MØTEINNKALLING

MØTEINNKALLING

 

Utvalg:

Driftstyret

Møtested:

Kommunehuset Hatteng

Møtedato:

18.10.2005

Tid: 09.00

 

Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 71 45 00 eller 98 28 9064.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

 

SAKSLISTE

 

Saksnr.

Arkivsaksnr.

 

 

 

Tittel

 

0101/05                    05/00891            

REFERATSAKER DRIFTSTYRET 18.10.2005

 

0102/05                    05/00293            

REGULERINGSPLAN "KIRKENES" GNR 52/6 I STORFJORD KOMMUNE 

 

0103/05                    05/00868            

REGULERINGSPLAN HYTTEFELT RISSURODDO 2, SKIBOTN NY BEHANDLING AV REGULERINGSPLANEN 

 

0104/05                    05/00882            

SENTRUMSPLAN SKIBOTN 

 

0105/05                    05/00907            

ALARMOVERFØRING FRA KOMMUNALE BYGG TIL 110-SENTRALEN I TROMSØ.

 

0106/05                    05/00910            

TILBUDSANTAKELSE SNØBRØYTING BRØYTEROTE OTEREN. KLAGE FRA RYENG ANLEGG AS.   

 

0107/05                    05/00900            

KOMMUNALE AVGIFTER FOR EIENDOMMEN 55/19 KLAGE PÅ DEL.VEDTAK 0069/05

 

0108/05                    05/00909            

FASTSETTELSE AV GEBYRSATS FOR VANNGEBYR LANDBRUKSBYGG 

 

0109/05                    05/00610            

EIENDOMMEN 49/6 - SØKNAD OM FRADELING AV TILLEGGSTOMT TIL EIENDOMMEN 49/6-1, SAMT OMGJØRING AV EKS. FESTETOMT TIL

 

 

 

 

Oteren, 11.10.05

 

 

 

Odd Geir Fagerli (s)                                                                                Aud Nystad

leder                                                                                                    e.f.

 

REFERATSAKER DRIFTSTYRET 18.10.2005

 

 

Saksbehandler:

Steinar Engstad

Arkiv:

 

 

Arkivsaksnr.:

05/00891

Gradering:

 

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0101/05                  Driftstyret                  18.10.2005

 

 

Vedlegg:

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Følgende saker ble referert:

  1. Referat fra møte mellom Storfjord kommune og Statens vegvesen 27.09.05.
  2. Driftsplan Kitdalselva 2005-2009.
  3. Anbud Oteren kloakkrenseanlegg

 

VURDERING:

 

 

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

 

 

 

 

REGULERINGSPLAN "KIRKENES" GNR 52/6 I STORFJORD KOMMUNE

 

 

Saksbehandler:

Steinar Engstad

Arkiv:

GNR 52/6

 

Arkivsaksnr.:

05/00293

Gradering:

 

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0025/05                  Driftstyret                  18.04.2005

0102/05                  Driftstyret                  18.10.2005

/                  Kommunestyret    

/                  Driftstyret        

/                  Kommunestyret    

 

 

Vedlegg:

Reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for fritidsbebyggelse.

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Storfjord kommune har mottatt forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse på eiendommen gnr 52 bnr 6 i Åsen, nederst i Signaldalen. Planforslaget omfatter følgende bebyggelse:

Byggeområde 1: Tidligere fradelt to hyttetomter. Det planlegges 8 nye hyttetomter i feltet.

Byggeområde 2: Det planlegges oppført 20 nye hytter i feltet.

Byggeområde 3: Det planlegges oppført 15 nye hytter i feltet.

Til sammen omfatter planforslaget 43 nye hytter og 2 eksisterende hyttetomter.

 

Deler av hytteområdet er i tidligere kommuneplan av 1996 avsatt til fremtidig hytteområde.

 

VURDERING:

Deler av planområdet er i kommuneplanens arealdel av 1996 avsatt til framtidig byggeområde for hytter. Andre deler av planområdet er i kommuneplanen avsatt til LNF-område. Det går også gammel flyttevei for rein fra Finnmark og Sverige til Lyngenhalvøya inntil planområdet.

 

Storfjord  kommune holder på med revisjon av kommuneplanens arealdel. Området Åsen, nederst i Signaldalen, er et mulig ekspansjonsområde for videre utvikling av Hatteng. Det kan derfor hende at det ikke er forenelig med hyttebygging i dette området dersom kommunestyret bestemmer at det skal tilrettelegges for framtidig boligbygging i Åsen.

 

Reguleringsplanen kunne ha vært sendt til kommunestyret for å innhente råd og direktiver  fra kommunens øverste planmyndighet om framtidig arealutnytting i området. Det antas imidlertid at det vil være best for alle parter dersom planen sendes på høring slik at kommunestyret kan få et bredest mulig beslutningsgrunnlag ved realitetsbehandlingen. Ut fra dette anbefales det at reguleringsplanforslaget legges ut til offentlig ettersyn  i medhold av bestemmelsene i plan- og bygningsloven.

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Plan- og driftstyret anser at området i Åsen  er et mulig ekspansjonsområde for  framtidig boligbygging på Hatteng. Det anses imidlertid at det ikke er riktig å ta konkret stilling til arealreguleringen i området før saken har vært ute på høring og partene har kommet med merknader eller innsigelser til planforslaget. Dette vil gi et bredere beslutningsgrunnlag for kommunestyret ved sluttbehandling av saken.

 

Reguleringsplan ”Kirkenes” gnr 52 bnr 6 legges ut til offentlig ettersyn i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningslovens § 27.

