Sakspapirer for 09.02.2005

Publisert 03. februar 2005

Sakspapirer Formannskapet 9. februar er lagt ut.

MØTEINNKALLING MØTEINNKALLING

Utvalg:	Formannskapet
Møtested:	Møterommet, Kommunehuset
Møtedato:	09.02.2005	Tid: 1000

Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 71 45 00.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

SAKSLISTE

Saksnr.	Arkivsaksnr.
	Tittel

0003/05 05/00097

REFERATSAKER FORMANNSKAPET 09.02.05

0004/05 04/01031 Unntatt offentlighet §5A

SØKNAD OM ETTERGIVELSE AV RESTSKATT

0005/05 04/01032 Unntatt offentlighet §5A

SØKNAD OM SLETTING AV RESTSKATT 2003

0006/05 04/01038 Unntatt offentlighet §5A

SØKNAD OM NEDSKRIVING/ETTERGIVELSE AV RESTSKATT

0007/05 04/01039 Unntatt offentlighet §5A

SØKNAD OM ETTERGIVELSE AV RESTSKATT

0008/05 04/01042 Unntatt offentlighet §5A

SØKNAD OM ETTERGIVELSE AV RESTSKATT

0009/05 04/01052 Unntatt offentlighet §5A

SØKNAD OM ETTERGIVELSE AV RESTSKATT

0010/05 05/00101

HØRING NOU 2004: 26 HJEMFALL

0011/05 05/00102

SØKNAD OM DISPONERING AV MOMSKOMPENSASJONSMIDLER

0012/05 05/00105

SØKNAD OM KOMMUNAL GODKJENNING AV YTTERLIGERE 3 PLASSER VED LYNGENFJORD ASVO AS, AVDELING STORFJORD

Oteren, 9. februar 2005

Hanne Braathen (s) Aina Rydningen

ordfører sekretær

REFERATSAKER FORMANNSKAPET 09.02.05

Saksbehandler:		Aina Rydningen	Arkiv:
Arkivsaksnr.:		05/00097	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg			Møtedato:

0003/05 Formannskapet 09.02.2005

1. European commission - Conference on the European Neighbourhood Policy

2. Alkontroll - Skibotn varesenter

- Coop Hatteng

- Coop Oteren

- Skibotn Handel

- Caritas

- Brennfjell Villmarkssenter

- Hatteng Grill & Camp

- Skibotnsenteret

- Skibotn varesenter

- Coop Oteren

- Coop Hatteng

- Skibotn Handel

3. Statens kartverk - byggevirksomhet okt 2004

- byggevirksomhet des 2004 og hele 2004

4. Skibotn Mottak - søknad om tilskudd norskundervisning

5. AETAT - arbeidsmarkedet november 2004

6. Fylkesmannen i Troms - innkrevning av vangsmulkt fastsatt av kommunen etter forurensningslovens § 73

7. Karlsøy kommune - melding om vedtak: utmeldelse Destinasjon Tromsø, innmeldelse i Troms Reiseliv AS

8. Jan Rydningen - avslag på søknad om transport av byggematerialer

9. Storfjord kommune - samarbeid med primærhelsetjenesten

10. Komm.- og regionaldep - plikta til å omdanne interkommunale revisjonseiningar til selskap (kommunelovens § 81) blir oppheva

11. Maar Stangeland - oversikt andre halvår 2004, førte dager og feriedager

12. Bredbåndfylket Troms - orientering

13. Nord Troms Regionråd - utskrift fra møte 1. des 2004

14. Skjervøy kommune - interkommunalt samarbeid

15. Troms Fylkeskommune - befaring 16. og 17. februar med nærings- og samferdselskommitéen i Troms

16. Kommunalbygg - kjøp/salg av kommunale eiendommer

17. KS - fremtidens kommunestruktur

18. Storfjord kommune - støtte til politiske partier 2005

19. Storfjord kommune - skatteinngangen november 2004

- total skatteinngang 2004

20. Finnmark fylkeskommune - høring Fylkesplan for Finnmark 2006 -2009

21. Storfjord kommune - møteref byggemøte 28.01.05

22. Framtid i Nord - klage på dokumentinnsyn

23. Skibotn bygdeutvikling - regnskapsoversikt 2001-2004

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Sakene ble referert.

