Sakspapirer for Kommunestyret 21.09.2005

Publisert 15. september 2005

Sakspapirer kommunestyret er lagt ut.

MØTEINNKALLING

MØTEINNKALLING

Utvalg:	Kommunestyret
Møtested:	Otertun
Møtedato:	21.09.2005	Tid: 0900

Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 71 45 00.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

SAKSLISTE

Saksnr.	Arkivsaksnr.
	Tittel

0040/05 05/00731

REFERATSAKER KOMMUNESTYRET 21.09.2005

0041/05 05/00824

ØKONOMIRAPPORT/BUDSJETTREGULERING?

0042/05 05/00827

PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJON

0043/05 05/00702

ÅRSREGNSKAP 2004

0044/05 05/00758

SALG AV AKSJER I DESTINASJON TROMSØ

0045/05 05/00740

SALG AV FORSVARSEIENDOMMEN ÅRØYHOLMEN

0046/05 05/00564

HELLIGSKOGEN LEIR I SKIBOTNDALEN

0047/05 05/00767

HORSNES VANNVERK SJØLEDNING TIL HORSNES

0048/05 05/00799

REGULERINGSPLAN HYTTEFELT RISSURODDO 2 I SKIBOTN KLAGE OVER KOMMUNENS VEDTAK OM EGENGODKJENNING AV REGULERINGSPLAN

0049/05 05/00130

REGULERINGSPLAN SOMMERSETHLIA, ØVRE DEL

0050/05 05/00526

REGLER FOR HUSLEIEØKNING OG INNFØRING AV NYE RENHOLDSRUTINER I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

0051/05 05/00147

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE

0052/05 05/00145

RETNINGSLINJER FOR RUSMIDDELPROBLEMATIKK

0053/05 05/00365

REGLEMENT FOR VELFERDSPERMISJONER - REVISJON

0054/05 05/00129

OPPMERKSOMHET/GAVER TIL KOMMUNENS ANSATTE OG FOLKEVALGTE

0055/05 05/00325

TELEFONREGLEMENTET - REVISJON

0056/05 05/00745

NYE DELTAKERE I KOMREV NORD IKS

0057/05 05/00816

VEDR.SAMARBEIDAVTALE MELLOM UNN OG KOMMUNEN

0058/05 05/00825

GODKJENNING AV PERSONALAVTALER - DELEGASJON

Oteren, den 14.09.05

Hanne Braathen (s)

ordfører

REFERATSAKER KOMMUNESTYRET 21.09.2005

Saksbehandler:		Wenche Haug Andersen	Arkiv:
Arkivsaksnr.:		05/00731	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg			Møtedato:

0040/05 Kommunestyret 21.09.2005

Møteprotokoller fra Kontrollutvalget 18.03.05 og 20.06.05
Forsvarsbygg Ferdigstilling av rapport Langtidsvirkninger på naturmiljøet av Forsvarets virksomhet i Troms
Kontrollutvalgssak 11/05 Kontrollutvalgets årsmelding for 2004
Brev fra Lyngen kommune til Nord-Troms Regionråd Samarbeid om IKT i Nord-Troms
Nordreisa kommune K-styrevedtak Kystsoneplan Nord-Troms
Brev fra Direktoratet for naturforvaltning Forvaltningsplan for Lyngsalpan landskapsvernområde
Balsfjord kommune Formannskapssak Verneområder i Balsfjord kommune, delegering av forvaltningsmyndighet
Formannskapssak 40/05 den 14.07.05 - Reguleringsplan Rissuroddo hyttefelt 2 gnr 46/154 vedtak gjort i medhold av kommunelovens §13
KLP Forsikring Analyser 2/2005
Formannskapssak 48/05 den 06.09.05 Fullfinansiering asfaltering Tverrdalveien vedtak gjort i medhold av kommunelovens § 13
KS Politiske vedtak
KS Faktaark

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Sakene ble referert.

RAPPORT OM DEN ØKONOMSKE SITUASJON PR 1.9.05. BUDSJETTREGULERING.

Saksbehandler:		Maar Stangeland	Arkiv:	210
Arkivsaksnr.:		05/00824	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0041/05 Kommunestyret 21.09.2005

Vedlegg: 1 - 4: Budsjettreguleringsskjema

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Rådmannen har i samarbeid med etatsjefer og økonomisjef gjennomgått den økonomiske situasjon med grunnlag i ført regnskap pr 1.9.2005.

Denne rapport bygger på en oppdatering av det fremlagte materiale og budsjettregulering fremlagt i kommunestyrets møte i juni, sak 26/05.

Nedenfor vil rådmannen gjennomgå driftssituasjonen pr 1.9.2005, område for område.

A: Finansielle poster: (vedlegg 1)

- Det forventes at nettorentesituasjonen forbedres noe, bl a som følge av endrede låneavtaler og inngått bankavtale. Oppført kr 100 000

- Avdrag forentes forbedret noe som følge av utsatt låneopptak 100 000

- Momskompensasjon, forventet økt inntekt 400 000

- Forventet økt eiendomsskatt 100 000

- Skatt/rammetilskudd; som budsjettert -

- Utbytte TIRB og Pingvin, ikke budsjettert, inntektsført. 100 000

- Beregnet premieavvik, økt utgift med 750 000

- Tapsføring, ikke budsjettert, føres opp med utgift 50 000

Netto finansielle endringer, avrundet kr 0

B: Endringer i drift plo, nettoinntektsføring av ressurskrevende brukere og bedret drift

helse. (vedlegg 2, 3 og 4)

I k sak 26/05 ble det redegjort for endringer innen plo. I samme sak ble det også vedtatt

opprettet 2.4 årsverk til styrking innen eldreomsorgen. Rest udisponert merinntekt var

forutsatt ført over til reservepost som buffer mot svekket budsjett.

I vedlegg 2 er det tatt budsjettmessig høyde for den økning med kr 250 000 til Skibotn

Omsorgssenter som var forutsatt i k - sak 26/05. (De øvrige vedtak fra juni 2005 er

tidligere regulert inn i budsjettet til plo.)

I vedlegg 2 er det også innregulert ytterligere kr 200 000 som ekstrahjelp ressurskrevende

brukere og kr 57 000 i samarbeidsavtale mellom kommunen og ASVO i forhold til

enkeltbruker.

Rest udisponert merinntekt ressurskrevende brukere, økte inntekter fra 2.3 mill til 4.4 mill

kr, er ført opp på sentral post hos rådmannen, og er forutsatt brukt utelukkende som buffer

mot svekket regnskap. Foreslått avsetning utgjør kr 521 000.

I k - sak 26/05 ble det også redegjort for endrede og reduserte utgifter/økte inntekter

innenfor helse. Disse er innlagt i vedlegg 3), hvor netto forbedring, kr 370 000 er ført til

den samme reservepost (buffer omtalt ovenfor). Samlet buffer mot svekket regnskap

utgjør da kr 891 000.

I forbindelse med kjøp av brannbil, godkjente formannskapet at momskompensasjonen i

forbindelse med dette kunne brukes. Dette utgjør kr 339 004. Av tekniske grunner er

dette ført opp med alternativ finansiering, slik det fremgår av vedlegg 4.

Merforbruk investeringer 2004 med kr 116 000, aksjekjøp Storfjord Aksess og aksjekjøp

KLP (pliktig) i 2005 med kr 46 000, samt trolig 92 000 til kjøp andeler Skibotn Kabellag

arbeides det med å finne alternativ dekning på. Dette vil en komme tilbake til senere.

C: Regnskapssituasjonen ellers:

For sentraladministrasjon og politisk styring ligger en stort sett i rute når det gjelder

budsjettet. På formannskapets reservepost er 179 000 kr udisponert.

Sosial ventes å gå om lag i balanse, mens drift kanskje kan gi et lite overskudd.

For helse er det som nevnt ovenfor innsparinger som er plassert på bufferposten.

De to etater som fortsatt sliter er pleie og omsorg og oppvekst og kultur.

Oppvekst og kultursjefen melder om følgende forventede avvik:

Administrasjon; Ekstralønn/ferie i forbindelse med skifte i lederfunksjon: kr 65 000

Hatteng skole, SFO, merkostnad 35 000

Skibotn skole, merkostnad kr 500 000

Elvevoll oppvekstsenter, SFO 20 000

Musikk og kulturskolen, tapte inntekter kr 45 000, og

økt lønn sentrale forhandlinger kr 105 000 kr 150 000

Oteren barnehage, økte utgifter 100 000

Furuslottet barnehage, økte utgifter 150 000

Vittulaprosjektet, avsluttende utgifter 50 000

Det arbeides med å hente inn inntekter fra samarbeidsparter Vittulaprosjektet for 2004/05,

og det vil også være mulig å ta inn bundne fond i forbindelse med merkostnader SLT i

regnskap for 2004. Rådmannen regner derfor med at det vil komme nettoinntekter på

sekssifrede beløp i løpet av regnskapsåret 2005.

I forhold til regnskap for 2004, er situasjonen bedret for barnehagene og Hatteng skole,

men ennå ikke for Skibotn.

Samlet for oppvekst og kultur ser det ut til å kunne gå mot et merforbruk i størrelsen 1

1.2 mill kr.

Pleie- og omsorgsetaten

Denne etaten påregnes også å gi netto merutgifter etter de justeringer som er

omtalt ovenfor under punkt B. Pleie og omsorgsjefen arbeider nærmere med dette og

bringer oppdaterte tall fram for styret for helse og sosial i 14. september. Disse kan også

presenteres for kommunestyret. Foreløpig regner rådmannen med at det kan bli et

merforbruk ut over justeringene i punkt B på i størrelsesorden kr 500 000 1 000 000.

Sprekken ligger antakelig innenfor reduserte inntekter Åsen, økte kostnader

ressurskrevende brukere og lønnposter.

Oppsummering

Sammenholdt med de reserver som er omtalt ovenfor, kan det pr 1.9.2005 se ut som at kommunen for 2005 kan få et underskudd i størrelsesorden inntil 1 mill kr ut fra det rådmannen i dag vet.