 

 

 

BEHANDLING I Driftstyret DEN 18.04.2005:

 

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

 

VEDTAK/INNSTILLING:

 

Plan- og driftstyret anser at området i Åsen  er et mulig ekspansjonsområde for  framtidig boligbygging på Hatteng. Det anses imidlertid at det ikke er riktig å ta konkret stilling til arealreguleringen i området før saken har vært ute på høring og partene har kommet med merknader eller innsigelser til planforslaget. Dette vil gi et bredere beslutningsgrunnlag for kommunestyret ved sluttbehandling av saken.

 

Reguleringsplan ”Kirkenes” gnr 52 bnr 6 legges ut til offentlig ettersyn i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningslovens § 27.

 

NY BEHANDLING I DRIFTSTYRET/PLANUTVALGET 18.10.2005.

 

Reguleringsplanen har ligget til offentlig ettersyn i tiden 02.05.-02.06.2005.

 

Det er innkommet følgende merknader og innsigelser:

 

1.Brev av 02.05.2005 fra Troms Fylkeskommune, kulturetaten.

Det er ikke kjent automatisk fredede kulturminner i planområdet. Det vurderes heller ikke som sannsynlig at hittil ukjente kulturminner kan finnes her.

Kulturetaten har følgende innspill til planen:

  • Etter kulturminnelovens § 8.2 pålegges tiltakshaver, eller de som utfører arbeidet for han å melde fra til kulturminnemyndigheten dersom det oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet ved grunnarbeid i marken.
  • Estetiske hensyn skal vektlegges i plan- og byggesaksbehandlingen. Planbestemmelsene bør forbedres.

 

2. Brev av 10.05.05 fra Forsvarsbygg.

Ingen merknader.

 

3.Innsigelse fra Statens vegvesen av 18.05.05.

Statens vegvesen har innsigelse til reguleringsplanen og vil presisere følgende:

  • Av reguleringsbestemmelsene skal det framgå: ”Det gis ikke tillatelse til byggestart i reguleringsområdet før atkomst er bygd i samsvar med vedtatt reguleringsplan og krav til utforming etter Statens vegvesens vegnormal (handbok 017). Ferdig atkomst/kryss skal godkjennes av Statens vegvesen.”
  • Sikttrekant for atkomster skal tegnes inn. Sikttrekant skal inngå i planens avgrensning. Eier av atkomsten er ansvarlig for vedlikehold og tilfredsstillende sikt. Det bør derfor framkomme av reguleringsbestemmelsene at siktforhold skal opprettholdes.
  • Innregulert parkering bør være minimum 10 meter fra kantlinje hovedveg.
  • Byggegrense skal tegnes inn. Bygging mot fylkesveg må ikke skje nærmere enn 15 meter fra senterlinje.
  • Detaljutforming av spesielle problemområder som krysstilknytning må være del av planmaterialet.

 

Merknader:

  • Reguleringsplanen framstilles på kart i målestokk 1:1000 eller annen leselig målestokk.
  • Det må avklares om trafikale forhold/konsekvenser tilsier at det er behov for å oppgradere eksisterende kryss.
  • Planforslaget skal være utarbeidet i samsvar med Statens vegvesens handbok 017 når det gjelder vegvesenets ansvarsområde.

 

Statens vegvesen vil vurdere å trekke innsigelse når reguleringsplanen er korrigert med hensyn til deres innsigelse og merknader.

 

4.Brev av 01.06.05 fra Signaldalen bygdelag.

Signaldalen bygdelag sier seg enig i rådmannens innstilling.

 

5.Sak 38/05 i Troms Fylkeslandbruksstyre.

”Fylkeslandbruksstyret fremmer innsigelse til realisering av reguleringsplan Kirkenes gnr 52 bnr 6 i Storfjord kommune. Arealet må opprettholdes som landbruksområde.”

 

6.Brev av 03.06.05 fra Troms Fylkeskommune, regional utviklingsetat.

I forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel bør Hatteng vies spesiell oppmerksomhet da området har stort potensiale for industrietablering. Det bør derfor gjennomføres en grundig analyse som klargjør hvordan en slik utbygging med tilhørende infrastruktur kan gjennomføres.

I denne sammenheng anbefales det ikke tradisjonell hyttebygging som en del av tettstedet. Ut fra erfaring viser det seg at i en slik situasjon oppstår det konflikter ut fra forskjellige behov og preferanser. Det anbefales derfor å trekke hyttebebyggelse ut av tettstedet.

 

For øvrig påpekes det at reguleringsplenen ikke tilfredsstiller plan- og bygningslovens krav til utredning, juridisk innhold og framstilling, jfr Miljøverndepartementets veileder T 1381. Manglene er såpass omfattende at de kan gi grunnlag for innsigelse.

 

Det forutsettes at eventuell justert plan rettes opp og sendes til endelig uttalelse.

 

7.Brev av 06.06.05 fra Reindriftsforvaltningen i Troms.

Ingen merknader.

 

8.Brev av 07.06.05 fra Sametinget.

Sametinget antar at det kan være samiske kulturminner innenfor planområdet. Endelig uttalelse kan ikke framlegges før befaring er avholdt.

 

9.Brev av 07.07.05 fra Reindriftsforvaltningen i Troms.

Tiltaket ligger i nærheten av en flyttelei, som riktignok ikke har vært benyttet i de seneste årene, og reinbeitedistrikt Lakselvdal/Lyngsdalen ønsker å bli trukket direkte inn i arbeidet med plasseringen og utformingen av de hytter som kommer nærmest flytteleia. Dette for at tiltaket skal virke minst forstyrrende for reindrifta.

 

VURDERING AV INNSIGELSER OG MERKNADER:

1.Merknad av  02.05.05 fra Troms Fylkeskommune, kulturetaten.

Merknaden anbefales tatt til følge.

