MØTEINNKALLING
|
Utvalg: |
Kommunestyret |
|
|
Møtested: |
Pingvinvask, Oteren |
|
|
Møtedato: |
07.05.2007 |
Tid: 0900 |
Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 71 45 00.
Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
SAKSLISTE
|
Saksnr. |
Arkivsaksnr. |
|
|
|
|
Tittel |
|
|
0027/07 07/00443
REFERATSAKER KOMMUNESTYRET 7. MAI 2007
0028/07 07/00444
DELRAPPORT PROSJEKT UTREDNING
FLERSPRÅKLIGHET
0029/07 07/00446
ØKONOMIRAPPORT 31.03.07
0030/07 07/00357
SØKNAD OM EKSTRA BEVILGNING RAMMETIMER 2007 -2008
0031/07 07/00355
HØRING: PRØVEORDNING OM Å TILLATE
MODULVOGNTOG MED LENGDE INNTIL 25,25 OG
MED TOTALVEKT OPP TIL 60 TONN I NORGE
0032/07 07/00380
HØRING: FYLKESVEGPLAN FOR TROMS 2008 - 2011
- STRATEGINOTAT
0033/07 07/00410
KOMMUNALTEKNISKE ANLEGG I SKIBOTN ENDRING
AV PLAN FOR HØYDEBASSENG
0034/07 07/00376
REVISJON STORFJORD KOMMUNES KRISEPLAN
0035/07 07/00434
STORTINGSMELDING NR. 12 - REGIONALE
FORTRINN-REGIONAL FRAMTID - OM PROSESSEN FOR Å AVKLARE INNDELINGSSPØRSMÅL
Kl 1100 1130 Styreleder Ole Kr. Ertsvik orienterer om Pingvinvask AS og om de
planer eierne har for selskapet
Kl 1130 1210 Lunsj på Lyngskroa
Kommunestyret, administrasjon og presse inviteres av Pingvinvask AS
Også bedriftens ansatte vil delta
Kl 1210 1230 Befaring i bedriften
Kl 1230 Peter Hagstrøm orienterer om Tornedalsrådet
Kommunestyret fortsetter møtet.
Oteren, 30. april 2007
Hanne Braathen
ordfører
REFERATSAKER
KOMMUNESTYRET 7. MAI 2007
|
Saksbehandler: |
Wenche Haug Andersen |
Arkiv: |
|
|
||
|
Arkivsaksnr.: |
07/00443 |
Gradering: |
|
|
||
|
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0027/07 Kommunestyret 07.05.2007
- Årsrapport 2006 fra Forsvarsbygg
- Årsmelding 2006 fra Statsbygg
- Svar fra Skibotn skole om Utbygging Skibotn skole og Skoleruta Skibotn skole
- Kontrollutvalgets årsrapport for 2006
- Nord-Troms Regionråd Årsberetning 2006
- Nord-Troms Regionråd Utskrift fra styremøte den 27.03.07
- Møteprotokoller fra Kontrollutvalget 19.02. og 12.04.2007
- Revisjonsberetning
2006 for
- Protokoll fra ordinær generalforsamling for 2006 i Terminalbygget Storfjord AS
- K-Sekretariatet IKS Fordeling av årsoverskudd 2006
- Årsmedling for Nord-Troms Museum 2006
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
Sakene ble referert.
DELRAPPORT PROSJEKT
UTREDNING FLERSPRÅKLIGHET
|
Saksbehandler: |
May-Tove Lilleng |
Arkiv: |
003 |
|
||
|
Arkivsaksnr.: |
07/00444 |
Gradering: |
|
|
||
|
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0028/07 Kommunestyret 07.05.2007
Vedlegg: 4 vedlegg
- Delrapport for utredningsarbeidet pr. 26.april 2007
- Referat fra fagverksted
- Referat fra dialogmøter
- Referat
fra møte med Troms Fylkeskommune
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Kommunestyret vedtok i møte 5.april 2006, flg. i sak 16/06 :
Vedtak:
1: Det igangsettes et arbeid med å utrede
innføring av formell flerspråklighet i Storfjord
kommune, samisk og finsk i tillegg til
norsk.
2:
Mandat for arbeidet fremgår av rådmannens innstilling.
3: Som styringsgruppe utpekes: Willy Ørnebakk,
I
tillegg utpekes to representanter av formannskapet.
4: Styringsgruppa gis ansvaret for å gjennomføre
hele utredningsarbeidet.
Det
kan avtales underveis - møter med kommunestyret.
5: Utredningen vedrørende samisk/finsk språklov
bør også ta hensyn til de lokale forhold, og at befolkningen blir med i arbeidet
(folkemøter)
6: Av spesiell interesse er å beholde de
opprinnelige samiske/finske/kvenske stedsnavn som i vesentlig grad avviker fra ny og moderne
rettskriving.
7: Da Storfjords gamle befolkning bestod i
vesentlig omfang også er kvener, bør de
kvenske/samiske stedsnavn beholdes.
8: Tas eventuelt sikte på gjennomføring etter
kommunevalget.
9: Innføring av flerspråklighet i
Styringsgruppa har jobbet ut i fra mandatet gitt i kommunestyret og delrapporten kommer som en følge av dette, og på bakgrunn av et behov for å konsultere og orientere kommunestyret underveis fram mot en sluttutredning.
ORGANISERING
Oppvekst og kulturetaten er av Rådmannen utpekt til å ha det
administrative ansvaret for utredningsarbeidet. Inger Lise Fagerli er fom
16.okt 2006 og inntil videre, engasjert i 20 % stilling som prosjektleder.
Styringsgruppe for prosjektet er ordfører
PROSESSER
Møter i styringsgruppa: Styringsgruppa har hatt i alt 5 møter siden oppstart høst 2006. Prosjektleder har utført arbeidet i tråd med retningslinjer gitt i styringsgruppa.
Fagverksted: Gruppa har arrangert et fagverksted 3.januar 2006. Lokale foreninger og representanter fra Høgskole og Universitet deltok, og hensikten var å utfordre og forankre lokal kunnskap i samråd med og mot fagmiljøer med spesialistkompetanse innafor bl.a. historisk utvikling i vår kommune. Referat fra fagverkstedet vedlagt.
Dialogmøter med befolkningen: Pk. 5 i kommunestyrevedtaket.Styringsgruppa har gjennomført 2 dialogmøter i kommunen, ett på Skibotn og ett på Oteren. Til sammen møtte 9 personer. Referat vedlagt.
Politiske møter: Det er videre jobbet aktivt mot ulike departement og Troms Fylkeskommune i den hensikt å oppnå forståelse for Storfjord kommunes trespråklighets - utfordring. Det ble bl.a. informert om flerspråklighetsutredningen i møte med statssekretærer fra ulike departement 16.april i år, da de besøkte kommunen i forbindelse med en kommende Stortingsmelding om samepolitikk. Leder for styringsgruppa (les: ordfører), har også hatt møte med Troms Fylkeskommune der utfordringen er blitt presentert og mulige felles utspill overfor departementene. Referat vedlagt
VURDERING:
Kommunestyret vil i tillegg til vedleggene få presentert en kortversjon av utredningen via Power Point og den er identisk med det som ble lagt fram på dialogmøter med befolkningen. Når det gjelder pk. 9 i vedtaket, vil Rådmannen anbefale at kommunestyret problematiserer og drøfter videre spørsmålet om folkeavstemning. Vil folkeavstemning være et riktig demokratisk middel i denne prosessen, da dette handler spørsmål som kan anses å gjelde minoritetsgrupper, språklig sett?