Det betyr at det ikke vil være mulig å ta inn noe av underskuddet for 2004 i løpet av dette året. For 2006 vil en måtte dekke inn et underskudd på ca 1.7 mill i tillegg til at en må arbeide budsjettet ned med om lag 1 mill i forhold til årets nivå, pluss de endringer og tillegg som legges inn i neste års budsjett. Det er ingen ønsket, men ikke noen dramatisk situasjon.

Det er helt uvisst hvilke endringer en kan påregne i endelig statsbudsjett til kommunene som følge av forventet regjeringsskifte.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

1: Rådmannens fremlagte økonomirapport tas til orientering

2: Kommunestyret vedtar budsjettregulering i samsvar med vedlegg 1- 4.

PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJON

Saksbehandler:		Hanne Braathen	Arkiv:	210
Arkivsaksnr.:		05/00827	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0042/05 Kommunestyret 21.09.2005

Vedlegg: Kontrollutvalgssak 12/05

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Kontrollutvalget har behandlet i sak 12/05 Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon.

I overnevnte sak ble det fattet følgende vedtak;

Kontrollutvalget viser til kommunelovens §77 nr. 4 og forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner §9 og 10. I henhold til bestemmelsene fremlegger kontrollutvalget forslag til Plan for forvaltningsrevisjon i Storfjord kommune 2005- 2007.
Kontrollutvalget tilrår kommunestyret å fatte slikt vedtak:

Kommunestyret fastsetter plan for forvaltningsrevisjon i Storfjord kommune 2005 2007 i samsvar med saksfremlegg. Eventuelle endringer i planperioden foretas av kontrollutvalget.

ORDFØRERENS INNSTILLING:

Kommunestyret fastsetter Plan for forvaltningsrevisjon i Storfjord kommune 2005 2007 i samsvar med saksfremlegget. Eventuelle endringer i planperioden kan foretas av kontrollutvalget

ÅRSREGNSKAP 2004

Saksbehandler:		Magne Stokland	Arkiv:	210
Arkivsaksnr.:		05/00702	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0043/05 Formannskapet 24.08.2005

0043/05 Kommunestyret 21.09.2005

Vedlegg: Brev fra fylkesmannen ref 004283/05

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Kommuneloven § 49 nr. 4 krever at regnskapsmessig merforbruk senest skal dekkes inn i påfølgende budsjettår. I dette tilfelle må merforbruket dekkes inn i sin helhet senest budsjett 2006.

Såframt dette ikke skjer så vil dette medføre innregistrering i ROBEK

Det er to alternative muligheter for inndekning av merforbruk uten å bli innregistrert i ROBEK

Alt 1.

Delvis inndekning i 2005 rest dekkes i budsjett 2006.

Dette forutsetter at man finner budsjettmessig inndekning for den del som skal dekkes inn i 2005 og legger resten inn i budsjett 2006.

Det må da utarbeides en ny økonomiplan 2005- 2008 som må vedtas av kommunestyret.

Skulle det vise seg ved sluttbehandling av regnskap 2005 ( mai/juni 2006) viser seg at man ikke har inndekning for den delen av regnskapsmessig merforbruk 2004 må man finne inndekning i budsjett 2006 for å unngå innreistrering i ROBEK

Alt 2.

Inndekning av regnskapsmessig merforbruk 2004 dekkes inn i budsjett 2006

Rådmannen forstår det slik at fylkesmannens anmodning om presisering kan avgjøres av formannskapet. Senere inndekningsvedtak må gjøres av kommunestyret.

VURDERING:

De fleste kommuner velger som oftest alt 2 for inndekning såframt man ikke har tidligere avsetninger man kan bruke.

Underskuddet for 2004 på ca 1,7 mill. kr kan seneset dekkes inn i budsjettet for 2006. Om mulig kan deler av underskuddet dekkes inn ved en senere budsjettregulering i 2005.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Underskuddet for 2004, ca 1,7 mill. kr, dekkes senest inn i budsjett for 2006.

Behandling i Formannskapet den 24.08.2005:

Forslag fra Hanne Braathen:

Inndekning av regnskapsmessig merforbruk 2004, 1.717.927,81 kr, dekkes inn i budsjett 2006.

Oversendes kommunestyret.

Forslag fra Willy Ørnebakk:

Underskuddet for 2004, kr 1.717.927,81, dekkes senest inn i budsjett for 2006. Saken oversendes kommunestyret, og legges frem i forbindelse med en budsjettregulering.

Rådmannens innstilling enstemmig forkastet.

Hanne Braathens forslag vedtatt med 3 mot 2 stemmer som ble avgitt for Willy Ørnebakks forslag.

INNSTILLING:

Inndekning av regnskapsmessig merforbruk 2004, 1.717.927,81 kr, dekkes inn i budsjett 2006.

SALG AV AKSJER I DESTINASJON TROMSØ

Saksbehandler:		Wenche Haug Andersen	Arkiv:	U64
Arkivsaksnr.:		05/00758	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0044/05 Kommunestyret 21.09.2005

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Etter at kommunestyret vedtok å melde kommunen ut av Destinasjon Tromsø med virkning fra

1. juli 2004, har kommunen mottatt tilbud om å avhende sine aksjer i selskapet, for som direktøren i selskapet sier; selskapet ønsker å ha aktive eiere.

Kommunen har 2000 aksjer a kr 25. Etter vedtektene har øvrige aksjonærer forkjøpsrett til pari kurs.

Den som ønsker å selge sine aksjer, må melde dette til styrets formann, som da vil tilby andre aksjonærer å kjøpe disse.

VURDERING:

Etter at kommunen er gått ut av selskapet, kan rådmannen ikke se noen grunn til at kommunen skal sitte på disse aksjene.

Rådmannen vil derfor foreslå at aksjene bys fram for salg etter selskapets vedtekter, og at inntekten, basert på pari kurs, inntektsføres kommunens næringsfond.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Rådmannen bes forberede salg av kommunens aksjer i Destinasjon Tromsø.

Under forutsetning av at det oppnås tilfredsstillende pris, fremlegges salgsaken direkte for kommunestyret til endelig godkjenning.

SALG AV FORSVARSEIENDOMMEN ÅRØYHOLMEN

Saksbehandler:		Maria Figenschau	Arkiv:	610
Arkivsaksnr.:		05/00740	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0045/05 Kommunestyret 21.09.2005

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Storfjord kommune bidrar med inntil kr. 200.000,- til oppkjøp av Årøyholmen, under forutsetning av at kommunene Lyngen og Kåfjord går inn med tilsvarende beløp.
Endelig vedtak gjøres i forbindelse med behandlinga av budsjett 2006.

HELLIGSKOGEN LEIR I SKIBOTNDALEN

Saksbehandler:		Steinar Engstad	Arkiv:	614
Arkivsaksnr.:		05/00564	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0046/05 Kommunestyret 21.09.2005

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Formelt varsel om avhending av Forsvarets eiendom Trinn 2 Utvidet offentlig avklaring.

Storfjord kommune har fått formelt varsel av 07.07.05 fra Forsvarsbygg om at Skifte Eiendom vil legge Helligskogen leir i Skibotndalen ut for salg i det åpne marked dersom ingen offentlig, fylkeskommunal eller kommunal etat benytter seg av forkjøpsretten.

Direktoratet for naturforvaltning opplyser at de ikke er interessert i eiendommen.

Opplysninger om eiendommen gitt av Forsvarsbygg:

1.Takst.

Eiendommen ligger 30 km fra Skibotn og 12 km fra riksgrensen. Leiren ligger på festet tomt av Statsskogs eiendom. Grunneieren opplyser at festeavgiften er kr 54.000 pr.år.

Eiendommen er vurdert til å være egnet innenfor turisme og fritidsbruk, evt annen næringsvirksomhet. Deler av bygningsmassen har behov for oppgradering. Dette gjelder i særlig grad kasernebygget.

Markedsverdien er i taksten satt til kr 1 800 000.

2.Grunnareal.

Eiendommen er oppgitt til ca 29 dekar.

3.Bygningsmasse/byggeår.

Bygning	Areal	Byggeår
Messe/forlegning	908	1954
Befalsforlegning	392	1983
Garasje	151	1990
Vakthytte	20	1976
Aggregathus	28	1961
Vedsjå	20	1955
Naust	17	1955

3.Reguleringsstatus.

Uregulert. I vedtatt kommuneplan er området omtalt som båndlagt forsvaret.

Verditakst:

Viktige opplysninger i verditaksten:

Inventar og utstyr:

I verditaksten opplyses at anlegget forutsettes solgt med inventar og utstyr, herunder møbler, senger, skap, bord og stoler, kjøkkenutstyr, gardiner m.m. Det forutsettes også i taksten at det kan opprettes ny festekontrakt med Statsskog og at det kan gis bruksendring til annet formål.

Konsesjonsplikt:

Nei.

Vann/avløp

Eget vannverk med inntak i kum nær Helligskogvannet. Pumpeanlegg.

Kloakkutslipp med septiktank og infiltrasjonsanlegg i grunnen.

Inntektspotensiale.

I taksten er det antatt at eiendommen med påstående bygninger har et inntektspotensiale på

kr 529 000 med et inntektsoverskudd på kr 259 000.

Normale byggekostnader/teknisk verdi.

Sum normale byggekostnader er kr 16 650 000 mens teknisk verdi er kr 8 500 000.

Kommunal befaring av Helligskogen leir.

Ordføreren, lederen i driftstyret, oppvekstsjefen og driftsjefen foretok befaring av bygningsmassen sammen med Øyvind Ørnebakk 08.09.2005.

Stikkord fra befaringen:

1. Septiktank med 4 infiltrasjonsgrøfter ble bygd i 1975. Tilstand bra.

2. Vanninntak i kum nær Helligskogvannet. Det ble skiftet til 2 plastrør på 1980- tallet. Grundfoss sugepumpe (3-4 år gammel) står i kjelleren i forlegningen.