 

2.Forsvarsbygg – ingen merknader.

 

3.Innsigelse fra Statens vegvesen.

Innsigelsen går i hovedsak på planutforming i forhold til Statens vegvesens vegnormal, handbok 017. Dette er forhold som kan innarbeides i et eventuelt revidert plandokument. Innsigelsene tas til følge.

 

4.Merknad fra Signaldalen bygdelag.

Merknaden antas å bety at bygdeutvalget foretrekker framtidig boligbygging i området framfor hyttebygging.

 

5.Innsigelse fra Fylkesmannen, landbruksavdelingen.

Innsigelsen går ut på at fylkeslandbruksstyret ønsker å opprettholde arealet som landbruksområde. Dersom innsigelsen tas til følge, betyr det at reguleringsplanen ikke kan gjennomføres. Dersom kommunen ikke tar innsigelsen til følge, kan planen ikke egengodkjennes. Konsekvensene av dette er at partene da må møtes til mekling hos fylkesmannen.

Det anbefales at innsigelsen tas til følge.

 

6.Merknad fra Troms Fylkeskommune, regional utviklingsetat.

Det påpekes i merknaden at området Åsen er et sentrumsområde som ikke bør utnyttes til hyttebygging, men som kan benyttes til andre tettstedsformål, f.eks industri.

Merknaden anbefales tatt til følge. Kommunen bør vurdere arealdisponeringen ved den pågående revisjon av kommuneplanens arealdel.

 

7/9.Merknad fra Reindriftsforvaltningen.

Dersom reguleringsplanen skulle bli vedtatt, må det tas hensyn til merknaden.

 

8.Merknad fra Sametinget.

Sametinget har ikke gitt endelig uttalelse, men antar at det er samiske kulturminner innenfor planområdet.

 

 

Generelt om innsigelsene:

Reguleringsplanen bør framlegges for kommunestyret med innstilling om at innsigelse fra Troms Fylkeslandbruksstyre tas til følge. Dette betyr at reguleringsplanen ikke blir vedtatt. Behandling av de andre merknader eller innsigelser er da unødvendig.

 

Dersom kommunestyret likevel ønsker at det skal kunne bygges hytter i området, må reguleringsplanen sendes tilbake til planutvalget med instrukser om videre saksbehandling.

 

VEDTAK:

 

Innsigelsen fra Troms Fylkeslandbruksstyre, sak 38/05 tas til følge. Reguleringsplanforslaget for Kirkenes gnr 52 bnr 6 avslås.

 

Storfjord kommune vil likevel ikke binde seg til å regulere området til LNF-område i kommuneplanens arealdel. Storfjord kommune vil gjøre en selvstendig vurdering av om arealene er av interesse som utbyggingsarealer til industri eller boligbygging.

 

 

REGULERINGSPLAN HYTTEFELT RISSURODDO 2, SKIBOTN

NY BEHANDLING AV REGULERINGSPLANEN

 

Saksbehandler:

Steinar Engstad

Arkiv:

L12 

 

Arkivsaksnr.:

05/00868

Gradering:

 

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0099/05                  Driftstyret                  22.09.2005

0103/05                  Driftstyret                  18.10.2005

/                  Kommunestyret    

 

 

Vedlegg:

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Storfjord kommunestyre har i møte 21.09.05 behandlet klage fra Statens vegvesen og Troms Fylkeskommune regional utviklingsetat over formannskapets vedtak om egengodkjenning av reguleringsplan for hyttefelt Rissuroddo 2 i Apaja, Skibotn. Klagene ble tatt til følge og reguleringsplanen ble sendt tilbake til de faste utvalget for plansaker for videre behandling av reguleringsplanen i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningslovens § 27.xx. Dette innebærer at planutvalget skal behandle reguleringsplanen på ny og legge den ut til offentlig ettersyn etter at den er korrigert i samsvar med innsigelsespartenes merknader.

 

Storfjord kommunestyre ønsker å sluttbehandle reguleringsplanen i møte 26.10.2005, og ber derfor om at reguleringsplanen blir lagt ut offentlig ettersyn med forkortet høringsfrist.

 

Storfjord kommune har avholdt samhandlingsmøte med Statens vegvesen og Troms Fylkeskommune regional utviklingsetat 20.09.05. Til dette møtet var også andre parter invitert, men kunne ikke møte. Hovedkonklusjonene fra møtet er at det må gjøres følgende endringer i reguleringsplanen og reguleringsbestemmelsene:

  1. Krav fra Statens vegvesen i brev av 11.04.05 må innarbeides i planen.
  2. Statens vegvesen opprettholder krav om rekkefølgebestemmelser.
  3. Statens vegvesen krever at det tas inn krav om utbyggingsavtale mellom tiltakshaver og Statens vegvesen. Utbyggingsavtalen skal sikre at de krav Statens vegvesen stiller blir gjennomført innen en viss dato.
  4. Det må gå klart fram av plandokumentet og reguleringsbestemmelsene hvilken vei som skal benyttes fra hyttefeltet og fram til kryss med E6/E8.
  5. Reguleringsplan for hyttefelt Rissuroddo 1 og boligfelt Apaja med tilhørende kryss med E6/E8 skal vises på samme plankart med planomramming og helst påskrift med plannavn.
  6. Reguleringsplan for Rissoroddo 2 må ha felles plangrense med tidligere reguleringsplaner for å unngå uregulerte områder mellom reguleringsplanene.
  7. Det bør vurderes å ta inn eiendommene gnr 46 bnr 119 og bnr 120 som eksisterende hytter i reguleringsplanen.
  8. NVE bes vurdere behovet for å bygge flomvern ved eiendommen gnr 46 bnr 120.
  9. Det regulerte friluftsområde er reelt sett et fareområde. Området kan om ønskelig utelates i reguleringsplanen.
  10. Gjennomløpende veg bør reguleres som fellesatkomst i reguleringsplanen. Det angis i reguleringsbestemmelsene hvem veien skal være felles for.

