MØTEINNKALLING

MØTEINNKALLING

Utvalg:

Kommunestyret

Møtested:

Otertun

Møtedato:

25.01.2005

Tid: 1000

Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 71 45 00.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

 

SAKSLISTE

Saksnr.

Arkivsaksnr.

   
 

Tittel

 

0002/05 05/00028

REFERATSAKER KOMMUNESTYRET 25.01.05

0003/05 05/00039

OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

0004/05 05/00038

UTVIDELSE AV STILLING SOM FYSIOTERAPEUT

0005/05 05/00042

FRAMTIDENS KOMMUNESTRUKTUR - KOMMUNER MED ANSVAR FOR EGENUTVIKLING

 

 

 

 

 

 

Oteren, 18. januar 2005

 

 

Hanne Braathen (s) Aina Rydningen

ordfører sekretær

REFERATSAKER KOMMUNESTYRET 25.01.05

 

Saksbehandler:

Aina Rydningen

Arkiv:

 

Arkivsaksnr.:

05/00028

Gradering:

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0002/05 Kommunestyret 25.01.2005

 

  1. Det Kongelige Miljøverndep - Kongelig resolusjon - Fylkesplan for Troms 2004-2007 Kompetansesamfunnet Troms
  2. Troms Fylkeskommune - Budsjettår 2004 Stiftelsen "Lásságámmi" - delutbetaling av tilsagn jf Fylkesrådssak 267/04 og NF 19/04
  3. Troms Fylkeskommune - Budsjettår 2004 - Fylkeskommunalt næringsfond - tilsagn om tilskudd kr 100000 til "Stiftelsen Lásságámmi"
  4. Storebrand - Nyhetsbrev offentlig pensjon
  5. Utlendingsdirektoratet - målgruppen for introduksjonsordningne endres
  6. NVE - pris på konsesjonskraft år 2005 for konsesjoner gitt etter 10.04.1959
  7. Fylkesmannen i Troms - info 2/2004 om kommunal omstilling og modernisering
  8. Troms Fylkeskommune - invitasjon til nytt nettverksbyggingsseminar
  9. Skibotn Nærings- og Kultursenter A/S - vedr utestående beløp som Skibotn Bygdeutviklingslag skylder SNK
  10. Finnmark Fylkeskommune - NOU 2004: 15 regional statstøtte og EØS-reglene
  11. Troms Kraft Marked AS - Konsesjonskraft - volumprognose år 2005
  12. AETAT - arbeidsmarkedet november 2004
  13. RO ressurssenter for omstilling i kommunene - Statsbudsjettet 2005 kap 761 post 66 tilskudd til brukerstyrt personlig assistanse - veiledning til søknad om stimuleringstilskudd for år 2005
  14. Hydrologiservice - sak 1364 Storfjord kommune - eiendomsskattetakster
  15. NVE - ny forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet
  16. KomRev NORD - kompensasjon av merverdiavgift til Storfjord kommune for 5. termin 2004 - uttallse fra revisor
  17. LO; KS OG LVK - pressemelding ang offentlig eierskap til vannkraftressursene er viktig for velferd og miljø
  18. Statens vegvesen - vedtak 5-4-224-4 Fartsgrense 50 og 60 km/t på E& ved Oteren i Storfjord kommune
  19. Lyngen kommune - søknad om utredningsmidler - framtidens kommunestruktur
  20. Kommunal- og regionaldepartementet - momskompensasjonsordningen - etterberegning av uttrekk og regnskapsføring 2004
  21. LNVK - vedr prosjekt for økonomiske ringvirkninger for vindkraftkommuner
  22. Kommunen - status byggeprosjekt Hatteng, Elvevoll og Skibotn skoler pr 20.11.04
  23. Stiftelsen Jan Baalsrud - vedr søknad om midler til drift
  24. Kommunal- og regionaldepartementet - info om tilskudd til nasjonale minoriteter i 2005
  25. Sosial- og helsedirektoratet - statsbudsjettet 2005 - opptrappingsplan for psykisk helse, kap 743 post 62 tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner. Foreløpig orientering. Nye føringer.
  26. Sentralskattekontoret for storbedrifter - eiendomsskattegrunnlag for skatteåret 2005 - kraftanlegg
  27. Felleslista i Storfjord - pressemelding konsesjonskraft til Pingvinvask AS (tidl Fellesvaskeriet på Oteren)
  28. Nordkalottrådet - Nordkalottrådets uttalelse

 

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Sakene ble referert.