3. Nødstrømsaggregat, 15 kW, fra 1969. Aggregatet er i orden, men batteriet er defekt. 1600 l drivstofftank nedgravd.

4. Det er egen transformator til leiren.

5. Garasjen ser ut til å være i bra stand. Innlagt vann. Asfaltert areal.

6. Soldatforlegningen er nedslitt og har stort behov for oppussing og delvis brannsikring. Det ble montert nytt strømopplegg i 1975. Dette er i bra stand. Oljefyren er fra ca 1975. Elektrokjele på 60 kW fra 1970-tallet.

7. Befalsbygget var i svært god stand.

8. Vakthytte ved innkjøring var nedslitt.

9. Det er asfaltert veg inn til forlegningen, men den er av dårlig kvalitet.

10. Avkjørselen til leiren er svært ugunstig plassert og må påregnes flyttet slik at tilstrekkelig siktlengde oppnås langs E8.

VURDERING:

Bygningsmassen:

Mannskapsforlegningen er nedslitt og har stort behov for full oppussing og delvis brannsikring.

Befalsforlegning og garasje er i god stand.

De andre bygg på eiendommen er gamle, men i brukbar stand.

Uteområdet.

Det må påregnes å bygge ny atkomstvei til eiendommen på grunn av ugunstig plassert avkjørsel. Avkjørselen har altfor kort siktlengde og er trafikkfarlig. Uteområdet anses å være i tilfredsstillende stand, og det antas ut fra befaringen at det ikke er nedgravd miljøfarlig avfall.

Årlige driftskostnader:

Forsvaret har opplyst at årlige driftskostnader til strøm og olje er beregnet til ca kr 150 000. Dersom kommunen skal drive anlegget, kommer i tillegg kostnader til vaktmester, rengjøring, renovasjon og septiktømming. Totale driftskostnader vil kunne beløpe seg til ca kr 300 000. I tillegg er det i taksten antatt årlige vedlikeholdskostnader på ca kr 40 000, noe som antas å være for lavt i oppstartfasen.

Kommunalt oppkjøp.

Dersom Storfjord kommune benytter forkjøpsretten til eiendommen, må dette enten være begrunnet i at kommunen selv skal utnytte eiendommen eller selge den videre til interessenter under kontrollerte forhold.

Kommunen kan benytte eiendommen til å drive leirskole, men det antas at det er bedre for kommunen å leie leirskoleplasser enn å eie og drive en leirskole. Storfjord kommune bør derfor neppe kjøpe eiendommen i den hensikt å utvikle den til leirskole eller liknende.

Dersom Storfjord kommune ønsker å benytte forkjøpsretten, må derfor hensikten med oppkjøpet være å sikre eiendommen for videresalg til lokale interessenter. Hvis kommunen ikke kjøper eiendommen, vil den bli solgt på det åpne marked til høystbydende. Dette vil gjøre det vanskeligere for lokale interessenter å få tilslag på eiendommen, for det antas at salgsprisen da vil ligge over takst.

Finansiering av kjøpesummen.

Kjøpesummen er i henhold til takst kr 1 800 000. I tillegg kommer salgsomkostninger med inntil

kr 70 000. Kommunen må derfor ha en finansiering på ca kr 1 870 000.

Skifte Eiendom opplyser at Storfjord kommune må betale halve salgsummen kontant. Restsummen kan det opprettes tilbakebetalingsavtale om. Kommunen vil bli belastet med for tiden 4 % rente av det utestående beløp.

Kjøpet kan i praksis gjennomføres ved at kommunen gjør et kortsiktig lån på 1 mill kr i kommunens næringsfond. Restbeløpet opprettes det tilbakebetalingsavtale med Skifte Eiendom om inntil kommunen videreselger eiendommen. Det må antas at et eventuelt videresalg må kunne ordnes i løpet av maksimalt 6 mnd.

Tilrådning.

Rådmannen vil tilrå at Storfjord kommunestyre benytter seg av sin forkjøpsrett og kjøper Helligskogen leir.

Hensikten med kjøpet er å videreselge eiendommen under kontrollerte forhold til lokale interessenter.

Kjøpet finansieres ved kortsiktig låneopptak på 1 mill kr i kommunens næringsfond mens det opprettes avtale om henstand med resten av kjøpesummen med Skifte Eiendom inntil kommunen har gjennomført videresalget.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Storfjord kommunstyre varsler Forsvarsbygg om at Storfjord kommune ønsker å benytte forkjøpsretten og kjøpe Helligskogen leir, gnr 45 bnr 3, festet tomt herav.

Kostnader:

Salgsum i henhold til takst kr 1 800 000

Antatte salgskostnader 70 000

Sum kr 1 870 000

Kommunen vedtar følgende finansieringsplan:

Kortsiktig lån i næringsfondet: kr 1 000 000

Avtalefestet betalingsplan 870 000

Sum finansiering kr 1 870 000

HORSNES VANNVERK

SJØLEDNING TIL HORSNES

Saksbehandler:		Steinar Engstad	Arkiv:	M12
Arkivsaksnr.:		05/00767	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0084/05 Driftstyret 13.09.2005

0047/05 Kommunestyret 21.09.2005

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Horsnes vannverk har elveinntak i Elsneselva. Elsneselva har alltid vært slamførende i flomtida på grunn av bresmelting. Etter vårflommen har vannkvaliteten vanligvis blitt bedre. I år har imidlertid bresmeltingen vart hele sommeren og vannkvaliteten har vært svært dårlig. Det må ventes at den dårlige vannkvaliteten vil holde seg hele sommeren i framtiden.

Breslammet er svært vanskelig å rense på grunn av at det har så små partikler og de er så lette at de holdes innblandet i vannmassene uten å sedimentere.

Kommunestyret har bevilget kr 800 000 til montering av vannrenseanlegg på vannverket.

VURDERING:

Driftsetaten har på grunn av den dårlige vannkvaliteten ved Horsnes vannverk innhentet foreløpig budsjettpris på legging av sjøledning fra Vestre Storfjord vannverk eller Elvevoll/Rasteby vannverk. Selve sjøledningen kan legges for en pris mellom kr 600 000 eks mva og ca kr 900.000 eks mva. I tillegg til dette kommer kostnader til ledninger på land, trykkøkningsstasjoner og vannbasseng. Det antas at kostnadene for hele overføringsledningen vil komme på 1,5 2,0 mill kr eks mva avhengig av hvor sjøledningen tas fra og hvor mye materiell som monteres på nettet.

Fordelen med å føre sjøledning til Horsnes er at kommunen ikke behøver å bygge og drifte nytt vannrenseanlegg da begge berørte vannverk har UV-rensing og god vannkvalitet.

Kostnadene med bygging og drift av vannrenseanlegg vil bli høye med den vannkvaliteten man har på Horsnes. Kommunen vil derfor sannsynligvis spare driftskostnader ved å føre sjøledning til Horsnes.orsnes.Ho

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Driftsetaten bes utarbeide plan og kostnadsoverslag for sjøledning enten fra Tømmernes eller Elvevoll til Horsnes. Driftsetaten gis fullmakt til å benytte konsulent til deler av planarbeidet. Planen må forelegges fiskere og berørte myndigheter til godkjenning.

Driftsetaten bes undersøke mulighetene for å få tilskott til prosjektet.

Endelig plan forelegges kommunestyret til godkjnning og fullfinansiering.

Behandling i Driftstyret den 13.09.2005:

TILLEGGSFORSLAG FRA ODD GEIR FAGERLI:

Driftsetaten bes revidere evnt. utarbeide ny vannforsyningsplan for Storfjord kommune med kostnadsoverslag.

Driftsetaten ar samtidig en gjennomgang av beregningsgrunnlaget for vanngebyr, og legger fram for driftstyret pris med 100% dekningsgrad med og uten evnt. nye låneopptak.

Rådmannens innstilling med tilleggsforslag fra Odd Geir Fagerli ble enstemmig vedtatt.

VEDTAK/INNSTILLING:

Driftsetaten bes undersøke mulighetene for å få tilskott til prosjektet.

Endelig plan forelegges kommunestyret til godkjenning og fullfinansiering.

Driftsetaten bes revidere evnt. utarbeide ny vannforsyningsplan for Storfjord kommune med kostnadsoverslag.

Driftsetaten ar samtidig en gjennomgang av beregningsgrunnlaget for vanngebyr, og legger fram for driftstyret pris med 100% dekningsgrad med og uten evnt. nye låneopptak.

REGULERINGSPLAN HYTTEFELT RISSURODDO 2 I SKIBOTN

KLAGE OVER KOMMUNENS VEDTAK OM EGENGODKJENNING AV REGULERINGSPLAN

Saksbehandler:		Steinar Engstad	Arkiv:	L12
Arkivsaksnr.:		05/00799	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0048/05 Kommunestyret 21.09.2005

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Storfjord formannskap har i møte 14.07.2005 gjort vedtak etter kommunelovens § 13 om egengodkjenning av reguleringsplan for hyttefelt Rissuroddo 2 i Apaja, Skibotn.