 

VURDERING:

På bakgrunn av kommunestyrets vedtak anbefales det at reguleringsplanen og reguleringsbestemmelsene korrigeres i samsvar med krav fra Statens vegvesen, Troms Fylkeskommune regional utviklingsetat og andre parter med merknader. Planen legges deretter ut til offentlig ettersyn med forkortet høringsfrist.

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser for hyttefelt Rissuroddo 2 korrigeres i samsvar med krav fra  innsigelsespartene, spesielt fra Statens vegvesen og Troms Fylkeskommune regional utviklingsetat. Korrigert reguleringsplan legges ut på offentlig ettersyn i 2 uker. Den forkortede tiden til offentlig ettersyn begrunnes med at reguleringsplanen har vært kjent for partene tidligere, planen er relativt liten og oversiktlig, og at kommunestyret ønsker å sluttbehandle den i møte 26.10.2005.

 

 

 

BEHANDLING I Driftstyret DEN 22.09.2005:

 

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt

 

VEDTAK/INNSTILLING:

 

Reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser for hyttefelt Rissuroddo 2 korrigeres i samsvar med krav fra  innsigelsespartene, spesielt fra Statens vegvesen og Troms Fylkeskommune regional utviklingsetat. Korrigert reguleringsplan legges ut på offentlig ettersyn i 2 uker. Den forkortede tiden til offentlig ettersyn begrunnes med at reguleringsplanen har vært kjent for partene tidligere, planen er relativt liten og oversiktlig, og at kommunestyret ønsker å sluttbehandle den i møte 26.10.2005.

 

 

NY BEHANDLING AV SAKEN I DRIFTSTYRET/PLANUTVALGET 18.10.2005 ETTER AT REGULERINGSPLANEN HAR LIGGET TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

 

 

 

Sakspapirer ettersendes.

SENTRUMSPLAN SKIBOTN

 

 

Saksbehandler:

Steinar Engstad

Arkiv:

L12 

 

Arkivsaksnr.:

05/00882

Gradering:

 

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0104/05                  Driftstyret                  18.10.2005

/                  Kommunestyret    

 

 

Vedlegg:

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Ordføreren og administrasjonen hadde møte med distriktsvegsjefen i Statens vegvesen 27.09.2005. I møtet ble mulighetene for samarbeide om felles sentrumsplan i Skibotn drøftet. Det var enighet om at Storfjord kommune burde gjøre politisk vedtak for å vedta planoppstart og formalisere plansamarbeidet.

Statens vegvesen viste til positivt samarbeide med Bardu kommune om sentrumsplan for Setermoen, og mente at dette kunne danne en mal for samarbeidet i Storfjord.

 

VURDERING:

 Hensikten med sentrumsplanen er flerdelt:

  • Statens vegvesen ønsker å foreta en trafikksikkerhetsrevisjon i Skibotn. Ved denne revisjonen vil man kartlegge forholdene rundt eksisterende vegnett og foreslå trafikkmessige forbedringer.
  • Statens vegvesen vil på sikt kunne følge opp sentrumsplanen med midler til fysiske tiltak.
  • Storfjord kommune vil få en avklaring på dagens E6 gjennom sentrum, kryss mellom kommunale veier og E6, gang-/sykkelveger langs E6 og interne veger.

 

Sentrumsplanen må lages som en reguleringsplan for å få juridisk virkning. Statens vegvesen vil kunne bidra med midler til prosjektarbeidet.

 

Drift/næring vil kunne utarbeide reguleringsplanen med kommunens GIS-verktøy. Dette vil inngå som kommunens egeninnsats i planarbeidet.

 

Det vil være naturlig at styringsgruppa, og evt andre, gis anledning til å foreta befaringer for å hente impulser til planarbeidet. Det bør derfor bevilges reisebudsjett til prosjektarbeidet.

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

  1. Storfjord kommunestyre vedtar å inngå samarbeide med Statens vegvesen om utarbeiding av en sentrumsutviklingsplan for Skibotn. Denne gis form av en reguleringsplan for sentrumsområdet i Skibotn.
  2. Hensikten med plansamarbeidet er todelt:
  • Planen skal sikre en trafikksikker E6 gjennom sentrum med nødvendige vegkryss og tilhørende gang- og sykkelveger.
  • Planen skal legge til rette for et attraktivt sentrum med godt bomiljø og gode nærings- og  servicearealer.
  1. Storfjord kommunestyre godkjenner at planarbeidet skjer i samarbeide med Statens vegvesen. Rådmannen gis fullmakt til å inngå nærmere avtale med Statens vegvesen. Storfjord kommunes kostnader dekkes i hovedsak med egeninnsats i planarbeidet. Eventuelle kostnader til prosjektet utover egeninnsats tas opp til politisk behandling i budsjettsammenheng.
  2. Storfjord kommune ved drift/næring er sekretærerer for planarbeidet og utarbeider planen ved hjelp av kommunens GIS-verktøy.
  3. Det velges en styringsgruppe for planarbeidet som skal bestå av følgende:
    • Leder driftstyret/planutvalget
    • + 1 (sentral politiker valgt av kommunestyret)
    • Skibotn bygdeutvalg utpeker en representant
    • Næringslivet i Skibotn utpeker en representant
    • Rådmannen
    • Statens vegvesen utpeker en representant
  4. Planarbeidet igangsettes etter avtale mellom partene og fullføres tidligst mulig i 2007.