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
Delrapport til kommunestyret datert 26.april 2007, tas som orientering.
ØKONOMIRAPPORT
31.03.07
|
Saksbehandler: |
Magne Wilhelmsen |
Arkiv: |
210 |
|
||
|
Arkivsaksnr.: |
07/00446 |
Gradering: |
|
|
||
|
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0029/07 Kommunestyret 07.05.2007
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
SØKNAD OM EKSTRA
BEVILGNING RAMMETIMER 2007 -2008
|
Saksbehandler: |
May-Tove Lilleng |
Arkiv: |
151 |
|
||
|
Arkivsaksnr.: |
07/00357 |
Gradering: |
|
|
||
|
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0017/07 Styret for oppvekst og kultur 25.04.2007
0030/07 Kommunestyret 07.05.2007
Vedlegg:
dokumentasjon fra Hatteng og
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Viser til pk. 3 og 5 i vedtak i sak 3/07 i SOK 16. mars og i k-sak 20/07 28.mars 2007.
3. I hht framlagt
dokumentasjon over økt behov for spesialundervisning ved skolene, oppfordres
rektorene sammen med Oppvekst og kultursjef, å fremme spesifiserte søknader om
tilleggsbevilgning til rammetimer til spesialundervisning og som medfører økte
lønnskostnader fom høst 2007. Søknadene behandles i forbindelse med
budsjettrevisjon i kommunestyret vår 2007.
5. Dersom behovet for
delingstimer er større enn det som nå er tildelt, må skolene dokumentere det
slik at det blir tatt hensyn til under budsjettrevisjonen.
Til pk. 3:
Hatteng skole har i tildelt ramme i budsjett 2007 og i kommunestyrevedtak 20/07
et lønnsbudsjett forbeholdt spesialundervisning for skoleåret 2007-2008 som
tilsvarer 59 lærertimer uke. Inneværende år har Hatteng skole lagt ut 52
lærertimer til spesialundervisning. Dette dekker ca to tredjedeler av det
behovet som Individuelle Opplæringsplaner og sakkyndig tilråding fra
|
Omsøkte T-timer Hatteng |
Tildelt i hht
budsjett vedtak |
Differanse
søknad/tildelt |
Kostnad 2007 |
Stillingshjemler |
|
(82) 115 t/u |
59 t/u |
56 t/u |
437 000 |
2.3 lærerstillinger |
|
Gruppedeling 2. årstrinn Hatteng 15 t/u |
0 t/u |
15 t/u |
114 000 |
0, 6 lærerstilling |
|
Omsøkte T imer Skibotn |
|
|
|
|
|
46 t/u |
32 t/u |
14 t/u |
106 000 |
0,56 lærerstilling |
|
Totalt: |
|
|
Kr. 657 000 |
|
Når det gjelder spesialundervisning i grunnskolen og VIGO (videregående opplæring), er dette en rettighet for enkeltbarn. Retten er hjemlet i Opplæringsloven kap. 5, § 5-1: Elever som ikke har, eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Merknader fra Ot prp nr. 46: Kommunen kan ikke avslå et krav om spesialundervisning med den grunngivelse at det ikke er satt av midler til dette i kommunebudsjettet.
I hht KOSTRA tall der vi kan sammenligne oss med andre
kommuner i gruppe 6, viser tallene for undervisning og spesialundervisninga
dette bilde for
|
|
|
|
Gj. snitt
kommunegruppe 6 2005 |
Gj. Snitt Troms 2005 |
|
Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per innbygger (alle) |
7 522 |
8 531 |
9 400 |
7 516 |
|
Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per innbygger 6-15 år |
58 661 |
64 886 |
71 127 |
54 266 |
|
Timer til spesialundervisning i % av antall lærertimer totalt |
7,2 |
12,3 |
13,6 |
16,3 |
Kommentar til tabellen: En bør selvsagt ikke legge alt for stor vekt på denne type statistikk, og statistikk kan både villede og rettlede. Likevel er det mulig å lese tendenser og mønster og som kan forklares. Kommunegruppe 6 er de kommunene i landet som KOSTRA (SSB), mener at Storfjord best kan sammenlignes med. Når det gjelder hele Troms, er disse tallene bare tatt med som kjekt å vite-tall. Det er lite relevant å sammneligne seg med Troms fylke som helhet, da byene med sine stordriftsfordeler er med å prege kostnadsnivået.
Opplæringsorganisering
Skolene ved rektor har som funksjon å organisere undervisninga ved skolen slik at ressursene til enhver tid disponeres slik at de dekker varierende behov. Det er likevel verken mulig eller pedagogisk forsvarlig å slå sammen klasser i fag, mer enn det som nå gjøres på de to skolene. Storfjordskolene har marginale ressurser og tildeling av grunnramme er lagt på lovens minste timetall. Dersom timer skal tas fra andre poster i rammetimetallet, vil dette dra bunnen ut av andre tjenester internt på skolen som f.eks kontaktlærerfunksjon eller IKT funksjonen. Ved å plukke enkteltimer, kan noen av disse gi flere timer til spesialundervsining, men det vil få andre følger for undervisningstilbudet og organsisering av drifta. En mulighet er at èn lærer er kontaktlærer for flere enn 15 elever, noe jeg vil fraråde pga viktigheten med å følge opp enkeltelever og kontakten med foreldre/foresatte. Administrasjonsressursen er fast og ligger på det nivået som er avtalefestet sentralt. Timer til byrdefull arbeidssitusjon er basert på beregningsregler som følger sentrale normer og skal deles på lærer med tunge enkeltsaker eller krevende elevgrupper. Rådgiverressurs og elevrådskontakt er normert tiemtall.
Til pk. 5:
Ekstra delingstimer Hatteng skole.
Hatteng skole har 25 elever på 2.årstrinn neste skoleår. Dette er elever som er 7-8 år. Inneværende år (1.årstrinn) har klassen vært delt, noe som har vært opplæringsmessig nødvendig. Grunnlaget for læring legges tidlig. 7-8 åringer er fortsatt små og rørlige. Det vil neppe være mulig for en lærer å gi god undervisning i alle fag med 25 stk. 7-8 åringer. Så unge elever (små barn) preges av alderen sin og da er tradisjonell tavleundervisning ikke en velegnet metodikk. Å hjelpe 25 stk 7 åringer samtidig i teoripregede fag, vil ikke kunne fungere. Det er av stor betydning at læringsmiljøet støtter opp om de faglige basisferdighetene i lesing, skriving, regning og IKT. Aldersblanding eller store elevgrupper på barnetrinnet i nevnte fagområder, gir ikke alltid det beste læringsutbytte for elevene. Skolen mener at 15 lærertimer til deling i basisfagene er nødvendig.