SØKNAD OM ETTERGIVELSE AV RESTSKATT

Saksbehandler:		Åge Tillnes	Arkiv:	204
Arkivsaksnr.:		04/01031	Gradering:	Unntatt offentlighet §5A
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0001/04 Skatteutvalget 06.12.2004

0004/05 Formannskapet 09.02.2005

SØKNAD OM SLETTING AV RESTSKATT 2003

Saksbehandler:		Åge Tillnes	Arkiv:	204
Arkivsaksnr.:		04/01032	Gradering:	Unntatt offentlighet §5A
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0002/04 Skatteutvalget 06.12.2004

0005/05 Formannskapet 09.02.2005

SØKNAD OM NEDSKRIVING/ETTERGIVELSE AV RESTSKATT

Saksbehandler:		Åge Tillnes	Arkiv:	204
Arkivsaksnr.:		04/01038	Gradering:	Unntatt offentlighet §5A
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0005/04 Skatteutvalget 06.12.2004

0006/05 Formannskapet 09.02.2005

SØKNAD OM ETTERGIVELSE AV RESTSKATT

Saksbehandler:		Åge Tillnes	Arkiv:	204
Arkivsaksnr.:		04/01039	Gradering:	Unntatt offentlighet §5A
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0004/04 Skatteutvalget 06.12.2004

0007/05 Formannskapet 09.02.2005

SØKNAD OM ETTERGIVELSE AV RESTSKATT

Saksbehandler:		Åge Tillnes	Arkiv:	204
Arkivsaksnr.:		04/01042	Gradering:	Unntatt offentlighet §5A
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0003/04 Skatteutvalget 06.12.2004

0008/05 Formannskapet 09.02.2005

SØKNAD OM ETTERGIVELSE AV RESTSKATT

Saksbehandler:		Åge Tillnes	Arkiv:	204
Arkivsaksnr.:		04/01052	Gradering:	Unntatt offentlighet §5A
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0006/04 Skatteutvalget 06.12.2004

0009/05 Formannskapet 09.02.2005

HØRING - NOU 2004: 26 HJEMFALL

Saksbehandler:		Maar Stangeland	Arkiv:	S10
Arkivsaksnr.:		05/00101	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0010/05 Formannskapet 09.02.2005

Vedlegg: Høringsbrev fra Olje og Energidepartementet datert 1.12.2004

Sammendragskapitelet av den aktuelle NOU, sidene 11 22

Energiveteranenes høringssvar til den aktuelle NOU, presentert på

Hjemfallskonferanse i Oslo 20. januar 2005.

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Høringen gjelder spørsmålet om etablering av hjemfallsordning for alle kraftverk.

Det er satt en frist til å avgi høringssvar til 1.3. 2005. Etter at fristen er gått ut, tas det sikte på å fremme en behandling i Stortinget enten i 2005 eller i 2006.

Saken dreier seg om den framtidige forvaltning og det framtidige eierskap til en av landets viktigste ressurser, vannkraften.

Ordfører og rådmann deltok i et større "hjemfallsseminar" i Oslo 20. januar 2005, hvor det var høy temperatur omkring denne NOU og den videre behandling av denne.

Blant de moment som var framme i seminaret og debatten i forbindelse med seminaret var:

Det ble hevdet at Staten ikke hadde gjort jobben sin med å undersøke hvilket handlingsrom som egentlig kunne ligge i forhold til EØS avtalen og dennes advokat; overvåkingsorganet ESA. Det er lagt til grunn at ordningen med forskjellsbehandling mellom de private krafteiere og de offentlige, hvor det er lagt til grunn at de private i dag må gi fullt hjemfall uten erstatning av noe slag, mens de offentlige eiere har tidsubegrensede konsesjoner uten hjemfall, strider mot reglene om fri etableringsrett og frie kapitalbevegelser.
NOU`en drøfter ikke på noen systematisk måte hva Norge vil med sin kraftproduksjon i et langsiktig perspektiv; dvs det mangler en langsiktig energistrategi.
Det er ikke vurdert hvilke konsekvenser opphevelse av et hjemfallsinstitutt vil innebære med hensyn til langsiktig norsk eierskap til kanskje vår viktigste ressurs. Denne antas å bli stadig viktigere i framtiden.
Det var vektlagt at opphevelse ville kunne få som konsekvens at eierskap og kompetanse knyttet til kraftproduksjon ville flytte utenlands.