 

 

 

ALARMOVERFØRING FRA KOMMUNALE BYGG TIL 110-SENTRALEN I TROMSØ.

 

 

Saksbehandler:

Steinar Engstad

Arkiv:

612 

 

Arkivsaksnr.:

05/00907

Gradering:

 

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0105/05                  Driftstyret                  18.10.2005

 

 

Vedlegg:

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Storfjord kommune har til sammen 7 bygg med brannalarm og 3-4 hvor det bare er montert tyverialarmanlegg. Alle bygg har kun lokal alarmering.

Storfjord kommune har fått tilbud på etablering av sikker alarmlinje fra hvert bygg til 110-sentralen i Tromsø til en pris av kr 1500 eks mva i etablering pr bygg og årsgebyr varierende fra kr 153,- til kr 423,- alt etter hvor sterk overvåking man ønsker av linja. I tillegg til dette kommer tilknytningsgebyr til selve 110-sentralen i Tromsø, for tiden kr 15 000  samt årsgebyr til sentralen, kr 6500 pr bygg. Gebyrene til 110-.sentralen er under revisjon og kan bli betydelig rimeligere i løpet av kort tid.

 

VURDERING:

Det er utilfredsstillende å ha alarmovervåking av kommunale bygg uten at man samtidig har fjernalarmering. De fleste bygg står tomme etter endt arbeidstid, og eventuell alarm kan derfor bare registreres dersom naboer eller tilfeldige passerende varsler alarmene.

Kostnadene med tilkobling av hvert bygg er for tiden  kr 16 500 eks mva. Denne kostnaden er såpass betydelig at kommunen ikke kan tilkoble alle bygg samtidig, selv om dette er ønskelig.

Dersom 110-sentralen reduserer tilknytningsgebyret og årsgebyret vesentlig, vil kommunen ha økonomi til å koble de fleste bygg til sentralen i Tromsø.

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Under forutsetning av at 110-sentralen reduserer tilknytningsgebyret og årsgebyret vesentlig, bestiller Storfjord kommune fjernovervåking av alarmanleggene ved omsorgssentrene, alle skoler og barnehager og dersom budsjettsituasjonen tillater det også de bygg som bare har tyverialarmanlegg.

Driftsjefen gis fullmakt til å bestille Altel-linjer fra byggene med forannevnte forbehold.

Det forhandles med forsikringsselskapene om reduksjon i forsikringene etter at fjernalarmanlegg er montert.

 

 

 

TILBUDSANTAKELSE SNØBRØYTING BRØYTEROTE OTEREN.

KLAGE FRA RYENG ANLEGG AS.

 

Saksbehandler:

Steinar Engstad

Arkiv:

Q03 &41

 

Arkivsaksnr.:

05/00910

Gradering:

 

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0106/05                  Driftstyret                  18.10.2005

/                  Klagenemnda  

 

 

Vedlegg:

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Rettidig mottatt klage fra Ryeng Anlegg as av 19.09.05.

Anbudsutvalget har i delegasjonssak 0101/05 antatt tilbud fra entreprenør BN Maskin as på brøyting av kommunale veier og plasser på Oteren.

 

Følgende tilbud var mottatt på brøytingen på Oteren:

Tilbyder

Beredskapsgodtgj.

Kilometergodtgj.

Timepris brøyting plasser.

Ryeng Anlegg as

24 000

25,-

350,-

BN Maskin as

18 000

28,-

360,-

 

Ryeng Anlegg as har påklaget kommunens tilbudsantakelse med følgende begrunnelse i brev mottatt 19.09.05.:

Storfjord kommune har benyttet usaklige argumenter ved antakelse av tilbud:

  1. Geografisk beliggenhet er direkte diskriminerende og kan ikke vektlegges.
  2. Med hensyn til brøyterote Oteren, bes det om at det fremlegges en beregning som viser hvordan tilbudene er rangert med hensyn til pris.

 

Anbudsutvalget har benyttet følgende argumenter ved antakelse av brøytetilbudet på Oteren:

”Tilbudet er antatt på bakgrunn av at det anses å være rimeligste tilbud. I tillegg bor tilbyder ved brøyteroten, og vil til enhver tid ha oversikt over værforholdene. Tilbyder vil med dette kunne gi best kvalitet.”

 

 

VURDERING:

I tilbudsgrunnlaget har kommunen fastsatt følgende tildelingskriterier:

Pkt 6.2:

Storfjord kommune vil anta det mest fordelaktige tilbud vurdert på grunnlag av følgende kriterier, som er i uprioritert rekkefølge:

Pris

Kvalitet.

 

 

Vurdering av pris:

Med pris menes vanligvis laveste tilbudspris som er oppgitt i tilbudsdokumentet. Ettersom Storfjord kommune ikke har fastsatt ens beredskapsgodtgjørelse for brøyterotene, kan man ikke få direkte sammenliknbare priser, men må gjøre antakelser for å finne hvilke priser som er rimeligst. I dette tilfelle har BN Maskin as lavest beredskapsgodtgjørelse og høyest bevegelig godtgjørelse. Dette gjør at man vil kunne beregne flere skjæringspunkter for hvilket tilbud som er rimeligst.

 

Eksempel på skjæringspunkt:

Bare brøyting av veger, ingen plasser: Skjæringspunkt 2000 km/år. Over dette er tilbudet fra Ryeng Anlegg as antakelig rimeligst.

Forutsatt 100 timer rydding av plasser: Skjæringspunkt 1666 km/år. Over dette er tilbudet fra Ryeng Anlegg as antakelig rimeligst

 

Eksempel, brøytesesongen 2004/2005:

Brøytesesongen høst 2004/vår 2005 er det mottatt regninger fra BN Maskin på til sammen 2377 brøytekilometer og 105 timer snørydding av plasser.