 

OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

 

Saksbehandler:

Hanne Braathen

Arkiv:

260

Arkivsaksnr.:

05/00039

Gradering:

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0003/05 Kommunestyret 25.01.2005

 

Vedlegg:

Forvaltningsrevisjonsrapport Offentlige anskaffelser – en evaluering av offentlige innkjøp i Storfjord kommune 2003

 

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Saksbehandling 15.12.04 i kontrollutvalget:

Saksopplysninger:

Revisjonen har undersøkt hvordan Storfjord kommune ligger an i forhold til anvendelsen og implementering av regelverket for offentlige anskaffelser. En anskaffelse for 2003 er undersøkt.

Formålet med prosjektet å øke bevisstheten i forhold til gjeldende regelverk for de som tar beslutninger vedrørende anskaffelser/innkjøp i kommunen.

Rapporten har vært på verifisering/høring hos Rådmannen i Storfjord kommune. Høringsfrist var fra 18.8.2004 til 31.8.2004. Vi har innen fristens utløp ikke fått tilbakemeldinger på rapporten, og vi anser faktadelen som verifisert.

Konklusjon:

Rapporten legges fram for kontrollutvalget til vurdering.

Kontrollutvalgets behandling:

Oddbjørn Nilsen fra KomRev NORD orienterte om innkjøpsregelverket og innholdet i rapporten.

Vedtak enstemmig:

Kontrollutvalget slutter seg til konklusjonene og anbefalingene i rapporten fra KomRev NORD.

Saken oversendes kommunestyret til behandling. Til kommunestyrebehandlingen innkalles KomRev NORD for å redegjøre for innholdet i rapporten.

Kommunestyret bør gi administrasjonen en tidsfrist for å redegjøre for hvordan anbefalingene kan gjennomføres.

 

 

 

ORDFØREREN ANBEFALER AT:

Kommunestyret slutter seg til konklusjonene og anbefalingene i rapporten fra KomRev NORD.

Kommunestyret bør gi administrasjonen en tidsfrist for å redegjøre for hvordan anbefalingene kan gjennomføres.

 

UTVIDELSE AV STILLING SOM FYSIOTERAPEUT

 

Saksbehandler:

Maar Stangeland

Arkiv:

G27

Arkivsaksnr.:

05/00038

Gradering:

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0004/05 Kommunestyret 25.01.2005

 

Vedlegg: Brev fra Troms fylkeskommune datert 13.12.2004 med melding om tildeling av

midler til partnerskap for folkehelse

Brev fra Troms fylkeskommune datert 10.11.2004 med vedlegg: Partnerskap

for folkehelse

Ikke vedlagt: Formannskapssak 53/04, der formannskapet vedtok å søke om deltakelse

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Storfjord kommune har i dag 1.5 årsverk som fysioterapeut. Det har ved flere anledninger fremkommet ønsker om å få disse utvidet til 2 årsverk, som vil være i samsvar med kommunens behov, og de generelle retningslinjer om beregnet behov et årsverk pr 1000

innbyggere .

I budsjettforslaget hadde rådmannen fremmet en utvidelse fra 1.5 til 1.75 årsverk.

Det ble også redegjort for at kommunens søknad, basert på formannskapets vedtak 3.12.2004, var blitt imøtekommet i kommunestyrets møte 17. desember, slik at kommunen da fikk et økonomisk grunnlag for en utvidelse til 2 årsverk.

Ved den endelige behandlingen i kommunestyret 12.1.2005 ble forslaget om en utvidelse fra 1.5 til 1.75 årsverk formelt nedstemt. Det var underveis forutsatt at en skulle komme tilbake til dette, og rådmannen opplevde at det i kommunestyret i realiteten var enighet om å benytte de tildelte midler til en utvidelse fra 1.5 til 2 årsverk. Ved sluttvoteringen i kommunestyret, ble det ikke gjort formelt vedtak om utvidelsen.