Sakens historikk:

Tiltakshaver Inge Koht varsler planoppstart i dagspressen 04.03.2005 med frist for innspill til planen innen 04.04.05. Planen sendes til berørte parter etter kommunens adresseliste.
Inge Koht kunngjør offentlig ettersyn av planen i dagspressen i tidsrommet 07.03.-08.04.05. Inge Koht sender reguleringsplanen med tilhørende reguleringsbestemmelser m.v. til berørte parter etter kommunens adresseliste. Det er noe uklart om varsel om planoppstart og utsendelse til offentlig ettersyn er sendt i samme rekommanderte sending.
06.04.05.Inge Koht oversender reguleringsplanen til Storfjord kommune.
18.04.05. Planutvalget behandler reguleringsplanen, sak 22/05. Planutvalget har merknader til reguleringsplanen og sender den tilbake til Inge Koht med ønsker om at planen revideres og sendes tilbake til driftstyret før ny behandling kan finne sted.
18.05.05. Inge Koht sender revidert reguleringskart. Planen viser fortsatt tomter i flomutsatt område, og det er ikke tatt tilstrekkelig hensyn til planutvalgets merknader.
03.0605. Inge Koht leverer revidert reguleringskart. Planen viser vei over flomløp.
16.06.05. Kommunen og Inge Koht avholder møte om reguleringsplanen og avtaler møte med noen berørte parter i Tromsø 21.06.05. Møtereferat.
20.06.05. Journalført nye reguleringsbestemmelser og reguleringskart.
20.06.05. NVE sender epost hvor de bekrefter at de ikke vil fremme innsigelse til reguleringsplanen dersom kjørevegen legges utenom vassdragområdet.
21.06.05. Møte mellom Storfjord kommune, Inge Koht, Statens vegvesen, Troms Fylkeskommune regional utviklingsetat og fylkesmannens landbruksavdeling. Møtereferat.
30.06.05. Planutvalget behandler reguleringsplanen i sak 73/05 og sender den til kommunestyret til sluttbehandling.
01.07.05. Kommunens advokat informerer kommunen om saksbehandlingsregler vedr utlegging av reguleringsplaner til offentlig ettersyn. Det konkluderes med at forslagstiller kan kunngjøre utlegging av reguleringsplanen til offentlig ettersyn.
07.07.05. Epost fra Fylkesmannen i Troms, landbruksavdelingen hvor de varsler innsigelse til reguleringsplanen på grunn av saksbehandlingsfeil. Reguleringsplanen er ikke lagt ut til offentlig ettersyn. De har kun mottatt varsel om planoppstart.
14.07.05. Storfjord formannskap vedtar reguleringsplanen i medhold av kommunelovens § 13.
28.07.05. Klage over kommunens egengodkjenning av reguleringsplanen fra Statens vegvesen.
05.08.05. Klage over kommunens egengodkjenning av reguleringsplanen fra Troms Fylkeskommune regional utviklingsetat. Anmodning om at klagen gis oppsettende virkning.
26.08.05. Kommunen varsler Inge Koht om klagene og ber om kommentarer i saken.
07.09.05. Møte mellom Storfjord kommune, Statens vegvesen og Troms Fylkeskommune regional utviklingsetat.

Innkomne klager:

Klage fra Statens vegvesen av 28.07.2005:

Statens vegvesen påklager formannskapets vedtak til fylkesmannen med følgende begrunnelser:

Reguleringsplanen har ikke vært sendt til offentlig ettersyn. Statens vegvesen har derfor ikke fått ta stilling til planen, ut over en uttalelse i forbindelse med melding om oppstart av planarbeidet datert 11.04.05.
Statens vegvesen sier i brevet at de ved offentlig ettersyn ville ha hatt innsigelser til reguleringsplanen vedr utbyggingsrekkefølge og fastsetting av vegtilknytning til E6/E8.

Klage fra Troms Fylkeskommune, regional utviklingsetat av 05.08.2005:

Troms Fylkeskommune, regional utviklingsetat har i medhold av plan- og bygningslovens § 15 påklaget formannskapets vedtak med følgende begrunnelser:

Reguleringsplanen er ikke behandlet i samsvar med plan- og bygningslovens krav til utarbeiding av reguleringsplan, §§ 30 og 27-1. Det pekes særlig på manglende utredning og medvirkning, mangelfull og feil framstilling og at kommunen ikke har lagt planen ut til offentlig ettersyn med endelig avklaring og dokumentasjon i forhold til sektormyndighetene.
Troms Fylkeskommune ber om at klagen gis oppsettende virkning etter forvaltningslovens § 42.

Brev fra Inge Koht av 31.08.05 med kommentarer til klagebrevene.

Klagebrevene er sendt Inge Koht 26.08.2005 med anmodning om å stanse utbyggingen av hyttefeltet til klagen er behandlet av kommunestyret 21.09.2005. Kommunen har også bedt om eventuelle kommentarer til klagene innen 02.09.2005.

Inge Koht har følgende kommentarer:

Varsel om oppstart av reguleringsplan for Rissuroddo 2 ble kunngjort i dagspressen 04.03.2005 og sendt ut til partene etter kommunens adresseliste.
Kunngjøring av offentlig ettersyn i tiden 07.03.-08.04.2005 ble annonsert i dagspressen. Reguleringsplan med reguleringsbestemmelser er sendt rekommandert til berørte parter.
Inge Koht har i brev av 07.03.2005 til rådmannen bedt om at det gjøres et delegasjonsvedtak om utlegging til offentlig ettersyn, da han finner det unødvendig å vente på møte i det faste planutvalget for å få utført dette. Inge Koht har ikke mottatt svar på henvendelsen, men både hans jurist og kommunens jurist mener at et slikt kommunalt vedtak er unødvendig.
Inge Koht viser videre til kommunens saksbehandling som avsluttes med formannskapets egengodkjenning av reguleringsplanen i medhold av kommunelovens § 13.
Inge Koht mener at alle parter, unntatt klagerne, har oppfattet hans planoversendelse som offentlig ettersyn.
Inge Koht har etter kommunens godkjenningsvedtak opparbeidet alle tomtene med vei og vann, og han har bestilt strøm fra Troms Kraft og kabel-TV samt bredbånd. Kostnadene med utbyggingen beløper seg til sekssifret beløp. På bakgrunn av dette er det urimelig å stanse utbyggingen nå.

Uformelt notat fra Fylkesmannen i Troms av 31.08.2005.

Driftsjefen har sendt uformell henvendelse til fylkesmannen med forespørsel om hvem som har myndighet til å legge en privat reguleringsplan ut til offentlig ettersyn, kommunens planutvalg eller tiltakshaver.

Fylkesmannens saksbehandler viser til at det etter pbl § 27-1 nr 2 jfr. § 30 er planutvalget som avgjør om et privat reguleringsforslag skal legges ut til offentlig ettersyn. Forslagsstilleren har plikt til å kunngjøre varsel om oppstart av planarbeidet uten at planutvalget har tatt stilling til reguleringsspørsmålet.

Dersom forslagsstiller faktisk har lagt ut reguleringsforslaget til offentlig ettersyn før planutvalget har besluttet offentlig ettersyn, vil reguleringsforslaget neppe kunne anses for å ha vært utlagt i lovens forstand. En slik offentlig kunngjøring vil neppe ha et offisielt preg, noe som kan medføre at høringsomgangen blir mangelfull. Etter omstendighetene kan imidlertid et slikt utlegg kunne anses som en kunngjøring av oppstart av reguleringsarbeid. Manglende utlegg til offentlig ettersyn er en saksbehandlingsfeil som kan medføre at reguleringsplanen blir ugyldig dersom feilen kan ha hatt innvirkning på det endelige reguleringsvedtaket.

Møte mellom Storfjord kommune, Statens vegvesen og Troms Fylkeskommune, regional utviklingsetat.

Troms Fylkeskommune, regional utviklingsetat opprettholder klagen og viser til at det er gjort saksbehandlingsfeil ved at reguleringsplanen ikke er lagt ut til offentlig ettersyn av planutvalget.
Statens vegvesen opprettholder klagen og viser også til saksbehandlingsfeil ved at planutvalget ikke har lagt planen ut til offentlig ettersyn. Vegvesenet mener også at de ikke har fått Inge Kohts oversendelse med hans utlegging til offentlig ettersyn.

VURDERING:

Storfjord kommune har ved vedtak i planutvalget og formannskapet lagt avgjørende vekt på at reguleringsplanen har vært utlagt til offentlig ettersyn av forslagsstiller og mener at dette tilfredsstiller kravene i plan- og bygningslovens (pbl) §§ 27 og 30 til offentlig ettersyn.

Uformell utredning fra fylkesmannen klargjør at forslagstillers utlegging av reguleringsplanen til offentlig ettersyn ikke tilfredsstiller plan- og bygningslovens krav til offentlig utlegging av reguleringsplan etter pbl §§ 27 og 30. Konsekvensene av dette er at kommunen kan ha gjort en saksbehandlingsfeil som kan gjøre egengodkjenningsvedtaket ugyldig.
Statens vegvesen og Troms Fylkeskommune opprettholder klagen over kommunens vedtak. Dette innebærer at klagesaken må behandles i kommunen.

Alternative løsninger:

1. Fullføring av klagesaken.

Storfjord kommune kan velge å fullføre klagesaken ved at man i klagebehandlingen velger å ikke ta klagene til følge. Dette vil føre til at klagesaken sendes til fylkesmannen for avgjørelse. Fylkesmannen opplyser at normal saksbehandlingstid er inntil 2 mnd.

Dersom fylkesmannen gir klagerne medhold, vil kommunens vedtak bli underkjent, og Storfjord kommune må ta saken opp til ny behandling etter bestemmelsene i pbl §§ 27 og 30. Det må ventes at en ny saksbehandlingsrunde inkl klagebehandling vil ta ca 6 mnd før planen kan sluttbehandles i kommunen.

Fylkesmannen kan velge å godkjenne kommunens vedtak, men ettersom klagene opprettholdes og Statens vegvesen bekrefter at de ville ha varslet innsigelse i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn, må det antas at det er svært liten mulighet for dette utfallet av en klagebehandling.

2. Klagene tas til følge av Storfjord kommune.

Storfjord kommune kan velge å ta klagene til følge. Dette betyr at kommunen må forholde seg til pbl §§ 27 og 30 og samarbeide i nødvendig grad med andre berørte myndigheter før planen kan kunngjøres på offentlig ettersyn. Ved å akseptere klagene og fullføre saksbehandlingen etter pbl §§ 27 og 30 vil kommunen spare minimum 2 mnd saksbehandlingstid i forhold til en eventuell tapt klagesak.

3.Anmodning fra Troms Fylkeskommune om at klagen gis oppsettende virkning.