VURDERING:
Mulighetene for den enkelte elev ligger i tidlig innsats, da
ALLE har et læringspotensial. Utdanningssystemet fungerer slik at mange barn
kan få kompensert for svakheter i utdanningssystemet gjennom foreldrestøttet
opplæring hjemme, men dette gjelder langt fra alle. Det er en kjennsgjerning at
elever som ikke kommer inn i gode læringsprosesser, vil ha tilsvarende økt
risiko for å komme inn i en negativ utviklingsspiral. Dette kan forebygges ved
tidlig innsats. Sett ut i fra et fagligpedagogisk ståsted vil det være riktig
og nødvendig å prioritere tid og ressurser som skolene,
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
1. Hatteng skole tildeles 50 rammetimer i tillegg til allerede tildelt rammetimetall. Av disse timene skal 35 t øremerkes spesialundervisning i hht søknader og 15 t/u til deling av 2.årstrinn i basisfagene. Sum rammetimer Hatteng skole skoleåret 2007-2008 blir da: 431 + 50 = 481 t/u
Kostnad høst 2007 for 55 timer (aug.-des.) : kr. 380 000 ( ca 2 stillinger)
2. Skibotn skole tildeles 7 t/u i tillegg til allerede tildelt rammetimetall. Disse timene øremerkes spesialundervisning i hht søknader. Sum rammetimer Skibotn skole blir da: 265 + 7 = 272 t/u
Kostnad høst 2007 for 7 timer: 53 200,- ( ca. 0,3 stilling)
3. Budsjettdekning pk. 1 og 2 : kr: 433 200, utredes og vedtas under budsjettrevisjonsprosess i juni 2007
4. Helårsvirkning av stillingene innarbeides for budsjett 2008.
Behandling i Styret
for oppvekst og kultur den 25.04.2007:
Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
INNSTILLING TIL
KOMMUNESTYRET:
1. Hatteng skole tildeles 50 rammetimer i tillegg til allerede tildelt rammetimetall. Av disse timene skal 35 t øremerkes spesialundervisning i hht søknader og 15 t/u til deling av 2.årstrinn i basisfagene. Sum rammetimer Hatteng skole skoleåret 2007-2008 blir da: 431 + 50 = 481 t/u
Kostnad høst 2007 for 55 timer (aug.-des.) : kr. 380 000 (ca 2 stillinger)
2. Skibotn skole tildeles 7 t/u i tillegg til allerede tildelt rammetimetall. Disse timene øremerkes spesialundervisning i hht søknader. Sum rammetimer Skibotn skole blir da: 265 + 7 = 272 t/u
Kostnad høst 2007 for 7 timer: 53 200,- (ca. 0,3 stilling)
3. Budsjettdekning pk. 1 og 2: kr: 433 200, utredes og vedtas under budsjettrevisjonsprosess i juni 2007
4. Helårsvirkning av stillingene innarbeides for budsjett 2008.
HØRING: PRØVEORDNING
OM Å TILLATE MODULVOGNTOG MED LENGDE INNTIL
25,25 OG MED TOTALVEKT OPP TIL 60 TONN I NORGE
|
Saksbehandler: |
Steinar Engstad |
Arkiv: |
N10 |
|
||
|
Arkivsaksnr.: |
07/00355 |
Gradering: |
|
|
||
|
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0043/07 Driftstyret 26.04.2007
0031/07 Kommunestyret 07.05.2007
Vedlegg:
Høringsbrev fra Statens vegvesen datert 19.03.2007
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Vegdirektoratet har sendt på høring forslag til prøveordning
om å tillate modulvogntog med lengde inntil
Dagens regler:
I dag er maksimallengde for vogntog, motorvogn med slepvogn
eller påhengsvogn
Semitrailer kan ha lengde inntil
Største tillatte bredde i dag er
EU-direktiv.
Norge og EU-.landene er pålagt å harmonisere dimensjonene på godstransport i henhold til direktiv 96/53/EF. Kravet gjelder lengde, bredde og sporingskrav. Det enkelte land står fritt med hensyn til å ha egne vektbestemmelser.
Forslaget:
Prøveordningen omfatter følgende:
- Vogntoglengder:
Vegdirektoratet foreslår at Norge velger en vogntoglengde på inntil
- Bredde:
Vegdirektoratet foreslår ikke endringer i dagens breddekrav, dvs maksimal
bredde inntil
- Vegdirektoratet foreslår at maksimal vogntogvekt kan være inntil 60 tonn.
- Veistrekninger:
Strekningen E8 og E8/E6 Riksgrensen til Finland Tromsø er foreslått som
prøvestrekning i Troms med maksimal lengde
Høringsfrist: 20.juni 2007
VURDERING:
Vegstrekningen E6/E8 Finland grense Tromsø er i dag strekt trafikert av trailertrafikk hele året. En av årsakene til dette er at Norge og Finland har døgnkontinuerlig tollstasjon på riksgrensen og at E8 er mindre utsatt for stenging om vinteren enn mellomriksvegen fra Narvik til Sverige.
Herfra kjøres lasten videre med korttrailere. Endepunktet kan også være Skibotn kai ettersom noe last kan videretransporteres med båt.
Kommunen viser til at E8 i Skibotndalen må oppgraderes til stamvegstandard da vegnettet i dag ikke er tilfredsstillende for langtrailere. Vegstandarden må i allefall forbedres dersom prøveordningen gjøres permanent.
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
Behandling i
Driftstyret den 26.04.2007:
TILLEGGSFORSLAG FRA ODD GEIR FAGERLI:
Siste punkt i rådmannens innstilling strykes.
Tilleggsforslag fra Odd Geir Fagerli ble enstemmig vedtatt.
INNSTILLING TIL
KOMMUNESTYRET:
HØRING: FYLKESVEGPLAN
FOR TROMS 2008 - 2011 - STRATEGINOTAT
|
Saksbehandler: |
Steinar Engstad |
Arkiv: |
Q10 |
|
||
|
Arkivsaksnr.: |
07/00380 |
Gradering: |
|
|
||
|
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0044/07 Driftstyret 26.04.2007
0032/07 Kommunestyret 07.05.2007
Vedlegg:
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Troms Fylkeskommune, Samferdselsetaten har sendt på høring: Fylkesvegplan for Troms 2008 2011 strateginotat. Høringsfrist 30.april 2007.
I strateginotatet er fylkesvegene delt i tre klasser, jfr samferdselsutvalgets vedtak i sak 17/03.:
Kl I: Høytrafikkveger.
Kl II: Viktige fylkesveger for næringstransporter.
Kl III: Øvrige fylkesveger.
Fylkesvegene i Storfjord er i kl III.
Fylkeskommunen ønsker særlig tilbakemelding på følgende forhold:
- Forholdet mellom vedlikehold og investeringer. Hva skal prioriteres og hvilket scenario bør en legge seg på i kommende 4-årsperiode?
- Fordelingen mellom de innsatsområder som er skissert.
- Prinsipper og kriterier for inndeling og klassifisering av fylkesvegnettet, hvilket nivå bør det ligge på?
VURDERING:
Fylkesvegstandard i Storfjord kommune.
Fylkesvegene i Storfjord er i hovedsak grusveier i svært dårlig forfatning. Det er fast dekke på deler av Kitdalveien og deler av Signaldalsvegen, men disse dekkene begynner å bli gamle og nedslitte. Ettersom fylkesvegene i Storfjord er plassert i fylkesvegklasse III, må det påregnes at de kun vil få såkalt simpelt vedlikehold i årene som kommer. Det må antas at vegeieren vil prioritere oppgradering av vegene i kl I og kl II.