I det forslag som ble fremmet av Skibotn Folkeliste og Arbeiderpartiet, og som ble endelig vedtatt, var det også inne midler til gjennomføring av dette tiltaket, slik rådmannen hadde lagt opp til i sitt opprinnelige budsjettforslag, og med den muntlige tilføyelse som rådmannen hadde lagt til grunn da det var klart at kommunens søknad var imøtekommet.

Det mangler et formelt vedtak på utvidelsen fra 1.5 årsverk til 2 årsverk, finansiert via tilleggslønns midler og ved tilskudd via Troms fylkeskommune.

Det arbeides med å finne plass til stillingsutvidelsen ved helsesenteret på Oteren.

VURDERING:

Som det fremgår av tildelingsbrevet, er det forutsatt at kommunen kan påregne at tilskuddet på kr 100 000 vil bli tildelt årlig under forutsetning av at staten bevilger midler til tiltaket.

Rådmannen har på det grunnlag ingen betenkeligheter med å anbefale utvidelsen. Stillingen vil bli tillagt ansvaret for både FYSAK og Folkehelse- satsingen og vil kunne gi et viktig delbidrag til Storfjordsamfunnet.

 

RÅDMANNENS INNSTILLING:

50 % stilling som fysioterapeut utvides til 100 % fra 1.5.2005, finansiert med midler avsatt til stillingsutvidelse og med statlig tilskudd via fylkeskommunen på kr 100 000.

Den samlede ressursramme for fysioterapeuter blir etter dette 2 årsverk i kommunen.

 

 

FRAMTIDENS KOMMUNESTRUKTUR - KOMMUNER MED ANSVAR FOR EGENUTVIKLING

 

Saksbehandler:

Maar Stangeland

Arkiv:

00

Arkivsaksnr.:

05/00042

Gradering:

 

Saksnr.:

Utvalg

Møtedato:

0005/05 Kommunestyret 25.01.2005

 

Vedlegg:

1: Innspill fra rådmannsgruppa i Troms til faglig grunnlag for vurdering av en debatt

om framtidens kommunestruktur i Troms, sidene 10 – 17.

(Innspillet ble presentert på felles møte for formannskapene i Nordreisa 1.12.2004)

2: Invitasjon fra ordføreren i Lyngen datert 28.10.2004 til Kåfjord og Storfjord om

utredning av eventuell sammenslutning.

3: Brev fra Skjervøy kommune journalført 22.12.2004 om at Skjervøy ønsker å

evaluere regionsamarbeidet sammen med de øvrige kommunene i regionen.

4: Justert opplegg for Storfjord kommunestyres temadag 5.10.2004.

5: Sidene 123 - 128 i sluttrapporten fra 2003 om utvidet interkommunalt samarbeid

rundt Lyngenfjorden.

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Spørsmål om kommunesammenslåing og/eller økt interkommunalt samarbeid har vært tema på en rekke møter i de ca et og et halvt år som er gått siden undertegnede startet som rådmann i Storfjord.

I regionrådets regi har det vært debattert i hvert fall fire ganger, et oppstartsmøte i Skjervøy 28.10.2003, en felles stor oppstartsamling i Skjervøy 11.- 12. mars 2004, i Olderdalen 25. mai 2004 og i Nordreisa 1.12.2004. I det store oppstartsmøtet i Skjervøy ble det nedsatt en rekke administrative arbeidsgrupper med representanter fra de seks kommunene i regionen. Framdriften i dette arbeidet skal oppdateres i et møte mellom rådmennene med det første.

Konklusjonen så langt på dette arbeidet er, sett fra rådmannens sin side at arbeidet "ikke er preget av stor gjennomføringskraft". Det kan synes som at kommunene, i hovedsak, delvis ikke er villige til å avstå/samordne tjenester, verken når det gjelder støttetjenester eller innbyggerrettede tjenester. Delvis trekker kommunene i ulike retninger når det gjelder geografisk orientering. Delvis er debatten preget av posisjoneringer, både når det gjelder geografisk og faglig innretning; altså ikke samarbeid mellom likeverdige parter.

Dette er kanskje grunnen til at f eks Skjervøy nå ønsker å evaluere det interkommunale samarbeidet.