Titakshaveren har utbygd det meste av hyttefeltet. Utbyggingskostnadene beløper seg til sekssifret beløp. Dersom kommunen tillater videre utbygging før klagesaken blir avgjort, vil utbyggingskostnadene øke med betydelige beløp. Dersom hyttefeltet i verste fall ikke skulle bli godkjent, vil Storfjord kommune komme opp i et betydelig økonomisk ansvar. Ved å gi klagen oppsettende virkning, betyr det at utbyggingen stanses og med dette begrenses størrelsen på et eventuelt erstatningsansvar.

Saksbehehandlers tilrådning:

Klage fra Statens vegvesen og Troms Fylkeskommune regional utviklingsetat tas til følge med følgende begrunnelse:

Saksbehandlingsfeil:

Fylkesmannens uformelle notat sier klart at kommunens planutvalg skal legge en reguleringsplan ut til offentlig ettersyn. Forslagsstilleren har ikke myndighet til å legge planen ut til offentlig ettersyn. Dersom forslagstilleren likevel kunngjør saken til offentlig ettersyn, kan dette i beste fall være å anse som varsel om planoppstart. Storfjord kommune har gjort en saksbehandlingsfeil ved å vedta reguleringsplanen uten at den har vært utlagt til offentlig ettersyn av planutvalget.
Klagerne har i møte 07.09.2005 klargjort at de ikke finner grunnlag for å trekke klagene. Begge klageparter har innsigelsesrett. Statens vegvesen sier også at de ved offentlig ettersyn ville ha fremmet innsigelse til reguleringsplanen. Ved en fullført klagebehandling, vil fylkesmannen måtte ta hensyn til klager fra parter med innsigelsesrett og sannsynligvis underkjenne kommunens vedtak. I beste fall vil fylkesmannen innkalle partene til meklingsmøte med et uvisst utfall.
Det kan være flere høringsparter som har meninger om reguleringsplanen og som ikke har fått anledning til å uttale seg til offentlig ettersyn av planen, jfr bl.a. notat fra fylkesmannens landbruksavdeling.

Det må også antas at offentligheten kanskje ikke har oppfattet at reguleringsplanen er utlagt til offentlig ettersyn.

Oppsettende virkning.

Begjæring om at klage fra Troms Fylkeskommune regional utviklingsetat gis oppsettende virkning tas til følge med følgende begrunnelse:

Klagen gis oppsettende virkning og utbyggingen av hyttefeltet stanses til klagen er behandlet for å unngå at utbyggingen skal ha innvirkning på behandlingen av reguleringsplanen.
Storfjord kommune kan komme i et betydelig økonomisk ansvar. For å begrense størrelsen på et eventuelt ansvar gis klagene oppsettende virkning.

Inge Kohts merknader til saken:

Inge Kohts merknader til klagene er en gjennomgang av historikken i saken og vedlegges saken til orientering.

Rådmannens bemerkninger og vurderinger

Fakta og formelle forhold.

Det har gjennom denne sakens utvikling hersket ulike oppfatninger om private har anledning til å legge ut forslag til reguleringsplaner på offentlig høring. Det foreligger utsagn fra flere hold om at så er tilfelle, bl a fra vår kommunes advokat. Rådmannen har nå fått melding fra vår advokat at dette trolig likevel ikke er riktig.

Fylkeskommunens fagorgan har hele tiden hevdet at det bare er kommunens planorgan som kan beslutte utlegging av planforslag. Fagsjef Ole Ramberg hos fylkesmannen i Troms bekreftet pr telefon til rådmannen 13. september at den formelle utlegging av utkast til reguleringsplaner skjer ved kommunens planutvalg.

Det er også noe uklarhet om den private regulant faktisk har dokumentasjon på at planforslaget har vært kunngjort i forhold til bl a innsigelsesorgan, jamfør driftsjefens gjennomgang. Kommer en først til den rett at det bare er det offentlige lokale fagpolitiske organ som kan vedta en plan utlagt, vil dette imidlertid ikke spille noen rolle, ettersom faglige offentlige myndigheter kan hevde sin formelle rett.

Når rådmannen valgte å fremme saken, var det bl a bygd på følgende formelle forutsetninger:

a) Den private regulant kunne legge ut planforslaget til offentlig høring.

b) Dette hadde faktisk skjedd. (Det foreligger skriftlig bekreftelse fra regulanten at så er tilfelle.)

Reelle hensyn

Det er Storfjord kommune som er reguleringsmyndighet, og som, med noen begrensinger bestemmer hvordan kommunens areal skal fargelegges.

Det er, rådmannen bekjent, ingen uenighet politisk i Storfjord kommune, om at det aktuelle areal skal kunne brukes til det formål som bl a formannskapet vedtok i juli 2005.

Rådmannen legger også til grunn at det ikke vil være noen reell uenighet hos bl a innsigelsesmyndigheter om at området vil kunne disponeres i samsvar med det nå foreliggende forslag til reguleringsplan.

Rådmannen forutsetter da at bl a vegvesenets krav om rekkefølgebestemmelse tas inn i planforslaget, om dette ikke allerede følger av den vedtatte reguleringsplan for Rissuroddo 1.

Med grunnlag i de endringer som ble gjort i reguleringsplanen når det gjaldt flomoverløpet og fare for oversvømmelse, har jo NVE reelt trukket sine varslede innvendinger mot planforslaget.

Det eneste organ som ikke har uttalt seg til planforslaget, er fylkeslandbruksstyret, som først vil ha møte 15. september 2005.

Det vil neppe være grunnlag for å hevde at området ikke kan omdisponeres av hensyn til skogens betydning her.

Slik saken dermed fremstår, hvor regulanten i hvert fall i noen grad har handlet i god tro, og hvor faktisk det meste av utbyggingen allerede er gjennomført, vil saklige hensyn; når en ser bort fra de nå antatte formelle innvendinger, kunne tilsi en annen løsning enn at regulanten må utsette klargjøringen av dette feltet, og rykke tilbake i planprosessen. Offentlige myndigheter ville trolig opptre mer smidig, de reelle hensyn tatt i betraktning, dersom de hadde større fokus på utvikling.

Spørsmålet om utsettende virkning

Fylkeskommunen har bedt om at saken gis oppsettende virkning. Dette må forstås slik at det ikke skal skje noe mer på området, inntil klagesaken og eventuelle innsigelser er gjort.

Formelt sett vil det være mulig å be det faste planutvalg om å legge planen ut igjen til høring, og samtidig avvise spørsmålet om oppsettende virkning. Det man da i realiteten sier, er at utbygger skal få lov til å fortsette opparbeidingen av feltet etter en ikke formelt godkjent reguleringsplan.

Reelle hensyn, basert på at ingen egentlig har noe å si på den reguleringsplanen som foreligger, kan tale for vedtak i denne retning. Det som da imidlertid kan skje, er at det oppstår en situasjon den en på ny blir involvert i klagebehandling, som kan resultere i at unødvendig tid går tapt.

Rådmannens oppsummering

Når rådmannen lander på det samme forslag som driftssjefen, er det bl a med bakgrunn i at rådmannen nå vurderer det slik at det vil være en raskere veg å gå å sende saken tilbake til driftsstyret, kunngjøre det utlagt og deretter gjøre endelig vedtak, enn å avvise de formelle innvendinger, og be fylkesmannen om å ferdigbehandle klagesaken så snart som mulig.

Rådmannen vil da gjøre sitt til at den formelle prosess kan gå som raskt som mulig.

Ut fra dette har rådmannen allerede nå bedt om det settes i gang en prosess med nødvendige forhåndsdrøftinger og orienteringer med sikte på at å få fram saken til kommunestyrets møte i oktober.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Klagene fra Statens vegvesen og Troms Fylkeskommune regional utviklingsetat tas til følge.
Reguleringsplanen sendes tilbake til planutvalget som bes følge opp planarbeidet i samsvar med pbl §§ 27 og 30. Planutvalget skal i nødvendig grad søke samarbeide med berørte myndigheter før reguleringsplanen legges ut til offentlig ettersyn av planutvalget.
Klagen fra Troms Fylkeskommune regional utviklingsetat gis oppsettende virkning. Tiltakshaver pålegges å stanse alle utbyggingsarbeider inntil reguleringsplanen er sluttbehandlet av Storfjord kommune.

REGULERINGSPLAN SOMMERSETHLIA, ØVRE DEL

Saksbehandler:		Steinar Engstad	Arkiv:	L12
Arkivsaksnr.:		05/00130	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0005/05 Driftstyret 21.02.2005

0061/05 Driftstyret 30.06.2005

0049/05 Kommunestyret 21.09.2005

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Driftstyret har i sak 21/2002 varslet oppstart av arbeidet med reguleringsplan for utvidelse av Sommersethlia boligfelt. Berørte parter ble varslet ved brev av 18.04.2002.

Ved høringsrunden kom det ikke innspill som er til hinder for å videreføre planarbeidet.

En del tomtefestere i eksisterende boligfelt Sommersethlia har kommet med følgende merknader:

Det bør ikke reguleres rundkjøring i øvre del av boligfeltet
Det bør tas hensyn til problemer med isstevling i boligfeltet
Terje Malin ber om at hans tomt blir regulert større.

Reguleringsplanen omfatter kun arealer til boligbygging, samt arealer til lek. I øverste boligrekke er det avsatt tomter til rekkehusbebyggelse i 2 etasjer. Dette vil gi en bedre tomteutnyttelse samtidig som man må vente at byggekostnadene pr. boenhet blir lavere.

Det hadde vært ønskelig med rundkjøring i boligfeltet av hensyn til brøyting, renovasjon, trafikkbelastning på deler av feltet osv, men en av veiene i boligfeltet er såpass bratt at det ikke er ønskelig med gjennomgangstrafikk om vinteren. Feltet er derfor planlagt uten rundkjøring.

Driftsetaten har for øvrig forsøkt å ta hensyn til oppsitterne i feltet ved reguleringen.

Isproblemet løses ved å avsette arealer til en overflategrøft på oversiden av det nye boligfeltet.