Kommunens prioritering av fylkesveger i Storfjord:
Storfjord kommunestyre har ved tidligere anledning prioritert oppgradering av fylkesvegen i Signaldalen framfor fylkesvegen i Kitdalen, jfr kommunestyresak 82/04 hvor det ble fattet følgende vedtak:
Storfjord
kommunestyre ber om at fylkesvegene i kommunen snarest blir opprustet med fast
dekke. Kommunen prioriterere vegene slik:
- Fylkesveg i Signaldalen
- Fylkesveg i Kitdalen
Klassifisering av fylkesvegnettet:
Fylkesvegnettet er delt i tre klasser fastsatt etter trafikkmengde og viktighet. Vegeieren bør i tillegg til dette fastsette en minimumsstandard for fylkesvegnettet. Standarden må fastsette at vegene skal ha tilfredsstillende bæreevne året rundt. Alle fylkesveger må enten ha fast dekke eller god grusvegstandard med gode grøfter og gode stikkrenner.
Forholdet vedlikehold/investeringer.
Alle veger som skal ha fast dekke bør finansieres gjennom investeringsprosjekter og låneopptak.
Veger som skal ha god grusvegstandard bør finansieres over driftsbudsjettet.
Spleiselag.
Noen kommuner vil kanskje også delta i spleiselag med fylkeskommunen forutsatt at fylkesvegene blir oppgradert med fast dekke. Spleiselaget bør i utgangspunktet bestå i at kommunene er med og forskotterer deler av prosjektet.
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
Prioritering av fylkesveger i Storfjord.
Minimumsstandard:
Forholdet mellom investeringer og vedlikehold.
Alle veger som skal ha fast dekke bør finansieres gjennom investeringsprosjekter og låneopptak.
Veger som skal ha god grusvegstandard bør kunne finansieres over driftsbudsjettet, eventuelt i kombinasjon med låneopptak.
Spleiselag.
Oppgradering av fylkesveger er i utgangspunktet et fylkeskommunalt ansvar. Det kan likevel tenkes at noen kommuner kan være med og forskottere oppgradering av fylksveger til fast dekke dersom dette framskynde utbedringsarbeidene.
Behandling i
Driftstyret den 26.04.2007:
FORSLAG FRA ODD GEIR FAGERLI:
Prioritering av fylkesveger i Storfjord.
Minimumsstandard:
Forslaget fra Odd Geir Fagerli ble enstemmig vedtatt.
INNSTILLING TIL
KOMMUNESTYRET:
Prioritering av fylkesveger i Storfjord.
Minimumsstandard:
KOMMUNALTEKNISKE
ANLEGG I SKIBOTN
ENDRING AV PLAN FOR
HØYDEBASSENG
|
Saksbehandler: |
Steinar Engstad |
Arkiv: |
M2 |
|
||
|
Arkivsaksnr.: |
07/00410 |
Gradering: |
|
|
||
|
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0045/07 Driftstyret 26.04.2007
0033/07 Kommunestyret 07.05.2007
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
VURDERING:
På bakgrunn av interesse for industrietableringer i Skibotn
har rådmannen sett at det er ønskelig å
øke volumet på høydebassenget til netto ca
Rådmannen har bedt konsulenten prosjektere øket bassengvolum på bakgrunn av dette.
Det kan på sikt bli behov for å ta en ny hovedvannledning fra høydebassenget til sentrum nord i Skibotn. Dette ligger imidlertid litt fram i tid og man må vurdere denne utvidelsen i forhold til de etableringer som måtte komme.
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
Storfjord kommunestyre godkjenner at høydebassenget i
Skibotn økes fra ca
Behandling i
Driftstyret den 26.04.2007:
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
VEDTAK:
Storfjord kommunestyre godkjenner at høydebassenget i
Skibotn økes fra ca
INNSTILLING TIL
KOMMUNESTYRET:
- Storfjord kommunestyre godkjenner plan om økning av volumet på høydebassenget fra
2. Kostnadsoverslag for utbygging av Sommersethlia boligfelt og høydebasseng,
kr 11.250.000,-, godkjennes.
3. Prosjektet fullfinansieres ved å øke låneopptaket med kr 2.770.000,-
REVISJON STORFJORD
KOMMUNES KRISEPLAN
|
Saksbehandler: |
Steinar Engstad |
Arkiv: |
|
|
||
|
Arkivsaksnr.: |
07/00376 |
Gradering: |
|
|
||
|
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0034/07 Kommunestyret 07.05.2007
Vedlegg:
Kriseplan for
FAKTISKE OPPLYSNINGER:
Storfjord kommunestyre vedtok Kriseplan for
Det er ønskelig å revidere kriseplanen på flere punkt:
1. Etablering av kriseledelsen, sammensetning..
2. Beredskapsrådets sammensetning.
3. Fortløpende ajourhold av planen
Etter møte i kommunens beredskapsråd 20.03.2007 ble det fremmet ønske om at ambulansetjenesten burde ha vært valgt inn i kommunens beredskapsråd, jfr pkt 2 i kriseplanen. Dette ble begrunnet med at ambulansetjenesten kunne bringe nyttig fagkunnskap inn i beredskapsrådet. Områdelederen for ambulansetjenesten Storfjord/Lyngen/Balsfjord vil kunne tiltre beredskapsrådet også i krisesituasjoner.
Det er ønskelig at kriseledelsen skal kunne gjøre ajourføringer og mindre justeringer i kommunens kriseplan uten å fremme sak for kommunestyret. Dette vil gjøre planen mer fleksibel.
VURDERING:
1. Kriseledelsens sammensetning (i utgangspunktet skal kriseledelsen kun bestå av personer ansatt i kommunen).
Etter omorganiseringen som er foretatt, bør kriseledelsen justeres til å omfatte følgende:
- Ordføreren
- Varaordføreren
- Rådmannen
- Kontorsjefen
- Helse- og sosialsjef
- Oppvekst- og kultursjef
- Drift- og utviklingssjef/brannsjef
- Andre
2. Beredskapsrådet.
Beredskapsrådet bør justeres til å omfatte følgende:
- Ordføreren
- Rådmannen
- Kontorsjefen
- Jordbrukssjefen
- Drift- og utviklingssjefen/brannsjefen
- Helse- og sosialsjef
- Kommuneoverlegen
- Lensmannen i Lyngen
- Sivilforsvaret v/FIG-leder Storfjord
- Heimevernet v/områdesjef eller bemyndiget
- Ambulansetjenesten v/områdeleder Storfjord/Lyngen/Balsfjord
Det er nødvendig å foreta jevnlig oppdatering av medlemmer/personell i kriseplanen. Det er for tungvint å fremme sak for kommunestyret hver gang det er nødvendig å justere planen. Rådmannen tilrår derfor at kommunens kriseledelse gis fullmakt til å gjøre nødvendige fortløpende justeringer i kriseplanen.
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
1. Kriseledelse. Følgende kriseledelse vedtas:
- Ordføreren
- Varaordføreren
- Rådmannen
- Kontorsjefen
- Helse- og sosialsjef
- Oppvekst- og kultursjef
- Drift- og utviklingssjef/brannsjef
- Andre etter kriseledelsens behov
2. Beredskapsrådet.
Beredskapsrådet justeres til å omfatte:
- Ordføreren
- Rådmannen
- Kontorsjefen
- Jordbrukssjefen
- Drift- og utviklingssjefen/brannsjefen
- Helse- og sosialsjefen
- Kommuneoverlegen
- Lensmannen i Lyngen
- Sivilforsvaret v/FIG-leder Storfjord
- Heimevernet v/områdesjef eller bemyndiget
- Ambulansetjenesten v/områdeleder Storfjord/Lyngen/Balsfjord
3. Fullmakt:
Kriseledelsen gis fullmakt til å endre og ajourføre kriseplanen fortløpende.
