr (radiobjeller, lammenoder, merkesavlesere, findmysheep mv.)

Hvem kan søke?
Tilskudd gis til beitelag og andre former for organisert samarbeid der det drives næringsmessig beitedrift. Næringsmessig beitedrift vil normalt innebære at dyra går minst 5 uker på beite og at mer enn halvparten av medlemmene i lag eller forening har rett til produksjonstilskudd.
Tilskudd kan også gis til enkeltforetak som har rett til produksjonstilskudd der hvor det grunnet naturgitte eller driftsmessige forhold ikke ligger til rette for samarbeid.
Foretak som driver næringsmessig beitedrift, men som ikke har rett til produksjonstilskudd, kan ikke gis tilskudd.

Søknadskjema finner du her: Søknad om tilskudd til tiltak i beiteområder.pdf

Søknaden skal sendes kommunen der tiltaket skal gjennomføres. I tilfeller der et tiltak strekker seg over to eller flere kommuner sendes søknaden til den kommunen som er mest berørt av tiltaket, med kopi til øvrige kommuner.
Kommunen vurderer og uttaler seg om søknaden. Deretter sendes den til Fylkesmannen som behandler og avgjør søknaden.

Drenering

God drenering er avgjørende for å kunne øke matproduksjonen i årene som kommer. Det er også et viktig ledd i å tilpasse jordbruket til et endret klima med mer nedbør. God drenering reduserer faren for erosjon fra jordbruksarealer og bidrar på den måten til god vannkvalitet og et godt vannmiljø. Godt drenert jord slipper dessuten ut mindre lystgass enn vannmettet jord.

Formålet med ordningen er å øke kvaliteten på tidligere grøftet jordbruksjord ved å gi tilskudd til drenering av dårlig drenert jord med potensial for økt matproduksjon, samt å redusere faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag.
Tilskudd kan gis til drenering av tidligere grøfte jordbruksareal. Planerte arealer er unntatt fra vilkåret om at arealet skal være grøftet.
Tilskudd kan ikke gis der tiltaket medfører vesentlig skade for annen eiendom og naturmangfold, vesentlig fare for flom og vannforurensning eller fare for skade på automatisk fredete kulturminner . TIlskudd kan heller ikke gis der tiltaket er påbegynt før tilskudd er innvilget.
Tilskudd til drenering av jordbruksjord, avgrenset til systematisk grøfting, profilering og omgraving utgjør 2000 kroner per dekar. Ved annen grøfting kan det gis 30 kroner per løpemeter grøft begrenset oppad til 2000 per dekar.
Hvem kan søke?
Foretak som eier eller leier jordbruksarealer som tidligere er grøftet, kan søke om tilskudd til drenering. Det kan også gis tilskudd til eier av jordbruksareal som leies ut. For planerte arealer kan det i tillegg gis tilskudd til arealer som ikke tidligere er grøftet.

Hvilke tiltak er tilskuddsberettiget?
Systematisk grøfting:
Drenering med en bestemt intensitet(avstand mellom grøftene) som dekker et gitt areal, tilstrekkelig til å sikre en tilfredsstillende dreneringstilstand på arealet
Profilering: Overflateforming der et system av åpne grøfter med møneformete teiger mellom sikrer overflateavrenning av arealet.
Omgraving: Omsnuing av jordprofilet på myrarealer, slik at torvjord legges under og et lag av undergrunnsjord legges på toppen. Omgraving skal drenere arealet og bedre bæreevne,
Annen grøfting: Usystematisk og tilfeldig grøfting/drenering for å tørrlegge mindre partier på jordet.
Avskjæringsgrøfting: Grøftingen skal bidra til å hindre vannsig fra overforliggende arealer inn på jordbruksarealer.

Hvordan søke?
Du søker tilskudd på elektronisk søknadsskjema i Altinn: http://www.altinn.no/skjemaoversikt/landbruksdirektoratet/tilskudd-til-drenering-av-jordbruksjord/
 

 

Nydyrking

Som nydyrking regnes fulldyrking og overflatedyrking av udyrka mark eller gjennoppdyrking av jordbruksareal som har ligget brakk i over 30 år.
Opparbeiding av overflatedyrka mark til fulldyrka mark blir ikke regnet som nydyrking.

Dersom du ønsker å dyrke nye areal til jordbruksformål må du søke kommunen om godkjenning. Dette er hjemlet i forskrift om nydyrking: http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1997-05-02-423
Når kommunen skal vurdere søknaden må de vurdere:
- Om det er ønskelig å styrke driftsgrunnlaget til den som søker
- Om nydyrkingstiltaket legger til rette for gode løsninger for drifta
- Tiltaket etter kapittel II i naturmangfoldloven
- Kravene til vegetasjonssoner mot vassdrag

Det er mulig å søke om tilskudd fra vårt næringsfond til nydyrking: Storfjord kommunes næringsfond.

Dersom nydyrkingsarealet er over 50 dekar skal kommunen behandle tiltaket etter forskrift om konsekvensutredning.
Nydyrkingstiltak på mindre enn 50 dekar skal og behandles etter forskriften dersom man ikke kan se bort fra at tiltaket kan få vesentlige konsekvens for naturmangfold eller andre viktige miljøhensyn.
Dersom nydyrkingsarealet utgjør 15 dekar eller mer av samlet overflate over en periode på 5 år blir det regnet som "et større privat tiltak", og blir omfattet av undersøkingsplikten i kulturminneloven § 9.

Hvordan søke?
Søknadsskjema: Søknad om godkjenning av nydyrking.pdf