Torsdag for ei uke sida lød det heftige trommerytmer ut over Skibotn.
Samarbeidsprosjektet "Godt og blandet - kultur som barrierebryter"
hadde invitert kulturarbeideren Bob Benoni til Storfjord for å være instruktør på et rytmeseminar der hovedfokus var lagt på den vest-afrikanske tromma DJEMBE.
Tilbudet viste seg å være svært populært: Hele 19 deltakere fylte opp undervisningsrommet på Skibotn mottak, og måtte dele på de 11 små og store trommene Benoni hadde med seg. Deltakerne var barn fra mottaket, band-elever og noen fra årets venteliste for musikkskolen. I tillegg var det minst like mange tilhørere - foreldre, musikkskolelærere og andre interesserte som strømma til etter hvert som trommerytmene
spredte seg - så det var bare ståplasser igjen.
Bob Benoni fortalte deltakerne at DJEMBE er laga av uthula mangotrær med ei geiteskinn strukket stramt over den ene enden. Tromma er altså laga av tre, til forskjell fra mange nord-afrikanske trommer som er laga av keramikk og dermed får en helt anna lyd. For at DJEMBE -lyden skal bli best mulig er det viktig at skinnet er helt stramt. I det kalde norske klimaet blir geiteskinnet slappere, og trommene bør derfor varmes opp av ei varmluftsvifte før de tas i bruk.
For at lyden skal høres ut i rommet og ikke forsvinne ned i bakken, måtte deltakerne lære å holde tromma litt på skrått. Det var ikke like enkelt for alle deltakerne, for noen av trommene var litt store. Basslyden lokkes fram ved å slå med flat hand midt på tromma, mens de skarpe lydene (diskant) oppnås ved å slå ut mot kanten.
- Tromma liker å bli slått! sa Bob Benoni. - Det du gir til tromma får du tilbake. Slår du hardt, får du en høy lyd. Slår du svakt, får du en svak lyd. Så ikke vær redde for å slå, men bruk flat hand, og bruk aldri trommestikker på en DJEMBE.
Etterhvert klarte deltakerne å lokke fram fine rytmer fra trommene, og det kom flere tilhørere til.
- Der ser dere! Folk blir nysgjerrige, og vil høre hvor de fine rytmene
kommer fra. Sånn er det alltid med afrikanske trommer, fortalte Benoni. - Etterhvert kommer dere til å klare å lokke folk til å danse!
Når alle deltakerne beherska den grunnleggende teknikken og basis-rytmen, blei flere rytmeinstrumenter tatt fram, og det 19 mann store bandet spilte en melodi. Tre av de voksne beboerne fra mottaket, to av dem fra Kamerun, deltok også i den avsluttende delen av rytmeseminaret. De spilte sammen med Bob Benoni, og demonstrerte dermed en av de viktigste lærdommene fra seminaret: Man trenger ikke å kjenne hverandre for å kunne spille afrikanske trommer sammen. - Dersom én begynner, så kan bare de andre falle inn i hans rytme, og spille en melodi sammen med ham. Man trenger ikke å kjenne hverandre eller ha spilt sammen før. Og man trenger heller ikke noter!
- Dette var gøy, sa en av deltakerne umiddelbart etter seminaret. - Men litt tungt for armene! Musikk- og kulturskolen har kjøpt inn egne DJEMBE -trommer, og skal man tolke signalene fra deltakerne, som var overveiende positive, blir de ikke stående ubrukte!
Samarbeidsprosjektet "Godt og blandet - kultur som barrierebryter"
hadde invitert kulturarbeideren Bob Benoni til Storfjord for å være instruktør på et rytmeseminar der hovedfokus var lagt på den vest-afrikanske tromma DJEMBE.
Tilbudet viste seg å være svært populært: Hele 19 deltakere fylte opp undervisningsrommet på Skibotn mottak, og måtte dele på de 11 små og store trommene Benoni hadde med seg. Deltakerne var barn fra mottaket, band-elever og noen fra årets venteliste for musikkskolen. I tillegg var det minst like mange tilhørere - foreldre, musikkskolelærere og andre interesserte som strømma til etter hvert som trommerytmene
spredte seg - så det var bare ståplasser igjen.
Bob Benoni fortalte deltakerne at DJEMBE er laga av uthula mangotrær med ei geiteskinn strukket stramt over den ene enden. Tromma er altså laga av tre, til forskjell fra mange nord-afrikanske trommer som er laga av keramikk og dermed får en helt anna lyd. For at DJEMBE -lyden skal bli best mulig er det viktig at skinnet er helt stramt. I det kalde norske klimaet blir geiteskinnet slappere, og trommene bør derfor varmes opp av ei varmluftsvifte før de tas i bruk.
For at lyden skal høres ut i rommet og ikke forsvinne ned i bakken, måtte deltakerne lære å holde tromma litt på skrått. Det var ikke like enkelt for alle deltakerne, for noen av trommene var litt store. Basslyden lokkes fram ved å slå med flat hand midt på tromma, mens de skarpe lydene (diskant) oppnås ved å slå ut mot kanten.
- Tromma liker å bli slått! sa Bob Benoni. - Det du gir til tromma får du tilbake. Slår du hardt, får du en høy lyd. Slår du svakt, får du en svak lyd. Så ikke vær redde for å slå, men bruk flat hand, og bruk aldri trommestikker på en DJEMBE.
Etterhvert klarte deltakerne å lokke fram fine rytmer fra trommene, og det kom flere tilhørere til.
- Der ser dere! Folk blir nysgjerrige, og vil høre hvor de fine rytmene
kommer fra. Sånn er det alltid med afrikanske trommer, fortalte Benoni. - Etterhvert kommer dere til å klare å lokke folk til å danse!
Når alle deltakerne beherska den grunnleggende teknikken og basis-rytmen, blei flere rytmeinstrumenter tatt fram, og det 19 mann store bandet spilte en melodi. Tre av de voksne beboerne fra mottaket, to av dem fra Kamerun, deltok også i den avsluttende delen av rytmeseminaret. De spilte sammen med Bob Benoni, og demonstrerte dermed en av de viktigste lærdommene fra seminaret: Man trenger ikke å kjenne hverandre for å kunne spille afrikanske trommer sammen. - Dersom én begynner, så kan bare de andre falle inn i hans rytme, og spille en melodi sammen med ham. Man trenger ikke å kjenne hverandre eller ha spilt sammen før. Og man trenger heller ikke noter!
- Dette var gøy, sa en av deltakerne umiddelbart etter seminaret. - Men litt tungt for armene! Musikk- og kulturskolen har kjøpt inn egne DJEMBE -trommer, og skal man tolke signalene fra deltakerne, som var overveiende positive, blir de ikke stående ubrukte!