STORTINGSMELDING NR.
12 - REGIONALE FORTRINN-REGIONAL FRAMTID - OM
PROSESSEN FOR Å
AVKLARE INNDELINGSSPØRSMÅL
|
Saksbehandler: |
Trond R. Larsen |
Arkiv: |
|
|
||
|
Arkivsaksnr.: |
07/00434 |
Gradering: |
|
|
||
|
Saksnr.: |
Utvalg |
Møtedato: |
||||
0035/07 Kommunestyret 07.05.2007
Vedlegg:
Skriv fra Kommunal- og reg.departementet av 11.01.07
Skriv fra KS datert 06.03.07
Andre dokumenter
(ikke vedlagt):
Stortingsmelding nr. 12
Kommunens rolle:
Kommunene utgjør
fundamentet i det lokale folkestyret og representerer nærhet, tilhørlighet og
mulighet til innflytelse for befolkningen. Kommunen har i dag en oppfattende
oppgaveportefølje med ansvar for store og viktige oppgaver. Etter regjeringens
oppfatning er det helt vesentlig, både for demokratiet og for å nå målet om en
effektiv offentlig forvaltning, at kommunene også i framtiden er
generalistorganer med en bred og tung oppgaveportefølje.
Norge er kjennetegnet ved
kommuner som er geografisk vidstrakte og befolkningsmessig små. Sett på
bakgrunn av at kommunene allerede har ansvar for en betydelig oppgavemengde,
gjør en slik kommunestruktur det mindre aktuelt å legge nye store oppgaver til
kommunene.
Reformen skal iverksettes
fra 01.01.10. Regjeringen skal legge fram et forslag til regional inndeling for
Stortinget våren 2008, bl.a. vurdert på vurderinger som gjøres lokalt og
regionalt.
Kommunene har mottatt
brev fra KS datert 06.03.07 som sier noe om kommunens rolle i arbeidet med å
avklare inndelingsspørsmålet for det nye regionale nivået. Brevet legges med
saken.
Mål for reformen:
Regjeringen ønsker
at regionene skal være de sentrale
regionale utviklingsaktørene, og legger følgende mål til grunn for
forvaltningsreformen:
·
Et forsterket
folkestyre og demokrati på lokalt og regionalt nivå gjennom desentralisering av
makt og klar ansvarsdeling mellom forvaltningsnivåene.
·
En mer
samordnet og effektiv offentlig forvaltning ved at ulike sektorer ses i
sammenheng innenfor den enkelte region.
·
Verdiskaping og
sysselsetting basert på lokale og regionale fortrinn og forutsetninger, som
sikrer det framtidige grunnlaget for velferden i samfunnet.
·
Effektiv
ivaretakelse av nasjonale mål som for eksempel bærekraftig utvikling,
likeverdige tjenestetilbud og rettsikkerhet for den enkelte.
Forvaltningsreformen
bygger på en forutsetning om at kommunesammenslutninger fortsatt skal være
frivillige. Det er et utgangspunkt at
det fortsatt skal være et finmasket kommunestruktur, og at kommunene beholder
sin brede og allsidige oppgaveportefølje. Videre er det en forutsetning at
reformen ikke skal føre til sentralisering innad i regionen. Regjeringen legger
i utgangspunktet generalistkommunesystemet til grunn for organisering av
kommunesektoren.
Hovedinnhold i meldingen:
Utgangspunkt for reformen
Et levende og desentralisert demokrati med bred deltakelse er grunnleggende for å møte samfunnsutfordringene på en god måte. Det skal være tre folkevalgte nivå i Norge. Regjeringen vil legge til rette for et levende folkestyre med kommuner og regioner som utnytter lokale og regionale fortrinn til beste for innbyggerne, næringslivet og samfunnet for øvrig. Kommunene utgjør fundamentet i det lokale folkestyret, og representerer nærhet, tilhørighet og mulighet for innflytelse for befolkningen.
Kommunene har i dag en omfattende oppgaveportefølje med ansvar for store og viktige oppgaver. Etter regjeringens oppfatning er det helt vesentlig, både for vårt demokrati og for å nå målet om en effektiv offentlig forvaltning, at kommunene også i framtiden er generalistorganer med en bred og tung oppgaveportefølje. Kommunestrukturen i Norge er kjennetegnet ved kommuner som er geografisk vidstrakte og befolkningsmessig små. Sett med bakgrunn av at kommunene all3rede har ansvaret for en betydelig oppgavemengde, gjør en slik kommunestruktur det mindre aktuelt å legge nye, store oppgaver til kommunene.
Mange offentlige oppgaver løses best i et geografisk perspektiv mellom landet som helhet og den avgrensning som kommunene representerer. Dette er for det første oppgaver som angår eller har virkning for et større område enn den enkelte kommune, og som derfor trenger kommuneoverskridende løsninger.
For det andre er det oppgaver som av hensyn til stordriftsfordeler løses best med et større befolkningsgrunnlag enn det de fleste kommuner har.
For det tredje er det oppgaver som krever mer ressurser i form av økonomi
og spesialisert kompetanse enn hva en enkelt kommune har til rådighet. Regjeringen mener det er behov for et folkevalgt regionalt nivå for å løse mange av disse oppgavene.
Regjeringen mener det er behov for å styrke det regionale folkevalgte nivået slik at utviklingspotensialet kan utnyttes til beste for en helhetlig og villet utvikling i den enkelte region. Regionene må gis virkemidler og beslutningsmyndighet slik at de kan spille en sentral utviklingsrolle.
Desentralisering av viktige oppgaver innen samferdsel, næring, landbruk, miljøvern, planlegging, marin sektor, forskning og utdanning og kultur blir derfor viktige virkemidler for å legge til rette for en ønsket samfunnsutvikling. Regionene skal være de sentrale aktørene for regional utvikling. Det er regionens egenart, fortrinn og særskilte utfordringer som skal være fokus for arbeidet, og prosessen er ofte kjennetegnet ved avveining mellom kryssende hensyn og interesser.
Slike avveininger bør ha en regional forankring og være styrt av direkte folkevalgte organer.
Fylkeskommunene har i ulik grad lyktes som sentral drivkraft og tilrettelegger for regionalt utviklingsarbeid. Fylkeskommunene har blitt tappet for sentrale oppgaver samtidig som den folkelige oppslutningen om nivået er blitt svekket. Dette har satt fylkeskommunen som forvaltningsnivå under press. Undersøkelser viser at flertallet av fylkeskommunene ikke har hatt noen stor suksess som regional utviklingsaktør.
Det er imidlertid store variasjoner i hvor mye midler hver fylkeskommune har til regionalt utviklingsarbeid, og fylkeskommunene har ulike tradisjoner og forutsetninger for regionalt utviklingsarbeid. En lite ryddig ansvarsdeling mot regional statsforvaltning og en begrenset oppgaveportefølje, som også i noen grad ikke er innbyrdes nært sammenhengende, kan også ha virket inn. Det kan heller ikke utelukkes at fylkeskommunene ikke har vært gode nok til å utnytte det regionalpolitiske handlingsrommet.
Forutsetninger for
reformen
Forvaltningsreformen bygger på en forutsetning om at kommunesammenslutninger fortsatt skal være frivillige, slik det ble vedtatt av Stortinget i 1995. Det innebærer at sammenslutninger skal være tuftet på lokale initiativ, vurderinger og beslutninger. Det er et utgangspunkt for reformen at vi også i framtiden kommer til å ha en kommunestruktur med mange og relativt små kommuner. Det er en forutsetning at kommunene beholder sin brede og allsidige oppgaveportefølje. De nye regionene skal overta fylkeskommunens oppgaver, i tillegg skal regionene styrkes gjennom overføring av oppgaver fra staten.
Videre er det en forutsetning at reformen ikke skal føre til sentralisering innenfor de enkelte regionene. En tydeliggjøring av arbeidsdelingen mellom staten, regionene og kommunene vil gi regionene en sentral rolle i arbeidet med å utnytte regionenes stedbundne kvaliteter og vekstpotensial.
Utnyttelse av lokale fortrinn er av sentral betydning for at hele regionens potensial skal kunne realiseres til beste for innbyggerne. IKT skaper nye muligheter for kommunikasjon og samhandling innad og på tvers av forvaltningsnivåer og geografiske skiller.
Dette gir økt fleksibilitet med hensyn til lokalisering. Regjeringen legger i utgangspunktet generalistkommunesystemet til grunn for organiseringen av kommunesektoren. Det vil si at alle kommuner og regioner i prinsippet skal ha ansvar for de samme oppgavene, men med hovedstadsområdet som et mulig unntak.
Oppgavedifferensiering på enkelte avgrensede områder kan være et supplement
til generalistkommunesystemet. Mulige differensierte løsninger må vurderes innenfor den enkelte sektor, men det er ikke aktuelt å gi kommunene ulikt oppgaveansvar i særlig omfang. Dagens fylkeskommuner finansieres i hovedsak gjennom frie inntekter.
Regjeringen mener dette prinsippet også bør legges til grunn for finansiering av de nye regionene. Det kan imidlertid være aktuelt å øremerke noen midler på enkelte av de nye oppgaveområdene.
Kommuner og regioner skal være sidestilte politiske og forvaltningsmessige organer slik kommuner og fylkeskommuner er det i dag.
Regjeringen åpner imidlertid for at det nye regionale nivået kan gis en viss form for overkommunal myndighet innenfor deler av den framtidige regionale arealplanleggingen. En viktig forutsetning er at det utvikles gode samhandlings-modeller mellom forvaltningsnivåene. Målet er å sikre at lokalt og regionalt utviklingsarbeid utfyller hverandre, slik at den samlede innsatsen utvides som et resultat av samarbeidet.
Staten er garantist for innbyggerne når det gjelder å sikre verdier som rettssikkerhet, likhet og likeverdige tjenestetilbud. Det er en forutsetning for reformen at oppgaver som innebærer klagebehandling, lovlighetskontroll og tilsyn fortsatt skal være et statlig ansvar.
Oppgaver til de nye
folkevalgte regionene
For å bidra til at målene for reformen kan nås foreslår regjeringen at det overføres makt og myndighet fra staten til det regionale folkevalgte nivået.
Oppgavene vil dermed underlegges regionalpolitiske vurderinger og prioriteringer og kan ses i sammenheng med øvrige oppgaver regionene har ansvaret for. Kommunene og staten skal fortsatt være de viktigste leverandørene av velferdstjenester, mens regionene skal være de sentrale regionale utviklingsaktørene.
Det vil si at de skal være drivkraften i å utnytte lokale og regionale fortrinn. For å fylle denne rollen må regionene få ansvar og virkemidler i et omfang som gjør dem til interessante samarbeidspartnere for kommuner, næringsliv og andre aktører. Med et utvidet handlingsrom følger også forventninger om at regionene skal utgjøre en forskjell.
Utviklingsarbeidet må gjøres i nært samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere.
Regjeringen foreslår at dagens fylkeskommunale oppgaver overføres til de nye folkevalgte regionene, med mulig unntak av tannhelsetjenesten.
Spørsmålet om framtidig forankring av tannhelsetjenesten vil bli drøftet i en stortingsmelding som planlegges lagt fram for Stortinget våren 2007.
Regjeringen legger opp til at utviklingsoppgaver skal utgjøre en vesentlig del av regionenes oppgaver, i tillegg til tjenesteoppgaver som overføres fra dagens fylkeskommuner. Omfanget av nye utviklingsoppgaver som kan overføres til regionene avhenger til en viss grad av inndelingen av det regionale nivået. Regjeringen mener imidlertid at følgende kjerne av nye oppgaver kan overføres til regionene uavhengig av regional inndeling:
Samferdsel: Øvrige riksveger omklassifiseres til enten regionveger eller stamveger.2 I vurderingen må vegenes interregionale funksjoner tillegges vekt, men de øvrige riksvegene skal i det vesentligste overføres til regionene. Stamvegene vil fortsatt være et nasjonalt ansvar. Statens bevilgninger til øvrige riksveger som omklassifiseres til regionveger inngår i regionenes rammetilskudd.
Næringsutvikling: Eierskapet til Innovasjon Norge deles mellom staten og regionene. Staten skal være majoritetseier i selskapet. Delt eierskap vil gi regionene økt innflytelse over Innovasjon Norges virksomhet, samtidig som selskapet opprettholdes som ett selskap med samlet ansvar for internasjonale, nasjonale og regionale virkemidler for næringsutvikling. Videre opprettes det regionale innovasjonsselskaper med ansvar for hoveddelen av SIVAs innovasjonsaktiviteter. Regionene kan delta som eiere i innovasjonsselskapene sammen med SIVA og eventuelt andre aktører.
Dersom antallet regioner framover blir om lag tilsvarende dagens antall fylkeskommuner vil det være aktuelt at enkelte av de regionale innovasjonsselskapene dekker mer enn en region og følgelig har mer enn en region inne på eiersiden.
Miljøvernområdet: De fleste oppgaver som i dag tilligger fylkesmannen på miljøvernområdet, og som ikke er knyttet til tilsyn, klage, lovlighetskontroll og innsigelse, samt veiledning knyttet til dette, skal i utgangspunktet overføres til regionene. Dette må imidlertid vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle, og det må skje i et omfang og på en måte som sikrer våre muligheter til å nå våre nasjonale miljømål og våre internasjonale miljøforpliktelser.
Landbruk- og matområdet: De fleste av fylkesmannens oppgaver på landbruks- og matområdet, med unntak av klagebehandling, kontroll med tilskudds-forvaltningen, innsigelse, lovlighetskontroll og enkelte saker med vedtaksmyndighet, skal i utgangspunktet overføres til regionene. Dette må imidlertid vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle, og det må skje på en måte som sikrer våre muligheter til å nå våre nasjonale landbrukspolitiske mål og våre internasjonale forpliktelser på området.
Fylkesmannen får ansvar for veiledning av kommunene knyttet til de oppgavene som ivaretas av fylkesmannen.
Marin sektor: Oppgaver innenfor akvakulturforvaltningen herunder hovedsakelig tildeling av oppdrettskonsesjoner til aktører overføres til regionene.
Videre overføres oppgaver knyttet til skolekvoter, kystsel, lokale fiskereguleringer, tang og tare og kongekrabbe til regionene. Det legges fram en egen stortings-melding om kongekrabbeforvaltning våren 2007.