Særlig energiveteranene gjorde gjeldende slike synspunkt. Deres uttalelse er lagt ved saksframstillingen. Energiveteranene har i fortiden vært blant de ledende innen norsk vannkraft og industripolitikk, og de trakk linjene tilbake til etableringen av den norske konsesjonspolitikk på begynnelsen av forrige århundre. Bl a uttalte tidligere industriminister Finn Lied seg på seminaret som en energiveteran!

Dagens ordning

Etter dagens ordning inntrer hjemfall for private eiere for konsesjoner gitt etter 1909. Hjemfallet gir Staten rett til vederlagsfri overtakelse, mens vertskommunene ved hjemfallstidspunktet gis enten 1/3 av anleggene eller 1/3 av verdien av anlegget.

Som hovedregel inntrer hjemfall etter 60 år.

For offentlig eide kraftanlegg er det i dag ikke hjemfallsordning, dvs konsesjonen er tidsubegrenset.

Eierstrukturen i dag er slik at staten direkte eller indirekte eier ca 50 %, kommuner og fylkeskommuner ca 40, mens private eier ca 10, hvorav ca 3.5 % ble utbygd før konsesjonslovene ble vedtatt, mens de resterende 6.5 % er forbundet med hjemfall.

I utvalget drøftes ulike former for hjemfall. Det tradisjonelle hjemfallet innebærer at anlegget overdras vederlagsfritt til staten, at vertskommunen i forbindelse med hjemfallet gis en verdi om lag tilsvarende 1/3, alternativt slik andel i anlegget.

Dette motsvarer dagens ordning for privat eide anlegg med hjemfall.

I det tradisjonelle hjemfall med kompensasjon i form av etteroppgjør, gis konsesjonær en form av eierandel eller finansielt oppgjør.

Ved partielt hjemfall beholder konsesjonæren en eierandel ved hjemfallet.

NOU`en drøfter to ulike former for hjemfallsregime, nemlig lovtidspunktsmodellen og transaksjonsmodellen. Ved den førstnevnte modell inntrer hjemfall en viss tid regnet fra lovvedtaket på Stortinget, mens det etter den sistnevnte modell inntrer hjemfall en viss tid etter salg av (en stor nok) andel fra det offentlige til private eiere. Så lenge det offentlige sitter med eierskap er m a o konsesjonen tidsubegrenset som i dag etter transaksjonsmodellen.

NOUèn foreslår gjennom sitt flertall at hjemfall skal inntre for alle konsesjonærer. Hjemfall inntrer etter 75 år, og da slik at anlegget fordeles med 2/3 på staten og 1/3 på konsesjonæren. Av Statens andel skal vertskommunen ha ut 1/3, etter en avtagende trappetrinnsmodell.

Et mindretall i utvalget, bl a KS /LVK sine representanter foreslår at hjemfall inntrer etter transaksjonsmodellen.

VURDERING:

Storfjord kommune sin uttalelse i denne saken vil naturlig knytte seg til rollen som vertskommune. Basert på at hjemfall inntrer, vil kommunen antakelig få ut en mindre andel etter de forslag som foreligger enn om anleggene i Storfjord hadde vært privat eid og hjemfall hadde inntrådt.

Så er imidlertid ikke tilfelle. Etter dagens ordning, hvor anleggene helt ut er eid av det offentlige, vil Storfjord kommune ikke få ut noe fordi konsesjonene er gitt uten tidsbegrensninger.

Dersom Storfjord kommune i tillegg hadde hatt eierposter, ville kommunen kunne ha interesser knyttet til sitt eierskap.