Tilbyder

Brøyting av veger

Brøyting  plasser

Fastgodtgjørelse

Sum

BN Maskin

66 556

37 800

18 000

122 356

Ryeng Anlegg as

59 425

36 750

24 000

120 175

 

For brøytesesongen 2004/2005 ville tilbudet fra Ryeng Anlegg as blitt noe rimeligere enn BN Maskins tilbud. Det forutsettes da at Ryeng Anlegg as har benyttet samme brøytefrekvens og samme forutsetninger ved utskriving av regninger. Dersom Ryeng Anlegg as ikke har brøytemateriell på brøyteroten, må det avklares hvilke forutsetninger som gjelder ved  tomkjøring til og fra Oteren. Det er ikke nevnt noe om dette i tilbudsdokumentet.

 

Vurdering av kvalitet.

Kvalitetsbegrepet er sammensatt av mange faktorer:

  • Brøytebil, ryddeutstyr og annet brøytemateriell
  • Tilstedeværelse, beredskap
  • Kapasitet, både mannskap og materiell

 

Ryeng Anlegg as har i tilbudet oppgitt at utgangspunktet for beredskapen er Ryeng. Dette betyr normalt sett at BN Maskin as har gunstigere forutsetninger for sin beredskap ettersom firmaet har utgangspunkt inne i brøyteroten. BN Maskin as har også bedre forutsetninger for å vurdere om det skal brøytes, eller om brøytingen kan utsettes noe.

 

Samlet vurdering av pris og kvalitet.

I et normalår er tilbudene på brøyting fra BN Maskin as og Ryeng Anlegg as omtrent likeverdige i pris. Et år vil Ryeng Anlegg as kunne ha gunstigst pris mens BN Maskin as vil kunne ha gunstigst pris et annet år med noe mindre brøytebehov. I ekstremår vil tilbudet fra Ryeng Anlegg as være rimeligst.

 

Når det gjelder vurdering av kvalitet anses det at BN Maskin as alltid vil ha bedre forutsetninger for å levere bedre brøytekvalitet på bakgrunn av sin nærhet til brøyteroten.

 

Etter en samlet vurdering av pris og kvalitet anses det at tilbudet fra BN Maskin er gunstigst både for kommunen og brukerne.

 

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Driftstyret er av den mening at brøytetilbudene fra Ryeng Anlegg as og BN Maskin as er omtrent likeverdige i pris i en normal brøytesesong.

 

BN Maskin as har bedre utgangspunkt for brøyteberedskapen ettersom firmaet er etablert  inne på brøyteroten mens Ryeng Anlegg as har utgangspunkt for beredskapen i Kitdal, ca 5 km fra brøyteroten. Utgangspunkt for beredskapen anses å være svært relevant for den brøytekvalitet som leveres, og er ikke diskriminerende slik Ryeng Anlegg as hevder. Det firmaet som har utgangspunkt for beredskapen inne i brøyteroten vil alltid kunne fange opp endringer i værforholdene på kortere tid enn firmaer som har beredskapen utenfor brøyteroten.

 

Driftstyret anser at tilbudet fra BN Maskin as er det som samlet sett er mest fordelaktig for kommunen, jfr tildelingskriterienes pkt 6.2.

 

Driftstyret opprettholder anbudskomiteens vedtak om tildeling av brøytetilbud Oteren til

BN Maskin as.

 

Klagen oversendes til klageutvalget for endelig avgjørelse.

 

 

 

KOMMUNALE AVGIFTER FOR EIENDOMMEN 55/19

KLAGE PÅ DEL.VEDTAK 0069/05

 

Saksbehandler:

Aud Nystad

Arkiv:

231 

 

Arkivsaksnr.:

05/00900

Gradering:

 

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0107/05                  Driftstyret                  18.10.2005

/                  Klagenemnda  

 

 

Vedlegg:

Del.sak 0069/05

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

 

Lyngen Fiord Hotell v/Bjørnar Seppola har påklaget delegasjonsvedtak med følgende begrunnelse:

Hotellbygningen og boligen har siden høsten 2004 stått avstengt, og ingenting tyder på at hotellet  vil komme i drift igjen. Det synes urimelig å betale abonnementsgebyr for byggene da disse ikke er ibruk, og vannet er avstengt av eier.

Saken påklages, og det ønskes frafall fra abonnementsgebyret for begge byggene.

 

På eiendommen er det et tilleggsbygg som i dag benyttes/leies ut til Tripp Trapp Trim.

Bygget er i bruk, og vannet er tilkoblet kommunalt vann via hotellbyggets ledningsnett.

Bygget er på ca. 70m2 og skal iflg grunneier betale sine egne avgifter etter de tariffer som gjelder for småforbrukere.

 

I de nye forskriftene for vann og avløpsgebyr § 11 åpnet for reduksjon for deler av årsgebyret nå eiendommen står ubebodd i 3-6 måneder pr. år, og gjelder kun for forbruksgebyret. Det gis ikke reduksjon for abonnementsgebyret.

Dersom eiendommen skal fritas for det fast abonnementsgebyret må vannet frakoblet fysisk ved tilknytningstedet eller plomberes av Storfjord kommune.

 

VURDERING:

Opplysninger som er fremkommet i klagen er ikke av en slik art at forskiftene åpner for totalt fritak.

 

Bolighuset:

Står i dag ubebodd, og er fritatt for forbruksgebyret.

 

Hotellbygget:

Det er ingen drift i bygget. Bygget har montert vannmåler og betaler etter målt forbruk. Abonnementsgebyret beregnes i dag etter minstesats for bygg med vannmålere.