VURDERING:

Reguleringsplan for utvidelse av Sommersethlia boligfelt i Skibotn legges ut til offentlig ettersyn i henhold til bestemmelsene i plan- og bygningsloven.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Reguleringsplan for utvidelse av Sommersethlia boligfelt i Skibotn legges ut til offentlig ettersyn i henhold til bestemmelsene i plan- og bygningsloven.

Behandling i Driftstyret den 21.02.2005:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

VEDTAK/INNSTILLING:

Reguleringsplan for utvidelse av Sommersethlia boligfelt i Skibotn legges ut til offentlig ettersyn i henhold til bestemmelsene i plan- og bygningsloven.

BEHANDLING I DRIFTSTYRET ETTER OFFENTLIG ETTERSYN 30. JUNI 2005

Reguleringsplanen har ligget til offentlig ettersyn i tiden 02.05.-02.06.2005.

Planen er dessuten sendt på høring til de vanlige høringsparter samt til alle berørte naboer.

Det er innkommet følgende uttalelser:

1. Brev av 02.05.2005 fra Troms Fylkeskommune, kulturetaten.

Kulturetaten har ingen vesentlige merknader til planen, men minner om at kommunen i plansammenheng bør minne tiltakshaver på meldeplikten etter kulturminnelovens § 8, 2.ledd, som pålegger tiltakshaver, eller de som utfører arbeid for han, å melde fra til kulturvernmyndighetene dersom det oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet.

Kulturetaten påpeker også at estetiske hensyn skal vektlegges og at planen bør forbedres på dette punkt.

2. Brev fra Forsvarsbygg av 10.05.05.

Ingen merknader.

3. Brev fra Sommersetlia Velforening v/Fred Vidar Steinnes av 30.05.05.

Deler av lekeområdet i eksisterende regulert boligfelt Sommersethlia er i reguleringsplanen omregulert til 2 stk boligtomter. Sommersethlia Velforening mener at lekeplassen bør opprettholdes slik den er regulert i eksisterende reguleringsplan for boligfeltet, dvs ca 4,4 dekar.

4. Brev fra Storfjord kommune, oppvekst- og kulturetaten av 30.05.05.

Lekeområde for barn i eksisterende boligfelt Sommersethlia bør opprettholdes slik eksisterende reguleringsplan er vedtatt.

5. Brev fra Fylkesmannen i Troms, landbruksavdelingen

Ingen innsigelser eller merknader.

6. Brev av 02.06.05 fra Troms Fylkeskommune, regional utviklingsetat.

Ingen merknader til hoveddisponeringen av reguleringsplanen. Planen må imidlertid målsettes, og det forutsettes at området er rassikret.

Fellesareal må angis konkret (gnr, bnr, tomtenr) for hvem de skal tilhøre. Atkomsten til felles lekeområde må gjelde for samtlige som skal ha del i dette.

7. Brev av 02.06.05 fra Sametinget.

Ingen merknader.

8. Brev av 03.06.05 fra Statens vegvesen.

Ingen merknader.

9. Brev av 06.06.05 fra Reindriftsforvaltningen i Troms.

Ingen merknader.

10. Brev av 09.06.05 fra NVE, region nord.

Ingen merknader.

VURDERING.

Merknad nr 1 fra Troms Fylkeskommune, kulturetaten tas til etterretning.

Merknad nr 3 fra Sommersethlia Velforening og nr 4 fra oppvekst- og kulturetaten i Storfjord kommune anbefales tatt til følge, men på betingelse av at Sommersethlia Velforening opparbeider området til lek i nærmeste framtid.

Merknad nr 6 fra Troms Fylkeskommune, regional utviklingsetat.

Merknad vedr målsetting og fellesatkomst tas til følge. Planen med tilhørende reguleringsbestemmelser korrigeres.

Det er ikke rasfare i området.

Annet.

Det er ingen innsigelser til reguleringsplanen. Kommunestyret kan derfor egengodkjenne reguleringsplanen.

INNSTILLING TIL VEDTAK:

Storfjord kommunestyre vedtar reguleringsplan Sommersethlia, øvre del med følgende endringer:

1. Merknad nr 1 fra Troms Fylkeskommune, kulturetaten tas til etterretning.

Reguleringsbestemmelsene endres med nye pkt 1.5 og 1.6.

2. Merknad nr 3 fra Sommersethlia Velforening og nr 4 fra oppvekst- og kulturetaten i Storfjord kommune tas til følge, men på betingelse av at Sommersethlia Velforening opparbeider området til lek i nærmeste framtid. Planens begrensning flyttes til på nordsiden av tomt vist på planforslaget med nr 24, 25 og 26. Arealet som omfattes av disse tomter ligger dermed utenfor området for Sommersethlia øvre del. Tilleggsareal til fnr 210 opprettholdes.

3. Felles atkomst for tomt 24,25 og 26 går ut av planen. Deler av vegen opprettholdes som offentlig kjøreveg mens resten endres til kommunalteknisk anlegg, jfr revidert reguleringskart.

4. Merknad nr 6 fra Troms Fylkeskommune, regional utviklingsetat.

Merknad vedr målsetting tas til følge. Planen med tilhørende reguleringsbestemmelser korrigeres.

Det er ikke rasfare i området.

5. Endring av reguleringsbestemmelsene:

PBL § 25.1 Byggeområde for boliger.

PBL § 25.1. Byggeområder gis nytt pkt 1.5 og 1.6

1.5. Tiltakshaver har meldeplikt etter kulturminnelovens § 8, 2.ledd til å melde fra til kulturminnemyndighetene dersom det oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet.

1.6. Ved godkjenning av byggesaker skal bygningsmyndigheten legge stor vekt på estetiske hensyn og sørge for at bygninger oppføres i tradisjonell byggestil tilpasset lokale forhold.

PBL § 25.7. Fellesområder tas ut av reguleringsbestemmelsene.

4. Fellesområder tas ut av reguleringsbestemmelsene.

6.Konklusjon:

Kommunestyrets vedtak er en egengodkjenning av reguleringsplanen ettersom det ikke er framkommet innsigelser til reguleringsplanen.

Behandling i Driftstyret den 30.06.2005:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

VEDTAK/INNSTILLING:

Storfjord kommunestyre vedtar reguleringsplan Sommersethlia, øvre del med følgende endringer:

1. Merknad nr 1 fra Troms Fylkeskommune, kulturetaten tas til etterretning.

Reguleringsbestemmelsene endres med nye pkt 1.5 og 1.6.

3. Felles atkomst for tomt 24,25 og 26 går ut av planen. Deler av vegen opprettholdes som offentlig kjøreveg mens resten endres til kommunalteknisk anlegg, jfr revidert reguleringskart.

4. Merknad nr 6 fra Troms Fylkeskommune, regional utviklingsetat.

Merknad vedr målsetting tas til følge. Planen med tilhørende reguleringsbestemmelser korrigeres.

Det er ikke rasfare i området.

5. Endring av reguleringsbestemmelsene:

PBL § 25.1 Byggeområde for boliger.

PBL § 25.1. Byggeområder gis nytt pkt 1.5 og 1.6

2.5. Tiltakshaver har meldeplikt etter kulturminnelovens § 8, 2.ledd til å melde fra til kulturminnemyndighetene dersom det oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet.

2.6. Ved godkjenning av byggesaker skal bygningsmyndigheten legge stor vekt på estetiske hensyn og sørge for at bygninger oppføres i tradisjonell byggestil tilpasset lokale forhold.

PBL § 25.7. Fellesområder tas ut av reguleringsbestemmelsene.

4. Fellesområder tas ut av reguleringsbestemmelsene.

6.Konklusjon:

Kommunestyrets vedtak er en egengodkjenning av reguleringsplanen ettersom det ikke er framkommet innsigelser til reguleringsplanen.

REGLER FOR HUSLEIEØKNING OG INNFØRING AV NYE RENHOLDSRUTINER

I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Saksbehandler:		Aud Nystad	Arkiv:	613
Arkivsaksnr.:		05/00526	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0052/05 Driftstyret 08.06.2005

0050/05 Kommunestyret 21.09.2005

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Generell husleieøkning:

Husleien for de kommunale utleieboligene skal ihht husleieloven økes første gang 1 år etter innflytting.

Storfjord kommunestyre fastsetter husleieøkningen hver år i budsjettbehandlingen, med økning fra 01. januar.

Det vil si at dersom en leietaker flytter inn i oktober 04 skal husleien økes første gang oktober -05 med økningen som ble vedtatt fra 01.01.05. Leietakerens husleie skal da økes igjen 01.01.06.

Husleieøkning ved botidens utløp:

Husleien skal økes med 10% etter første boår for ikke ansatte.

Husleien skal økes med 10% etter fjerde boår for kommunalt ansatte.

Denne økningen kommer i tillegg til den generelle husleieøkningen som gjelder for alle i kommunale boliger.

Etter husleielovens § 4-2 er det adgang til å justere husleien med konsumprisindeks årlig. Hvert 3. år er det anledning til å justere leien til gjengs leie husleielovens § 4-3.

Slik loven er formulert bør rådmannen kunne gis fullmakt til å vedta årlig konsumprisjustering av husleien.

Når det gjelder 3 års justeringen etter husleielovens § 4-3 bør driftstyret kunne gis fullmakt til slik justering.

Slik delegering vil gjøre praktiseringen mer effektiv.

INNFØRING AV RENHOLDSRUTINER I KOMMUNALE BOLIGER:

Gjennomføring av Driftstyrevedtak 0009/05 pkt. 6

Ved innflytting i kommunale boliger skal leietaker innbetale et depositum på 4 ganger husleien.

For korttidsleier under 6 måneder,leilighetene på Elvevoll og omsorgsboligene er depositumet 1 gang husleien.

Depositumet skal pr. i dag dekke eventuelle skader, bortkjøring av søppel og skyldig husleie.

VURDERING:

Husleieøkning:

For å lette arbeidet med oppfølging av husleieøkningene ønskes det at alle husleieregulering settes til 01. januar.