Basert på at hjemfall vil inntre for alle konsesjonærer, ville Storfjord kommune, trolig hatt størst fordel om en ved hjemfall hadde forhandlet fram en løsning med kommunalt deleierskap og ikke et finansielt utbytte ved hjemfall. Dette er imidlertid både en teoretisk diskusjon og en diskusjon som våre etterkommere vil måtte ta, ettersom det er lagt til grunn at hjemfall først vil inntre 75 år etter lovendringen. Som en illustrasjon ville dette ha, omregnet til dagens ordning, ha betydd en merinntekt å på ca 30 millioner årlig før eventuelle reduksjoner i andre overføringer fra statens side.

Isolert sett vil Storfjord kommune hente inn midler i et langt tidsperspektiv om hjemfall inntrer, basert på de forutsetninger som ligger i flertallets forslag i utredningen. På sett og vis vil en kunne hevde at dagens krafteier da vil bli mer "Storfjord - vennlig" jo nærmere hjemfallstidspunktet en kommer, fordi Storfjord kommune da vil kunne bli betraktet som en tung eier, eller finansielt interessent i anlegget.

Det er imidlertid også andre hensyn som vil kunne tillegges vekt. De nasjonale interesser, om norsk langsiktig eierskap, og om distriktskommuners interesse i å beholde styringen som offentlige eiere innenfor den kanskje største verdiskapingskomponent i dette landet, må også tillegges vekt. Det er spesielt viktig å beholde kontrollen av denne ressursen i dagens situasjon, der andre finansielle aktører som forsvarer distriktene, er betydelig svekket.

Det er vel denne linjen LVK og KS har lagt seg på.

Teknisk sett kan kommunen hevde at den i dag ikke ser noen grunn til å endre på dagens regler om hjemfall, og at den ber Staten om å avklare handlingsrommet i alle fall før det tas stilling til hjemfall utover dagens.

Subsidiært kan kommunen støtte mindretallets forslag om at hjemfall kun er aktuelt etter transaksjonsmodellen, og da be Staten om å avklare handlingsrommet basert på denne modell før det tas stilling til et eventuelt hjemfallsinstitutt utover dagens.

Begrunnelsen for både det primære og det subsidiære forslag til uttalelse er knyttet til at kommunen ser det offentlige eierskap som en god forutsetning for at kraftressursen utnyttes etter langsiktige samfunnshensyn, ikke etter profitthensyn. Dessuten vil dette sikre norske interesser.

Rådmannen ser det ikke som aktuelt at Storfjord kommune ser på hjemfallinstituttet som en mulighet til en gang langt inn i framtiden å skaffe våre etterkommere en kjærkommen hyggelig inntekt, eventuelt en eierpost.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Storfjord kommune kan ikke se at den fremlagte NOU 2004: 26 Hjemfall, gir vektig nok grunnlag til å endre dagens hjemfallsinstitutt. Staten bes klargjøre handlingsrommet i forhold til EØS avtalen før det tas stilling til et endret hjemfallsinstitutt.

Subsidiært støtter Storfjord kommune mindretallets syn om at hjemfall kun skal inntre etter transaksjonsmodellen. Staten bes klargjøre handlingsrommet i forhold til EØS avtalen for det tas stilling til et eventuelt hjemfallsinstitutt utover dagens.

Storfjord kommune vil vektlegge at offentlig eierskap gir bedre grunnlag for langsiktig styring av en særdeles viktig ressurs enn en markedsliberal tilpasning til de internasjonale markedskrefters spill. Slik sett støtter kommunen seg på de intensjoner som lå i konsesjonslovene fra begynnelsen av forrige århundre.

SØKNAD OM DISPONERING AV MOMSKOMPENSASJONSMIDLER

Saksbehandler:		Maar Stangeland	Arkiv:	230
Arkivsaksnr.:		05/00102	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0011/05 Formannskapet 09.02.2005

Vedlegg: Søknad datert 29.11.2004 fra leder i byggekomiteen

Ikke vedlagt: K sak 0120/03 om opprusting av skolene

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Det kostnadsoverslag som er vedtatt for opprusting av skolene er satt til 6.2 mill kr.