Dersom bygget ikke er i bruk vil det heller ikke være forbruk av vann.

 

Tilleggsbygg/Tripp Trapp Trim:

Bygget er i bruk og har et lite vannforbruk. Bygget har ikke egen måler, men er tilknyttet hotellbyggets måler.

 

Konklusjon:

 

Dersom en frakobling finner sted vil dette medføre at leietakeren Tripp Trapp Trim står uten vanntilførsel.

Og med en leietaker som er i drift kan en ikke anse at eiendommen kommer inn under de kategorier som i forskriftene gir adgang til fritak.

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

 

Delegasjonsvedtak 0069/05 opprettholdes ihenhold til vedtatte forskrifter.

 

Eiendommen 55/19 (bolighus) fritas kun for forbruksgebyr vann fra 01.01.05 og inntil videre på følgene vilkår:

-         Fritaket gjelder kun så lenge den står ubebodd. Dersom boligen blir tatt i bruk igjen inntrer gebyrplikten etter gjeldende satser.

-         Eiendommens eier forplikter seg å melde fra dersom det skjer endringer som har betydning for de kommunale gebyrene.

-         Eiendommen fritas for feieavgift fra 01.01.05 og så lenge den står ubebodd.

 

Eiendommen 55/19 (hotellbygget) fritas ikke for vanngebyr da forskriftene ikke åpner for fritak av det faste abonnementsgebyret.

Bygget betaler vanngebyr etter målt forbruk, og dersom bygget ikke brukes vil det heller ikke bli avregnet for forbrukt vann.

 

Dersom eiendommen skal fritas for det fast abonnementsgebyret må vannet fysisk frakobles eller plomberes av Storfjord kommune.

 

Saken oversendes til klagenemnda for endelig avgjørelse.

 

 

FASTSETTELSE AV GEBYRSATS FOR VANNGEBYR LANDBRUKSBYGG

 

 

Saksbehandler:

Aud Nystad

Arkiv:

231 

 

Arkivsaksnr.:

05/00909

Gradering:

 

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0108/05                  Driftstyret                  18.10.2005

/                  Kommunestyret    

 

 

Vedlegg:

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

 

Vedtak: Kommunestyre sak 0089/04

Storfjord kommune vedtar at ordningen med fritak for kommunale vann- og kloakkgebyr for landbruksbygg opphører fra og med 31.12.04.

Landbrukskontoret i samarbeid med driftstetaten skal se på kostnaden og en eventuell tilskuddsordning for berørte bønder i forbindele med budsjettet for 2005.

 

Vanngebyret for landbruksbyggene er ikke lagt inn i regulativet for 2005.

Nå skal siste termin for 2005 kjøres og det må derfor vedtas en gebyrsats.

 

Følgende alternativer er vedtatt av kommunestyret og kan benyttes til vanngebyr-landbruksbygg:

 

Årlig fast abonnementsgebyr vann:

Alt.1. Næringsbygg som betaler etter bruksareal (BRA), fast årlig                  kr. 2367,28 eks.mva

Alt.2. Næringsbygg med årsforbruk 500-10000m3, etter målt forbruk             kr. 5244,12 eks.mva

Alt.3. Næringsbygg med årsforbruk over 10000m3, etter målt forbruk kr. 16909,20 eks.mva

 

Årlig fast forbruksgebyr vann:

Alt.1. For abonnenter som betaler etter BRA                                                    kr. 5,73 pr.m2/eks.mva

Alt.2. For abonnenter som betaler etter målt forbruk                                         kr. 4,08 pr.m3/eks. mva

 

Abonnenentsgebyret + forbruksgebyret blir slått sammen og utgjør det årlig vanngebyret.

Dersom abonnementsgebyret beregnes etter BRA skal også forbruksgebyret beregnes etter BRA.

Hvis bygget har montert vannmåler skal abonnementsgebyret betales etter målt forbruk og forbruksgebyret etter sats for vannmålere.

 

Eksempel med gebyrsatser fra 2005:

Fjøs med BRA på 300m2                               

300m2 x 5,73=1719,- + 2367,28=4086,28 x mva=                                          kr. 5107,85 inkl. mva.

 

Fjøs med forbruk på 500m3

500m3 x 4,08=2040,- + 5244,12=7284,12 x mva=                                          kr. 9105,15 inkl. mva

 

Fjøs med forbruk på 3000m3

3000m3 x 4,08=12240 +5244,12=17484,12 x mva=                                      kr. 21855,15 inkl.mva

 

I Storfjord kommune er det mellom 10-15 landbruksbygg som er tilkoblet kommunalt vann.

 

VURDERING:

Ved behandling av saken legges til grunn prinsippet om kollektiv behandling.

I forskiftene for vann og avløp (Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter LOV1974-05-31 nr.17)

gis det ikke adgang til fritak for vann og avløpsgebyrene.

 

Forbruket av vann vil avhenge veldig av hvilken type produksjon som er på bruket.

Et sauefjøs hvor dyrene går ute store deler av året vil ha vesentlig mindre vannforbruk enn et bruk hvor det drives med melkeproduksjon og dyrene er innom fjøset hele året.

 

Det bør legges opp til at bøndene skal ha mulighet til selv å velge hvilken gebyrkatagori de vil faktureres etter.

Dersom de monterer vannmåler skal denne være av godkjent type og montert av godkjent rørlegger.

Grunneier forplikter seg å melde vannmåleren inn til Storfjord kommune.

 

Dersom de velger å betale etter bruksareal, skal de gjøres oppmerksom på at bruksarealet beregnes etter hele bygget (alle rom) med unntak av blautgjødselkjeller.

