Organisering av skoledagen, trygg skolevei og bussruter

  • Start- og sluttid: 
    - Oppstartstid for elevene på Skibotn og Hatteng skoler er kl. 08.30 alle skoledager.
    - Sluttidspunkt for elevene på Skibotn skole er kl. 14.10 mandag, tirsdag, torsdag og fredag, og kl. 
    13.00 på onsdager.
    - Sluttidspunkt på Hatteng skole er kl. 14.40 mandag, tirsdag, torsdag og fredag, og kl. 12.30 på onsdager.
  • Skolefritidsordningen åpner umiddelbart etter at skoledagen avsluttes. Elever på 1.-4. trinn som benytter skoleskyss, tilbys gratis skolefritidsordning i stedet for tilsyn fram til bussen går. 
  • Transport: Skoleskyssen går umiddelbart etter at skoledagen avsluttes, også onsdager som er kortere dager. 

Bussruter:
L461.pdf (Skibotn skole), L462.pdf (Signaldalen-Kitdalen-Hatteng skole), L463.pdf (Skibotn-Hatteng skole), L464.pdf (Vestersia-Oteren-Hatteng skole). Buss L463 kjører Gammelveien etter busstopp ved Olderbakken.
 
Organisering av undervisningstilbud ved stengt vei eller økt skredfare:
Ved stengt skolevei eller faregrad 4 for Nord-Troms (jf. varsom.no), flyttes undervisningstilbudet for ungdomsskoleelever fra Skibotn til Skibotn skole. Tiltaket ble innført på bakgrunn av en kommunal risiko- og sårbarhetsanalyse for å sikre elevene et trygt og tilgjengelig undervisningstilbud, også ved utfordrende værforhold.

Elevenes skolemiljø

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø  

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Det er elevenes egen opplevelse av hvordan de har det på skolen, som er avgjørende. Storfjordskolen har en egen plan og internkontroll for elevenes rett til trygt og godt skolemiljø som alle ansatte er forpliktet til å følge: Internkontroll kap. 12 i opplæringsloven Skolemiljøet til elevene.pdf

Skolen har en aktivitetsplikt 

Alle som jobber på skolen, har plikt til å følge med på at elevene har det trygt og godt på skolen. Hvis en voksen på skolen vet om, eller tror at en elev blir mobbet, plaget, eller på andre måter ikke har det bra, skal hun eller han:  

  • gripe inn og stoppe krenkelsen med en gang, hvis det er mulig.  
  • alltid si ifra til rektor 
  • undersøke saken nærmere. Rektor har ansvar for å lage en plan og sette inn tiltak for at eleven igjen får det trygt og godt på skolen. Dette kalles skolens aktivitetsplikt. 

Hva hvis en elev blir krenket av en ansatt på skolen? 

Hvis en elev opplever å bli mobbet eller krenket av en lærer eller andre som jobber på skolen, er det skjerpede krav til å varsle, undersøke og sette inn tiltak. Rektor må også varsle skoleeier (kommunen). 

Dersom det er en i skolens ledelse som kan stå bak krenkelsene, skal skoleeier varsles direkte.  

Melde saken til Statsforvalteren

Hvis du eller barnet ditt mener at skolen ikke har gjort nok for at eleven skal ha et trygt og godt skolemiljø, kan du melde saken til Statsforvalter. Før du melder saken til Statsforvalteren: 

  • må du ha tatt opp saken med rektor på skolen 
  • må det ha gått minst en uke fra du tok opp saken med rektor 

Saken må i tillegg gjelde skolemiljøet på den skolen eleven går på nå.  
Er det helt spesielle tilfeller, kan du uansett ta kontakt med Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

Hva kan Statsforvalteren gjøre? 

Statsforvalteren skal vurdere om skolen har gjort det de skal, og de kan bestemme hva skolen skal gjøre for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Statsforvalteren skal sette en frist for når tiltakene skal bli gjennomført og følge opp saken.

Statsforvalteren kan også gi tvangsmulkt overfor skoleeier dersom Statsforvalterens vedtak og pålegg ikke følges opp. 

Informasjon til barn, unge og foreldre om mobbing og rettigheter 

På www.nullmobbing.no finner du informasjon om hvilke rettigheter elever og foreldre har, og hva man kan gå gjøre hvis en elev opplever å ikke ha et trygt og godt skolemiljø.   

Nye forskrifter og ny opplæringslov

Nye lokale forskrifter, ny opplæringslov og opplæringsforskrift
Storfjord kommunestyre har vedtatt flere nye forskrifter før skolestart 2024 i forbindelse med ny opplæringslov. Forskriftene er gjeldende fra 1. august 2024 når ny opplæringslov trer i kraft.

Her finner du de lokale forskriftene for grunnskolen:
Nye skoleregler for Storfjordskolen (erstatter tidligere ordensreglement)
Nytt permisjonsreglement for Storfjordskolen
Forskrift om hovedmål i grunnskolen
Forskrift om skolefritidsordning, Storfjord kommune
Forskrift om inntaksområder grunnskolene, Storfjord kommune
Forskrift om skolerute 2024/2025
 

Her finner du: 
Ny opplæringslov 
Opplæringsforskrifta
 

 

 

Innmelding i skole

Storfjord kommune har forskriftsfestet to skolekretser med et geografisk skille for hvilken skole barn tilhører. Her finner du den lokale forskriften: Forskrift om inntaksområder grunnskolene, Storfjord kommune

Innmelding til 1. klasse grunnskole:
1.mars

Innmelding ved flytting til Storfjord kommune:
Ta kontakt så tidlig som mulig med skolen i den skolekretsen du flytter til og du vil få nødvendig veiledning og informasjon.