Av dette beløpet er medgått på regnskapet for 2004 ca 3.4 mill kr, hvorav moms utgjør knapt 640 000

For 2005 er det budsjettert med 2.3 mill kr i samlet momskompensasjon som en finansinntekt. Det gjelder for så vel driftsposter som for investeringsposter.

Ordningen med momskompensasjon ble innført fra og med 1.1.2004, og hadde som formål å likestille private tilbydere med kommunal drift "i egen regi". Ordningen innebærer at kommunene gis fradrag for moms ved kjøp av varer og tjenester etter nærmere regler og ved gjennomføring av investeringer. Fradrag for avgifter var tidligere for kommunene avgrenset til de "kommunale verker".

Som motpost til dette, ble kommunene gitt et beregnet fradrag i overføringene fra staten.

Momskompensasjonsordningen må nå derfor ses på som en del av statens overføringssystem til kommunene. Momskompensasjonsinntektene hører altså til kommunen, og ikke den enkelte virksomhet som genererer inntekten.

Momskompensasjonsinntekten vil, knyttet til driftsposter, løpe med årlige inntekter som svinger rundt et normalintervall. Momskompensasjon knyttet til investeringer vil samvariere med endringene i investeringene fra år til år. Av denne grunn bør kommunen ikke gjøre seg avhenging av momskompensasjonsinntekter knyttet til investeringer. Det anbefales at slike inntekter settes av til kapitalformål, eventuelt til bufferfond mot svingninger i momskompensasjon.

I en situasjon der regnskapet for 2004 gjøres opp med underskudd, vil momskompensasjonsinntekten være disponert fullt ut til å redusere underskuddet. Den er således ikke tilgjengelig for andre formål. I en alternativ situasjon der regnskap gjøres opp med overskudd, disponeres overskuddet av kommunestyret.

Regnskapet for 2004 er pt ikke gjort opp.

Søknaden fra byggekomiteen tas av den grunn bare opp på prinsipielt grunnlag.

Etter søknad, ble det i forbindelse med anskaffelse av ny brannbil, som står i bestilling basert på vedtak om låneopptak fra kommunestyret i mai 2004, av formannskapet høsten 2004, i realiteten godkjent at momskompensasjonen kunne delfinansiere kjøpet, beregnet til ca 1.3 mill pluss moms. I dette tilfellet faller momskompensasjon og utgift sammen i tid. Rådmannen forstår dette vedtaket som et unntaksvedtak i forhold til det prinsippelle standpunkt om at momskompensasjonsmidler tilhører kommunekassa.

VURDERING:

Ved å innvilge søknaden på prinsipielt grunnlag vil budsjettrammen for investeringstiltaket øke tilsvarende momsbeløpet. I samme grad som kommunen innvilger søknaden, svekkes kommunens finansinntekter, som en del av budsjettbalansen.

Rådmannen mener derfor at kommunen på prinsipielt grunnlag må avslå søknaden. Rammer for investeringsoppgaver bør settes i forbindelse med budsjett, eventuelt i egne kommunale vedtak om gjennomføring av investeringsoppgaver, og da som bruttobeløp.

Den ramme som etter dette vil ligge på oppgradering av skoleanleggene vil ligge fast på 6.2 mill kr, slik kommunestyret vedtok.

Eventuelle utvidelser av denne ramme må skje på ordinær måte, ved bevilgning av midler av kommunestyret før tiltak settes i gang.

Rådmannen er klar over at det kan være gode grunner til å utvide rammen til skoleanlegg, da ytterligere midler vil komme godt med i forbindelse med oppgraderinger utover det som nå er vedtatt innenfor den bevilgede ramme.

Rent praktisk er det på det nåværende tidspunkt heller ikke mulig å ta stilling til søknaden for de midler som er benyttet i 2004, da regnskapssituasjonen ikke er avklaret.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Søknaden fra byggekomiteen avslås på prinsipielt grunnlag.