Fra sluttrapporten fra 2003 for utredning av økt interkommunalt samarbeid rundt Lyngenfjorden er medtatt de mest sentrale sider. Denne utredningen har delvis vært stilt i bero fram til nå. Utredningen la opp til et ganske ambisiøst samarbeid på ni ulike områder, som i hvert fall delvis ble tatt opp i det utvidete, store utredningsarbeidet for Nord - Tromskommunene.

Foruten på regionalt nivå, har framtidens kommunestruktur vært debattert i en rekke sammenhenger både i regi av KS og av fylkesmannen. Samarbeid og oppgavefordeling har dessuten vært tatt opp i andre sammenhenger. De mest relevante må sies å være "Framtidens Regioner", hvor bl a spørsmålet om to eller tre forvaltningsnivå tas opp, og det arbeid som er tatt opp gjennom "Distriktskommisjonen". Det er nok så klart at spørsmålet om den offentlige sektor skal ha to eller tre forvaltningsnivå vil influere både på oppgavefordeling og dermed på størrelsen på det laveste nivå, altså kommunestørrelsen. Å gå løs på bare et element, det primærkommunale nivå, er derfor å en forenkling som vanskelig lar seg forsvare faglig og politisk, om helheten skal fram.

Et forhold som også vil ha betydning for kommunestørrelsen er hvilke oppgaver som staten i framtiden tenker å legge til det kommunale nivå, og i hvilken grad staten legger skaladimensjonerende føringer på de kommunale oppgaver, særlig innenfor velferdstjenestene.

(Understrekningen er gjort for å forsterke en dimensjon som så langt har vært sterkt undervurdert.)

Det er forutsatt at alle kommunestyrer skal debattere framtidens kommunestruktur innen 1.3.2005, og at bl a kommunenes behandling skal danne grunnlag for en behandling i Stortinget i 2006. Dermed kan framtidens kommunestruktur komme til å bli et tema i forbindelse med Stortingsvalget høsten 2005.

I det regionale møtet i Nordreisa 1.12.2004 ble rådmannsutvalgets i Troms sitt faglige grunnlag presentert. De viktigste sider i dette er lagt ved i vedlegg 1. Grunnlaget er interessant fordi det tar opp ulike alternative organiseringer av den framtidige kommunestruktur i Troms, også sett fra Storfjord kommune sin side.

Storfjord kommune er plassert i ulike konstellasjoner slik i det faglige grunnlaget:

Alternativ 1: Dagens kommunestruktur Ingen endring i dagens

oppgavestruktur/arbeidsfordeling

Alternativ 2: Storfjord og Kåfjord "

Alternativ 3: Tromsø, Karlsøy, Balsfjord, Ikke endringer i oppgavefordeling,

Lyngen og Storfjord men nye oppgaver til kommunene

(Ev Lyngen og Storfjord mot

Nord - Troms)

Alternativ 4A: Som alt 3 ovenfor for vår del Her omtales "tiltakssoneproblematikk"

Alternativ 4B: Tromsø + Karlsøy + Balsfjord +

resten av nord – fylket

Både alternativ 4 A og 4 B forutsetter nye regioner med ansvar for regional næringsstøtte, infrastruktur/samferdsel, helse, videregående undervisning og kulturoppgaver (Avvikling av dagens fylkeskommunale nivå?)

I tillegg skisseres det i det faglige grunnlaget to former for interkommunalt samarbeid;

samarbeid om administrative funksjoner/støttetjenester og samarbeid om direkte brukerrettede tjenester.

Til sammen gir antakelig inndelingsalternativene ovenfor de aktuelle muligheter for Storfjord kommunes framtid, når en legger til at det kan tenkes interkommunalt samarbeid i tillegg til de fleste av inndelingsalternativene.

Kommunestyret vil kunne debattere de ulike alternativer.

Strategiske faktorer når det gjelder den framtidige struktur sett fra Storfjord sin side

Når Storfjord kommune skal finne sin framtidige løsning, må kommunen bygge på de mest sentrale faktorer for valg. Hvilke er det?

Er det de sosio - kulturelle faktorer? Dvs de som vektlegger samarbeid og sammenslåing med andre områder med liknende kulturelle og sosiale kjennetegn?