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

 

Landbruksbygg er å betrakte som næringsbygg og alternativene til vanngebyr for landbruksbygg beregnes etter slike satser:

 

Alternativ A, etter bruksareal:

Abonnementsgebyret beregnes etter satser for næringsbygg som betaler etter bruksareal.

Forbruksgebyret beregnes som for abonnenter som betaler etter bruksareal.

 

Alternativ B, med vannmåler:

Dersom grunneier ønsker å montere vannmåler og betale etter faktisk målt forbruk godkjennes dette under forutsetning at vannmåleren er av godkjent merke og montert av godkjent rørlegger.

Abonnementsgebyret skal da beregnes etter de satser som gjelder for målt forbruk.

Forbruksgebyret beregnes etter sats for målt forbruk.

 

Saken oversendes kommunestyret for endelig avgjørelse.

 

 

EIENDOMMEN 49/6 - SØKNAD OM FRADELING AV TILLEGGSTOMT

TIL EIENDOMMEN 49/6-1, SAMT OMGJØRING AV EKS. FESTETOMT TIL

 

Saksbehandler:

Aud Nystad

Arkiv:

 

 

Arkivsaksnr.:

05/00610

Gradering:

 

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0109/05                  Driftstyret                  18.10.2005

 

 

Vedlegg:

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

 

Grunneier: Åge Isaksen, 9046 Oteren

Tomtekjøper: Synnøve Isaksen, 9046 Oteren

Beliggenhet/kart ref: Bukta, Øk.kart ref. FH264-5-4

Journalnr.: 15/05

 

Det søkes om fradeling av tilleggstomt til 46/6- 1, samt omgjøring av denne eksisterende boligtomten til selveiertomt. Total areal er beregnet til ca. 2800m2. Eiendommen er i dag bebygd med en enebolig. Boligen benyttes som helårsbolig

Arealet som søkes fradelt har i kommuneplan for Storfjord kommune betegnelsen LNF-1. Innenfor disse områdene vil spredt bolig- og ervervsbebyggelse bli underlagt en streng vurdering.

I bestemmelsene er det i nr. 2 pkt. b fastsatt at det innenfor mindre avgrensa soner kan gis tillatelse til oppføring av bolig- og ervervsbebyggelse.

 

Dispensasjon: Søknaden må behandles som dispensasjon fra bestemmelsene i kommuneplanen.

Særlige grunner er ikke oppgitt i søknaden.

 

Avkjørsel:

Det søkes om utvidet bruk av eksisterende avkjørsel fra kommunal veg, Horsnesvegen.

 

Søknaden har vært tilsendt berørte parter, og følgende merknader er kommet inn:

 

-Troms fylkeskommune, kulturetaten, brev av 02.08.05. Tiltakshavers meldeplikt må framgå av godkjenningsvedtaket.

-Storfjord landbrukskontor, À jour del.sak 14/05. Fradeling av tilleggsareal på inntil 4300 m2         godkjennes som omsøkt.  Omgjøring av festetomt til selveiertomt godkjennes. Vedtaket er godkjent ihht jordlovens §12 samt skoglovens § 50

-Fylkesmannen i Troms, landbruksavd., brev av 23.09.05. Ingen merknader.

 

 

VURDERING:

Ved behandling av kommuneplan for Storfjord kommune var det forutsatt at det skulle være en streng vurdering av bygging i LNF-1 områdene. I bestemmelsene er det i nr. 2 pkt. b fastsatt at det innenfor mindre avgrensa soner kan gis tillatelse til oppføring av bolig- og ervervsbebyggelse.

Omsøkte tomt er pr. i dag etablert og bebygd.

Søknaden må behandles som dispensasjon fra bestemmelsene i kommuneplanen.

 

Innkomne merknader viser at ingen av fagetatene har innvendinger mot søknaden.

Driftssjefen kan ikke se at søknaden fører til ulempe for gjennomføring av kommuneplanen. Det anses heller ikke at delingssøknaden fører til miljømessig ulemper, eller er til hinder for friluftslivet i området.

 

Risiko og sårbarhetsvurdering:

Omsøkte areal ligger i et område som anses utenfor fare for flom/overflatevann, utglidning og skredfare. Området ligger ikke værutsatt til eller er spesielt nedbørsutsatt.

Det er ikke menneskeskapte forhold med risikofylt, kjemikalie/eksplosiv industri i nærområdet.

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

 

Søknad om fradeling av tilleggstomt på inntil 4300m2, samt omgjøring av eksisterende festetomt 49/6-1 på 1645 m2 godkjennes i henhold til søknaden og under følgende forutsetninger:

-Tomtens totalareal etter fradelingen skal ikke overstige 5945 m2.

-Det gis tillatelse til utvidet bruk av eksisterende avkjørsel 49/6-1 fra kommunal veg/Horsnesvegen.

-Skulle det under arbeid i marken komme frem gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding gis til Riksantikvaren eller Troms fylkeskommune omgående, jfr. Lov om kulturminner §8.2.

-Planlagt nybygg må tilpasses eksisterende bebyggelse på stedet med hensyn til materialbruk, takvinkel, fargesetting og byggets plassering i terrenget.

-Krav om oppmålingsgebyr sendes tomtekjøper, og må være innbetalt før kartforretningen og oppmålingen finner sted.

-Skjøte mellom kjøper og selger skal tinglyses straks målebrevet er tinglyst.

-Denne fradelingstillatelsen gjelder i 3 år fra vedtaksdato.

Dette vedtaket er fattet i medhold av plan og bygningslovens pgf. 7 som en varig dispensasjon fra vedtatt kommuneplan.

Vedtaket kan påklages av sakens parter innen 3 uker etter mottak av dette brev. Eventuelle klager sendes Driftsstyret.