Begrunnelse: Regnskapsresultatet for 2004 er ikke avklaret.

Momskompensasjonsinntekter er en del av kommunens generelle

finansinntekter og ikke øremerket de aktuell tiltak som generer de.

Rammer for investeringer forutsettes normalt satt opp som bruttorammer i

forbindelse med budsjett eller de aktuelle tiltaksvedtak.

SØKNAD OM KOMMUNAL GODKJENNING AV YTTERLIGERE 3 PLASSER

VED LYNGENFJORD ASVO AS, AVDELING STORFJORD

Saksbehandler:		Maar Stangeland	Arkiv:	242
Arkivsaksnr.:		05/00105	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0012/05 Formannskapet 09.02.2005

Vedlegg: Søknad fra Lyngefjord ASVO as datert 19.1.2005.

Klage datert 29.3.2004

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Opprinnelig søknad fra Lyngenfjord ASVO ble som det fremgår av klagesaken avslått av næringsutvalget 17.3.2004.

Bakgrunnen for dette var fremst at kommunen senhøstes 2003, i møte med arbeidskontoret i Nordkjosbotn hadde avklaret at det var svært små utsikter for at det ville bli innvilget noen flere plasser i 2004.

Formelt burde klagen likevel ha vært behandlet.

I brev 19.1.2005 opplyser Lyngenfjord ASVO as at de nå er innvilget ytterligere tre plasser fra 1.1.2005. De klager på ny på kommunens tidligere vedtak og ber om at søknaden innvilges.

På budsjettet for 2005 er det ført opp midler til 5 plasser, med i alt ca 210 000 på driftsbudsjettet. For 2004 ble tilskuddet ført opp via næringsbudsjettet. Dette er som kjent lagt om med virkning fra 1.1.2005.

Kommunen har ikke ført opp ordinære driftsmidler til den aktuelle utvidelsen på budsjettet for 2005. En eventuell imøtekommelse må derfor dekkes av reserveposter.

Når saken nå fremmes for formannskapet i stedet for næringsutvalget, henger det sammen med at tilskuddet er flyttet bort fra næringsbudsjettet. Fordi kommunen, ved positivt vedtak, forplikter seg til årviss utbetaling, må saken til kommunestyret.

En har vært i muntlig kontakt med arbeidskontoret og Lyngenfjord ASVO og drøftet forholdet omkring delvis imøtekommelse for 2005, med bakgrunn i at kommunen ikke har budsjettert med midler til de tre aktuelle plasser, og at kommunen har svært små midler i reserve i 2005.

Arbeidskontoret opplyser at en delvis imøtekommelse for 2005 vil være en sak mellom kommunen og Lyngenfjord ASVO som arbeidskontoret ikke vil legge seg opp i.

Daglig leder ved Lyngenfjord ASVO opplyser at bedriften vil kunne ta det første halvåret på egen kappe om dette skulle bli nødvendig.

Rådmannen har opplyst om at han vil kunne innstille på at kommunen støtter tiltaket fra og med andre halvår 2005. Bedriften har akseptert dette, og at klagen da også ikke er aktuell.

Beregnet til kr 43 000 pr plass pr år i tilskudd fra kommunen, vil helårsprisen for de tre plasser være 129 000 kr. Virkningen for et halvt år vil da bli ca 65 000.

På vedtatt budsjett for 2005 er det satt opp en reservepost til disposisjon for formannskapet på kr 50 000 før kutt i rådmannens forslag. Ved endelig behandling i kommunestyret ble posten økt. Medregnet teknisk justering av denne, og disponering av 20 000 kr til flomkatastrofen i

Asia, vil det være midler inne til dette tiltaket.

VURDERING:

Lyngenfjord ASVO as gjør en utmerket jobb, og stiller også opp for kommunen på en meget positiv måte når vi spør. Det arbeid og den aktivitet som skjer ved denne bedriften er utelukkende verdifullt.

Når bedriften nå har fått ytterligere tre plasser, bør kommunen støtte dette på varig basis.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Når bedriften nå har fått ytterligere tre plasser, bør kommunen støtte dette på varig basis.