Hvem passer vi best sammen med, enten ved likhet eller ved supplerende grupperinger?

Næringsmessig homogenitet.

Hvilke andre områder har en næringsmessig profil som matcher vår, eller som supplerer vår på en god måte.

Natur og geografi.

Vil det være noe valgkriterium?

Indirekte. En kan hevde at Kåfjord likner Storfjord ved at de har en natur som er utnyttet til kraft. Det gir oss et fellesskap med Kåfjord, og gjør at begge to kommuner har en positiv medgift i forhold til alle andre nærliggende kommuner. Ellers har vi også naturfellesskap med Lyngen, og til dels Balsfjord.

Naturlig influensområde og sentrum.

Storfjord trekker mot Tromsø som sitt senter, og ikke mot Nord – Troms/Nordreisa, selv om kommunen har sosio – kulturelle fellestrekk med de andre kommuner i Nord – Troms.

Storfjord har antakelig sine viktige næringsmessige, utdanningsmessige og kulturelle impulser knyttet opp mot Tromsø.

Nordkalotten.

Storfjord har gamle tradisjoner på ferdsel og samhandling langs Tornedalen, både til Finland og Sverige. Storfjord er kanskje den kommunen i de to nordligste fylker som har den største mulighet til å utvikle denne dimensjon kulturelt og næringsmessig, med de gamle og tette bånd som har vært og som er. (Tre stammers møte)

Sentralitet, natur og klima.

Storfjord kommune ligger beskyttet klimamessig og har to sentrale kommunikasjonsakser gjennom de to europaveger som går gjennom kommunen. Kommunen er attraktiv for mange.

Virkemidler innenfor tiltakssonen og det samiske nærings-/kulturfond

Storfjord vil måtte legge stor vekt på å holde seg innenfor tiltakssonen. Også det samiske virkemiddelområdet gir positiv vekt for Storfjord - samfunnet. Kommunen ivaretar sine innbyggeres interesser dårlig om man fjerner seg fra de støtteordninger som finnes innenfor de to sett med virkemiddel.

 

 

Befolkningsutvikling.

Storfjord kommune har hatt et stabilt folketall, og kommunen vil, som en av få kommuner i Nord – Norge, kunne legge til rette for befolkningsmessig vekst på visse vilkår, om kommunen bestemmer seg for dette. Disse vilkår må drøftes nærmere og følges opp politisk i kommunen dersom slik vekst skal realiseres. En befolkningsvekst vil kunne gi kommunen bedret økonomi ved at de kommunale tjenester blir bedre utnyttet, basert på den forutsetning at kommunen har ledig kapasitet.

Eksisterende samarbeidsformer.

Det vil ha betydning hvilke samarbeidsformer kommunen har med de nærliggende kommuner, og hvilke erfaringer kommunen har opplevd å ha gjennom de etablerte ordninger, både positivt og negativt.

 

Ved valg av partner, om kommunen velger å søke sammenslåing med andre, eller ved mer avgrensede former for samarbeid, vil faktorene ovenfor måtte gis vekt. Kommunestyret kan drøfte hvilke faktorer som skal gis stor vekt, og hvilke som ikke er så viktige.

Kommunestyrets debatt 5.10.2004.

Den første debatten i oktober 2004 ble sagt å være en åpen, ikke så grundig og godt forberedt debatt. Heller var det en smaksprøve, en "virvledebatt". Rapporten fra Lyngenfjordutredningen ble etterlyst. Det var, slik rådmannen oppfattet det, i hovedsak stemning for å løse kommunens oppgaver innenfor egne grenser og rammer og utvikle kompetanse på utvalgte områder, med avgrenset interkommunalt samarbeid.

Kommunestyret kan debattere hvilke satsingsområder som vil være viktige, og hvilke områder kommunen skal etablere som kompetanseområder.

Enten det nå dreier seg om sammenslåing med andre kommuner, eller gjennom former for interkommunalt samarbeid, kan kommunestyret debattere hvilke forutsetninger som kommunen skal hevde må legge i bunnen.

VURDERING:

Rådmannen har lagt vekt på å få fram et faglig grunnlag for en debatt mer enn vurderinger i denne saken.

 

 

RÅDMANNENS INNSTILLING: