Mange kjenner til begrepet «Lyngen-linja» som ved slutten av 2. verdenskrig skulle være siste skanse for tysk tilbaketrekking fra Nord-Finland og Finnmark. I fjellene rundt Lyngenfjorden (som i seg selv er naturlige festningsverk) ble det bygd ut flere hundre forsvarsstillinger.

Her skulle tilbaketrekningen stoppe og her skulle områdene forsvares. Bollmannsveien/ Russeveien som slynger seg opp etter Falsnesfjellet har fått navn etter de som planla anleggene og de som bygde veien. Fangene som bygde veien, bodde i fangeleire rundt om i Storfjord. Den nærmeste leiren lå bare et par hundre meter fra starten på veien (mot sør). Skriftlige dokumentasjoner og bilder har gjort oss i stand til å presentere veien og en del av krigshistorien i Storfjord - gjennom skiltingen som er gjort langs veitraceen. Ved vei-enden 550 m.o.h. har vi gjenskapt en bunker, rekonstruert etter modell fra de som «tidens tann» har tatt vekk. Slike bunkere var bygd rundt om i Storfjordfjellene i et antall på rundt 500 - 800 stk. Bare et fåtall av disse står oppe ennå

Russefangene som bodde i fangleirene rundt i Storfjord, fikk stort sett dårlig behandling. En finsktalende fange har fortalt at av 350 fanger som kom til veianlegget i 1944, var det bare 18 som overlevde anleggstiden. De fangene som ikke lenger orket å arbeide, ble sendt til andre fangeleirer, hvor det om mulig var enda verre. De siste ukene - før frigjøringa i mai 1945, var en av fangeleirene i Storfjord «Mallnitz-leiren» i Kitdalen omgjort til utryddelsesleir for krigsfanger. Skiltene langs veien forteller deg mer av historien.

Vi anbefaler turen som gir deg en vakker utsikt og en fin turopplevelse, samtidig som du vil få innblikk i deler av kommunens krigshistorie.

Vi anbefaler dessuten «en tur innom» Storfjord kommunes «fotogalleri». Her vil du kunne se bilder fra Storfjord-naturen og utsiktsbilder fra toppen/ veienden 550 m.o.h. ved Jàvrelatnja.

Bollmannsveien/ Russeveien slynger seg opp etter fjellsia i en bredde på ca. 2-4 meter og er i forholdsvis god stand som tursti. Det er bare foretatt rydding av vegetasjon på veien. Veistarten ligger på ca. 5-10 m.o.h. og det stiger opp til 550 m.o.h. ved Jàvrelatnja (veiens ende). Veien stiger forholdsvis jevnt. Det er ingen særlig bratte partier og veiens underlag varierer fra jord til steinur.

Inne i bunkeren ved enden av Bollmannsveien/ Russeveien er det muligheter for å koke kaffe. Her finner du kaffekjele og kokeapparat. Det sikreste er å ta vann til kaffekokinga med seg, men det er muligheter til å finne vann tidlig på sommeren nede i gropa (inne i ura) rett før du er framme ved bunkeren.