Det vil si at de som flytter inn de første månedene for første husleie økning etter 2 år. Det samme blir å gjelde for botidstillegget.

I henhold til husleieloven bør også husleieøkningen fastsettes etter konsumprisindeksen. Da kan husleieøkningen varsles til leietakerne i god tid før 01. januar.

Renholdsrutiner:

Noen boliger er plaget med dårlig innemiljø-lukt. Dårlig/manglende renhold kan være en av årsakene . Ved inn/utflytting i kommunale boliger bør kommunen bruke egne renholdere for å foreta en grundig nedvasking av hele boligen innvendig inklusive gulvbehandling, her bør også kommunens vaktmester gjøre nødvendig vedlikeholdsarbeid ute og inne. Dette er en viktig faktor for å holde lave vedlikeholdskostnader og samtidig bidra til trivsel for leietaker. Riktig renhold er avgjørende for kvaliteten på innemiljøet.

Kommunens erfaring med å la leietakerne selv sørge for renholdet ved utflytting, er at det stort sett bare blir vasket midt på golvet.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

1. Den generelle husleieøkningen og botidstillegget for de kommunale utleieboligene settes til 01. januar.

Depositumet for korttidsleier, PU-bolig Elvevoll og omsorgsboligene settes til 2 ganger husleien.

Storfjord kommune tar selv over renholdet av de kommunale boligene, og 1 del av innbetalt depositum øremerkes renhold og blir ikke utbetalt til leietaker ved utflytting.

2. Delegasjonsfullmakter.

a) Driftstyret gis fullmakt til å vedta 3 års justering av husleien jfr. Husleieloven § 4-3

b) Rådmannen gis fullmakt til å vedta årlig konsumprisjustering jfr. Husleieloven § 4-2

Ordningen trer i kraft med virkning fra 01.07.05.

Saken oversendes kommunestyret for endelig avgjørelse.

Behandling i Driftstyret den 08.06.2005:

TILLEGGSFORSLAG FRA ODD GEIR FAGERLI:

Ordningen trer i kraft fra 01.01.06, samtidig som bruksanvisning for bruk av boliger inngår som en del av husleiekontrakten.

Rådmannens innstilling med tilleggsforslag fra Odd Geir Fagerli ble enstemmig vedtatt.

VEDTAK/INNSTILLING:

1. Den generelle husleieøkningen og botidstillegget for de kommunale utleieboligene settes til 01. januar.

Depositumet for korttidsleier, PU-bolig Elvevoll og omsorgsboligene settes til 2 ganger husleien.

Storfjord kommune tar selv over renholdet av de kommunale boligene, og 1 del av innbetalt depositum øremerkes renhold og blir ikke utbetalt til leietaker ved utflytting.

2. Delegasjonsfullmakter.

c) Driftstyret gis fullmakt til å vedta 3 års justering av husleien jfr. Husleieloven § 4-3

d) Rådmannen gis fullmakt til å vedta årlig konsumprisjustering jfr. Husleieloven § 4-2

Ordningen trer i kraft fra 01.01.06, samtidig som bruksanvisning for bruk av boliger inngår som en del av husleiekontrakten.

Saken oversendes kommunestyret for endelig avgjørelse.

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE

Saksbehandler:		Inger Heiskel	Arkiv:	461
Arkivsaksnr.:		05/00147	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0006/05 Arbeids- og miljøutvalget 18.02.2005

0051/05 Kommunestyret 21.09.2005

Vedlegg:

Rutiner for oppfølging av sykemeldte i Storfjord kommune.

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Storfjord kommune jobber mye med oppfølging av sykemeldte. Det er utarbeidet matriser for oppfølging av sykemeldte, vi har god samhandling med Arbeidslivssenter og trygdekontor, men vi har manglet en rutinehåndbok som skal kan være et hjelpemiddel for ledere, ansatte og tillitsvalgte.

HMS-gruppa har utarbeidet forslag til rutiner som kan brukes. Som en del av rutinehåndboka er det utarbeidet forslag til retningslinjer for attføringsarbeid. Storfjord trygdekontor har bistått oss i forhold til henvisninger til Folketrygdeloven og i forhold til de nye reglene om gradert/aktiv sykemelding.

Disse rutinene vil bli en del av internkontrollhåndbobka for Storfjord kommune.

VURDERING:

Å ha gode rutiner for oppfølging av sykemeldte er en måte å få ned sykefraværet på. Nedskrevne rutiner hjelper selvsagt ikke uten at det følges opp i praksis.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Forslag til Rutiner for oppfølging av sykemeldte godkjennes og innarbeides i Storfjord kommunes internkontorllhåndbok.

Behandling i Arbeids- og miljøutvalget den 18.02.2005:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

INNSTILLING:

Forslag til Rutiner for oppfølging av sykemeldte godkjennes og innarbeides i Storfjord kommunens internkontrollhåndbok.

RETNINGSLINJER FOR RUSMIDDELPROBLEMATIKK

Saksbehandler:		Inger Heiskel	Arkiv:
Arkivsaksnr.:		05/00145	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg			Møtedato:

0005/05 Arbeids- og miljøutvalget 18.02.2005

0052/05 Kommunestyret 21.09.2005

Vedlegg:

Retningslinjer for rusmiddelproblematikk

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Arbeidsmiljøloven har klare bestemmelser om at sikkerheten skal ivaretas og at det skal gjøres noe med problemskapende forhold som har betydning for det psykososiale arbeidsmiljøet i en bedrift. Arbeid med rusmiddelspørsmål i arbeidslivet hører dermed hjemme i HMS-arbeidet, og bør ha sin naturlige plass i internkontrollhåndboka.

En klar rusmiddelpolitikk definerer hva som er misbruk av rusmidler i jobbsammenheng, gir retningslinjer for hvordan et eventuelt misbruk skal håndteres og klargjør hvilke roller den enkelte har.

Storfjord kommune har gamle retningslinjer for rusmiddelproblematikk, og dette nye forslaget tar utgangspunkt i disse.

Retningslinjene har vært ute til høring i avdelingene/etatene, hovedverneombud og fagforeninger. Det kom inn ett høringssvar. Dette høringssvaret går i hovedsak på redaksjonelle forslag til endringer.

VURDERING:

Selv om dette ikke er et problemområde for Storfjord kommune i dag, er det viktig at vi har retningslinjer for rusproblematikk hvis det skulle oppstå tilfeller. Det er hele tiden viktig å være i forkant, og ikke minst å drive forebyggende arbeid.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Forslag til Retningslinjer for rusmiddelproblematikk godkjennes og innarbeides i Storfjord kommunes internkontrollhåndbok.

Behandling i Arbeids- og miljøutvalget den 18.02.2005:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

INNSTILLING:

Forslag til Retningslinjer for rusmiddelproblematikk godkjennes og innarbeides i Storfjord kommunes internkontrollhåndbok.

REGLEMENT FOR VELFERDSPERMISJONER - REVISJON

Saksbehandler:		Trond R. Larsen	Arkiv:	460
Arkivsaksnr.:		05/00365	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0006/05 Administrasjonsutvalget 11.05.2005

0053/05 Kommunestyret 21.09.2005

Vedlegg:

Gjeldende reglement fra 1995

Forslag til nytt reglement av 11.04.05

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

På bakgrunn av flere enkelttilfeller der dagens reglement virker noe gammeldags og urimelig, er det utarbeidet nytt forslag til reglement som gir lederne større fleksibilitet i permisjonssaker. I tillegg har man tatt med konkrete tilfeller som det har vært knyttet usikkerhet til.

Rammene på permisjon inntil 10 arbeidsdager i kalenderåret er som før.

Nytt forslag til reglement for velferdspermisjoner er drøftet i møte mellom ledere og hovedtillitsvalgte den 11.04.05, som anbefaler at reglementet godkjennes.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Adm.utvalget tilrår kommunestyret godkjenne nytt forslag til reglement for velferdspermisjoner med virkning fra 01.07.05.

Behandling i Administrasjonsutvalget den 11.05.2005:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

INNSTILLING:

Adm.utvalget tilrår kommunestyret godkjenne nytt forslag til reglement for velferdspermisjoner med virkning fra 01.07.05.

OPPMERKSOMHET/GAVER TIL KOMMUNENS ANSATTE OG FOLKEVALGTE

Saksbehandler:		Aina Rydningen	Arkiv:	455 &00
Arkivsaksnr.:		05/00129	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0004/05 Administrasjonsutvalget 11.05.2005

0054/05 Kommunestyret 21.09.2005

Vedlegg:

Gjeldende retningslinjer fra 1995

Forslag til endringer datert 11.04.05

Høringsuttalelser fra organisasjonene

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Kommunens retningslinjer for gaver til ansatte er nå revidert. De nye retningslinjene ble utarbeidet i egen prosjektgruppe og senere sendt til høring. Det kom inn høringsuttalelser fra Utdanningsforbundet og Fagforbundet.

I forslaget er gjeldende retningslinjer for gaver til politikere og andre fjernet, fordi retningslinjene gjelder for gaver til ansatte.

Etter høringen er det tatt hensyn til merknadene fra Fagforbundet. Det endelige forslaget til nye retningslinjer er drøftet i fellesmøte med mellomledere og tillitsvalgte den 11.04.05.

VURDERING:

Fremlagte forslag til nye retningslinjer for gaver til ansatte er "godkjent" i møte den 11.05.04 der alle ledere og hovedtillitsvalgte deltok. Rådmannen vil anbefale at de nye retningslinjene godkjennes.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Adm.utvalget tilrår overfor kommunestyret at forslag til nye retningslinjer for gaver til ansatte godkjennes med virkning fra 01.07.05.

Behandling i Administrasjonsutvalget den 11.05.2005:

FORSLAG FRA TOVE EINEBAKKEN DREYER:

Oppmerksomhet/gaver til ansatte og folkevalgte:

Avsnitt som omhandler de folkevalgte skal fortsatt være med.