Kultur: Regionene får ansvar for å forvalte spillemidler til kulturbygg. Ansvaret for oppnevning av styreleder og noen styremedlemmer til region-/landsdelsteatrene, i region-/landsdelsorkestrene, en del museer og i knutepunktfestivalene kan overføres fra staten til regionene. Konklusjoner om regionenes ansvar på bibliotekfeltet trekkes når utredningen Bibliotekreform 2014 har vært på høring. Regionene får større ansvar for turneleggingen av skolekonserter. Balansen mellom regionteatrenes turnevirksomhet og Riksteatret vurderes.
Forskning og utdanning: Innenfor noen områder der fylkesmannen i dag har oppgaver på grunnopplæringsområdet foreslås disse overført til de nye regionene. Dette er enkelte oppgaver vedrørende nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (utenom eksamen), informasjon og veiledning til lokale skoleeiere og allmennheten om innhold, prinsipper og mål i den nasjonale utdanningspolitikken, kompetanse-utvikling og kvalitetsutviklingsarbeid.
Det er nedsatt et utvalg som skal vurdere studieforbundenes rolle. Det tas stilling
til hvilket forvaltningsnivå som skal ha ansvar for tilskuddsforvaltningen for voksenopplæring etter at utvalget har presentert sin tilråding høsten 2007.
Ansvar for drift og finansiering av fagskoleutdanningen overføres til regionene. Det opprettes regionale forskningsfond som supplerer de nasjonale FoU-virkemidlene. Ansvaret for grunnbevilgningene til de regionale forskningsinstituttene overføres til regionene.
Regional planlegging: Et sentralt grep i forvaltningsreformen er å styrke den regionale planleggingen som virkemiddel. Regionene pålegges å utforme en regional planstrategi som skal godkjennes av Kongen. Regionene gis, med noen særlige unntak, myndighet til å vedta bestemmelser som i en begrenset periode båndlegger arealbruken. Både berørte kommuner, regionale statsorganer og Sametinget kan kreve at spørsmålet om båndlegging bringes inn for Miljøverndepartementet til avgjørelse. Regionale planer skal utformes i nært samarbeid med kommuner, regionale statsorganer og andre som er sentrale for å bidra til en bærekraftig utvikling i regionen. Dersom det blir få regioner, kan flere oppgaver på samferdsels- og kulturområdet overføres til regionene, i tillegg til kjernen av nye oppgaver omtalt over.
På samferdselsfeltet kan omklassifisering av øvrige riksveger til regionveger følges
av overføring av hovedansvaret for Statens vegvesen. Med få regioner kan det også være aktuelt å vurdere overføring av kjøp av persontrafikk på jernbane for lokale og regionale ruter. Det kan videre vurderes om flere oppgaver som Norsk kulturråd har i dag kan delegeres til institusjoner og /eller overføres til regionalt nivå.
Valg
Endringer i regioninndelingen vil innebære at valgkretsinndelingen til regiontingene vil måtte vurderes. Etter regjeringens vurdering er det viktig å utforme valgordningen slik at de nye regiontingene blir representative i forhold til de politiske partienes oppslutning i hele regionen.
Regjeringen legger også vekt på at valgordningen må sikre en god geografisk representasjon gjennom at alle deler av regionen gis mulighet for representasjon
i regiontinget.
Dagens fylker har lange tradisjoner som valgkretser både ved fylkestingsvalg og stortingsvalg. Inndelingen gir i dag en god balanse for fordeling av mandatene mellom ulike deler av landet ved stortingsvalg.
En oppdeling av regionene i flere valgkretser vil sikre god geografisk representasjon for alle deler av regionen i regiontinget, samtidig som det med et begrenset antall valgkretser i hver region også vil være mulig å ivareta den partimessige representasjonen på en god måte.
Regjeringen legger til grunn at de fylkesting som velges ved fylkestingsvalget i 2007 skal velges for en ordinær valgperiode på fire år.
Regioninndelingen skal besluttes på grunnlag av en demokratisk prosess forankret i landets fylkeskommuner. En forkortet valgperiode ved valget i 2007 vil etter regjeringens oppfatning forskuttere utfallet av de sammenslutningsprosesser som planlegges gjennomført på regionalt nivå. Dersom flere fylkeskommuner slutter seg sammen, eller dersom det gjøres endringer på tvers av fylkesgrenser, kan det imidlertid være aktuelt med ekstraordinært valg til regionting i
2009 i hele eller deler av landet.
Sammenhengen mellom
regional inndeling og oppgaveportefølje
Stortinget inviteres i denne stortingsmeldingen til å drøfte regionenes framtidige oppgaveportefølje. Omfanget av oppgaver vil imidlertid i noen grad legge føringer på framtidige inndelingsalternativer.
Nedenfor presenteres derfor tre ulike alternative modeller for organisering av regionene.
- En forsterket fylkesmodell med et antall regioner omlag tilsvarende dagens
fylkeskommuner: Regionene får ansvar for kjernen av nye oppgaver
beskrevet over.
- En mellom modell med et middels antall regioner: I tillegg til kjernen av nye oppgaver kan det vurderes å overføre ytterligere oppgaver innen samferdsel.
- En regionmodell med få regioner: I tillegg til kjernen av nye oppgaver kan det være aktuelt å overføre hovedansvaret for av Statens vegvesen til regionene, og oppgaver som Norsk kulturråd i dag ivaretar kan desentraliseres til institusjoner og/eller overføres til regionalt nivå. Det vil også kunne være aktuelt å vurdere overføring av kjøp av persontrafikk på jernbane for lokale og regionale ruter.
I alle modellene overføres dagens fylkeskommunale oppgaver til regionene, med mulig unntak for tannhelsetjenesten. Kjernen av nye oppgaver beskrevet over, vil etter regjeringens vurdering gi regionene tyngde og virkemidler i et omfang som vil gjøre dem i stand til å fylle rollen som utviklingsaktør. Modellene har ulike egen-skaper og konsekvenser. En regionmodell med få regioner gir andre forutsetninger for hvilke oppgaver de nye regionene vil være i stand til å håndtere enn en forsterket fylkesmodell med mange regioner.
Modellene kan også få ulike konsekvenser for valgkretsinndelingen ved kommende region- og stortingsvalg.
I en forsterket fylkesmodell vil regioninndelingen i all hovedsak tilsvare dagens fylkesinndeling, men enkelte fylker kan sluttes sammen. Størrelsen på de fleste regionene vil i en slik modell forbli uendret, både når det gjelder antall innbyggere og geografisk utstrekning. Regionene vil kunne få ansvaret for kjernen av nye oppgaver omtalt over, det vil si oppgaver innen samferdsel, næringsutvikling, landbruk, miljøvern, marin sektor, kultur, forskning og utdanning samt regional planlegging.
Innbyggernes identitet og tilhørighet vil også forbli relativt uendret. Næringsliv og frivillige organisasjoner som har bygget opp sin struktur rundt fylkesinndelingen vil i liten grad måtte endre organisasjon og innretning på samarbeid med kommuner og regioner.
Inndelingen vil gi relativt korte avstander, nærhet og tilgjengelighet til regionale folkevalgte beslutningstakere, regionale statlige organer, næringsliv og andre. Regionene kan drive utviklingsarbeid i tette partnerskap med et større knippe tilgjengelige virkemidler enn dagens fylkeskommuner. Dette øker muligheten for samordning og samspill basert på lokale forutsetninger og preferanser. I dette inndelingsalternativet vil forholdene ligge til rette for regionutvikling som gir gode forutsetninger for å bygge legitimitet og skape resultater.