Skjema for innmelding i skolen
Elektronisk skjema

 

Skoleruta 2024/2025, 2025/2026 og 2026/2027

Storfjord kommune følger skoleruta til Troms fylkeskommune på grunn av skoleskyss.

Skoleruta publiseres også på lovdata som en egen forskrift: https://lovdata.no/forskrift/2023-11-21-2548 

Informasjon om samisk, kvensk og finsk

Samisk

Samiske elever har en individuell rett til opplæring i samisk som første eller andrespråk. I tillegg har alle elever - både samiske og ikke samiske elever, rett til opplæring i og på samisk dersom minst ti elever i kommunen krever det. 

Kommunen skal fatte enkeltvedtak om opplæring i samisk som første- eller andrespråk.


Kvensk og finsk

Grunnskoleelever med kvensk/norskfinsk bakgrunn har rett til opplæring i kvensk eller finsk. Rettigheten gjelder kun i Troms og Finnmark. Det er ikke lenger krav om at det må være andre elever ved skolen som ønsker opplæring i kvensk eller finsk.

Kommunen skal fatte enkeltvedtak om opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk.

 

Felles for samisk, kvensk og finsk

På barnetrinnet er det foreldrene som velger om deres barn skal ha opplæring i samisk, kvensk eller finsk. På ungdomstrinnet bestemmer elevene dette selv. 

Opplæringen kan gis som stedlig undervisning, fjernundervisning, intensiv opplæring og særskilte leirskoleopphold, jf. merknadene til bestemmelsen.

Elever som får opplæring i samisk som første- eller andrespråk eller kvensk eller finsk som andrespråk er fritatt fra opplæring i fremmedspråk, fordypning eller arbeidslivsfag på 8.-10. trinn. De har likevel rett til å få slik opplæring dersom de ønsker det selv. Elever som ikke deltar i fremmedspråk, fordypning eller arbeidslivsfag, skal få forsterket opplæring i et språk de allerede har grunnlag i, f.eks. samisk, kvensk eller finsk. Kommunen avgjør organiseringen og fordelingen av timene.

Elever som har valgt samisk, kvensk eller finsk er også fritatt fra skriveopplæring i sidemål. I Storfjord gjelder dette nynorsk. De skal likevel få skriveopplæring i nynorsk dersom de ønsker det.
 

Videre valgmuligheter i videregående skole

I følge opplæringslovens § 6-2 har samiske elever i videregående skole rett til opplæring i nordsamisk, sørsamisk eller lulesamisk. 

Alle elever som har hatt opplæring i eller på samisk i grunnskolen, har rett til opplæring i samisk i videregående opplæring. 

Fylkeskommunen skal tilby en del av opplæringa i et samiskspråklig miljø dersom det er nødvendig for at opplæringa i samisk skal være pedagogisk forsvarlig.

Elever som ønsker å fortsette med kvensk eller finsk i videregående skole bør undersøke om fylkeskommunen eller skolen tilbyr språket som fremmedspråk eller valgfag, da det ikke er en lovfestet rett til opplæring i finsk eller kvensk i videregående opplæring.


Rett til fritak fra opplæring i fremmedspråk og sidemål i videregående opplæring

Elever i videregående skole som får opplæring i samisk som første- eller andrespråk eller kvensk eller finsk som andrespråk, er fritatt fra opplæring i fremmedspråk. De skal likevel få slik opplæring dersom de ønsker det.
 

Elever som har samisk, kvensk eller finsk i videregående skole er også fritatt fra skriveopplæring i sidemål. De skal likevel få skriveopplæring i sidemålet sitt dersom de ønsker det.


 

 

 

 

 

 

Fritak fra aktiviteter i opplæringen

Det er hjemlet i opplæringsloven at hvis du som forelder eller hvis barnet ditt mener at deler av opplæringen på skolen strider mot den religion eller det livssyn dere har, skal eleven få fritak. Dere må melde fra skriftlig om dette til skolen. Ukeplaner og periodeplaner vil vanligvis inneholde tilstrekkelig informasjon til at foreldre og elever over 15 år kan ta stilling til om de skal melde om fritak fra aktiviteter.

Eleven kan ikke få fritak fra hele fag, men aktiviteter i fag. Elevene kan ikke få fritak fra kunnskapsinnholdet i de ulike emnene i læreplanen. Dersom skolen mener at melding om fritak gjelder kunnskapsinnholdet i læreplanene, skal skolen fatte enkeltvedtak som viser hvorfor det ikke blir gitt fritak. Det er klagerett på enkeltvedtak.

Tilrettelagt og tilpasset opplæring når elever er fritatt fra aktiviteter
Når det er meldt om at en elev skal ha fritak fra en aktivitet, skal skolen utarbeide og tilrettelegge for et tilpasset opplæringstilbud innenfor læreplanen. Det tilrettelagte opplæringstilbudet vil bli presentert for foreldre/elev før gjennomføring. Foreldre/elev vil kunne uttale seg om tilbudet, men det er skolens ansvar at det alternative tilbudet er innenfor læreplanen.