Pkt. 5 utgår. I tillegg et nytt pkt. 5.

Kommunestyre medlemmer som fyller 50 og 60 år skal gis oppmerksomhet i form av blomsterbukett.

Forslaget fra Tove Einebakken Dreyer ble enstemmig vedtatt.

INNSTILLING:

Oppmerksomhet/gaver til ansatte og folkevalgte:

Avsnitt som omhandler de folkevalgte skal fortsatt være med.

Pkt. 5 utgår. I tillegg et nytt pkt. 5.

Kommunestyre medlemmer som fyller 50 og 60 år skal gis oppmerksomhet i form av blomsterbukett.

TELEFONREGLEMENTET - REVISJON

Saksbehandler:		Trond R. Larsen	Arkiv:	480
Arkivsaksnr.:		05/00325	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0005/05 Administrasjonsutvalget 11.05.2005

0055/05 Kommunestyret 21.09.2005

Vedlegg:

Telefonreglement fra 1995

Forslag til nytt telefonreglement fra 2005

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Rådmannen har nedsatt en arbeidsgruppe som har gjennomgått kommunens telefonreglement. Bakgrunnen er bl.a. at mobiltelefonen er kommet som et nødvendig kommunikasjonsmiddel i organisasjonen, og at man ønsker å vurdere tjenestetelefon/tjenestemobil ut fra dagens behov.

Forslag til nytt telefonreglement er drøftet i fellesmøte mellom lederne og tillitsvalgte den 11.04.05. Det fremkom ingen merknader til forslaget.

VURDERING:

Forslaget er rammepreget, der rådmannen og ordføreren delegeres fullmakt til å innvilge tjenestetelefon/mobil etter søknad/ny vurdering. Det innstilles også på at de som har telefongodtgjørelse i dag, vil få dette vurdert på nytt med virkning fra 1. juli 2005.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

1. Adm.utvalget tilrår kommunestyret godkjenne forslag til nytt telefonreglement for Storfjord kommune.

2. Berørte ansatte og politikere som er innvilget telefongodtgjørelse basert på dagens reglement, skal få denne vurdert på nytt etter begrunnet søknad.

3. Nytt reglement gis virkning fra 01.07.2005.

Behandling i Administrasjonsutvalget den 11.05.2005:

FORSLAG FRA HANNE BRAATHEN:

Linje 2 i pkt. 1 strykes.

Forslaget fra Hanne Braathen ble enstemmig vedtatt

INNSTILLING:

1. Adm.utvalget tilrår kommunestyret godkjenne forslag til nytt telefonreglement for Storfjord kommune med unntak av linje 2 i pkt. 1 som strykes.

2. Berørte ansatte og politikere som er innvilget telefongodtgjørelse basert på dagens reglement, skal få denne vurdert på nytt etter begrunnet søknad.

3. Nytt reglement gis virkning fra 01.07.2005.

NYE DELTAKERE I KOMREV NORD IKS

Saksbehandler:		Wenche Haug Andersen	Arkiv:	026
Arkivsaksnr.:		05/00745	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0056/05 Kommunestyret 21.09.2005

Vedlegg:

Nye selskapsavtaler for KomRev NORD IKS pr 01.01.05 og 01.10.05

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Representantskapet har etter innstilling fra styret vedtatt å anbefale nåværende eierkommuner utvidelse av selskapet med til sammen ni nye kommuner.

I prospektet for etablering av Kom Rev NORD fra 2003, som tidligere er behandlet i samtlige eierkommuner, ble det forutsatt at kommunene i nabofylkene skulle kunne slutte seg til selskapet. Ut fra dette vil en behandling av utvidelsen i det enkelte kommunestyre være en sak av mer formell karakter.

Selskapet har arbeidet med utvidelse av selskapet i nordre Nordland og følgende kommuner i regionen har vedtatt å slutte seg til KomRev NORD IKS: Narvik, Tysfjord, Ballangen, Evenes, Tjeldsund, Lødingen, Sortland og Bø i Vesterålen. Samtidig har Skjervøy kommune vedtatt at de ønsker å slutte seg til selskapet. Det betyr at ni kommuner kommer i tillegg til de 18 nåværende eierkommunene. Ettersom de to kommunene i Vesterålen først tiltrer selskapet fra 01.10.05 er det nødvendig med to selskapsavtaler som gjelder for ulike tidspunkt.

Selskapet har innfridd de krav om kostnadsreduksjon som lå i prospektet for etablering. Utvidelsen vil være med å sikre en stabil og konkurransedyktig revisjonsordning ved at selskapet kan sikre tilfredsstillende bredde i både kompetanse og tjenestetilbud.

Samtlige nye eierkommuner har underskrevet tillegg til samarbeidsavtalen som er inngått med dagens eiere.

Det er også inngått avtale om levering av revisjonstjenester i minimum tre år med de nye deltakerne. Ved at de nye kommunene innbetaler ny innskuddskapital vil tidligere eieres relative andel i selskapet synke noe.

I de nye selskapsavtalene er det foretatt følgende endringer:

I § 1 Selskapet, er de nye eierkommunene innarbeidet i oversikten.

Den opprinnelige selskapsavtalen inneholdt i § 4 Formål, en formulering om at selskapet skulle utføre sekretariatstjenester for kommunens kontrollutvalg. Denne må nå utgå ettersom det ikke lengerer anledning for selskapet som valgt revisor å utføre disse tjenestene.

I § 5 Innskuddsplikt og eierandel er eierandelene omarbeidet i forhold til de nye deltakerkommunene.

§ 9 Styret er omarbeidet og tilpasset til de nye eierforholdene. Et ekstraordinært representantskapsmøte må velge ett nytt styremedlem til styret slik at det består av seks medlemmer hvorav fem medlemmer velges av representantskapet.

For at utvidelsen skal være gyldig må kommunestyrene i de nåværende eierkommunene akseptere tiltredelsen og vedta de nye selskapsavtalene. Ut fra dette må KomRev NORD IKS anmode samtlige eierkommuner om å fatte slikt vedtak:

NN kommunestyre vedtar nye selskapsavtaler for KomRev NORD IKS med utvidelse med henholdsvis sju og to nye deltakere pr 01.01.2005 og 01.10.2005.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Storfjord kommunestyre vedtar nye selskapsavtaler for KomRev NORD IKS med utvidelse med henholdsvis sju og to nye deltakere pr 01.01.2005 og 01.10.2005

VEDR.SAMARBEIDAVTALE MELLOM UNN OG KOMMUNEN

Saksbehandler:		Anne Dalheim	Arkiv:	G20 &01
Arkivsaksnr.:		05/00816	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg				Møtedato:

0057/05 Kommunestyret 21.09.2005

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

Storfjord kommune har utstrakt samarbeid med spesialisthelsetjenesten og Unn HF. Vi har hatt flere møter i den hensikt å etablere en hensiktsmessig og konstruktiv tovegs samarbeidsavtale som alle parter kan være tjent med.

Storfjord kommune fikk ikke eget medlem i arbeidsgruppa, men har oppnevnt kontaktpersoner

som er avdelingsleder Hege Figenschau og Kommuneoverlege Hans- Olav Eriksen som vara.

Samarbeidsavtalen er nå sendt ut til alle kommuner med utalelses frist satt til 15.10.05.

Avtalen foreslås å tre i kraft 01.01.06 og gjelde for 2 år ifra ikrafttredelsen.

Avtalen foreslås også evaluert årlig. Avtalen kan sies opp med seks mnd varsel, pkt 8.

VURDERING:

Samarbeidsavtalen slik den foreligger ser ut for å bli det verktøyet som Storfjord kommune har etterspurt i flere samarbeidsmøter med UNN. Vi vil spesielt trekke frem pk 2 der formålet med samarbeidet er nedfelt, og hele pkt 4 der det skal utarbeides egne retningslinjer for viktige samarbeidsområder som angår den enkelte bruker / pasient. Hele pkt 5 omhandler konkrete avtaler for samarbeid der egne samarbeidavtaler, brukermedvirkning skal etableres, og der uenighet skal handteres etter gitte retningslinjer. Pkt 6 definerer Håndtering av avvik. Alt dette er forhold som Storfjord kommune har tatt opp med UNN i forskjellige sammenhenger.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Storfjord kommune anbefaler at Samarbeidsavtalen mellom UNN og Storfjord kommune godkjennes slik den foreligger.

GODKJENNING AV PERSONALAVTALER - DELEGASJON

Saksbehandler:		Trond R. Larsen	Arkiv:
Arkivsaksnr.:		05/00825	Gradering:
Saksnr.:	Utvalg			Møtedato:

0058/05 Kommunestyret 21.09.2005

FAKTISKE OPPLYSNINGER:

I noen tilfeller må arbeidsgiver inngå forhandlinger med ansatte og/eller tillitsvalgte for å løse personalsaker. Dette kan bl.a. være sluttavtaler hvor økonomiske vilkår inngår. I en slik forhandlingssituasjon, vil det være nødvendig at kommunens forhandlingsutvalg har nødvendig fullmakt og kontakt med avgjørende myndighet for å drøfte/godkjenne fremforhandlet tilbud.

Det naturlige organ for å behandle og godkjenne personalavtaler vil være formannskapet.

Rådmannen legger derfor frem forslag om at kommunestyret delegerer til formannskapet å godkjenne personalavtaler, herunder økonomiske vilkår som del av inngåtte avtaler.

RÅDMANNENS INNSTILLING:

Kommunestyret delegerer til formannskapet å godkjenne personalavtaler, herunder event. økonomiske vilkår som del av for eksempel sluttavtaler. Delegasjonen gis med hjemmel i kommunelovens § 8 nr. 3. delegasjon til formannskapet.

Søk

SAKSLISTE

Pleie- og omsorgsetaten

Oppsummering

Rådmannens bemerkninger og vurderinger

Reelle hensyn

Spørsmålet om utsettende virkning

Forslaget fra Hanne Braathen ble enstemmig vedtatt