Regionenes størrelse begrenser i denne modellen muligheten for å tilføre regionene oppgaver som i større grad forutsetter tyngre kompetansemiljøer, ressurstilgang og nedslagsfelt enn det brorparten av regionene vil være i stand til å oppvise.
Konsekvensene for valgkretsinndelingen vil i denne modellen være små. For at valgkretsinndelingen skal være sammenfallende med regioninndelingen, vil enkelte sammenslutninger av fylkeskommuner gjøre det nødvendig å endre tilhørende valgkretsinndeling. Det samme gjelder dersom opprettelse av en ny region fører til
endring av fylkesgrenser eller at tidligere fylker deles.
Et grunnleggende premiss for forvaltningsreformen er at den ikke skal føre til sentralisering innad i regionen. I en forsterket fylkesmodell peker lite i en slik retning. Oppgavene som overføres er i stor grad lokalisert i det enkelte fylke i dag. Det vil kunne bli stilt spørsmål ved om mellomnivået innenfor denne modellen får tilstrekkelig tyngde til å være svar på de utfordringene fylkeskommunen har i dag knyttet til rollen som regional utviklingsaktør. Det er imidlertid regjeringens vurdering at forslaget til samlet oppgaveportefølje for de nye regionene gir gode forutsetninger for at regionene skal kunne fylle sin rolle som regional utviklingsaktør i en forsterket fylkesmodell.
Etter regjeringens vurdering innebærer størrelsen på regionene først og fremst en
begrensning i mulighetene for at regionene kan tilføres vesentlige nye oppgaver utover de som skisseres ovenfor.
En mellommodell innebærer et middels antall regioner. Denne modellen vil føre til relativt mange inndelingsendringer. De fleste av dagens fylker vil bli berørt gjennom sammenslutning med ett eller flere nabofylker. De fleste regionene blir større enn i dag, både når det gjelder geografisk utstrekning og antall innbyggere.
Prosessen for å skape en slik mellommodell vil antakelig bli krevende, fordi det skal skapes regionale enheter som ikke har tilknytning til dagens fylker og heller ikke til en landsdelsinndeling. Regionene vil kunne få ansvar for kjernen av nye oppgaver, det vil si oppgaver innen samferdsel, næringsutvikling, landbruk, miljøvern, marin sektor, kultur, forskning og utdanning samt regional planlegging.
I en mellommodell kan det i tillegg vurderes å overføre ytterligere oppgaver innen samferdselsområdet ved å overføre hoveddelen av Statens vegvesen. Dette vil være svært krevende.
Statens vegvesen er i dag organisert i fem regioner, og en overføring til et regionnivå med langt flere inndelingsenheter vil innebære betydelige administrative og økonomiske kostnader. Stordriftsfordeler knyttet til dagens inndeling av Statens vegvesen vil gå tapt. Samtidig kan fragmentering av organisasjonen skape kompetansemessige utfordringer på det vegfaglige området.
Endringer i de fleste fylker vil også endre forutsetningene for innbyggernes identitet og tilknytning til det regionale nivået. Det kan bli en utfordring mange steder å skape oppslutning og tilknytning til de nye regionale enhetene. Det antas at næringsliv og frivillig sektor som i dag har bygget sin organisasjonsstruktur rundt fylkesinndeling, vil måtte endre organisering og innretning av kontakten med det regionale nivået.
Dersom landet deles inn i regioner tilnærmet lik en landsdelsinndeling, vil det være naturlig å ta utgangspunkt i at dagens fylker utgjør valgkretser til regiontingsvalget, eventuelt med mindre justeringer dersom ett eller flere av dagens fylker deles mellom to eller flere regioner. Valgkretsene til regiontingsvalg og stortingsvalg bør være de samme.
Dagens fylker bør dermed fortsatt utgjøre valgkretsene også ved stortingsvalg. Det kan imidlertid pekes på at det kan svekke oppbyggingen av en regional identitet og skape uklarhet blant innbyggerne.
Usikkerheten kan for eksempel være knyttet til hvilken funksjon dagens fylkesnivå skal fylle.
For å nå målene for reformen vil det være vesentlig at alle deler av en landsdelsregion inkluderes i utviklingsarbeidet. Slik kan balanse innad i regionen oppnås basert på behovene og mulighetene til alle områder som inngår.
Veien videre, videre prosess:
Når forvaltningsreformen skal gjennomføres, vil prosessen basere seg på at frivillighet er utgangspunktet for regioninndelingen. Regjeringen skal, blant annet på bakgrunn av de prosesser som skal gjennomføres på regionalt og lokalt nivå, legge fram et forslag for Stortinget om den framtidige inndelingen.
Dersom man lokalt ikke kommer fram til enighet om inndelingen, eller enigheten ikke oppleves som funksjonell, vil regjeringen egge fram forslag som med utgangspunkt i de aktuelle modeller og kriteriene for regioninndeling gir en inndeling som er mest mulig hensiktsmessig i forhold til oppgavefordeling og regionale preferanser. Det endelige vedtaket om regioninndelingen vil bli fattet av Stortinget.
Å ta stilling til ny inndeling vil først og fremst være en politisk prosess.
Innen 30. juni 2007 fatter de nåværende fylkestingene foreløpig vedtak om inndeling, etter en grundig forberedelse og involvering av alle relevante aktører. Etter det påfølgende fylkestingsvalget fatter det nyvalgte fylkestinget endelig vedtak om forslag til regional inndeling innen 1. desember 2007, basert på saksforbe-redelsene til det foregående fylkestinget.
Det legges opp til at man lokalt og regionalt både blir bedt om å ta stilling til modell og angi forslag til inndeling innenfor hver av modellene. Regjeringen tar sikte på å legge fram et endelig forslag til regioninndeling våren 2008.
Kommunen er oppfordret
til å sende sine uttalelser både til aktuell fylkeskommune og til
departementet. Saken skal behandles i to omganger i fylkestinget, første gang i
juni 2007. av hensyn til saksforberedelsene bes kommunene om å sende sine
vedtak om inndelingsspørsmålet til fylkeskommunen innen 20. april
Bestillingen fra Departement og Troms Fylkeskommune er:
Som det framgår av
departementets brev blir kommunen bedt om at fatte vedtak når det gjelder:
1. Prinsipielt begrunnet preferanse for
forsterket fylkesmodell eller regionmodell.
2. Forslag til egen tilknytning innefor
a)foretrukket modell, og b)den øvrige modellen
VURDERING:
Kommunens
uttalelse må hvile på politiske synspunkter.
Rådmannen vil likevel legge frem noen moment som kan bli viktige å
drøfte.
-
dersom man
velger en regionmodell, hva skjer da med det eierskapet Troms fylkeskommune har
i dag, spesielt Troms Kraft. Burde
eierandelene tilfalle Troms-kommunene.
-
dersom
Storfjord og Nord-Troms tilknyttes Finnmark, blir vi en mer markant
utkantkommune særlig dersom Vadsø fortsatt skal spille samme rolle.
-
vil en
fremtidig tilhørighet til Tromsø, gagne vår kommune best. Hva med tiltakssonen.
RÅDMANNENS
INNSTILLING:
Saken fremmes uten innstilling.